Nå leser vi
"Eats, shoots and leaves" av Lynne Truss, en rasende morsom bok om tegnsetting i engelsk,
"Gulag" av Anne Applebaum, solid om de russiske arbeids- og konsentrasjonsleirene, veldig, veldig bra.
"The Dante Club", av Matthew Pearl. En av mange "litterary mystery"-bøker jeg har lest for å rense meg fra den vemmelige opplevelsen det er å lese noe som helst av Dan "Da Vinci Code" Brown. (Det er tragisk at en så dårlig forfatter skal tjene så fett på en sjanger som så mange andre enn ham har skrevet så mye bra i. For en setning!) Forresten vet jeg ikke om "Dante Club" er allverden heller. Skummel webside hjelper ikke stort.
Arturo Perez-Revertes "Le Club Dumas" er mye bedre. Jeg håper jeg har mange andre til gode også. Leste Katherine Nevilles "The Eight" på måfå, fordi en Amazon-anmelder listet opp den i samme sjanger som Perez-Reverte. Men den var slettes ikke noe bra.
fredag 30. desember 2005
Det leses
Nå leser vi
"Eats, shoots and leaves" av Lynne Truss, en rasende morsom bok om tegnsetting i engelsk,
"Gulag" av Anne Applebaum, solid om de russiske arbeids- og konsentrasjonsleirene, veldig, veldig bra.
"The Dante Club", av Matthew Pearl. En av mange "litterary mystery"-bøker jeg har lest for å rense meg fra den vemmelige opplevelsen det er å lese noe som helst av Dan "Da Vinci Code" Brown. (Det er tragisk at en så dårlig forfatter skal tjene så fett på en sjanger som så mange andre enn ham har skrevet så mye bra i. For en setning!) Forresten vet jeg ikke om "Dante Club" er allverden heller. Skummel webside hjelper ikke stort.
Arturo Perez-Revertes "Le Club Dumas" er mye bedre. Jeg håper jeg har mange andre til gode også. Leste Katherine Nevilles "The Eight" på måfå, fordi en Amazon-anmelder listet opp den i samme sjanger som Perez-Reverte. Men den var slettes ikke noe bra.
"Eats, shoots and leaves" av Lynne Truss, en rasende morsom bok om tegnsetting i engelsk,
"Gulag" av Anne Applebaum, solid om de russiske arbeids- og konsentrasjonsleirene, veldig, veldig bra.
"The Dante Club", av Matthew Pearl. En av mange "litterary mystery"-bøker jeg har lest for å rense meg fra den vemmelige opplevelsen det er å lese noe som helst av Dan "Da Vinci Code" Brown. (Det er tragisk at en så dårlig forfatter skal tjene så fett på en sjanger som så mange andre enn ham har skrevet så mye bra i. For en setning!) Forresten vet jeg ikke om "Dante Club" er allverden heller. Skummel webside hjelper ikke stort.
Arturo Perez-Revertes "Le Club Dumas" er mye bedre. Jeg håper jeg har mange andre til gode også. Leste Katherine Nevilles "The Eight" på måfå, fordi en Amazon-anmelder listet opp den i samme sjanger som Perez-Reverte. Men den var slettes ikke noe bra.
Det leses
Nå leser vi
"Eats, shoots and leaves" av Lynne Truss, en rasende morsom bok om tegnsetting i engelsk,
"Gulag" av Anne Applebaum, solid om de russiske arbeids- og konsentrasjonsleirene, veldig, veldig bra.
"The Dante Club", av Matthew Pearl. En av mange "litterary mystery"-bøker jeg har lest for å rense meg fra den vemmelige opplevelsen det er å lese noe som helst av Dan "Da Vinci Code" Brown. (Det er tragisk at en så dårlig forfatter skal tjene så fett på en sjanger som så mange andre enn ham har skrevet så mye bra i. For en setning!) Forresten vet jeg ikke om "Dante Club" er allverden heller. Skummel webside hjelper ikke stort.
Arturo Perez-Revertes "Le Club Dumas" er mye bedre. Jeg håper jeg har mange andre til gode også. Leste Katherine Nevilles "The Eight" på måfå, fordi en Amazon-anmelder listet opp den i samme sjanger som Perez-Reverte. Men den var slettes ikke noe bra.
"Eats, shoots and leaves" av Lynne Truss, en rasende morsom bok om tegnsetting i engelsk,
"Gulag" av Anne Applebaum, solid om de russiske arbeids- og konsentrasjonsleirene, veldig, veldig bra.
"The Dante Club", av Matthew Pearl. En av mange "litterary mystery"-bøker jeg har lest for å rense meg fra den vemmelige opplevelsen det er å lese noe som helst av Dan "Da Vinci Code" Brown. (Det er tragisk at en så dårlig forfatter skal tjene så fett på en sjanger som så mange andre enn ham har skrevet så mye bra i. For en setning!) Forresten vet jeg ikke om "Dante Club" er allverden heller. Skummel webside hjelper ikke stort.
Arturo Perez-Revertes "Le Club Dumas" er mye bedre. Jeg håper jeg har mange andre til gode også. Leste Katherine Nevilles "The Eight" på måfå, fordi en Amazon-anmelder listet opp den i samme sjanger som Perez-Reverte. Men den var slettes ikke noe bra.
mandag 19. desember 2005
Charlie og jeg inn i julehøytiden
Etter å ha nesten lest ferdig nedenfornevnte "Helter Skelter", har jeg googlet litt etter Charles Manson, og det viser seg (egentlig ikke overraskende) at han er beæret med en lang rekke websteder, alt fra naive nyhippier som både vil verne dyra, trærne og vannet og mener Charlie er en grei kar og det er en skam han fremdeles sitter i fengsel - til sider som minner om at Charlie og venninnene hans slaktet (minst) sju mennesker pluss et 8 måneder gammelt foster uten å blunke, viser oss bilder av likene og fremholder at det er en tragedie om noen av morderne - selv om de har sittet 36 år i fengsel (de ble nesten uten unntak dømt til livsvarig)- blir løslatt på prøve.
Noen har laget en virtuell Manson-Tamagotchi, noen selger plater med tåkesnakket hans og noen har lagt ut referater fra rettssaken.
De siste bildene av Manson i fengsel er fra 2002.
Selv om jeg mener det er tragisk, infantilt naivt og ignorant å oppheve Manson til noe form for tenker, profet eller fremragende på noen som helst måte, som en organisasjon kalt "ATWA" gjør, kan jeg godt forstå manges fascinasjon av hendelsene i 1969, Manson, hans hengivne slaver/tilhengere/groupies, etterforskningen og rettssaken.
Er jeg i ferd med å bli en slags Mansonitt jeg også, doktor? Bekymringsfullt! Som Joey i "Friends" når han leste "The Shining", er jeg også fristet til å legge boka i fryseren, så skummelt er det nemlig.
Charlie og jeg inn i julehøytiden
Etter å ha nesten lest ferdig nedenfornevnte "Helter Skelter", har jeg googlet litt etter Charles Manson, og det viser seg (egentlig ikke overraskende) at han er beæret med en lang rekke websteder, alt fra naive nyhippier som både vil verne dyra, trærne og vannet og mener Charlie er en grei kar og det er en skam han fremdeles sitter i fengsel - til sider som minner om at Charlie og venninnene hans slaktet (minst) sju mennesker pluss et 8 måneder gammelt foster uten å blunke, viser oss bilder av likene og fremholder at det er en tragedie om noen av morderne - selv om de har sittet 36 år i fengsel (de ble nesten uten unntak dømt til livsvarig)- blir løslatt på prøve.
Noen har laget en virtuell Manson-Tamagotchi, noen selger plater med tåkesnakket hans og noen har lagt ut referater fra rettssaken.
De siste bildene av Manson i fengsel er fra 2002.
Selv om jeg mener det er tragisk, infantilt naivt og ignorant å oppheve Manson til noe form for tenker, profet eller fremragende på noen som helst måte, som en organisasjon kalt "ATWA" gjør, kan jeg godt forstå manges fascinasjon av hendelsene i 1969, Manson, hans hengivne slaver/tilhengere/groupies, etterforskningen og rettssaken.
Er jeg i ferd med å bli en slags Mansonitt jeg også, doktor? Bekymringsfullt! Som Joey i "Friends" når han leste "The Shining", er jeg også fristet til å legge boka i fryseren, så skummelt er det nemlig.
Charlie og jeg inn i julehøytiden
Etter å ha nesten lest ferdig nedenfornevnte "Helter Skelter", har jeg googlet litt etter Charles Manson, og det viser seg (egentlig ikke overraskende) at han er beæret med en lang rekke websteder, alt fra naive nyhippier som både vil verne dyra, trærne og vannet og mener Charlie er en grei kar og det er en skam han fremdeles sitter i fengsel - til sider som minner om at Charlie og venninnene hans slaktet (minst) sju mennesker pluss et 8 måneder gammelt foster uten å blunke, viser oss bilder av likene og fremholder at det er en tragedie om noen av morderne - selv om de har sittet 36 år i fengsel (de ble nesten uten unntak dømt til livsvarig)- blir løslatt på prøve.
Noen har laget en virtuell Manson-Tamagotchi, noen selger plater med tåkesnakket hans og noen har lagt ut referater fra rettssaken.
De siste bildene av Manson i fengsel er fra 2002.
Selv om jeg mener det er tragisk, infantilt naivt og ignorant å oppheve Manson til noe form for tenker, profet eller fremragende på noen som helst måte, som en organisasjon kalt "ATWA" gjør, kan jeg godt forstå manges fascinasjon av hendelsene i 1969, Manson, hans hengivne slaver/tilhengere/groupies, etterforskningen og rettssaken.
Er jeg i ferd med å bli en slags Mansonitt jeg også, doktor? Bekymringsfullt! Som Joey i "Friends" når han leste "The Shining", er jeg også fristet til å legge boka i fryseren, så skummelt er det nemlig.
mandag 12. desember 2005
Julelektyre
Boka "Helter Skelter", dokumentarromanen om etterforskningen av Charles Manson-drapene i 1969, er skrekkelig spennende og til og med litt skummel. Jeg synes nesten jeg kjenner Charles "Jesus Christ" Manson puste meg i nakken nettopp nå.
Ellers: En interessant feil-lesning av et glorete Jesus-julekort på postkontoret. Det sto "Velsignet jul" med snirklete bokstaver. Jeg var sikker på at det sto "Veldesignet jul".
Det stemte jo også ganske bra.
Ellers: En interessant feil-lesning av et glorete Jesus-julekort på postkontoret. Det sto "Velsignet jul" med snirklete bokstaver. Jeg var sikker på at det sto "Veldesignet jul".
Det stemte jo også ganske bra.
Julelektyre
Boka "Helter Skelter", dokumentarromanen om etterforskningen av Charles Manson-drapene i 1969, er skrekkelig spennende og til og med litt skummel. Jeg synes nesten jeg kjenner Charles "Jesus Christ" Manson puste meg i nakken nettopp nå.
Ellers: En interessant feil-lesning av et glorete Jesus-julekort på postkontoret. Det sto "Velsignet jul" med snirklete bokstaver. Jeg var sikker på at det sto "Veldesignet jul".
Det stemte jo også ganske bra.
Ellers: En interessant feil-lesning av et glorete Jesus-julekort på postkontoret. Det sto "Velsignet jul" med snirklete bokstaver. Jeg var sikker på at det sto "Veldesignet jul".
Det stemte jo også ganske bra.
Julelektyre
Boka "Helter Skelter", dokumentarromanen om etterforskningen av Charles Manson-drapene i 1969, er skrekkelig spennende og til og med litt skummel. Jeg synes nesten jeg kjenner Charles "Jesus Christ" Manson puste meg i nakken nettopp nå.
Ellers: En interessant feil-lesning av et glorete Jesus-julekort på postkontoret. Det sto "Velsignet jul" med snirklete bokstaver. Jeg var sikker på at det sto "Veldesignet jul".
Det stemte jo også ganske bra.
Ellers: En interessant feil-lesning av et glorete Jesus-julekort på postkontoret. Det sto "Velsignet jul" med snirklete bokstaver. Jeg var sikker på at det sto "Veldesignet jul".
Det stemte jo også ganske bra.
tirsdag 6. desember 2005
søndag 4. desember 2005
Stort og smått i Overhuset
I dag bringer vi et referat fra det engelske parlament. Et unikt innblikk i den sal der all makt i det mektige britiske imperium er samlet, nemlig The House of Lords, Overhuset.
Vårt kongehus' medlemmer var i oktober på sta(t)sbesøk i Storbritania, og dette ble viet en spesiell interesse av de ærverdige Lorder, som tok opp viktige spørsmål og kommentarer i forbindelse med det nære og tette samarbeidet mellom våre to store nasjoner.
Onsdag 26. oktober, klokken 14:30 møttes lordene til møte. I Parliament har man faktisk en norsk-engelsk forening, "British-Norwegian All-Party Parliamentary Group", hvis sekretær gjerne ville vite når Overhuset skulle møte de norske representantene.
Man gratulerte Stoltenberg med valget, man komplimenterte Norge med fremgang, velstand og rikdom, og Lord Taylor fremsatte en undring vedrørende norsk røykepolitikk.
Slik falt ordene, i følge det engelske parlaments offisielle referattjeneste, Hansard , der Hennes bror er ansatt og en pålitelig kilde:
Deretter kunne Lord Ezra fortelle at han for 30 år siden var involvert i eksporten av kull til Norge, og lurte på om ikke denne bransjen kunne forvente et oppsving?
Deretter bemerker the Minister of State, Lord Rooker, "My Lords, we must move on", og man går over til å diskutere forholdene for sikkerhetsstyrkene i Irak.
Hansard refererer faktist alt som blir sagt, i Overhuset, Underhuset og i komitéene - hver dag. Følg med i det britiske parlament du også!
Vårt kongehus' medlemmer var i oktober på sta(t)sbesøk i Storbritania, og dette ble viet en spesiell interesse av de ærverdige Lorder, som tok opp viktige spørsmål og kommentarer i forbindelse med det nære og tette samarbeidet mellom våre to store nasjoner.
Onsdag 26. oktober, klokken 14:30 møttes lordene til møte. I Parliament har man faktisk en norsk-engelsk forening, "British-Norwegian All-Party Parliamentary Group", hvis sekretær gjerne ville vite når Overhuset skulle møte de norske representantene.
Man gratulerte Stoltenberg med valget, man komplimenterte Norge med fremgang, velstand og rikdom, og Lord Taylor fremsatte en undring vedrørende norsk røykepolitikk.
Slik falt ordene, i følge det engelske parlaments offisielle referattjeneste, Hansard , der Hennes bror er ansatt og en pålitelig kilde:
Lord Taylor of Blackburn: My Lords, I welcome all the good things that have been said regarding Norway and the Norwegians but does the Minister think if I went to Norway I would be allowed to smoke my pipe there?
Lord Triesman: My Lords, I have not the smallest idea. Not only that, but I have had a studied indifference to pipe-smoking all my life.
Deretter kunne Lord Ezra fortelle at han for 30 år siden var involvert i eksporten av kull til Norge, og lurte på om ikke denne bransjen kunne forvente et oppsving?
Lord Ezra: My Lords, reference has been made to the supply of gas from Norway. Is the Minister aware that some 30 years ago I was active in the coal industry? I was responsible for supplying substantial quantities of coal and coke to Norway. I impatiently await the resumption of that trade.
