men hjemme best

Så var vi hjemme igjen, og godt er det, selv om det kjennes som det tar en uke å komme seg igjen, Den norske våren var ikke mildere enn at jeg har måttet holde sengen i dag med verk og vondt både her og der. Men det går mot gladere tider, ting begynner å skje i hagen. Håper jeg snart er i form til å pusle litt. Vår medreisende som ble rammet av mageonde er sykemeldt ut uka, så sultanens hevn kødder du ikke med. Legen beordret å sende inn feces-prøve til analyse, og oppfordret på vegne av Posten til å skru boksen godt igjen. Det vil jeg tro.

Men det er ikke lenge til påske, må vite. Da skal vi faktisk ingen verdens ting annet enn å gå hjemme og slemge, og det blir deilig.

Og i dag vant Hun to flasker i vinlotteriet på jobben. "Jeg er nok født med gullskje i ræva", var Hennes eneste kommentar til sitt svinehell.

Og på mandag skal jeg (etter planen) til Kongsberg for å gå på ski med elever. Det er tre vintre siden jeg sist hadde noe slikt på bena, og planlegger å satse på langrenn og mye ploging. Det vil nok redusere kvestelsene noe.

men hjemme best

Så var vi hjemme igjen, og godt er det, selv om det kjennes som det tar en uke å komme seg igjen, Den norske våren var ikke mildere enn at jeg har måttet holde sengen i dag med verk og vondt både her og der. Men det går mot gladere tider, ting begynner å skje i hagen. Håper jeg snart er i form til å pusle litt. Vår medreisende som ble rammet av mageonde er sykemeldt ut uka, så sultanens hevn kødder du ikke med. Legen beordret å sende inn feces-prøve til analyse, og oppfordret på vegne av Posten til å skru boksen godt igjen. Det vil jeg tro.

Men det er ikke lenge til påske, må vite. Da skal vi faktisk ingen verdens ting annet enn å gå hjemme og slemge, og det blir deilig.

Og i dag vant Hun to flasker i vinlotteriet på jobben. "Jeg er nok født med gullskje i ræva", var Hennes eneste kommentar til sitt svinehell.

Og på mandag skal jeg (etter planen) til Kongsberg for å gå på ski med elever. Det er tre vintre siden jeg sist hadde noe slikt på bena, og planlegger å satse på langrenn og mye ploging. Det vil nok redusere kvestelsene noe.

men hjemme best

Så var vi hjemme igjen, og godt er det, selv om det kjennes som det tar en uke å komme seg igjen, Den norske våren var ikke mildere enn at jeg har måttet holde sengen i dag med verk og vondt både her og der. Men det går mot gladere tider, ting begynner å skje i hagen. Håper jeg snart er i form til å pusle litt. Vår medreisende som ble rammet av mageonde er sykemeldt ut uka, så sultanens hevn kødder du ikke med. Legen beordret å sende inn feces-prøve til analyse, og oppfordret på vegne av Posten til å skru boksen godt igjen. Det vil jeg tro.

Men det er ikke lenge til påske, må vite. Da skal vi faktisk ingen verdens ting annet enn å gå hjemme og slemge, og det blir deilig.

Og i dag vant Hun to flasker i vinlotteriet på jobben. "Jeg er nok født med gullskje i ræva", var Hennes eneste kommentar til sitt svinehell.

Og på mandag skal jeg (etter planen) til Kongsberg for å gå på ski med elever. Det er tre vintre siden jeg sist hadde noe slikt på bena, og planlegger å satse på langrenn og mye ploging. Det vil nok redusere kvestelsene noe.

bonjour igjen

Og idag: Enda flere besøk i soukene, blant annet i butikker der man har laget alle varene av gamle bildekk, en beundringsverdig gjenbruk av søppel. Man sitter ofte på gata og lager varene, lamper, krakker, skap, lærvarer og alt annet. Vi skulle prøve oss med en tur mot lærvaredistriktet, der garveriene og sånt ligger. Men for det første ble stanken av det de behandlet skinnet med for overeldende, og for det andre følte vi oss ikke bare beglodd, men direkte foraktelig påstirret. Til tross for at de helt sikkert vil ha litt ekstra dirhamer for å vise frem garveribassengene. Men det var enklere å gå litt tilbake til den tettere befolkede souken og kjøpe noen par av de berømte marokkanske skinntøflene, babouches, til å ha stående i gangen hjemme. Ett av parene var utformet som cowboyboots men uten hælkappe, nå skal det tøfles moroccan style i heimen.

