Det er saligere å gi (først) enn å få (etterpå)

Når man er hjemme et par dager med et hode som bare dunker og ikke vil gjøre noe, hender det at man finner noe i gamle linker som man har mailet til seg selv fra jobben for å kikker nærmere på senere.

Og som man kanskje skjønner, er det man selv man snakker om.

I alle fall, jeg meldte meg på noe som ved første øyekast enten er en veldig god eller en veldig dårlig idé (jeg velger å tro det første inntil videre), nemlig BookMooch.

Det er et onlinesystem der man legger inn en haug med bøker man kunne tenke seg å gi bort, og hvor du kan søke i tusenvis av bøker som andre vil gi bort. Som i "gratis". Og andre som i "folk over hele verden".

Opplegget er litt i slekt med bookcrossing, men mye enklere og ryddigere. Det eneste som koster noe, er selvsagt å sende bøker, og det er det du som sender som betaler. Men på den annen side, da kan du ønske deg bøker fra den andre siden av planeten, og da må de betale den frakten. Det er også mulig å begrense hvor langt man vil sende bøker, men er det no' moro' a?

Det er basert på et poengsystem der du får poeng for å sette opp en liste over bøker du vil gi bort (minst ti til å begynne med), du får ytterligere poeng for å sende en bok til noen, og enda flere når de mottar boka. Jo fler poeng du har, jo flere bøker kan du ønske deg fra andre.

Så jeg satte opp ti bøker, mange nye, som jeg kan gi bort. Bare noen minutter etterpå datt det inn mailer fra folk som ville ha noen av dem, blant annet en gammel paperback om den italienske Borgia-familien, en bok jeg ikke gadd å lese ferdig og som hadde havnet hos fretex til slutt. Men du store tid, Maria fra Bucuresti ville gjerne ha den! Og mursteinen "The Whisperers" om dagligliv i Stalins Sovjet (fabelaktig bok, men den kommer jeg ikke til å lese om igjen) ville Katherine fra USA ha.

Dette syntes jeg var så moro at jeg strøk avsted på postkontoret med én gang. Og ja, det koster flesk å sende en murstein til USA, men pytt. Flesteparten av bøkene jeg vil gi bort er små paperbacks. I kveld har jeg fått vite at mister Abell fra Cambridge UK vil ha boken "Affluenza" og jeg må bestemme om Marika fra Filippinene eller Rita fra Portugal skal få Bill Brysons "Thunderbolt Kid".

Moroa står jo igjen, jeg har ennå ikke satt opp min egen ønskeliste. Da kan jeg ta meg tid til å bråvse litt i det de andre har. Maria fra Romania hadde 163 på sin liste, og hun er en av mange.

Her er en liste over de mest ønskede akkurat nå, og jeg merker meg at også i Utlandet er "Drageløperen" hot stuff. Det er også moro med lista over de bøkene det finnes veldig mange av, her er nemlig Dan Brown mildest talt overrepresentert. Alle vil bli kvitt sine Dan Brown-bøker! Ikke så veldig rart, kanskje.

Det er saligere å gi (først) enn å få (etterpå)

Når man er hjemme et par dager med et hode som bare dunker og ikke vil gjøre noe, hender det at man finner noe i gamle linker som man har mailet til seg selv fra jobben for å kikker nærmere på senere.

Og som man kanskje skjønner, er det man selv man snakker om.

I alle fall, jeg meldte meg på noe som ved første øyekast enten er en veldig god eller en veldig dårlig idé (jeg velger å tro det første inntil videre), nemlig BookMooch.

Det er et onlinesystem der man legger inn en haug med bøker man kunne tenke seg å gi bort, og hvor du kan søke i tusenvis av bøker som andre vil gi bort. Som i "gratis". Og andre som i "folk over hele verden".