Deretter bemerker the Minister of State, Lord Rooker, "My Lords, we must move on", og man går over til å diskutere forholdene for sikkerhetsstyrkene i Irak.
Hansard refererer faktist alt som blir sagt, i Overhuset, Underhuset og i komitéene - hver dag. Følg med i det britiske parlament du også!
Stort og smått i Overhuset
I dag bringer vi et referat fra det engelske parlament. Et unikt innblikk i den sal der all makt i det mektige britiske imperium er samlet, nemlig The House of Lords, Overhuset.
Vårt kongehus' medlemmer var i oktober på sta(t)sbesøk i Storbritania, og dette ble viet en spesiell interesse av de ærverdige Lorder, som tok opp viktige spørsmål og kommentarer i forbindelse med det nære og tette samarbeidet mellom våre to store nasjoner.
Onsdag 26. oktober, klokken 14:30 møttes lordene til møte. I Parliament har man faktisk en norsk-engelsk forening, "British-Norwegian All-Party Parliamentary Group", hvis sekretær gjerne ville vite når Overhuset skulle møte de norske representantene.
Man gratulerte Stoltenberg med valget, man komplimenterte Norge med fremgang, velstand og rikdom, og Lord Taylor fremsatte en undring vedrørende norsk røykepolitikk.
Slik falt ordene, i følge det engelske parlaments offisielle referattjeneste, Hansard , der Hennes bror er ansatt og en pålitelig kilde:
Deretter kunne Lord Ezra fortelle at han for 30 år siden var involvert i eksporten av kull til Norge, og lurte på om ikke denne bransjen kunne forvente et oppsving?
Deretter bemerker the Minister of State, Lord Rooker, "My Lords, we must move on", og man går over til å diskutere forholdene for sikkerhetsstyrkene i Irak.
Hansard refererer faktist alt som blir sagt, i Overhuset, Underhuset og i komitéene - hver dag. Følg med i det britiske parlament du også!
Vårt kongehus' medlemmer var i oktober på sta(t)sbesøk i Storbritania, og dette ble viet en spesiell interesse av de ærverdige Lorder, som tok opp viktige spørsmål og kommentarer i forbindelse med det nære og tette samarbeidet mellom våre to store nasjoner.
Onsdag 26. oktober, klokken 14:30 møttes lordene til møte. I Parliament har man faktisk en norsk-engelsk forening, "British-Norwegian All-Party Parliamentary Group", hvis sekretær gjerne ville vite når Overhuset skulle møte de norske representantene.
Man gratulerte Stoltenberg med valget, man komplimenterte Norge med fremgang, velstand og rikdom, og Lord Taylor fremsatte en undring vedrørende norsk røykepolitikk.
Slik falt ordene, i følge det engelske parlaments offisielle referattjeneste, Hansard , der Hennes bror er ansatt og en pålitelig kilde:
Lord Taylor of Blackburn: My Lords, I welcome all the good things that have been said regarding Norway and the Norwegians but does the Minister think if I went to Norway I would be allowed to smoke my pipe there?
Lord Triesman: My Lords, I have not the smallest idea. Not only that, but I have had a studied indifference to pipe-smoking all my life.
Deretter kunne Lord Ezra fortelle at han for 30 år siden var involvert i eksporten av kull til Norge, og lurte på om ikke denne bransjen kunne forvente et oppsving?
Lord Ezra: My Lords, reference has been made to the supply of gas from Norway. Is the Minister aware that some 30 years ago I was active in the coal industry? I was responsible for supplying substantial quantities of coal and coke to Norway. I impatiently await the resumption of that trade.
Deretter bemerker the Minister of State, Lord Rooker, "My Lords, we must move on", og man går over til å diskutere forholdene for sikkerhetsstyrkene i Irak.
Hansard refererer faktist alt som blir sagt, i Overhuset, Underhuset og i komitéene - hver dag. Følg med i det britiske parlament du også!
Stort og smått i Overhuset
I dag bringer vi et referat fra det engelske parlament. Et unikt innblikk i den sal der all makt i det mektige britiske imperium er samlet, nemlig The House of Lords, Overhuset.
Vårt kongehus' medlemmer var i oktober på sta(t)sbesøk i Storbritania, og dette ble viet en spesiell interesse av de ærverdige Lorder, som tok opp viktige spørsmål og kommentarer i forbindelse med det nære og tette samarbeidet mellom våre to store nasjoner.
Onsdag 26. oktober, klokken 14:30 møttes lordene til møte. I Parliament har man faktisk en norsk-engelsk forening, "British-Norwegian All-Party Parliamentary Group", hvis sekretær gjerne ville vite når Overhuset skulle møte de norske representantene.
Man gratulerte Stoltenberg med valget, man komplimenterte Norge med fremgang, velstand og rikdom, og Lord Taylor fremsatte en undring vedrørende norsk røykepolitikk.
Slik falt ordene, i følge det engelske parlaments offisielle referattjeneste, Hansard , der Hennes bror er ansatt og en pålitelig kilde:
Deretter kunne Lord Ezra fortelle at han for 30 år siden var involvert i eksporten av kull til Norge, og lurte på om ikke denne bransjen kunne forvente et oppsving?
Deretter bemerker the Minister of State, Lord Rooker, "My Lords, we must move on", og man går over til å diskutere forholdene for sikkerhetsstyrkene i Irak.
Hansard refererer faktist alt som blir sagt, i Overhuset, Underhuset og i komitéene - hver dag. Følg med i det britiske parlament du også!
Vårt kongehus' medlemmer var i oktober på sta(t)sbesøk i Storbritania, og dette ble viet en spesiell interesse av de ærverdige Lorder, som tok opp viktige spørsmål og kommentarer i forbindelse med det nære og tette samarbeidet mellom våre to store nasjoner.
Onsdag 26. oktober, klokken 14:30 møttes lordene til møte. I Parliament har man faktisk en norsk-engelsk forening, "British-Norwegian All-Party Parliamentary Group", hvis sekretær gjerne ville vite når Overhuset skulle møte de norske representantene.
Man gratulerte Stoltenberg med valget, man komplimenterte Norge med fremgang, velstand og rikdom, og Lord Taylor fremsatte en undring vedrørende norsk røykepolitikk.
Slik falt ordene, i følge det engelske parlaments offisielle referattjeneste, Hansard , der Hennes bror er ansatt og en pålitelig kilde:
Lord Taylor of Blackburn: My Lords, I welcome all the good things that have been said regarding Norway and the Norwegians but does the Minister think if I went to Norway I would be allowed to smoke my pipe there?
Lord Triesman: My Lords, I have not the smallest idea. Not only that, but I have had a studied indifference to pipe-smoking all my life.
Deretter kunne Lord Ezra fortelle at han for 30 år siden var involvert i eksporten av kull til Norge, og lurte på om ikke denne bransjen kunne forvente et oppsving?
Lord Ezra: My Lords, reference has been made to the supply of gas from Norway. Is the Minister aware that some 30 years ago I was active in the coal industry? I was responsible for supplying substantial quantities of coal and coke to Norway. I impatiently await the resumption of that trade.
Deretter bemerker the Minister of State, Lord Rooker, "My Lords, we must move on", og man går over til å diskutere forholdene for sikkerhetsstyrkene i Irak.
Hansard refererer faktist alt som blir sagt, i Overhuset, Underhuset og i komitéene - hver dag. Følg med i det britiske parlament du også!
fredag 2. desember 2005
torsdag 1. desember 2005
Usj
Man har lært å ikke selge verken skinnet eller andre av bjørnens legemsdeler før den er skutt, men det er likevel skuffende med ny refusjon av mesterverket. "Temaet interesserer oss, og jeg synes du skriver meget godt, men..." - men de er (igjen) usikre på om de vil tjene penger.
Klart de vil! Klart dette er en bok folk kommer til å lese! Hallo, alle forlag! Kom til meg!
Klart de vil! Klart dette er en bok folk kommer til å lese! Hallo, alle forlag! Kom til meg!
Usj
Man har lært å ikke selge verken skinnet eller andre av bjørnens legemsdeler før den er skutt, men det er likevel skuffende med ny refusjon av mesterverket. "Temaet interesserer oss, og jeg synes du skriver meget godt, men..." - men de er (igjen) usikre på om de vil tjene penger.
Klart de vil! Klart dette er en bok folk kommer til å lese! Hallo, alle forlag! Kom til meg!
Klart de vil! Klart dette er en bok folk kommer til å lese! Hallo, alle forlag! Kom til meg!
Usj
Man har lært å ikke selge verken skinnet eller andre av bjørnens legemsdeler før den er skutt, men det er likevel skuffende med ny refusjon av mesterverket. "Temaet interesserer oss, og jeg synes du skriver meget godt, men..." - men de er (igjen) usikre på om de vil tjene penger.
Klart de vil! Klart dette er en bok folk kommer til å lese! Hallo, alle forlag! Kom til meg!
Klart de vil! Klart dette er en bok folk kommer til å lese! Hallo, alle forlag! Kom til meg!
søndag 27. november 2005
Ny Mus (eller: Små gleder er også gøy)
Denne gyldne skjønnheten fra de dype skoger (dvs. Elkjøp) har bare én liten feil: Relativt kort ledning. Og siden min kjære G3 står på venstre side av tastaturet, og den forrige musen var av det gamle gode slaget som var koblet rett til tastaturet med Apple etellerannet Bus, merket jeg litt for sent at Tigergutt ikke rakk helt frem til det ønskede området til høyre for tastaturet. Så nå ligger han til venstre inntil jeg får tak i en USB-forlengerledning. Og jeg sitter med hendene i kryss.
Ny Mus (eller: Små gleder er også gøy)
Denne gyldne skjønnheten fra de dype skoger (dvs. Elkjøp) har bare én liten feil: Relativt kort ledning. Og siden min kjære G3 står på venstre side av tastaturet, og den forrige musen var av det gamle gode slaget som var koblet rett til tastaturet med Apple etellerannet Bus, merket jeg litt for sent at Tigergutt ikke rakk helt frem til det ønskede området til høyre for tastaturet. Så nå ligger han til venstre inntil jeg får tak i en USB-forlengerledning. Og jeg sitter med hendene i kryss.
Ny Mus (eller: Små gleder er også gøy)
Denne gyldne skjønnheten fra de dype skoger (dvs. Elkjøp) har bare én liten feil: Relativt kort ledning. Og siden min kjære G3 står på venstre side av tastaturet, og den forrige musen var av det gamle gode slaget som var koblet rett til tastaturet med Apple etellerannet Bus, merket jeg litt for sent at Tigergutt ikke rakk helt frem til det ønskede området til høyre for tastaturet. Så nå ligger han til venstre inntil jeg får tak i en USB-forlengerledning. Og jeg sitter med hendene i kryss.
DA er det godt, da
Vi sto og lagde middag. Det luktet på alle måter fordelaktig. Kylling og grønnsaker putret i en saus av Tikka Masala-krem og kokosmelk.
"Mmm", sa Hun.
"Dette blir helt til å spise opp!"
Noe annet ville jo vært leit.
"Mmm", sa Hun.
"Dette blir helt til å spise opp!"
Noe annet ville jo vært leit.
DA er det godt, da
Vi sto og lagde middag. Det luktet på alle måter fordelaktig. Kylling og grønnsaker putret i en saus av Tikka Masala-krem og kokosmelk.
"Mmm", sa Hun.
"Dette blir helt til å spise opp!"
Noe annet ville jo vært leit.
"Mmm", sa Hun.
"Dette blir helt til å spise opp!"
Noe annet ville jo vært leit.
DA er det godt, da
Vi sto og lagde middag. Det luktet på alle måter fordelaktig. Kylling og grønnsaker putret i en saus av Tikka Masala-krem og kokosmelk.
"Mmm", sa Hun.
"Dette blir helt til å spise opp!"
Noe annet ville jo vært leit.
"Mmm", sa Hun.
"Dette blir helt til å spise opp!"
Noe annet ville jo vært leit.
tirsdag 22. november 2005
Denne kinosalen er ikke stor nok for alle oss fire
Jeg gleder meg så aldeles inni veldig mye til filmatiseringen av Susanna Clarkes storslåtte magiker-rival-fortelling fra Regency-tidens England, "Jonathan Strange & mr. Norrell" . Der barker to skarpskodde magikere sammen i kampen om det magiske herredømmet over England, den ene for å holde de for seg selv, den andre for å vekke til live engelsk magisk tradisjon, men med fare for å vekke sovende krefter han kanskje ikke kan takle.
(Kjøp den! Kjøp den! )
Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.
Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!
Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?
(Kjøp den! Kjøp den! )
Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.
Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!
Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?
Denne kinosalen er ikke stor nok for alle oss fire
Jeg gleder meg så aldeles inni veldig mye til filmatiseringen av Susanna Clarkes storslåtte magiker-rival-fortelling fra Regency-tidens England, "Jonathan Strange & mr. Norrell" . Der barker to skarpskodde magikere sammen i kampen om det magiske herredømmet over England, den ene for å holde de for seg selv, den andre for å vekke til live engelsk magisk tradisjon, men med fare for å vekke sovende krefter han kanskje ikke kan takle.
(Kjøp den! Kjøp den! )
Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.
Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!
Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?
(Kjøp den! Kjøp den! )
Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.
Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!
Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?
Denne kinosalen er ikke stor nok for alle oss fire
Jeg gleder meg så aldeles inni veldig mye til filmatiseringen av Susanna Clarkes storslåtte magiker-rival-fortelling fra Regency-tidens England, "Jonathan Strange & mr. Norrell" . Der barker to skarpskodde magikere sammen i kampen om det magiske herredømmet over England, den ene for å holde de for seg selv, den andre for å vekke til live engelsk magisk tradisjon, men med fare for å vekke sovende krefter han kanskje ikke kan takle.
(Kjøp den! Kjøp den! )
Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.
Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!
Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?
(Kjøp den! Kjøp den! )
Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.
Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!
Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?
Et sørgelig endelikt
Jeg tenkte "Dum-Johan" fra 1911 skulle kunne være solid moralsk ballast for de 15 sakesløse, men slett ikke umælende krek jeg har i min daglige omsorg. Ved spising har jeg lest et par kapitler om den fattige og enkelt mentalt møblerte Johan Olai Ødegård, hans liv og hverdag. Som tidligere omblogget, var det en del morsomme episoder jeg husker min morfar leste for meg. Jeg kan ikke huske han leste de to siste kapitlene, og i det jeg begynte på dem for elevene, skjønte jeg hvorfor.
Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.
Men så hørtes tunge skritt i trappen.
Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.
Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.
Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".
Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.
Men så hørtes tunge skritt i trappen.
Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.
Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.
Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".
Et sørgelig endelikt
Jeg tenkte "Dum-Johan" fra 1911 skulle kunne være solid moralsk ballast for de 15 sakesløse, men slett ikke umælende krek jeg har i min daglige omsorg. Ved spising har jeg lest et par kapitler om den fattige og enkelt mentalt møblerte Johan Olai Ødegård, hans liv og hverdag. Som tidligere omblogget, var det en del morsomme episoder jeg husker min morfar leste for meg. Jeg kan ikke huske han leste de to siste kapitlene, og i det jeg begynte på dem for elevene, skjønte jeg hvorfor.
Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.
Men så hørtes tunge skritt i trappen.
Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.
Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.
Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".
Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.
Men så hørtes tunge skritt i trappen.
Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.
Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.
Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".
Et sørgelig endelikt
Jeg tenkte "Dum-Johan" fra 1911 skulle kunne være solid moralsk ballast for de 15 sakesløse, men slett ikke umælende krek jeg har i min daglige omsorg. Ved spising har jeg lest et par kapitler om den fattige og enkelt mentalt møblerte Johan Olai Ødegård, hans liv og hverdag. Som tidligere omblogget, var det en del morsomme episoder jeg husker min morfar leste for meg. Jeg kan ikke huske han leste de to siste kapitlene, og i det jeg begynte på dem for elevene, skjønte jeg hvorfor.
Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.
Men så hørtes tunge skritt i trappen.
Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.
Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.
Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".
Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.
Men så hørtes tunge skritt i trappen.
Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.
Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.
Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".
fredag 18. november 2005
Dikken Zwilgmeyer 4-ever
Fra "Lille Jan Bluhme" (1903) av Dikken Zwilgmeyer:
Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.
Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".
Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.
"Uff, allting var så ekkelt så!
Den lumpne Tellef Olsen! Som hadde gått der og ertet og brisket og brisket seg med musklene sine! Liksom han skulle være den eneste som hadde muskler i byen.
Å nei, Tellef Olsen far, kom ikke her!
Jan Bluhme strakte armen sin voldsomt ut og trakk den tilbake med sammenbitte tenner, mørkerød i ansiktet.
Det var svinaktig gode muskler det. -
Akkurat slik skulle muskler være, stå i en bue i armen, og være som jern å føle på.
Uff, hvor kjed han hadde vært av det skrytet om Tellef av de andre guttene også, det var jo aldri annet å høre - derfor tapte han tålmodigheten også i går - så nå kunne de da se hvem som var sterkest.
Du å du, sånn som han julte ham!
Ja, for han måtte riktignok spørre om en ikke kunne tape tålmodigheten og bli litt sint, når en satt ganske rolig på et gjerde og tenkte på ingenting, og det så kom en og stakk en bak med en lang kjepp."
Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.
Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".
Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.
Dikken Zwilgmeyer 4-ever
Fra "Lille Jan Bluhme" (1903) av Dikken Zwilgmeyer:
Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.
Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".
Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.
"Uff, allting var så ekkelt så!
Den lumpne Tellef Olsen! Som hadde gått der og ertet og brisket og brisket seg med musklene sine! Liksom han skulle være den eneste som hadde muskler i byen.
Å nei, Tellef Olsen far, kom ikke her!
Jan Bluhme strakte armen sin voldsomt ut og trakk den tilbake med sammenbitte tenner, mørkerød i ansiktet.
Det var svinaktig gode muskler det. -
Akkurat slik skulle muskler være, stå i en bue i armen, og være som jern å føle på.
Uff, hvor kjed han hadde vært av det skrytet om Tellef av de andre guttene også, det var jo aldri annet å høre - derfor tapte han tålmodigheten også i går - så nå kunne de da se hvem som var sterkest.
Du å du, sånn som han julte ham!
Ja, for han måtte riktignok spørre om en ikke kunne tape tålmodigheten og bli litt sint, når en satt ganske rolig på et gjerde og tenkte på ingenting, og det så kom en og stakk en bak med en lang kjepp."
Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.
Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".
Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.
Dikken Zwilgmeyer 4-ever
Fra "Lille Jan Bluhme" (1903) av Dikken Zwilgmeyer:
Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.
Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".
Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.
"Uff, allting var så ekkelt så!
Den lumpne Tellef Olsen! Som hadde gått der og ertet og brisket og brisket seg med musklene sine! Liksom han skulle være den eneste som hadde muskler i byen.
Å nei, Tellef Olsen far, kom ikke her!
Jan Bluhme strakte armen sin voldsomt ut og trakk den tilbake med sammenbitte tenner, mørkerød i ansiktet.
Det var svinaktig gode muskler det. -
Akkurat slik skulle muskler være, stå i en bue i armen, og være som jern å føle på.
Uff, hvor kjed han hadde vært av det skrytet om Tellef av de andre guttene også, det var jo aldri annet å høre - derfor tapte han tålmodigheten også i går - så nå kunne de da se hvem som var sterkest.
Du å du, sånn som han julte ham!
Ja, for han måtte riktignok spørre om en ikke kunne tape tålmodigheten og bli litt sint, når en satt ganske rolig på et gjerde og tenkte på ingenting, og det så kom en og stakk en bak med en lang kjepp."
Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.
Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".
Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.
mandag 14. november 2005
Ikke tid for å fette skistøvlene riktig ennå
Det er unektelig fordelaktig å bo på et sted i landet der det både er behov for og mulighet til å klippe plenen 13. november.
Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.
Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.
Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.
Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.
Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.
Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.
Ikke tid for å fette skistøvlene riktig ennå
Det er unektelig fordelaktig å bo på et sted i landet der det både er behov for og mulighet til å klippe plenen 13. november.
Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.
Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.
Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.
Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.
Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.
Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.
Ikke tid for å fette skistøvlene riktig ennå
Det er unektelig fordelaktig å bo på et sted i landet der det både er behov for og mulighet til å klippe plenen 13. november.
Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.
Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.
Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.
Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.
Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.
Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.
onsdag 2. november 2005
Strø litt Død på maten
Sukker er farlig. KjempekjempeKJEMPEfarlig.
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )
Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!
Altså:
Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"
Saltet:"The Forgotten Killer"
Følg med neste uke:
Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )
Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!
Altså:
Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"
Saltet:"The Forgotten Killer"
Følg med neste uke:
Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"
Strø litt Død på maten
Sukker er farlig. KjempekjempeKJEMPEfarlig.
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )
Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!
Altså:
Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"
Saltet:"The Forgotten Killer"
Følg med neste uke:
Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )
Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!
Altså:
Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"
Saltet:"The Forgotten Killer"
Følg med neste uke:
Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"
Strø litt Død på maten
Sukker er farlig. KjempekjempeKJEMPEfarlig.
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )
Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!
Altså:
Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"
Saltet:"The Forgotten Killer"
Følg med neste uke:
Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )
Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!
Altså:
Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"
Saltet:"The Forgotten Killer"
Følg med neste uke:
Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"
Intet nytt under stolen
Jeg har vært en trofast Tori Amos-fan i alle år, delt hennes hulkende traumer og skjelvende sjelegranskning, gjennom tykt og tynt, om hun har hamret eller blitt hamret på av sine lidende Bösendorfere.
Og selvsagt vil jeg at Tori Amos skal låte som Tori Amos. Det er dét jeg betaler for. Men det må være lov å si, dere, at The Beekeeper er Tori på Tomgang. Verken melodier, arrangementer, produksjon eller tekster bærer preg av annet enn at Vår Heltinne har snudd bunken.
Intet nytt under stolen
Jeg har vært en trofast Tori Amos-fan i alle år, delt hennes hulkende traumer og skjelvende sjelegranskning, gjennom tykt og tynt, om hun har hamret eller blitt hamret på av sine lidende Bösendorfere.
Og selvsagt vil jeg at Tori Amos skal låte som Tori Amos. Det er dét jeg betaler for. Men det må være lov å si, dere, at The Beekeeper er Tori på Tomgang. Verken melodier, arrangementer, produksjon eller tekster bærer preg av annet enn at Vår Heltinne har snudd bunken.
Intet nytt under stolen
Jeg har vært en trofast Tori Amos-fan i alle år, delt hennes hulkende traumer og skjelvende sjelegranskning, gjennom tykt og tynt, om hun har hamret eller blitt hamret på av sine lidende Bösendorfere.
Og selvsagt vil jeg at Tori Amos skal låte som Tori Amos. Det er dét jeg betaler for. Men det må være lov å si, dere, at The Beekeeper er Tori på Tomgang. Verken melodier, arrangementer, produksjon eller tekster bærer preg av annet enn at Vår Heltinne har snudd bunken.
tirsdag 1. november 2005
Og hun er min, bare min.
Åhåhå. Titanhus og Summarit f/2.4. My preciousss.
PS: Første kaffekopper inntatt i dag etter to ukers sølibat. Fra kaffe, altså.
Og hun er min, bare min.
Åhåhå. Titanhus og Summarit f/2.4. My preciousss.
PS: Første kaffekopper inntatt i dag etter to ukers sølibat. Fra kaffe, altså.
Og hun er min, bare min.
Åhåhå. Titanhus og Summarit f/2.4. My preciousss.
PS: Første kaffekopper inntatt i dag etter to ukers sølibat. Fra kaffe, altså.
Z17.JPG, hvor ble du av i alt vrimmelet?
Nå fant jeg ikke igjen det ypperlige bildet jeg trengte. Jeg er rimelig sikker på at filen het z17.jpg. (Søke søke søke). Var det gif? (søke søke). Hm. Kanskje Gugel Imidsj Sørtsj er min venn i nøden.
Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.
Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.
Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.
Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.
Z17.JPG, hvor ble du av i alt vrimmelet?
Nå fant jeg ikke igjen det ypperlige bildet jeg trengte. Jeg er rimelig sikker på at filen het z17.jpg. (Søke søke søke). Var det gif? (søke søke). Hm. Kanskje Gugel Imidsj Sørtsj er min venn i nøden.
Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.
Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.
Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.
Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.
Z17.JPG, hvor ble du av i alt vrimmelet?
Nå fant jeg ikke igjen det ypperlige bildet jeg trengte. Jeg er rimelig sikker på at filen het z17.jpg. (Søke søke søke). Var det gif? (søke søke). Hm. Kanskje Gugel Imidsj Sørtsj er min venn i nøden.
Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.
Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.
Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.
Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.
mandag 31. oktober 2005
Med vondt skal vondt fordrives
Den er riktig morsom, Elkjøpreklamen der vi ser et Word-dokument bli skrevet på en Windows-PC, og nettopp som forfatteren skriver siste avsnitt og konklusjon, dukker feilmeldinger om harddiskkræsj og alvorlige feil opp på skjermen. Det siste vi ser før skjermen går i Blue Screen of Death, er meldingen "Dokumentet 'Hovedoppgave' vil bli slettet".
En tragedie som er lett å leve seg inn i for alle oss som har a) skrevet noe som helst i Word eller b) skrevet store dokumenter, som hovedoppgaver eller lignende.
Og hva er så budskapet på slutten av reklamen? Hva er medisinen for den Microsoftiske syke?
"Kjøp en NY PC hos Elkjøp."
I mine øyne er man da nøyaktig like langt. Men det er kanskje hensikten? Velkommen tilbake til Elkjøp om en måned! Eller kjøp en Mac. Hvis du da ikke har ubegrenset med tid og penger.
En tragedie som er lett å leve seg inn i for alle oss som har a) skrevet noe som helst i Word eller b) skrevet store dokumenter, som hovedoppgaver eller lignende.
Og hva er så budskapet på slutten av reklamen? Hva er medisinen for den Microsoftiske syke?
"Kjøp en NY PC hos Elkjøp."
I mine øyne er man da nøyaktig like langt. Men det er kanskje hensikten? Velkommen tilbake til Elkjøp om en måned! Eller kjøp en Mac. Hvis du da ikke har ubegrenset med tid og penger.
Med vondt skal vondt fordrives
Den er riktig morsom, Elkjøpreklamen der vi ser et Word-dokument bli skrevet på en Windows-PC, og nettopp som forfatteren skriver siste avsnitt og konklusjon, dukker feilmeldinger om harddiskkræsj og alvorlige feil opp på skjermen. Det siste vi ser før skjermen går i Blue Screen of Death, er meldingen "Dokumentet 'Hovedoppgave' vil bli slettet".
En tragedie som er lett å leve seg inn i for alle oss som har a) skrevet noe som helst i Word eller b) skrevet store dokumenter, som hovedoppgaver eller lignende.
Og hva er så budskapet på slutten av reklamen? Hva er medisinen for den Microsoftiske syke?
"Kjøp en NY PC hos Elkjøp."
I mine øyne er man da nøyaktig like langt. Men det er kanskje hensikten? Velkommen tilbake til Elkjøp om en måned! Eller kjøp en Mac. Hvis du da ikke har ubegrenset med tid og penger.
En tragedie som er lett å leve seg inn i for alle oss som har a) skrevet noe som helst i Word eller b) skrevet store dokumenter, som hovedoppgaver eller lignende.
Og hva er så budskapet på slutten av reklamen? Hva er medisinen for den Microsoftiske syke?
"Kjøp en NY PC hos Elkjøp."
I mine øyne er man da nøyaktig like langt. Men det er kanskje hensikten? Velkommen tilbake til Elkjøp om en måned! Eller kjøp en Mac. Hvis du da ikke har ubegrenset med tid og penger.
Med vondt skal vondt fordrives
Den er riktig morsom, Elkjøpreklamen der vi ser et Word-dokument bli skrevet på en Windows-PC, og nettopp som forfatteren skriver siste avsnitt og konklusjon, dukker feilmeldinger om harddiskkræsj og alvorlige feil opp på skjermen. Det siste vi ser før skjermen går i Blue Screen of Death, er meldingen "Dokumentet 'Hovedoppgave' vil bli slettet".
En tragedie som er lett å leve seg inn i for alle oss som har a) skrevet noe som helst i Word eller b) skrevet store dokumenter, som hovedoppgaver eller lignende.
Og hva er så budskapet på slutten av reklamen? Hva er medisinen for den Microsoftiske syke?
"Kjøp en NY PC hos Elkjøp."
I mine øyne er man da nøyaktig like langt. Men det er kanskje hensikten? Velkommen tilbake til Elkjøp om en måned! Eller kjøp en Mac. Hvis du da ikke har ubegrenset med tid og penger.
En tragedie som er lett å leve seg inn i for alle oss som har a) skrevet noe som helst i Word eller b) skrevet store dokumenter, som hovedoppgaver eller lignende.
Og hva er så budskapet på slutten av reklamen? Hva er medisinen for den Microsoftiske syke?
"Kjøp en NY PC hos Elkjøp."
I mine øyne er man da nøyaktig like langt. Men det er kanskje hensikten? Velkommen tilbake til Elkjøp om en måned! Eller kjøp en Mac. Hvis du da ikke har ubegrenset med tid og penger.
fredag 28. oktober 2005
Enden var god, likevel
For noen uker siden skrev Shabana Rehman et innlegg i Dabla´ om ståheien rundt visningen av egen rompe i Haugesund, og overskriften var "Asses of Evil".
Artig, tenkte jeg da. "Ondskapens romper", lissom. Artig. Først nå, evigheter etterpå, slår det meg at det selvsagt er en vri på Bush-frasen "Axis of Evil". Jeg kan ikke annet enn å toe mine hender (noe jeg har blitt flink til i det siste) og påberope meg trege hjernevinninger som følge av sykeleie.
Artig, tenkte jeg da. "Ondskapens romper", lissom. Artig. Først nå, evigheter etterpå, slår det meg at det selvsagt er en vri på Bush-frasen "Axis of Evil". Jeg kan ikke annet enn å toe mine hender (noe jeg har blitt flink til i det siste) og påberope meg trege hjernevinninger som følge av sykeleie.
Enden var god, likevel
For noen uker siden skrev Shabana Rehman et innlegg i Dabla´ om ståheien rundt visningen av egen rompe i Haugesund, og overskriften var "Asses of Evil".
Artig, tenkte jeg da. "Ondskapens romper", lissom. Artig. Først nå, evigheter etterpå, slår det meg at det selvsagt er en vri på Bush-frasen "Axis of Evil". Jeg kan ikke annet enn å toe mine hender (noe jeg har blitt flink til i det siste) og påberope meg trege hjernevinninger som følge av sykeleie.