En av våre medreisende er dessverre rammet av sultanens forbannelse og har ligget hele dagen kun utstyrt med vann og dopapir. Vi håper på en snarlig bedring, og har i mellomtiden bestilt middag på riaden. Her er det kun dagens rett som gjelder, men jeg regner med at det er noe godt som enten består av couscous eller serveres i en tagine.

bonjour igjen

Og idag: Enda flere besøk i soukene, blant annet i butikker der man har laget alle varene av gamle bildekk, en beundringsverdig gjenbruk av søppel. Man sitter ofte på gata og lager varene, lamper, krakker, skap, lærvarer og alt annet. Vi skulle prøve oss med en tur mot lærvaredistriktet, der garveriene og sånt ligger. Men for det første ble stanken av det de behandlet skinnet med for overeldende, og for det andre følte vi oss ikke bare beglodd, men direkte foraktelig påstirret. Til tross for at de helt sikkert vil ha litt ekstra dirhamer for å vise frem garveribassengene. Men det var enklere å gå litt tilbake til den tettere befolkede souken og kjøpe noen par av de berømte marokkanske skinntøflene, babouches, til å ha stående i gangen hjemme. Ett av parene var utformet som cowboyboots men uten hælkappe, nå skal det tøfles moroccan style i heimen.

En av våre medreisende er dessverre rammet av sultanens forbannelse og har ligget hele dagen kun utstyrt med vann og dopapir. Vi håper på en snarlig bedring, og har i mellomtiden bestilt middag på riaden. Her er det kun dagens rett som gjelder, men jeg regner med at det er noe godt som enten består av couscous eller serveres i en tagine.

bonjour igjen

Og idag: Enda flere besøk i soukene, blant annet i butikker der man har laget alle varene av gamle bildekk, en beundringsverdig gjenbruk av søppel. Man sitter ofte på gata og lager varene, lamper, krakker, skap, lærvarer og alt annet. Vi skulle prøve oss med en tur mot lærvaredistriktet, der garveriene og sånt ligger. Men for det første ble stanken av det de behandlet skinnet med for overeldende, og for det andre følte vi oss ikke bare beglodd, men direkte foraktelig påstirret. Til tross for at de helt sikkert vil ha litt ekstra dirhamer for å vise frem garveribassengene. Men det var enklere å gå litt tilbake til den tettere befolkede souken og kjøpe noen par av de berømte marokkanske skinntøflene, babouches, til å ha stående i gangen hjemme. Ett av parene var utformet som cowboyboots men uten hælkappe, nå skal det tøfles moroccan style i heimen.

En av våre medreisende er dessverre rammet av sultanens forbannelse og har ligget hele dagen kun utstyrt med vann og dopapir. Vi håper på en snarlig bedring, og har i mellomtiden bestilt middag på riaden. Her er det kun dagens rett som gjelder, men jeg regner med at det er noe godt som enten består av couscous eller serveres i en tagine.

bonjour

Slik ser det ut når man skal blogge fra Marrakesh.

Og slik ser det ut på det som kanskje er Marrakesh' store turistattraksjon, det eldgamle og aldri sovende torget Djema el-Fnaa. En turistfelle, javisst, men også et sted der marokkanerne selv spiser, ser på gateartister og kjøper ferskpresset appelsinjuice.
Dessuten er Djema el-Fnaa på FNs verdensarvliste, i den grad det betyr noe. Bak torget finner man de store souk-områdene, der en million små gater og smug inneholder minst like mange bittesmå buer, butikker og verksteder.

Vi bor midt i medinaen, den gamle bydelen, og ser nesten ikke et turist-tryne før vi er på Djema el-Fnaa. Men de innfødte ser absolutt oss, og kanskje spesielt våre kvinnelige bedre halvdeler, som man glaner skamløst på som om de var eksotiske dyr. I dag gikk jeg og min venn A en lang tur til den nyere delen av byen, "Ville nouvelle", for å imøtekomme hans presserende behov for ferske engelskspråklige aviser. Det var også som å komme til en annen verden, med mer vestlig kledde marokkanere, færre innhyllede koner og mindre glaning. Der fant vi også endelig en gatebod som tilbød alt fra The Guardian til den ikke helt nøytrale "The Casablanca Analyst", så nå overlever vi litt til.

Vi bor i en "riad", som er et gammelt byhus/villa/innelukket gård bygd om til hotell. Ti rom, frokost på takterrassen, litt lite lydisolering (om kvelden kan jeg høre de på naborommet puste) men med velmenende betjening. Vi har også vært en tur opp i Atlas-fjellene for å beskue en berberlandsby, ikke helt uberørt av turismens gleder, men for oss er det meste eksotisk.

Selgerne er selvsagt, skal vi si oppmerksomme på vårt nærvær, men de er faktisk mye mer behagelige enn i Egypt, det kan nesten ikke sammenlignes, men det er greit å være par. Våre hustruer merket en helt annen oppmeksomhet fra de lokale bavianer da de gikk alene for å møte oss. Men vi pløyer oss frem.
Og så står det appelsintrær med frukt langs gatene, og det går eselvogner omkring. We are not in Kansas anymore.