Opplegget er litt i slekt med bookcrossing, men mye enklere og ryddigere. Det eneste som koster noe, er selvsagt å sende bøker, og det er det du som sender som betaler. Men på den annen side, da kan du ønske deg bøker fra den andre siden av planeten, og da må de betale den frakten. Det er også mulig å begrense hvor langt man vil sende bøker, men er det no' moro' a?

Det er basert på et poengsystem der du får poeng for å sette opp en liste over bøker du vil gi bort (minst ti til å begynne med), du får ytterligere poeng for å sende en bok til noen, og enda flere når de mottar boka. Jo fler poeng du har, jo flere bøker kan du ønske deg fra andre.

Så jeg satte opp ti bøker, mange nye, som jeg kan gi bort. Bare noen minutter etterpå datt det inn mailer fra folk som ville ha noen av dem, blant annet en gammel paperback om den italienske Borgia-familien, en bok jeg ikke gadd å lese ferdig og som hadde havnet hos fretex til slutt. Men du store tid, Maria fra Bucuresti ville gjerne ha den! Og mursteinen "The Whisperers" om dagligliv i Stalins Sovjet (fabelaktig bok, men den kommer jeg ikke til å lese om igjen) ville Katherine fra USA ha.

Dette syntes jeg var så moro at jeg strøk avsted på postkontoret med én gang. Og ja, det koster flesk å sende en murstein til USA, men pytt. Flesteparten av bøkene jeg vil gi bort er små paperbacks. I kveld har jeg fått vite at mister Abell fra Cambridge UK vil ha boken "Affluenza" og jeg må bestemme om Marika fra Filippinene eller Rita fra Portugal skal få Bill Brysons "Thunderbolt Kid".

Moroa står jo igjen, jeg har ennå ikke satt opp min egen ønskeliste. Da kan jeg ta meg tid til å bråvse litt i det de andre har. Maria fra Romania hadde 163 på sin liste, og hun er en av mange.

Her er en liste over de mest ønskede akkurat nå, og jeg merker meg at også i Utlandet er "Drageløperen" hot stuff. Det er også moro med lista over de bøkene det finnes veldig mange av, her er nemlig Dan Brown mildest talt overrepresentert. Alle vil bli kvitt sine Dan Brown-bøker! Ikke så veldig rart, kanskje.

Det er saligere å gi (først) enn å få (etterpå)

Når man er hjemme et par dager med et hode som bare dunker og ikke vil gjøre noe, hender det at man finner noe i gamle linker som man har mailet til seg selv fra jobben for å kikker nærmere på senere.

Og som man kanskje skjønner, er det man selv man snakker om.

I alle fall, jeg meldte meg på noe som ved første øyekast enten er en veldig god eller en veldig dårlig idé (jeg velger å tro det første inntil videre), nemlig BookMooch.

Det er et onlinesystem der man legger inn en haug med bøker man kunne tenke seg å gi bort, og hvor du kan søke i tusenvis av bøker som andre vil gi bort. Som i "gratis". Og andre som i "folk over hele verden".

Opplegget er litt i slekt med bookcrossing, men mye enklere og ryddigere. Det eneste som koster noe, er selvsagt å sende bøker, og det er det du som sender som betaler. Men på den annen side, da kan du ønske deg bøker fra den andre siden av planeten, og da må de betale den frakten. Det er også mulig å begrense hvor langt man vil sende bøker, men er det no' moro' a?

Det er basert på et poengsystem der du får poeng for å sette opp en liste over bøker du vil gi bort (minst ti til å begynne med), du får ytterligere poeng for å sende en bok til noen, og enda flere når de mottar boka. Jo fler poeng du har, jo flere bøker kan du ønske deg fra andre.

Så jeg satte opp ti bøker, mange nye, som jeg kan gi bort. Bare noen minutter etterpå datt det inn mailer fra folk som ville ha noen av dem, blant annet en gammel paperback om den italienske Borgia-familien, en bok jeg ikke gadd å lese ferdig og som hadde havnet hos fretex til slutt. Men du store tid, Maria fra Bucuresti ville gjerne ha den! Og mursteinen "The Whisperers" om dagligliv i Stalins Sovjet (fabelaktig bok, men den kommer jeg ikke til å lese om igjen) ville Katherine fra USA ha.