Artig, tenkte jeg da. "Ondskapens romper", lissom. Artig. Først nå, evigheter etterpå, slår det meg at det selvsagt er en vri på Bush-frasen "Axis of Evil". Jeg kan ikke annet enn å toe mine hender (noe jeg har blitt flink til i det siste) og påberope meg trege hjernevinninger som følge av sykeleie.
Enden var god, likevel
For noen uker siden skrev Shabana Rehman et innlegg i Dabla´ om ståheien rundt visningen av egen rompe i Haugesund, og overskriften var "Asses of Evil".
Artig, tenkte jeg da. "Ondskapens romper", lissom. Artig. Først nå, evigheter etterpå, slår det meg at det selvsagt er en vri på Bush-frasen "Axis of Evil". Jeg kan ikke annet enn å toe mine hender (noe jeg har blitt flink til i det siste) og påberope meg trege hjernevinninger som følge av sykeleie.
Artig, tenkte jeg da. "Ondskapens romper", lissom. Artig. Først nå, evigheter etterpå, slår det meg at det selvsagt er en vri på Bush-frasen "Axis of Evil". Jeg kan ikke annet enn å toe mine hender (noe jeg har blitt flink til i det siste) og påberope meg trege hjernevinninger som følge av sykeleie.
onsdag 26. oktober 2005
Stakkars meg
Mageelendighet nå i to uker. Kunne spise vanlig middag først forrige helg. Alt renner tvers igjennom, og jeg har brukt opp et lite lands nasjonalbudsjett i dopapir og håndsåpe. Jeg må alltid taime spising slik at jeg vet at tilgangen til uforstyrret do-tid er god dersom jeg spiser noe mer enn en drue. Drikker Cultura, men har ikke smakt kaffe siden dette begynte. På jobb må jeg tidvis sette meg ned og hvile magen og resten. Blir så fort sliten på grunn av drastisk redusert evne til å oppta næringsstoffer at jeg bruker dobbelt så lang tid på å sykle til jobb som før (med den konsekvens at jeg kom for sent).
Og syt syt syt syt og klag klag.
Men en litteraturanbefaling!
Albumet "M" av vår alles Mads Eriksen
Og en til!
What good are the arts av John Carey
Og syt syt syt syt og klag klag.
Men en litteraturanbefaling!
Albumet "M" av vår alles Mads Eriksen
Og en til!
What good are the arts av John Carey
Stakkars meg
Mageelendighet nå i to uker. Kunne spise vanlig middag først forrige helg. Alt renner tvers igjennom, og jeg har brukt opp et lite lands nasjonalbudsjett i dopapir og håndsåpe. Jeg må alltid taime spising slik at jeg vet at tilgangen til uforstyrret do-tid er god dersom jeg spiser noe mer enn en drue. Drikker Cultura, men har ikke smakt kaffe siden dette begynte. På jobb må jeg tidvis sette meg ned og hvile magen og resten. Blir så fort sliten på grunn av drastisk redusert evne til å oppta næringsstoffer at jeg bruker dobbelt så lang tid på å sykle til jobb som før (med den konsekvens at jeg kom for sent).
Og syt syt syt syt og klag klag.
Men en litteraturanbefaling!
Albumet "M" av vår alles Mads Eriksen
Og en til!
What good are the arts av John Carey
Og syt syt syt syt og klag klag.
Men en litteraturanbefaling!
Albumet "M" av vår alles Mads Eriksen
Og en til!
What good are the arts av John Carey
Stakkars meg
Mageelendighet nå i to uker. Kunne spise vanlig middag først forrige helg. Alt renner tvers igjennom, og jeg har brukt opp et lite lands nasjonalbudsjett i dopapir og håndsåpe. Jeg må alltid taime spising slik at jeg vet at tilgangen til uforstyrret do-tid er god dersom jeg spiser noe mer enn en drue. Drikker Cultura, men har ikke smakt kaffe siden dette begynte. På jobb må jeg tidvis sette meg ned og hvile magen og resten. Blir så fort sliten på grunn av drastisk redusert evne til å oppta næringsstoffer at jeg bruker dobbelt så lang tid på å sykle til jobb som før (med den konsekvens at jeg kom for sent).
Og syt syt syt syt og klag klag.
Men en litteraturanbefaling!
Albumet "M" av vår alles Mads Eriksen
Og en til!
What good are the arts av John Carey
Og syt syt syt syt og klag klag.
Men en litteraturanbefaling!
Albumet "M" av vår alles Mads Eriksen
Og en til!
What good are the arts av John Carey
søndag 23. oktober 2005
Ord for dagen
Ikke et nyord, men en ny definisjon:
Åpen soning: Litt indiskret type hjemmehørende i Vestby kommune.
Åpen soning: Litt indiskret type hjemmehørende i Vestby kommune.
Ord for dagen
Ikke et nyord, men en ny definisjon:
Åpen soning: Litt indiskret type hjemmehørende i Vestby kommune.
Åpen soning: Litt indiskret type hjemmehørende i Vestby kommune.
Ord for dagen
Ikke et nyord, men en ny definisjon:
Åpen soning: Litt indiskret type hjemmehørende i Vestby kommune.
Åpen soning: Litt indiskret type hjemmehørende i Vestby kommune.
onsdag 19. oktober 2005
Fordi jeg fortjener det
Ingenting trøster så godt etter snart en uke med mageinfeksjon og fast bopel på do som litt shopping. Hvertfall når Free Record Shop kan by på den siste til Cardigans, Super Extra Gravity og bøkene "Helter Skelter", den klassiske dokumentaren om Manson-massakren, og "Do Androids Dream of Electric Sheep" av Phillip K. Dick, boka fra 1969 (!) som ble til filmen "Blade Runner".
Fordi jeg fortjener det
Ingenting trøster så godt etter snart en uke med mageinfeksjon og fast bopel på do som litt shopping. Hvertfall når Free Record Shop kan by på den siste til Cardigans, Super Extra Gravity og bøkene "Helter Skelter", den klassiske dokumentaren om Manson-massakren, og "Do Androids Dream of Electric Sheep" av Phillip K. Dick, boka fra 1969 (!) som ble til filmen "Blade Runner".
Fordi jeg fortjener det
Ingenting trøster så godt etter snart en uke med mageinfeksjon og fast bopel på do som litt shopping. Hvertfall når Free Record Shop kan by på den siste til Cardigans, Super Extra Gravity og bøkene "Helter Skelter", den klassiske dokumentaren om Manson-massakren, og "Do Androids Dream of Electric Sheep" av Phillip K. Dick, boka fra 1969 (!) som ble til filmen "Blade Runner".
tirsdag 18. oktober 2005
Nyord
Kollisjonskursholder: Foreleser i båtførersikkerhet
Og forresten:
Det danske kronprinsparet har fått en "velskapt" sønn. Ordet "velskapt" synes uunværlig i presentasjonen av denne nyheten. Hva om han ikke var direkte velskapt? Hva om han manglet ett eller annet?
"Det danske kronprinsparet har fått en kurant og skapelig sønn".
Og forresten:
Det danske kronprinsparet har fått en "velskapt" sønn. Ordet "velskapt" synes uunværlig i presentasjonen av denne nyheten. Hva om han ikke var direkte velskapt? Hva om han manglet ett eller annet?
"Det danske kronprinsparet har fått en kurant og skapelig sønn".
Nyord
Kollisjonskursholder: Foreleser i båtførersikkerhet
Og forresten:
Det danske kronprinsparet har fått en "velskapt" sønn. Ordet "velskapt" synes uunværlig i presentasjonen av denne nyheten. Hva om han ikke var direkte velskapt? Hva om han manglet ett eller annet?
"Det danske kronprinsparet har fått en kurant og skapelig sønn".
Og forresten:
Det danske kronprinsparet har fått en "velskapt" sønn. Ordet "velskapt" synes uunværlig i presentasjonen av denne nyheten. Hva om han ikke var direkte velskapt? Hva om han manglet ett eller annet?
"Det danske kronprinsparet har fått en kurant og skapelig sønn".
Nyord
Kollisjonskursholder: Foreleser i båtførersikkerhet
Og forresten:
Det danske kronprinsparet har fått en "velskapt" sønn. Ordet "velskapt" synes uunværlig i presentasjonen av denne nyheten. Hva om han ikke var direkte velskapt? Hva om han manglet ett eller annet?
"Det danske kronprinsparet har fått en kurant og skapelig sønn".
Og forresten:
Det danske kronprinsparet har fått en "velskapt" sønn. Ordet "velskapt" synes uunværlig i presentasjonen av denne nyheten. Hva om han ikke var direkte velskapt? Hva om han manglet ett eller annet?
"Det danske kronprinsparet har fått en kurant og skapelig sønn".
mandag 17. oktober 2005
Ny regjering
"Kunnskapsminister"?
Å, du store allverden.
På tittelen skal storfolk kjennes.
Hva med "Visdomsminister"? "Opplysningsminister"? "Minister for åndeleg oppseding"? "Klokskapsminister"?
Å, du store allverden.
På tittelen skal storfolk kjennes.
Hva med "Visdomsminister"? "Opplysningsminister"? "Minister for åndeleg oppseding"? "Klokskapsminister"?
Ny regjering
"Kunnskapsminister"?
Å, du store allverden.
På tittelen skal storfolk kjennes.
Hva med "Visdomsminister"? "Opplysningsminister"? "Minister for åndeleg oppseding"? "Klokskapsminister"?
Å, du store allverden.
På tittelen skal storfolk kjennes.
Hva med "Visdomsminister"? "Opplysningsminister"? "Minister for åndeleg oppseding"? "Klokskapsminister"?
Ny regjering
"Kunnskapsminister"?
Å, du store allverden.
På tittelen skal storfolk kjennes.
Hva med "Visdomsminister"? "Opplysningsminister"? "Minister for åndeleg oppseding"? "Klokskapsminister"?
Å, du store allverden.
På tittelen skal storfolk kjennes.
Hva med "Visdomsminister"? "Opplysningsminister"? "Minister for åndeleg oppseding"? "Klokskapsminister"?
onsdag 12. oktober 2005
tirsdag 11. oktober 2005
Evig blogges kun det tapte
Nå er det så fantastisk lett å blogge at hvem som helst kan få sin egen blog gjennom VG eller hvem eller hvadetnåvar. Det slår meg at dette er som når alle skulle ha sin Personlige Hjemmeside, fordi MS Frontpage kom med så mange kjekke maler. I løpet av noen år ble det pinlig åpenbart at verden trengte relativt få nye Personlige Hjemmesider, fordi relativt få mennesker hadde egentlig noe verden trengte å vite.
"Her er et bilde av meg, av kjerringa, av huset, av bikkja, av svigermor ved Geirangerfjorden, her er fortellingen om hvordan jeg skiftet luftfilter på en Massey Ferguson modell 1967 og et bilde av en dame jeg nesten kom i buksa på under Ungkarsfestivalen 1982".
Akk ja.
"Her er et bilde av meg, av kjerringa, av huset, av bikkja, av svigermor ved Geirangerfjorden, her er fortellingen om hvordan jeg skiftet luftfilter på en Massey Ferguson modell 1967 og et bilde av en dame jeg nesten kom i buksa på under Ungkarsfestivalen 1982".
Akk ja.
Evig blogges kun det tapte
Nå er det så fantastisk lett å blogge at hvem som helst kan få sin egen blog gjennom VG eller hvem eller hvadetnåvar. Det slår meg at dette er som når alle skulle ha sin Personlige Hjemmeside, fordi MS Frontpage kom med så mange kjekke maler. I løpet av noen år ble det pinlig åpenbart at verden trengte relativt få nye Personlige Hjemmesider, fordi relativt få mennesker hadde egentlig noe verden trengte å vite.
"Her er et bilde av meg, av kjerringa, av huset, av bikkja, av svigermor ved Geirangerfjorden, her er fortellingen om hvordan jeg skiftet luftfilter på en Massey Ferguson modell 1967 og et bilde av en dame jeg nesten kom i buksa på under Ungkarsfestivalen 1982".
Akk ja.
"Her er et bilde av meg, av kjerringa, av huset, av bikkja, av svigermor ved Geirangerfjorden, her er fortellingen om hvordan jeg skiftet luftfilter på en Massey Ferguson modell 1967 og et bilde av en dame jeg nesten kom i buksa på under Ungkarsfestivalen 1982".
Akk ja.
Evig blogges kun det tapte
Nå er det så fantastisk lett å blogge at hvem som helst kan få sin egen blog gjennom VG eller hvem eller hvadetnåvar. Det slår meg at dette er som når alle skulle ha sin Personlige Hjemmeside, fordi MS Frontpage kom med så mange kjekke maler. I løpet av noen år ble det pinlig åpenbart at verden trengte relativt få nye Personlige Hjemmesider, fordi relativt få mennesker hadde egentlig noe verden trengte å vite.
"Her er et bilde av meg, av kjerringa, av huset, av bikkja, av svigermor ved Geirangerfjorden, her er fortellingen om hvordan jeg skiftet luftfilter på en Massey Ferguson modell 1967 og et bilde av en dame jeg nesten kom i buksa på under Ungkarsfestivalen 1982".
Akk ja.
"Her er et bilde av meg, av kjerringa, av huset, av bikkja, av svigermor ved Geirangerfjorden, her er fortellingen om hvordan jeg skiftet luftfilter på en Massey Ferguson modell 1967 og et bilde av en dame jeg nesten kom i buksa på under Ungkarsfestivalen 1982".
Akk ja.
Man leser og leser
For ikke å kjede meg i veldig små, små biter på vei til og fra Tyrkia på høstferie, shoppet jeg to bøker på Landvetter flyplass i Göteborg:
Carl Hamilton. "Det infantila samhället. Barndomens slut" Veldig, veldig bra og skrekkelig provoserende.
Michael Connelly : "The Closers". Det eneste som får meg til å begynne på en politithriller er at alternativet er tre og en halv time på fly uten annet enn inflight-magasinet.
Dessverre har sistnevnte vist seg å være såvidt spennende at den har fortrengt mursteinen jeg kjøpte i sommer og som etter skjemaet skulle være utlest ved skolestart, "Jonathan Strange & Mr. Norrell". Her gjenstår det 120 sider.
Like mange som gjenstår på "Ulysses", og slik har det vært siden 1991.
Carl Hamilton. "Det infantila samhället. Barndomens slut" Veldig, veldig bra og skrekkelig provoserende.
Michael Connelly : "The Closers". Det eneste som får meg til å begynne på en politithriller er at alternativet er tre og en halv time på fly uten annet enn inflight-magasinet.
Dessverre har sistnevnte vist seg å være såvidt spennende at den har fortrengt mursteinen jeg kjøpte i sommer og som etter skjemaet skulle være utlest ved skolestart, "Jonathan Strange & Mr. Norrell". Her gjenstår det 120 sider.
Like mange som gjenstår på "Ulysses", og slik har det vært siden 1991.
Man leser og leser
For ikke å kjede meg i veldig små, små biter på vei til og fra Tyrkia på høstferie, shoppet jeg to bøker på Landvetter flyplass i Göteborg:
Carl Hamilton. "Det infantila samhället. Barndomens slut" Veldig, veldig bra og skrekkelig provoserende.