Dette syntes jeg var så moro at jeg strøk avsted på postkontoret med én gang. Og ja, det koster flesk å sende en murstein til USA, men pytt. Flesteparten av bøkene jeg vil gi bort er små paperbacks. I kveld har jeg fått vite at mister Abell fra Cambridge UK vil ha boken "Affluenza" og jeg må bestemme om Marika fra Filippinene eller Rita fra Portugal skal få Bill Brysons "Thunderbolt Kid".

Moroa står jo igjen, jeg har ennå ikke satt opp min egen ønskeliste. Da kan jeg ta meg tid til å bråvse litt i det de andre har. Maria fra Romania hadde 163 på sin liste, og hun er en av mange.

Her er en liste over de mest ønskede akkurat nå, og jeg merker meg at også i Utlandet er "Drageløperen" hot stuff. Det er også moro med lista over de bøkene det finnes veldig mange av, her er nemlig Dan Brown mildest talt overrepresentert. Alle vil bli kvitt sine Dan Brown-bøker! Ikke så veldig rart, kanskje.

Hagemoro

Hagen er mest moro når den gjør seg selv. Og selv om den ikke klipper, raker, luker og trimmer seg selv, så blomstrer den hvertfall helt uten min hjelp. Det ser ikke så flott ut på bildet, men her har vi blant annet et par rhododendron-busker, bunnen av eiketreet og en fin gul busk som jeg slett ikke husker hva er.

Hagemoro

Hagen er mest moro når den gjør seg selv. Og selv om den ikke klipper, raker, luker og trimmer seg selv, så blomstrer den hvertfall helt uten min hjelp. Det ser ikke så flott ut på bildet, men her har vi blant annet et par rhododendron-busker, bunnen av eiketreet og en fin gul busk som jeg slett ikke husker hva er.

Hagemoro

Hagen er mest moro når den gjør seg selv. Og selv om den ikke klipper, raker, luker og trimmer seg selv, så blomstrer den hvertfall helt uten min hjelp. Det ser ikke så flott ut på bildet, men her har vi blant annet et par rhododendron-busker, bunnen av eiketreet og en fin gul busk som jeg slett ikke husker hva er.

Dagens tur på de store hav med den gilde skute

Og med de store hav mener vi i denne sammenhengen områdene rett nord for Nordre Søster, ikke langt fra Hvaler. Nei og nei så flott. Og lærerikt! Da en av de medreisende skulle bruke doen, skrudde vi på vannsystembryteren. Etter en stund registrerte vi til vår angst og forskrekkelse at dørken svømte med vann. Det viste seg at den lille håndvasken som er plassert under førersetet har en kran som stod åpen. Antakeligvis med god grunn, men det betød at i tjue minutter fosset ferskvannet ut av kranen under oss uten at vi visste det. Heldigvis er en båt laget for å tåle vann både på utsiden og innsiden. Dermed lærte vi noe nyttig om ferskvannstanken på skipet.
Uansett var det var en deilig tur med en klar smak av sommer.

Dagens tur på de store hav med den gilde skute

Og med de store hav mener vi i denne sammenhengen områdene rett nord for Nordre Søster, ikke langt fra Hvaler. Nei og nei så flott. Og lærerikt! Da en av de medreisende skulle bruke doen, skrudde vi på vannsystembryteren. Etter en stund registrerte vi til vår angst og forskrekkelse at dørken svømte med vann. Det viste seg at den lille håndvasken som er plassert under førersetet har en kran som stod åpen. Antakeligvis med god grunn, men det betød at i tjue minutter fosset ferskvannet ut av kranen under oss uten at vi visste det. Heldigvis er en båt laget for å tåle vann både på utsiden og innsiden. Dermed lærte vi noe nyttig om ferskvannstanken på skipet.
Uansett var det var en deilig tur med en klar smak av sommer.

Dagens tur på de store hav med den gilde skute

Og med de store hav mener vi i denne sammenhengen områdene rett nord for Nordre Søster, ikke langt fra Hvaler. Nei og nei så flott. Og lærerikt! Da en av de medreisende skulle bruke doen, skrudde vi på vannsystembryteren. Etter en stund registrerte vi til vår angst og forskrekkelse at dørken svømte med vann. Det viste seg at den lille håndvasken som er plassert under førersetet har en kran som stod åpen. Antakeligvis med god grunn, men det betød at i tjue minutter fosset ferskvannet ut av kranen under oss uten at vi visste det. Heldigvis er en båt laget for å tåle vann både på utsiden og innsiden. Dermed lærte vi noe nyttig om ferskvannstanken på skipet.
Uansett var det var en deilig tur med en klar smak av sommer.

Skip o'hoi

På søndag ble den nye skuta hjemhentet etter alle kunstens regler, og med stor ærbødighet allerede i går ble tatt ut på en superkort (kort fordi vi hadde reist fra kartet) lysttur med min mor og far. Heldigvis fikk vi på søndag følge til Nøtterøy av to ivrige sjøfarere fra Son, som var til uvurderlig hjelp både til navigering, moralsk støtte under overfarten over Oslofjorden og i den kritiske fortøyningsfasen. På det punktet fikk vi også god hjelp av en beredvillig dame som tilfeldigvis var på brygga og visste hvordan det er å kløne seg på plass med ny båt på ny båtplass. Spesielt siden vi ligger ved siden av en enorm og kostbart utseende seilbåt, der eieren var på plass og litt mistenksomt forsikret seg om at vi hadde noe der å gjøre. Men han var visst formann i båthavnforeningen, så ham må vi holde oss litt inne med.

Det blir knakende moro å fare rundt i skjærgården på Hvaler og Kråkerøy og kikke og kose vårs. Ennå er fartøyet så nytt at vi ikke har rukket å fylle på med diesel, men vi blir nok eksperter. Tjohei!

Skip o'hoi

På søndag ble den nye skuta hjemhentet etter alle kunstens regler, og med stor ærbødighet allerede i går ble tatt ut på en superkort (kort fordi vi hadde reist fra kartet) lysttur med min mor og far. Heldigvis fikk vi på søndag følge til Nøtterøy av to ivrige sjøfarere fra Son, som var til uvurderlig hjelp både til navigering, moralsk støtte under overfarten over Oslofjorden og i den kritiske fortøyningsfasen. På det punktet fikk vi også god hjelp av en beredvillig dame som tilfeldigvis var på brygga og visste hvordan det er å kløne seg på plass med ny båt på ny båtplass. Spesielt siden vi ligger ved siden av en enorm og kostbart utseende seilbåt, der eieren var på plass og litt mistenksomt forsikret seg om at vi hadde noe der å gjøre. Men han var visst formann i båthavnforeningen, så ham må vi holde oss litt inne med.

Det blir knakende moro å fare rundt i skjærgården på Hvaler og Kråkerøy og kikke og kose vårs. Ennå er fartøyet så nytt at vi ikke har rukket å fylle på med diesel, men vi blir nok eksperter. Tjohei!

Skip o'hoi

På søndag ble den nye skuta hjemhentet etter alle kunstens regler, og med stor ærbødighet allerede i går ble tatt ut på en superkort (kort fordi vi hadde reist fra kartet) lysttur med min mor og far. Heldigvis fikk vi på søndag følge til Nøtterøy av to ivrige sjøfarere fra Son, som var til uvurderlig hjelp både til navigering, moralsk støtte under overfarten over Oslofjorden og i den kritiske fortøyningsfasen. På det punktet fikk vi også god hjelp av en beredvillig dame som tilfeldigvis var på brygga og visste hvordan det er å kløne seg på plass med ny båt på ny båtplass. Spesielt siden vi ligger ved siden av en enorm og kostbart utseende seilbåt, der eieren var på plass og litt mistenksomt forsikret seg om at vi hadde noe der å gjøre. Men han var visst formann i båthavnforeningen, så ham må vi holde oss litt inne med.