Michael Connelly : "The Closers". Det eneste som får meg til å begynne på en politithriller er at alternativet er tre og en halv time på fly uten annet enn inflight-magasinet.
Dessverre har sistnevnte vist seg å være såvidt spennende at den har fortrengt mursteinen jeg kjøpte i sommer og som etter skjemaet skulle være utlest ved skolestart, "Jonathan Strange & Mr. Norrell". Her gjenstår det 120 sider.
Like mange som gjenstår på "Ulysses", og slik har det vært siden 1991.
Carl Hamilton. "Det infantila samhället. Barndomens slut" Veldig, veldig bra og skrekkelig provoserende.
Michael Connelly : "The Closers". Det eneste som får meg til å begynne på en politithriller er at alternativet er tre og en halv time på fly uten annet enn inflight-magasinet.
Dessverre har sistnevnte vist seg å være såvidt spennende at den har fortrengt mursteinen jeg kjøpte i sommer og som etter skjemaet skulle være utlest ved skolestart, "Jonathan Strange & Mr. Norrell". Her gjenstår det 120 sider.
Like mange som gjenstår på "Ulysses", og slik har det vært siden 1991.
Man leser og leser
For ikke å kjede meg i veldig små, små biter på vei til og fra Tyrkia på høstferie, shoppet jeg to bøker på Landvetter flyplass i Göteborg:
Carl Hamilton. "Det infantila samhället. Barndomens slut" Veldig, veldig bra og skrekkelig provoserende.
Michael Connelly : "The Closers". Det eneste som får meg til å begynne på en politithriller er at alternativet er tre og en halv time på fly uten annet enn inflight-magasinet.
Dessverre har sistnevnte vist seg å være såvidt spennende at den har fortrengt mursteinen jeg kjøpte i sommer og som etter skjemaet skulle være utlest ved skolestart, "Jonathan Strange & Mr. Norrell". Her gjenstår det 120 sider.
Like mange som gjenstår på "Ulysses", og slik har det vært siden 1991.
Carl Hamilton. "Det infantila samhället. Barndomens slut" Veldig, veldig bra og skrekkelig provoserende.
Michael Connelly : "The Closers". Det eneste som får meg til å begynne på en politithriller er at alternativet er tre og en halv time på fly uten annet enn inflight-magasinet.
Dessverre har sistnevnte vist seg å være såvidt spennende at den har fortrengt mursteinen jeg kjøpte i sommer og som etter skjemaet skulle være utlest ved skolestart, "Jonathan Strange & Mr. Norrell". Her gjenstår det 120 sider.
Like mange som gjenstår på "Ulysses", og slik har det vært siden 1991.
mandag 10. oktober 2005
Juhu!
Kopieringsapparatet og mørkeromsutstyret har stått nedpakket i snart fem år og vært med på tre flyttinger. I et uventet anfall av virkelyst og optimisme har jeg satt det opp i vår nåværende kjeller, halvhjertet dekket til vindu og dør, skvettet sammen litt kjemikalier og trodde vel egentlig ikke at sju år gammelt papir og tre år gammel fremkaller skulle avstedkomme noe som helst.
Men joda!
Bilder ble det! Fulle av støvkort, skjeve og med lite kontrast, men likevel! Juhu!
Nå gjenstår det bare å legge ut i verden og ta mange nye svarthvittbilder. De negativene jeg har viser mine nå ni år gamle sønner som lubne treåringer i badekaret og på akebrett.
Dessforuten er det et aldri så lite odørproblem i mørkerommet: Det ble nemlig brukt til natt-oppbevaringsplass for de fire kattungene vi pådro oss, og de brydde seg fint lite om do-sanden i kassa midt i rommet, men fant det like hensiktsmessig å drite i krokene. Salmiakkvasking og skrubbing av murgulvet fjernet en del, og den lykkelige eimen av stoppbad og fiks hjelper litt, men nærværet av katt ligger fremdeles stramt over rommet.
Men joda!
Bilder ble det! Fulle av støvkort, skjeve og med lite kontrast, men likevel! Juhu!
Nå gjenstår det bare å legge ut i verden og ta mange nye svarthvittbilder. De negativene jeg har viser mine nå ni år gamle sønner som lubne treåringer i badekaret og på akebrett.
Dessforuten er det et aldri så lite odørproblem i mørkerommet: Det ble nemlig brukt til natt-oppbevaringsplass for de fire kattungene vi pådro oss, og de brydde seg fint lite om do-sanden i kassa midt i rommet, men fant det like hensiktsmessig å drite i krokene. Salmiakkvasking og skrubbing av murgulvet fjernet en del, og den lykkelige eimen av stoppbad og fiks hjelper litt, men nærværet av katt ligger fremdeles stramt over rommet.
Juhu!
Kopieringsapparatet og mørkeromsutstyret har stått nedpakket i snart fem år og vært med på tre flyttinger. I et uventet anfall av virkelyst og optimisme har jeg satt det opp i vår nåværende kjeller, halvhjertet dekket til vindu og dør, skvettet sammen litt kjemikalier og trodde vel egentlig ikke at sju år gammelt papir og tre år gammel fremkaller skulle avstedkomme noe som helst.
Men joda!
Bilder ble det! Fulle av støvkort, skjeve og med lite kontrast, men likevel! Juhu!
Nå gjenstår det bare å legge ut i verden og ta mange nye svarthvittbilder. De negativene jeg har viser mine nå ni år gamle sønner som lubne treåringer i badekaret og på akebrett.
Dessforuten er det et aldri så lite odørproblem i mørkerommet: Det ble nemlig brukt til natt-oppbevaringsplass for de fire kattungene vi pådro oss, og de brydde seg fint lite om do-sanden i kassa midt i rommet, men fant det like hensiktsmessig å drite i krokene. Salmiakkvasking og skrubbing av murgulvet fjernet en del, og den lykkelige eimen av stoppbad og fiks hjelper litt, men nærværet av katt ligger fremdeles stramt over rommet.
Men joda!
Bilder ble det! Fulle av støvkort, skjeve og med lite kontrast, men likevel! Juhu!
Nå gjenstår det bare å legge ut i verden og ta mange nye svarthvittbilder. De negativene jeg har viser mine nå ni år gamle sønner som lubne treåringer i badekaret og på akebrett.
Dessforuten er det et aldri så lite odørproblem i mørkerommet: Det ble nemlig brukt til natt-oppbevaringsplass for de fire kattungene vi pådro oss, og de brydde seg fint lite om do-sanden i kassa midt i rommet, men fant det like hensiktsmessig å drite i krokene. Salmiakkvasking og skrubbing av murgulvet fjernet en del, og den lykkelige eimen av stoppbad og fiks hjelper litt, men nærværet av katt ligger fremdeles stramt over rommet.
Juhu!
Kopieringsapparatet og mørkeromsutstyret har stått nedpakket i snart fem år og vært med på tre flyttinger. I et uventet anfall av virkelyst og optimisme har jeg satt det opp i vår nåværende kjeller, halvhjertet dekket til vindu og dør, skvettet sammen litt kjemikalier og trodde vel egentlig ikke at sju år gammelt papir og tre år gammel fremkaller skulle avstedkomme noe som helst.
Men joda!
Bilder ble det! Fulle av støvkort, skjeve og med lite kontrast, men likevel! Juhu!
Nå gjenstår det bare å legge ut i verden og ta mange nye svarthvittbilder. De negativene jeg har viser mine nå ni år gamle sønner som lubne treåringer i badekaret og på akebrett.
Dessforuten er det et aldri så lite odørproblem i mørkerommet: Det ble nemlig brukt til natt-oppbevaringsplass for de fire kattungene vi pådro oss, og de brydde seg fint lite om do-sanden i kassa midt i rommet, men fant det like hensiktsmessig å drite i krokene. Salmiakkvasking og skrubbing av murgulvet fjernet en del, og den lykkelige eimen av stoppbad og fiks hjelper litt, men nærværet av katt ligger fremdeles stramt over rommet.
Men joda!
Bilder ble det! Fulle av støvkort, skjeve og med lite kontrast, men likevel! Juhu!
Nå gjenstår det bare å legge ut i verden og ta mange nye svarthvittbilder. De negativene jeg har viser mine nå ni år gamle sønner som lubne treåringer i badekaret og på akebrett.
Dessforuten er det et aldri så lite odørproblem i mørkerommet: Det ble nemlig brukt til natt-oppbevaringsplass for de fire kattungene vi pådro oss, og de brydde seg fint lite om do-sanden i kassa midt i rommet, men fant det like hensiktsmessig å drite i krokene. Salmiakkvasking og skrubbing av murgulvet fjernet en del, og den lykkelige eimen av stoppbad og fiks hjelper litt, men nærværet av katt ligger fremdeles stramt over rommet.
søndag 9. oktober 2005
Herakles' 12 store bedrifter
Som en ekstraservice til våre firmakunder trykker vi i dag den samlede oversikten over
Herakles' tolv bedrifter
1. Nemea løveflåeri og pelsmakeri. Vi flår etter mål!
2. Hydra Inc. Sjøuhyrefjerning og hodeavhogging 24 t.
3. Klovdyrfangerhuset "Den Løpske Galte". Besøksadresse: Erymanthys no. 1
4. Artemis Wilderness Tours. Fang din egen hind i trygge omgivelser!
5. Stymfalos Rov-ornitologiske Institutt. Vi KAN menneskeetende fugler!
6. Stallvask og båsrens AS. Ekslusiv leverandør til kong Augias. Vårt motto: "Det har rent mye vann i elva siden det var møkkete i vår stall!"
7. Offergavemegling utføres! Har du problemer med å blidgjøre gudene? Vi har erfaring fra både land og i vannet. Referanser fåes hos Poseidon.
8. Stutteriet "Diomedes' endelikt". Garantert saftig för!
9. Amazone Sikkerhetstjeneste AS. Mange år med en god tone overfor krigerkvinnene! (Litt svinn må påregnes)
10. Erytheia Storfe & Co. Trenger du krøtter? Vi skaffer alle typer, gjerne oversjøisk leveranse. Motstrebende tidligere eiere intet problem!
11. Hundepensjonatet "Kerberos".
12. Hesperidene Eplehager. Naturskjønne omgivelser, vi utfører også vikartjenester. Trenger du en pause fra å holde jordkloden oppe? Vi tar saken! "Det var godt med en ferie til å besøke ungene", uttaler Atlas, en fornøyd kunde.
Herakles' tolv bedrifter
1. Nemea løveflåeri og pelsmakeri. Vi flår etter mål!
2. Hydra Inc. Sjøuhyrefjerning og hodeavhogging 24 t.
3. Klovdyrfangerhuset "Den Løpske Galte". Besøksadresse: Erymanthys no. 1
4. Artemis Wilderness Tours. Fang din egen hind i trygge omgivelser!
5. Stymfalos Rov-ornitologiske Institutt. Vi KAN menneskeetende fugler!
6. Stallvask og båsrens AS. Ekslusiv leverandør til kong Augias. Vårt motto: "Det har rent mye vann i elva siden det var møkkete i vår stall!"
7. Offergavemegling utføres! Har du problemer med å blidgjøre gudene? Vi har erfaring fra både land og i vannet. Referanser fåes hos Poseidon.
8. Stutteriet "Diomedes' endelikt". Garantert saftig för!
9. Amazone Sikkerhetstjeneste AS. Mange år med en god tone overfor krigerkvinnene! (Litt svinn må påregnes)
10. Erytheia Storfe & Co. Trenger du krøtter? Vi skaffer alle typer, gjerne oversjøisk leveranse. Motstrebende tidligere eiere intet problem!
11. Hundepensjonatet "Kerberos".
12. Hesperidene Eplehager. Naturskjønne omgivelser, vi utfører også vikartjenester. Trenger du en pause fra å holde jordkloden oppe? Vi tar saken! "Det var godt med en ferie til å besøke ungene", uttaler Atlas, en fornøyd kunde.
Herakles' 12 store bedrifter
Som en ekstraservice til våre firmakunder trykker vi i dag den samlede oversikten over
Herakles' tolv bedrifter
1. Nemea løveflåeri og pelsmakeri. Vi flår etter mål!
2. Hydra Inc. Sjøuhyrefjerning og hodeavhogging 24 t.
3. Klovdyrfangerhuset "Den Løpske Galte". Besøksadresse: Erymanthys no. 1
4. Artemis Wilderness Tours. Fang din egen hind i trygge omgivelser!
5. Stymfalos Rov-ornitologiske Institutt. Vi KAN menneskeetende fugler!
6. Stallvask og båsrens AS. Ekslusiv leverandør til kong Augias. Vårt motto: "Det har rent mye vann i elva siden det var møkkete i vår stall!"
7. Offergavemegling utføres! Har du problemer med å blidgjøre gudene? Vi har erfaring fra både land og i vannet. Referanser fåes hos Poseidon.
8. Stutteriet "Diomedes' endelikt". Garantert saftig för!
9. Amazone Sikkerhetstjeneste AS. Mange år med en god tone overfor krigerkvinnene! (Litt svinn må påregnes)
10. Erytheia Storfe & Co. Trenger du krøtter? Vi skaffer alle typer, gjerne oversjøisk leveranse. Motstrebende tidligere eiere intet problem!
11. Hundepensjonatet "Kerberos".
12. Hesperidene Eplehager. Naturskjønne omgivelser, vi utfører også vikartjenester. Trenger du en pause fra å holde jordkloden oppe? Vi tar saken! "Det var godt med en ferie til å besøke ungene", uttaler Atlas, en fornøyd kunde.
Herakles' tolv bedrifter
1. Nemea løveflåeri og pelsmakeri. Vi flår etter mål!
2. Hydra Inc. Sjøuhyrefjerning og hodeavhogging 24 t.
3. Klovdyrfangerhuset "Den Løpske Galte". Besøksadresse: Erymanthys no. 1
4. Artemis Wilderness Tours. Fang din egen hind i trygge omgivelser!
5. Stymfalos Rov-ornitologiske Institutt. Vi KAN menneskeetende fugler!
6. Stallvask og båsrens AS. Ekslusiv leverandør til kong Augias. Vårt motto: "Det har rent mye vann i elva siden det var møkkete i vår stall!"
7. Offergavemegling utføres! Har du problemer med å blidgjøre gudene? Vi har erfaring fra både land og i vannet. Referanser fåes hos Poseidon.
8. Stutteriet "Diomedes' endelikt". Garantert saftig för!
9. Amazone Sikkerhetstjeneste AS. Mange år med en god tone overfor krigerkvinnene! (Litt svinn må påregnes)
10. Erytheia Storfe & Co. Trenger du krøtter? Vi skaffer alle typer, gjerne oversjøisk leveranse. Motstrebende tidligere eiere intet problem!
11. Hundepensjonatet "Kerberos".
12. Hesperidene Eplehager. Naturskjønne omgivelser, vi utfører også vikartjenester. Trenger du en pause fra å holde jordkloden oppe? Vi tar saken! "Det var godt med en ferie til å besøke ungene", uttaler Atlas, en fornøyd kunde.
Herakles' 12 store bedrifter
Som en ekstraservice til våre firmakunder trykker vi i dag den samlede oversikten over
Herakles' tolv bedrifter
1. Nemea løveflåeri og pelsmakeri. Vi flår etter mål!
2. Hydra Inc. Sjøuhyrefjerning og hodeavhogging 24 t.
3. Klovdyrfangerhuset "Den Løpske Galte". Besøksadresse: Erymanthys no. 1
4. Artemis Wilderness Tours. Fang din egen hind i trygge omgivelser!
5. Stymfalos Rov-ornitologiske Institutt. Vi KAN menneskeetende fugler!
6. Stallvask og båsrens AS. Ekslusiv leverandør til kong Augias. Vårt motto: "Det har rent mye vann i elva siden det var møkkete i vår stall!"