Det blir knakende moro å fare rundt i skjærgården på Hvaler og Kråkerøy og kikke og kose vårs. Ennå er fartøyet så nytt at vi ikke har rukket å fylle på med diesel, men vi blir nok eksperter. Tjohei!

Der fikk han så skjegget passet

Fantastisk bra klipp fra en debatt på libanesisk TV om hvorvidt kvinnelige programledere kan vise seg på skjermen i det hele tatt. Den kvinnelige debattanten skjærer (billedlig talt) den forstokkede religiøse lederen i tynne strimler. Slike jenter vil vi ha! Dessuten er debattlederen også en snasen snelle.

Der fikk han så skjegget passet

Fantastisk bra klipp fra en debatt på libanesisk TV om hvorvidt kvinnelige programledere kan vise seg på skjermen i det hele tatt. Den kvinnelige debattanten skjærer (billedlig talt) den forstokkede religiøse lederen i tynne strimler. Slike jenter vil vi ha! Dessuten er debattlederen også en snasen snelle.

Der fikk han så skjegget passet

Fantastisk bra klipp fra en debatt på libanesisk TV om hvorvidt kvinnelige programledere kan vise seg på skjermen i det hele tatt. Den kvinnelige debattanten skjærer (billedlig talt) den forstokkede religiøse lederen i tynne strimler. Slike jenter vil vi ha! Dessuten er debattlederen også en snasen snelle.

Vis Viv

En av fordelene med å ha en Klok Kone (tm) som viv er at hvis din urin lukter litt annerledes over et par dager, får du forklart at det er fordi nevnte Kloke Kone har servert matretter med asparges to dager på rad. Siden Klok Kone (tm) har hatt lesedager har serveringen denne uken vært upåklagelig, med asparges som en gjenganger på tallerkenen. Dessuten er den billig akkurat nå.

Vis Viv

En av fordelene med å ha en Klok Kone (tm) som viv er at hvis din urin lukter litt annerledes over et par dager, får du forklart at det er fordi nevnte Kloke Kone har servert matretter med asparges to dager på rad. Siden Klok Kone (tm) har hatt lesedager har serveringen denne uken vært upåklagelig, med asparges som en gjenganger på tallerkenen. Dessuten er den billig akkurat nå.

Vis Viv

En av fordelene med å ha en Klok Kone (tm) som viv er at hvis din urin lukter litt annerledes over et par dager, får du forklart at det er fordi nevnte Kloke Kone har servert matretter med asparges to dager på rad. Siden Klok Kone (tm) har hatt lesedager har serveringen denne uken vært upåklagelig, med asparges som en gjenganger på tallerkenen. Dessuten er den billig akkurat nå.

Jeg hater deg, Ceratophyllus gallinae

Plassen ved siden av meg i senga er allerede opptatt, Ceratophyllus gallinae. Du er sikkert sjalu, siden du og dine mange søstre bruker nettene til å tygge på anklene mine så jeg ser ut som jeg har byllepest. Det er ikke ofte jeg har anledning til å bruke ordet infernalsk, men nå passer det: Fugleloppebitt klør noe helt INFERNALSK.

Jeg hater deg, Ceratophyllus gallinae

Plassen ved siden av meg i senga er allerede opptatt, Ceratophyllus gallinae. Du er sikkert sjalu, siden du og dine mange søstre bruker nettene til å tygge på anklene mine så jeg ser ut som jeg har byllepest. Det er ikke ofte jeg har anledning til å bruke ordet infernalsk, men nå passer det: Fugleloppebitt klør noe helt INFERNALSK.