7. Offergavemegling utføres! Har du problemer med å blidgjøre gudene? Vi har erfaring fra både land og i vannet. Referanser fåes hos Poseidon.
8. Stutteriet "Diomedes' endelikt". Garantert saftig för!
9. Amazone Sikkerhetstjeneste AS. Mange år med en god tone overfor krigerkvinnene! (Litt svinn må påregnes)
10. Erytheia Storfe & Co. Trenger du krøtter? Vi skaffer alle typer, gjerne oversjøisk leveranse. Motstrebende tidligere eiere intet problem!
11. Hundepensjonatet "Kerberos".
12. Hesperidene Eplehager. Naturskjønne omgivelser, vi utfører også vikartjenester. Trenger du en pause fra å holde jordkloden oppe? Vi tar saken! "Det var godt med en ferie til å besøke ungene", uttaler Atlas, en fornøyd kunde.
Herakles' tolv bedrifter
1. Nemea løveflåeri og pelsmakeri. Vi flår etter mål!
2. Hydra Inc. Sjøuhyrefjerning og hodeavhogging 24 t.
3. Klovdyrfangerhuset "Den Løpske Galte". Besøksadresse: Erymanthys no. 1
4. Artemis Wilderness Tours. Fang din egen hind i trygge omgivelser!
5. Stymfalos Rov-ornitologiske Institutt. Vi KAN menneskeetende fugler!
6. Stallvask og båsrens AS. Ekslusiv leverandør til kong Augias. Vårt motto: "Det har rent mye vann i elva siden det var møkkete i vår stall!"
7. Offergavemegling utføres! Har du problemer med å blidgjøre gudene? Vi har erfaring fra både land og i vannet. Referanser fåes hos Poseidon.
8. Stutteriet "Diomedes' endelikt". Garantert saftig för!
9. Amazone Sikkerhetstjeneste AS. Mange år med en god tone overfor krigerkvinnene! (Litt svinn må påregnes)
10. Erytheia Storfe & Co. Trenger du krøtter? Vi skaffer alle typer, gjerne oversjøisk leveranse. Motstrebende tidligere eiere intet problem!
11. Hundepensjonatet "Kerberos".
12. Hesperidene Eplehager. Naturskjønne omgivelser, vi utfører også vikartjenester. Trenger du en pause fra å holde jordkloden oppe? Vi tar saken! "Det var godt med en ferie til å besøke ungene", uttaler Atlas, en fornøyd kunde.
onsdag 28. september 2005
Bøy deg i ærefrykt, jeg har et Speilreflekskamera jeg kan holde på høykant
Endelig! Lenge trodde jeg at de ikke eksisterte, men her er altså bevisene for at de finnes, om enn langt, langt borte: Amatørfotografer med selvironi!
Philadelphia Leica User Group.
Ved en av dem .
Du bør også lese deres Ti Bud .
Philadelphia Leica User Group.
Ved en av dem .
Du bør også lese deres Ti Bud .
Bøy deg i ærefrykt, jeg har et Speilreflekskamera jeg kan holde på høykant
Endelig! Lenge trodde jeg at de ikke eksisterte, men her er altså bevisene for at de finnes, om enn langt, langt borte: Amatørfotografer med selvironi!
Philadelphia Leica User Group.
Ved en av dem .
Du bør også lese deres Ti Bud .
Philadelphia Leica User Group.
Ved en av dem .
Du bør også lese deres Ti Bud .
Bøy deg i ærefrykt, jeg har et Speilreflekskamera jeg kan holde på høykant
Endelig! Lenge trodde jeg at de ikke eksisterte, men her er altså bevisene for at de finnes, om enn langt, langt borte: Amatørfotografer med selvironi!
Philadelphia Leica User Group.
Ved en av dem .
Du bør også lese deres Ti Bud .
Philadelphia Leica User Group.
Ved en av dem .
Du bør også lese deres Ti Bud .
lørdag 24. september 2005
Pass godt på snylterne deres
I "Tapt og funnet"-spalten på baksiden av Fredrikstad Blad i dag:
Flotte greier. Er det forresten noen som har sett bendelormen min?
Flotte greier. Er det forresten noen som har sett bendelormen min?
Pass godt på snylterne deres
I "Tapt og funnet"-spalten på baksiden av Fredrikstad Blad i dag:
Flotte greier. Er det forresten noen som har sett bendelormen min?
Flotte greier. Er det forresten noen som har sett bendelormen min?
Pass godt på snylterne deres
I "Tapt og funnet"-spalten på baksiden av Fredrikstad Blad i dag:
Flotte greier. Er det forresten noen som har sett bendelormen min?
Flotte greier. Er det forresten noen som har sett bendelormen min?
Bid, Buy, Point and Shoot
Tidligere var jeg en ivrig knipser. Jeg hadde to ganske ålreite kameraer, et Canon EOS 500 og et Ricoh GR1. (Det første et speilreflekskamera og det andre et mikrotynt kompaktkamera med knivskarp linse og lysstyrke f:2.8, som er veldig bra.)
Så kom tiden da man måtte ha digitalkamera. SÅ mye lettere, SÅ mange flere muligheter, SÅ mye mer hendig og du kan redigere bildene, slette dem du ikke trenger, brenne på CD og jadajadajada. Men etter et par år med den nye helligdommen (som nå er håpløst gammeldags), Canon Ixus 4, viste det seg at a) vi slettet nesten ikke bilder, de ble bare lempet inn på datamaskinen alle sammen, b) vi skrev ikke ut bilder, for vi har ikke rotet oss til å skaffe ny skriver, for vi skriver ut det vi trenger på jobben, c) vi har ikke CD-brenner og sender heller ikke bilder til fotobutikken på mail, vi mailer heller bilder rundt til de som skal få dem.
Greit nok, men noen ganger er det fint å holde bilder i hendene, og slippe å koble USB kabler foran og bak og kjøre alt gjennom Macen.
Tross de mange fordelene med digitalkameraet, begynte jeg å savne filmbasert (35 mm) fotografering. Som jeg har blogget/sutret om tidligere, var da begge de ovennevnte defekte på hver sin måte. Jeg leverte som sagt GR1 til reparasjon, og etter å ha ventet nå i tja, en måned? ringte jeg og purret. Nei altså, han jeg snakket med var ikke selve mannen som reparerte. Han sendte kameraet til Ricoh Norge, som hadde for vane å sende dem videre til Ricoh England, som deretter (ikke overraskende) pleide å melde tilbake at huff, dette kunne bil dyrt. For det første er jeg ikke sikker på, tross kvaliteten, at jeg vil investere 3500 kroner i reparasjon av et 8 år gammelt kamera, og for det andre vil jeg snart ha et kamera å ta bilder med. (Blant annet fordi vi skal til Turkiet nesta vecka! Hurra hurra. )
Da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke den summen jeg hadde innstilt meg på å investere i reparasjonen (max 2000 spenn) til et nytt kamera som vil gjøre meg lykkelig. Man rådet meg til å sjekke eBay. Der lyste skarpe kvalitetskompakter mot meg som gullmynter fra en skattekiste. GR1, Leica, Olympus Mju, Minox, Contax og annet snadder.
Jeg endte opp med å by på en "new, boxed" Leica Minilux (fast brennnvidde 40mm, lysstyrke f:2.4) som jeg ble litt revet med av. Ble slått på målstreken, men selgeren mailet og sa at han hadde et til ham kunne selge meg utenom eBay. Hadde "aquired 3 of these in his work". Man kan jo lure på hva hans "work" var , når han tilfeldigvis satt der med tre ubrukte, kostbare Leicaer, men jeg takket ja.
(Deretter leste jeg advarslene fra eBay om å være skeptisk til tilbud fra selgere utenom auksjoner, men denne selgeren har solgt på eBay i fire år, og bare fått positive tilbakemeldinger. Blir det noe tull og han ikke leverer det som er avtalt til den tid og pris som er avtalt, kan man grundig sverte hans business med ét omfattende og negativt innlegg. Å ha et uplettet rulleblad og lang fartstid er gull verdt for eBay-selgere. Jeg har handlet der før, og jeg har inntrykk av at det er svært få forsøk på svindel, tross mengden selgere og kjøpere.)
Så kom tiden da man måtte ha digitalkamera. SÅ mye lettere, SÅ mange flere muligheter, SÅ mye mer hendig og du kan redigere bildene, slette dem du ikke trenger, brenne på CD og jadajadajada. Men etter et par år med den nye helligdommen (som nå er håpløst gammeldags), Canon Ixus 4, viste det seg at a) vi slettet nesten ikke bilder, de ble bare lempet inn på datamaskinen alle sammen, b) vi skrev ikke ut bilder, for vi har ikke rotet oss til å skaffe ny skriver, for vi skriver ut det vi trenger på jobben, c) vi har ikke CD-brenner og sender heller ikke bilder til fotobutikken på mail, vi mailer heller bilder rundt til de som skal få dem.
Greit nok, men noen ganger er det fint å holde bilder i hendene, og slippe å koble USB kabler foran og bak og kjøre alt gjennom Macen.
Tross de mange fordelene med digitalkameraet, begynte jeg å savne filmbasert (35 mm) fotografering. Som jeg har blogget/sutret om tidligere, var da begge de ovennevnte defekte på hver sin måte. Jeg leverte som sagt GR1 til reparasjon, og etter å ha ventet nå i tja, en måned? ringte jeg og purret. Nei altså, han jeg snakket med var ikke selve mannen som reparerte. Han sendte kameraet til Ricoh Norge, som hadde for vane å sende dem videre til Ricoh England, som deretter (ikke overraskende) pleide å melde tilbake at huff, dette kunne bil dyrt. For det første er jeg ikke sikker på, tross kvaliteten, at jeg vil investere 3500 kroner i reparasjon av et 8 år gammelt kamera, og for det andre vil jeg snart ha et kamera å ta bilder med. (Blant annet fordi vi skal til Turkiet nesta vecka! Hurra hurra. )
Da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke den summen jeg hadde innstilt meg på å investere i reparasjonen (max 2000 spenn) til et nytt kamera som vil gjøre meg lykkelig. Man rådet meg til å sjekke eBay. Der lyste skarpe kvalitetskompakter mot meg som gullmynter fra en skattekiste. GR1, Leica, Olympus Mju, Minox, Contax og annet snadder.
Jeg endte opp med å by på en "new, boxed" Leica Minilux (fast brennnvidde 40mm, lysstyrke f:2.4) som jeg ble litt revet med av. Ble slått på målstreken, men selgeren mailet og sa at han hadde et til ham kunne selge meg utenom eBay. Hadde "aquired 3 of these in his work". Man kan jo lure på hva hans "work" var , når han tilfeldigvis satt der med tre ubrukte, kostbare Leicaer, men jeg takket ja.
(Deretter leste jeg advarslene fra eBay om å være skeptisk til tilbud fra selgere utenom auksjoner, men denne selgeren har solgt på eBay i fire år, og bare fått positive tilbakemeldinger. Blir det noe tull og han ikke leverer det som er avtalt til den tid og pris som er avtalt, kan man grundig sverte hans business med ét omfattende og negativt innlegg. Å ha et uplettet rulleblad og lang fartstid er gull verdt for eBay-selgere. Jeg har handlet der før, og jeg har inntrykk av at det er svært få forsøk på svindel, tross mengden selgere og kjøpere.)
Bid, Buy, Point and Shoot
Tidligere var jeg en ivrig knipser. Jeg hadde to ganske ålreite kameraer, et Canon EOS 500 og et Ricoh GR1. (Det første et speilreflekskamera og det andre et mikrotynt kompaktkamera med knivskarp linse og lysstyrke f:2.8, som er veldig bra.)
Så kom tiden da man måtte ha digitalkamera. SÅ mye lettere, SÅ mange flere muligheter, SÅ mye mer hendig og du kan redigere bildene, slette dem du ikke trenger, brenne på CD og jadajadajada. Men etter et par år med den nye helligdommen (som nå er håpløst gammeldags), Canon Ixus 4, viste det seg at a) vi slettet nesten ikke bilder, de ble bare lempet inn på datamaskinen alle sammen, b) vi skrev ikke ut bilder, for vi har ikke rotet oss til å skaffe ny skriver, for vi skriver ut det vi trenger på jobben, c) vi har ikke CD-brenner og sender heller ikke bilder til fotobutikken på mail, vi mailer heller bilder rundt til de som skal få dem.
Greit nok, men noen ganger er det fint å holde bilder i hendene, og slippe å koble USB kabler foran og bak og kjøre alt gjennom Macen.
Tross de mange fordelene med digitalkameraet, begynte jeg å savne filmbasert (35 mm) fotografering. Som jeg har blogget/sutret om tidligere, var da begge de ovennevnte defekte på hver sin måte. Jeg leverte som sagt GR1 til reparasjon, og etter å ha ventet nå i tja, en måned? ringte jeg og purret. Nei altså, han jeg snakket med var ikke selve mannen som reparerte. Han sendte kameraet til Ricoh Norge, som hadde for vane å sende dem videre til Ricoh England, som deretter (ikke overraskende) pleide å melde tilbake at huff, dette kunne bil dyrt. For det første er jeg ikke sikker på, tross kvaliteten, at jeg vil investere 3500 kroner i reparasjon av et 8 år gammelt kamera, og for det andre vil jeg snart ha et kamera å ta bilder med. (Blant annet fordi vi skal til Turkiet nesta vecka! Hurra hurra. )
Da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke den summen jeg hadde innstilt meg på å investere i reparasjonen (max 2000 spenn) til et nytt kamera som vil gjøre meg lykkelig. Man rådet meg til å sjekke eBay. Der lyste skarpe kvalitetskompakter mot meg som gullmynter fra en skattekiste. GR1, Leica, Olympus Mju, Minox, Contax og annet snadder.
Jeg endte opp med å by på en "new, boxed" Leica Minilux (fast brennnvidde 40mm, lysstyrke f:2.4) som jeg ble litt revet med av. Ble slått på målstreken, men selgeren mailet og sa at han hadde et til ham kunne selge meg utenom eBay. Hadde "aquired 3 of these in his work". Man kan jo lure på hva hans "work" var , når han tilfeldigvis satt der med tre ubrukte, kostbare Leicaer, men jeg takket ja.
(Deretter leste jeg advarslene fra eBay om å være skeptisk til tilbud fra selgere utenom auksjoner, men denne selgeren har solgt på eBay i fire år, og bare fått positive tilbakemeldinger. Blir det noe tull og han ikke leverer det som er avtalt til den tid og pris som er avtalt, kan man grundig sverte hans business med ét omfattende og negativt innlegg. Å ha et uplettet rulleblad og lang fartstid er gull verdt for eBay-selgere. Jeg har handlet der før, og jeg har inntrykk av at det er svært få forsøk på svindel, tross mengden selgere og kjøpere.)
Så kom tiden da man måtte ha digitalkamera. SÅ mye lettere, SÅ mange flere muligheter, SÅ mye mer hendig og du kan redigere bildene, slette dem du ikke trenger, brenne på CD og jadajadajada. Men etter et par år med den nye helligdommen (som nå er håpløst gammeldags), Canon Ixus 4, viste det seg at a) vi slettet nesten ikke bilder, de ble bare lempet inn på datamaskinen alle sammen, b) vi skrev ikke ut bilder, for vi har ikke rotet oss til å skaffe ny skriver, for vi skriver ut det vi trenger på jobben, c) vi har ikke CD-brenner og sender heller ikke bilder til fotobutikken på mail, vi mailer heller bilder rundt til de som skal få dem.
Greit nok, men noen ganger er det fint å holde bilder i hendene, og slippe å koble USB kabler foran og bak og kjøre alt gjennom Macen.
Tross de mange fordelene med digitalkameraet, begynte jeg å savne filmbasert (35 mm) fotografering. Som jeg har blogget/sutret om tidligere, var da begge de ovennevnte defekte på hver sin måte. Jeg leverte som sagt GR1 til reparasjon, og etter å ha ventet nå i tja, en måned? ringte jeg og purret. Nei altså, han jeg snakket med var ikke selve mannen som reparerte. Han sendte kameraet til Ricoh Norge, som hadde for vane å sende dem videre til Ricoh England, som deretter (ikke overraskende) pleide å melde tilbake at huff, dette kunne bil dyrt. For det første er jeg ikke sikker på, tross kvaliteten, at jeg vil investere 3500 kroner i reparasjon av et 8 år gammelt kamera, og for det andre vil jeg snart ha et kamera å ta bilder med. (Blant annet fordi vi skal til Turkiet nesta vecka! Hurra hurra. )
Da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke den summen jeg hadde innstilt meg på å investere i reparasjonen (max 2000 spenn) til et nytt kamera som vil gjøre meg lykkelig. Man rådet meg til å sjekke eBay. Der lyste skarpe kvalitetskompakter mot meg som gullmynter fra en skattekiste. GR1, Leica, Olympus Mju, Minox, Contax og annet snadder.
Jeg endte opp med å by på en "new, boxed" Leica Minilux (fast brennnvidde 40mm, lysstyrke f:2.4) som jeg ble litt revet med av. Ble slått på målstreken, men selgeren mailet og sa at han hadde et til ham kunne selge meg utenom eBay. Hadde "aquired 3 of these in his work". Man kan jo lure på hva hans "work" var , når han tilfeldigvis satt der med tre ubrukte, kostbare Leicaer, men jeg takket ja.
(Deretter leste jeg advarslene fra eBay om å være skeptisk til tilbud fra selgere utenom auksjoner, men denne selgeren har solgt på eBay i fire år, og bare fått positive tilbakemeldinger. Blir det noe tull og han ikke leverer det som er avtalt til den tid og pris som er avtalt, kan man grundig sverte hans business med ét omfattende og negativt innlegg. Å ha et uplettet rulleblad og lang fartstid er gull verdt for eBay-selgere. Jeg har handlet der før, og jeg har inntrykk av at det er svært få forsøk på svindel, tross mengden selgere og kjøpere.)
Bid, Buy, Point and Shoot
Tidligere var jeg en ivrig knipser. Jeg hadde to ganske ålreite kameraer, et Canon EOS 500 og et Ricoh GR1. (Det første et speilreflekskamera og det andre et mikrotynt kompaktkamera med knivskarp linse og lysstyrke f:2.8, som er veldig bra.)
Så kom tiden da man måtte ha digitalkamera. SÅ mye lettere, SÅ mange flere muligheter, SÅ mye mer hendig og du kan redigere bildene, slette dem du ikke trenger, brenne på CD og jadajadajada. Men etter et par år med den nye helligdommen (som nå er håpløst gammeldags), Canon Ixus 4, viste det seg at a) vi slettet nesten ikke bilder, de ble bare lempet inn på datamaskinen alle sammen, b) vi skrev ikke ut bilder, for vi har ikke rotet oss til å skaffe ny skriver, for vi skriver ut det vi trenger på jobben, c) vi har ikke CD-brenner og sender heller ikke bilder til fotobutikken på mail, vi mailer heller bilder rundt til de som skal få dem.
Greit nok, men noen ganger er det fint å holde bilder i hendene, og slippe å koble USB kabler foran og bak og kjøre alt gjennom Macen.
Tross de mange fordelene med digitalkameraet, begynte jeg å savne filmbasert (35 mm) fotografering. Som jeg har blogget/sutret om tidligere, var da begge de ovennevnte defekte på hver sin måte. Jeg leverte som sagt GR1 til reparasjon, og etter å ha ventet nå i tja, en måned? ringte jeg og purret. Nei altså, han jeg snakket med var ikke selve mannen som reparerte. Han sendte kameraet til Ricoh Norge, som hadde for vane å sende dem videre til Ricoh England, som deretter (ikke overraskende) pleide å melde tilbake at huff, dette kunne bil dyrt. For det første er jeg ikke sikker på, tross kvaliteten, at jeg vil investere 3500 kroner i reparasjon av et 8 år gammelt kamera, og for det andre vil jeg snart ha et kamera å ta bilder med. (Blant annet fordi vi skal til Turkiet nesta vecka! Hurra hurra. )
Da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke den summen jeg hadde innstilt meg på å investere i reparasjonen (max 2000 spenn) til et nytt kamera som vil gjøre meg lykkelig. Man rådet meg til å sjekke eBay. Der lyste skarpe kvalitetskompakter mot meg som gullmynter fra en skattekiste. GR1, Leica, Olympus Mju, Minox, Contax og annet snadder.
Jeg endte opp med å by på en "new, boxed" Leica Minilux (fast brennnvidde 40mm, lysstyrke f:2.4) som jeg ble litt revet med av. Ble slått på målstreken, men selgeren mailet og sa at han hadde et til ham kunne selge meg utenom eBay. Hadde "aquired 3 of these in his work". Man kan jo lure på hva hans "work" var , når han tilfeldigvis satt der med tre ubrukte, kostbare Leicaer, men jeg takket ja.
(Deretter leste jeg advarslene fra eBay om å være skeptisk til tilbud fra selgere utenom auksjoner, men denne selgeren har solgt på eBay i fire år, og bare fått positive tilbakemeldinger. Blir det noe tull og han ikke leverer det som er avtalt til den tid og pris som er avtalt, kan man grundig sverte hans business med ét omfattende og negativt innlegg. Å ha et uplettet rulleblad og lang fartstid er gull verdt for eBay-selgere. Jeg har handlet der før, og jeg har inntrykk av at det er svært få forsøk på svindel, tross mengden selgere og kjøpere.)
Så kom tiden da man måtte ha digitalkamera. SÅ mye lettere, SÅ mange flere muligheter, SÅ mye mer hendig og du kan redigere bildene, slette dem du ikke trenger, brenne på CD og jadajadajada. Men etter et par år med den nye helligdommen (som nå er håpløst gammeldags), Canon Ixus 4, viste det seg at a) vi slettet nesten ikke bilder, de ble bare lempet inn på datamaskinen alle sammen, b) vi skrev ikke ut bilder, for vi har ikke rotet oss til å skaffe ny skriver, for vi skriver ut det vi trenger på jobben, c) vi har ikke CD-brenner og sender heller ikke bilder til fotobutikken på mail, vi mailer heller bilder rundt til de som skal få dem.
Greit nok, men noen ganger er det fint å holde bilder i hendene, og slippe å koble USB kabler foran og bak og kjøre alt gjennom Macen.
Tross de mange fordelene med digitalkameraet, begynte jeg å savne filmbasert (35 mm) fotografering. Som jeg har blogget/sutret om tidligere, var da begge de ovennevnte defekte på hver sin måte. Jeg leverte som sagt GR1 til reparasjon, og etter å ha ventet nå i tja, en måned? ringte jeg og purret. Nei altså, han jeg snakket med var ikke selve mannen som reparerte. Han sendte kameraet til Ricoh Norge, som hadde for vane å sende dem videre til Ricoh England, som deretter (ikke overraskende) pleide å melde tilbake at huff, dette kunne bil dyrt. For det første er jeg ikke sikker på, tross kvaliteten, at jeg vil investere 3500 kroner i reparasjon av et 8 år gammelt kamera, og for det andre vil jeg snart ha et kamera å ta bilder med. (Blant annet fordi vi skal til Turkiet nesta vecka! Hurra hurra. )
Da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke den summen jeg hadde innstilt meg på å investere i reparasjonen (max 2000 spenn) til et nytt kamera som vil gjøre meg lykkelig. Man rådet meg til å sjekke eBay. Der lyste skarpe kvalitetskompakter mot meg som gullmynter fra en skattekiste. GR1, Leica, Olympus Mju, Minox, Contax og annet snadder.
Jeg endte opp med å by på en "new, boxed" Leica Minilux (fast brennnvidde 40mm, lysstyrke f:2.4) som jeg ble litt revet med av. Ble slått på målstreken, men selgeren mailet og sa at han hadde et til ham kunne selge meg utenom eBay. Hadde "aquired 3 of these in his work". Man kan jo lure på hva hans "work" var , når han tilfeldigvis satt der med tre ubrukte, kostbare Leicaer, men jeg takket ja.
(Deretter leste jeg advarslene fra eBay om å være skeptisk til tilbud fra selgere utenom auksjoner, men denne selgeren har solgt på eBay i fire år, og bare fått positive tilbakemeldinger. Blir det noe tull og han ikke leverer det som er avtalt til den tid og pris som er avtalt, kan man grundig sverte hans business med ét omfattende og negativt innlegg. Å ha et uplettet rulleblad og lang fartstid er gull verdt for eBay-selgere. Jeg har handlet der før, og jeg har inntrykk av at det er svært få forsøk på svindel, tross mengden selgere og kjøpere.)
søndag 11. september 2005
Dagbladet slår til igjen
Hei!
Vi i Dagbladet leter etter deg som ser på deg selv som en energisk, ung, dynamisk journalist med pågangsmot og ønske om å nå langt innen moderne medier.
Vi krever ikke mye av deg. Du bør helst være under 22 år og det er snarere en fordel enn en ulempe at du ikke har fullført 6. klasse. I det minste bør du skrive slik.
En av våre lovende nye penner, Kristoffer Egeberg, viser deg hva vi er ute etter. I denne artikkelen skriver han for eksempel
Politiet fant værken klær eller mann.
Way to go, Kristoffer!
Din søknad kan gjerne leveres på SMS, send ANALFABET <din søknad > til 1900, eller på mail til stavekontrolleniworderaltjegtrenger@dagbladet.no.
Vi snakes!
Vi i Dagbladet leter etter deg som ser på deg selv som en energisk, ung, dynamisk journalist med pågangsmot og ønske om å nå langt innen moderne medier.
Vi krever ikke mye av deg. Du bør helst være under 22 år og det er snarere en fordel enn en ulempe at du ikke har fullført 6. klasse. I det minste bør du skrive slik.
En av våre lovende nye penner, Kristoffer Egeberg, viser deg hva vi er ute etter. I denne artikkelen skriver han for eksempel
Politiet fant værken klær eller mann.
Way to go, Kristoffer!
Din søknad kan gjerne leveres på SMS, send ANALFABET <din søknad > til 1900, eller på mail til stavekontrolleniworderaltjegtrenger@dagbladet.no.
Vi snakes!
Dagbladet slår til igjen
Hei!
Vi i Dagbladet leter etter deg som ser på deg selv som en energisk, ung, dynamisk journalist med pågangsmot og ønske om å nå langt innen moderne medier.
Vi krever ikke mye av deg. Du bør helst være under 22 år og det er snarere en fordel enn en ulempe at du ikke har fullført 6. klasse. I det minste bør du skrive slik.
En av våre lovende nye penner, Kristoffer Egeberg, viser deg hva vi er ute etter. I denne artikkelen skriver han for eksempel
Politiet fant værken klær eller mann.
Way to go, Kristoffer!
Din søknad kan gjerne leveres på SMS, send ANALFABET <din søknad > til 1900, eller på mail til stavekontrolleniworderaltjegtrenger@dagbladet.no.
Vi snakes!
Vi i Dagbladet leter etter deg som ser på deg selv som en energisk, ung, dynamisk journalist med pågangsmot og ønske om å nå langt innen moderne medier.
Vi krever ikke mye av deg. Du bør helst være under 22 år og det er snarere en fordel enn en ulempe at du ikke har fullført 6. klasse. I det minste bør du skrive slik.
En av våre lovende nye penner, Kristoffer Egeberg, viser deg hva vi er ute etter. I denne artikkelen skriver han for eksempel
Politiet fant værken klær eller mann.
Way to go, Kristoffer!
Din søknad kan gjerne leveres på SMS, send ANALFABET <din søknad > til 1900, eller på mail til stavekontrolleniworderaltjegtrenger@dagbladet.no.
Vi snakes!
Dagbladet slår til igjen
Hei!
Vi i Dagbladet leter etter deg som ser på deg selv som en energisk, ung, dynamisk journalist med pågangsmot og ønske om å nå langt innen moderne medier.
Vi krever ikke mye av deg. Du bør helst være under 22 år og det er snarere en fordel enn en ulempe at du ikke har fullført 6. klasse. I det minste bør du skrive slik.
En av våre lovende nye penner, Kristoffer Egeberg, viser deg hva vi er ute etter. I denne artikkelen skriver han for eksempel
Politiet fant værken klær eller mann.
Way to go, Kristoffer!
Din søknad kan gjerne leveres på SMS, send ANALFABET <din søknad > til 1900, eller på mail til stavekontrolleniworderaltjegtrenger@dagbladet.no.
Vi snakes!
Vi i Dagbladet leter etter deg som ser på deg selv som en energisk, ung, dynamisk journalist med pågangsmot og ønske om å nå langt innen moderne medier.
Vi krever ikke mye av deg. Du bør helst være under 22 år og det er snarere en fordel enn en ulempe at du ikke har fullført 6. klasse. I det minste bør du skrive slik.
En av våre lovende nye penner, Kristoffer Egeberg, viser deg hva vi er ute etter. I denne artikkelen skriver han for eksempel
Politiet fant værken klær eller mann.
Way to go, Kristoffer!
Din søknad kan gjerne leveres på SMS, send ANALFABET <din søknad > til 1900, eller på mail til stavekontrolleniworderaltjegtrenger@dagbladet.no.
Vi snakes!
Ukas nyord
Utrykningsparty -et, -ene: (subst) Det kompisene avholder når en brannmann skal gifte seg.
Ukas nyord
Utrykningsparty -et, -ene: (subst) Det kompisene avholder når en brannmann skal gifte seg.
Ukas nyord
Utrykningsparty -et, -ene: (subst) Det kompisene avholder når en brannmann skal gifte seg.
torsdag 8. september 2005
Happy hour på riksveien
Siden jeg bor ved en relativt tett trafikkert riksvei, den er hvert fall trafikkert i rushtiden om morgenen og ettermiddagen, er det vår middagsunderholdning å sitte og se på køen som snegler seg forbi huset og godte oss over at vi ikke trenger å sitte der. Den eneste gangen det lot til å være mer gøyalt å sitte i bilkø enn å sitte innenfor vinduet og spise pannekaker, var når vi her en dag bivånet en langhåret pike som generøst ga sin medbilist fellatio mens de ventet på at køen skulle bevege seg. Føreren så riktig fornøyd ut, men om det løsnet inne i bilen når køen gjorde det utenfor bilen, er ikke godt å si.