Jeg hater deg, Ceratophyllus gallinae

Plassen ved siden av meg i senga er allerede opptatt, Ceratophyllus gallinae. Du er sikkert sjalu, siden du og dine mange søstre bruker nettene til å tygge på anklene mine så jeg ser ut som jeg har byllepest. Det er ikke ofte jeg har anledning til å bruke ordet infernalsk, men nå passer det: Fugleloppebitt klør noe helt INFERNALSK.

Ny båt

Hvis værgudene vil oss vel, og det vil de vel, så skal denne nyinnkjøpte herligheten fraktes til hjemlige kyster i løpet av uka. 24 fot med moro, kjøkken under kapteinsetet og hemmelig do i veggen. Du verden, dette blir stas.

Ny båt

Hvis værgudene vil oss vel, og det vil de vel, så skal denne nyinnkjøpte herligheten fraktes til hjemlige kyster i løpet av uka. 24 fot med moro, kjøkken under kapteinsetet og hemmelig do i veggen. Du verden, dette blir stas.

Ny båt

Hvis værgudene vil oss vel, og det vil de vel, så skal denne nyinnkjøpte herligheten fraktes til hjemlige kyster i løpet av uka. 24 fot med moro, kjøkken under kapteinsetet og hemmelig do i veggen. Du verden, dette blir stas.

Mac fra århundreskiftet. Det forrige århundreskiftet.

"Steampunk" er en slags fantasy/sci-fi sub-sjanger der settingen er viktoriansk og teknologien er fremtidig, med f.eks. dampdrevne datamaskiner. Et fenomen som springer ut fra denne sjangeren er å dekorere og omdesigne moderne apparater og objekter i en slags 1800-talls "klunkestil".

Siden "casemodding" er så populært blant geeks med litt for mye fritid og litt for lite å bruke den elektriske skrutrekkeren sin på, skulle det bare mangle at noen moddet en PC i "steampunk"-design. Eller enda bedre: En Mac. Her ser vi altså en hyggelig liten Mac mini som er dekorert slik den ville sett ut dersom Apple hadde lansert dem i 1902. Flere bilder av tastatur og monitor og sånt på opphavsmannen Dave Veloz', side.

Mac fra århundreskiftet. Det forrige århundreskiftet.

"Steampunk" er en slags fantasy/sci-fi sub-sjanger der settingen er viktoriansk og teknologien er fremtidig, med f.eks. dampdrevne datamaskiner. Et fenomen som springer ut fra denne sjangeren er å dekorere og omdesigne moderne apparater og objekter i en slags 1800-talls "klunkestil".

Siden "casemodding" er så populært blant geeks med litt for mye fritid og litt for lite å bruke den elektriske skrutrekkeren sin på, skulle det bare mangle at noen moddet en PC i "steampunk"-design. Eller enda bedre: En Mac. Her ser vi altså en hyggelig liten Mac mini som er dekorert slik den ville sett ut dersom Apple hadde lansert dem i 1902. Flere bilder av tastatur og monitor og sånt på opphavsmannen Dave Veloz', side.

Mac fra århundreskiftet. Det forrige århundreskiftet.

"Steampunk" er en slags fantasy/sci-fi sub-sjanger der settingen er viktoriansk og teknologien er fremtidig, med f.eks. dampdrevne datamaskiner. Et fenomen som springer ut fra denne sjangeren er å dekorere og omdesigne moderne apparater og objekter i en slags 1800-talls "klunkestil".

Siden "casemodding" er så populært blant geeks med litt for mye fritid og litt for lite å bruke den elektriske skrutrekkeren sin på, skulle det bare mangle at noen moddet en PC i "steampunk"-design. Eller enda bedre: En Mac. Her ser vi altså en hyggelig liten Mac mini som er dekorert slik den ville sett ut dersom Apple hadde lansert dem i 1902. Flere bilder av tastatur og monitor og sånt på opphavsmannen Dave Veloz', side.