Det er tydelig at vi bor i et ganske "happening" nabolag, for vi har også (litt) ufrivillig innsyn til et lidenskapelig ungt par rett over veien, med sofa ved vinduet, ingen gardiner og ingen hemninger. Inntil videre anser jeg all denne lumre virksomheten rundt huset som et frynsegode ved strøket.
Det er tydelig at vi bor i et ganske "happening" nabolag, for vi har også (litt) ufrivillig innsyn til et lidenskapelig ungt par rett over veien, med sofa ved vinduet, ingen gardiner og ingen hemninger. Inntil videre anser jeg all denne lumre virksomheten rundt huset som et frynsegode ved strøket.
Happy hour på riksveien
Siden jeg bor ved en relativt tett trafikkert riksvei, den er hvert fall trafikkert i rushtiden om morgenen og ettermiddagen, er det vår middagsunderholdning å sitte og se på køen som snegler seg forbi huset og godte oss over at vi ikke trenger å sitte der. Den eneste gangen det lot til å være mer gøyalt å sitte i bilkø enn å sitte innenfor vinduet og spise pannekaker, var når vi her en dag bivånet en langhåret pike som generøst ga sin medbilist fellatio mens de ventet på at køen skulle bevege seg. Føreren så riktig fornøyd ut, men om det løsnet inne i bilen når køen gjorde det utenfor bilen, er ikke godt å si.
Det er tydelig at vi bor i et ganske "happening" nabolag, for vi har også (litt) ufrivillig innsyn til et lidenskapelig ungt par rett over veien, med sofa ved vinduet, ingen gardiner og ingen hemninger. Inntil videre anser jeg all denne lumre virksomheten rundt huset som et frynsegode ved strøket.
Det er tydelig at vi bor i et ganske "happening" nabolag, for vi har også (litt) ufrivillig innsyn til et lidenskapelig ungt par rett over veien, med sofa ved vinduet, ingen gardiner og ingen hemninger. Inntil videre anser jeg all denne lumre virksomheten rundt huset som et frynsegode ved strøket.
Happy hour på riksveien
Siden jeg bor ved en relativt tett trafikkert riksvei, den er hvert fall trafikkert i rushtiden om morgenen og ettermiddagen, er det vår middagsunderholdning å sitte og se på køen som snegler seg forbi huset og godte oss over at vi ikke trenger å sitte der. Den eneste gangen det lot til å være mer gøyalt å sitte i bilkø enn å sitte innenfor vinduet og spise pannekaker, var når vi her en dag bivånet en langhåret pike som generøst ga sin medbilist fellatio mens de ventet på at køen skulle bevege seg. Føreren så riktig fornøyd ut, men om det løsnet inne i bilen når køen gjorde det utenfor bilen, er ikke godt å si.
Det er tydelig at vi bor i et ganske "happening" nabolag, for vi har også (litt) ufrivillig innsyn til et lidenskapelig ungt par rett over veien, med sofa ved vinduet, ingen gardiner og ingen hemninger. Inntil videre anser jeg all denne lumre virksomheten rundt huset som et frynsegode ved strøket.
Det er tydelig at vi bor i et ganske "happening" nabolag, for vi har også (litt) ufrivillig innsyn til et lidenskapelig ungt par rett over veien, med sofa ved vinduet, ingen gardiner og ingen hemninger. Inntil videre anser jeg all denne lumre virksomheten rundt huset som et frynsegode ved strøket.
søndag 4. september 2005
Nå har det godt får lankt
Forsiden av Dagbladet, lørdag 2.9.2005. Hurra for desksjefen og korrekturleseren! Nå trenger man ikke lenger ha mer enn fjerde klasse!
Nå har det godt får lankt
Forsiden av Dagbladet, lørdag 2.9.2005. Hurra for desksjefen og korrekturleseren! Nå trenger man ikke lenger ha mer enn fjerde klasse!
Nå har det godt får lankt
Forsiden av Dagbladet, lørdag 2.9.2005. Hurra for desksjefen og korrekturleseren! Nå trenger man ikke lenger ha mer enn fjerde klasse!
lørdag 3. september 2005
Nina Karin synes verden er teit
Jeg var vel ikke så bekymret for at det ikke skulle skje, men jeg er veldig fornøyd med at Shabana Rehman i Dagbladet i dag forteller blant andre Nina Karin Monsen hvor David kjøpte ølet. Monsen, som sikkert i utgangspunktet har vært en habil fagfilosof, har de siste årene bare vært synlig for meg når hun huffende kommer frem i dørsprekken for å syte over at verden er slem, ekkel og slett ikke slik hun hadde foretrukket at den var. Det som skiller Monsens syt fra friserdamen og drosjesjåførens, er at hun bruker den kulturkritiske filosofiens språk, begreper og tilsynelatende sammenhengende resonnementer. Når mennesker ikke oppfører seg på den måten den ekstremt reaksjonære, kulturpessimistiske og elitiske Monsen liker, da tillegger hun dem, deres sfære eller deres verdensdel grunnleggende etiske eller rasjonelle feil, karaktersvikt eller bevisste overtramp overfor sin natur, sin kultur eller verdens orden i det hele tatt.
Det er selvsagt Monsens egen natur og preferanser man forgriper seg ovenfor. Hun er fanget i en slags ond diskursiv sirkel: Hun blir mer moralistisk, bedrevitende og nedlatende jo mer man påpeker at hun er moralistisk, bedrevitende og nedlatende.
Monsen ser ikke at dette etter hvert gjør henne til en klovn og en landsbyidiot. Når hun blir invitert til en paneldebatt på Nytelsesfestivalen i Grimstad, er det pinlig åpenbart for alle andre at hun er der som "comic relief", som den forutsigbare snerpetanten som skal man skal more seg på bekostning av, kose seg over hennes innbitte forsøk på å fordømme all denne verdens forgjengelige sanselighet.
Monsen har blant annet sagt følgende om hvorfor hun ikke har barn:
(fra Aftenpostens arkiv .)
Monsen om det, som om så mye annet. Men i hele Shabana-oppstyret, å rive av seg et innlegg om at problemet var at man forbryter seg mot sin egen kropp ved å blotte den i et halvt sekund i Haugesund, det diskvalifiserer igjen Monsen. Grundig.
Kroppen er, ifølge vår Nina Karin, skitten og skammelig. Dette har hun utbrodert i boken "Det sårbare menneske. En filosofi om skam, skyld og synd", og Dagbladets Espen Søbye mener noe om den.
Dere andre som har et litt mer nyansert syn på tilværelsen enn at den er "strevsom, ulykkelig og vanskelig", og som har et annet kvinnesyn enn Augustin, ordet er fritt.
Det er selvsagt Monsens egen natur og preferanser man forgriper seg ovenfor. Hun er fanget i en slags ond diskursiv sirkel: Hun blir mer moralistisk, bedrevitende og nedlatende jo mer man påpeker at hun er moralistisk, bedrevitende og nedlatende.
Monsen ser ikke at dette etter hvert gjør henne til en klovn og en landsbyidiot. Når hun blir invitert til en paneldebatt på Nytelsesfestivalen i Grimstad, er det pinlig åpenbart for alle andre at hun er der som "comic relief", som den forutsigbare snerpetanten som skal man skal more seg på bekostning av, kose seg over hennes innbitte forsøk på å fordømme all denne verdens forgjengelige sanselighet.
Monsen har blant annet sagt følgende om hvorfor hun ikke har barn:
- Den viktigste grunnen til at jeg ikke vil
ha barn er at jeg oppfatter mennesketilværelsen
som såpass strevsom, ulykkelig og vanskelig,
at å gi den videre til en annen alltid har stått
for meg som et enormt moralsk spørsmål. Har
jeg rett til å gi videre noe som jeg mener er
deprimerende og frustrerende?
(fra Aftenpostens arkiv .)
Monsen om det, som om så mye annet. Men i hele Shabana-oppstyret, å rive av seg et innlegg om at problemet var at man forbryter seg mot sin egen kropp ved å blotte den i et halvt sekund i Haugesund, det diskvalifiserer igjen Monsen. Grundig.
Kroppen er, ifølge vår Nina Karin, skitten og skammelig. Dette har hun utbrodert i boken "Det sårbare menneske. En filosofi om skam, skyld og synd", og Dagbladets Espen Søbye mener noe om den.
Dere andre som har et litt mer nyansert syn på tilværelsen enn at den er "strevsom, ulykkelig og vanskelig", og som har et annet kvinnesyn enn Augustin, ordet er fritt.
Nina Karin synes verden er teit
Jeg var vel ikke så bekymret for at det ikke skulle skje, men jeg er veldig fornøyd med at Shabana Rehman i Dagbladet i dag forteller blant andre Nina Karin Monsen hvor David kjøpte ølet. Monsen, som sikkert i utgangspunktet har vært en habil fagfilosof, har de siste årene bare vært synlig for meg når hun huffende kommer frem i dørsprekken for å syte over at verden er slem, ekkel og slett ikke slik hun hadde foretrukket at den var. Det som skiller Monsens syt fra friserdamen og drosjesjåførens, er at hun bruker den kulturkritiske filosofiens språk, begreper og tilsynelatende sammenhengende resonnementer. Når mennesker ikke oppfører seg på den måten den ekstremt reaksjonære, kulturpessimistiske og elitiske Monsen liker, da tillegger hun dem, deres sfære eller deres verdensdel grunnleggende etiske eller rasjonelle feil, karaktersvikt eller bevisste overtramp overfor sin natur, sin kultur eller verdens orden i det hele tatt.
Det er selvsagt Monsens egen natur og preferanser man forgriper seg ovenfor. Hun er fanget i en slags ond diskursiv sirkel: Hun blir mer moralistisk, bedrevitende og nedlatende jo mer man påpeker at hun er moralistisk, bedrevitende og nedlatende.
Monsen ser ikke at dette etter hvert gjør henne til en klovn og en landsbyidiot. Når hun blir invitert til en paneldebatt på Nytelsesfestivalen i Grimstad, er det pinlig åpenbart for alle andre at hun er der som "comic relief", som den forutsigbare snerpetanten som skal man skal more seg på bekostning av, kose seg over hennes innbitte forsøk på å fordømme all denne verdens forgjengelige sanselighet.
Monsen har blant annet sagt følgende om hvorfor hun ikke har barn:
(fra Aftenpostens arkiv .)
Monsen om det, som om så mye annet. Men i hele Shabana-oppstyret, å rive av seg et innlegg om at problemet var at man forbryter seg mot sin egen kropp ved å blotte den i et halvt sekund i Haugesund, det diskvalifiserer igjen Monsen. Grundig.
Kroppen er, ifølge vår Nina Karin, skitten og skammelig. Dette har hun utbrodert i boken "Det sårbare menneske. En filosofi om skam, skyld og synd", og Dagbladets Espen Søbye mener noe om den.
Dere andre som har et litt mer nyansert syn på tilværelsen enn at den er "strevsom, ulykkelig og vanskelig", og som har et annet kvinnesyn enn Augustin, ordet er fritt.
Det er selvsagt Monsens egen natur og preferanser man forgriper seg ovenfor. Hun er fanget i en slags ond diskursiv sirkel: Hun blir mer moralistisk, bedrevitende og nedlatende jo mer man påpeker at hun er moralistisk, bedrevitende og nedlatende.
Monsen ser ikke at dette etter hvert gjør henne til en klovn og en landsbyidiot. Når hun blir invitert til en paneldebatt på Nytelsesfestivalen i Grimstad, er det pinlig åpenbart for alle andre at hun er der som "comic relief", som den forutsigbare snerpetanten som skal man skal more seg på bekostning av, kose seg over hennes innbitte forsøk på å fordømme all denne verdens forgjengelige sanselighet.
Monsen har blant annet sagt følgende om hvorfor hun ikke har barn:
- Den viktigste grunnen til at jeg ikke vil
ha barn er at jeg oppfatter mennesketilværelsen
som såpass strevsom, ulykkelig og vanskelig,
at å gi den videre til en annen alltid har stått
for meg som et enormt moralsk spørsmål. Har
jeg rett til å gi videre noe som jeg mener er
deprimerende og frustrerende?
(fra Aftenpostens arkiv .)
Monsen om det, som om så mye annet. Men i hele Shabana-oppstyret, å rive av seg et innlegg om at problemet var at man forbryter seg mot sin egen kropp ved å blotte den i et halvt sekund i Haugesund, det diskvalifiserer igjen Monsen. Grundig.
Kroppen er, ifølge vår Nina Karin, skitten og skammelig. Dette har hun utbrodert i boken "Det sårbare menneske. En filosofi om skam, skyld og synd", og Dagbladets Espen Søbye mener noe om den.
Dere andre som har et litt mer nyansert syn på tilværelsen enn at den er "strevsom, ulykkelig og vanskelig", og som har et annet kvinnesyn enn Augustin, ordet er fritt.
Nina Karin synes verden er teit
Jeg var vel ikke så bekymret for at det ikke skulle skje, men jeg er veldig fornøyd med at Shabana Rehman i Dagbladet i dag forteller blant andre Nina Karin Monsen hvor David kjøpte ølet. Monsen, som sikkert i utgangspunktet har vært en habil fagfilosof, har de siste årene bare vært synlig for meg når hun huffende kommer frem i dørsprekken for å syte over at verden er slem, ekkel og slett ikke slik hun hadde foretrukket at den var. Det som skiller Monsens syt fra friserdamen og drosjesjåførens, er at hun bruker den kulturkritiske filosofiens språk, begreper og tilsynelatende sammenhengende resonnementer. Når mennesker ikke oppfører seg på den måten den ekstremt reaksjonære, kulturpessimistiske og elitiske Monsen liker, da tillegger hun dem, deres sfære eller deres verdensdel grunnleggende etiske eller rasjonelle feil, karaktersvikt eller bevisste overtramp overfor sin natur, sin kultur eller verdens orden i det hele tatt.
Det er selvsagt Monsens egen natur og preferanser man forgriper seg ovenfor. Hun er fanget i en slags ond diskursiv sirkel: Hun blir mer moralistisk, bedrevitende og nedlatende jo mer man påpeker at hun er moralistisk, bedrevitende og nedlatende.
Monsen ser ikke at dette etter hvert gjør henne til en klovn og en landsbyidiot. Når hun blir invitert til en paneldebatt på Nytelsesfestivalen i Grimstad, er det pinlig åpenbart for alle andre at hun er der som "comic relief", som den forutsigbare snerpetanten som skal man skal more seg på bekostning av, kose seg over hennes innbitte forsøk på å fordømme all denne verdens forgjengelige sanselighet.
Monsen har blant annet sagt følgende om hvorfor hun ikke har barn:
(fra Aftenpostens arkiv .)
Monsen om det, som om så mye annet. Men i hele Shabana-oppstyret, å rive av seg et innlegg om at problemet var at man forbryter seg mot sin egen kropp ved å blotte den i et halvt sekund i Haugesund, det diskvalifiserer igjen Monsen. Grundig.
Kroppen er, ifølge vår Nina Karin, skitten og skammelig. Dette har hun utbrodert i boken "Det sårbare menneske. En filosofi om skam, skyld og synd", og Dagbladets Espen Søbye mener noe om den.
Dere andre som har et litt mer nyansert syn på tilværelsen enn at den er "strevsom, ulykkelig og vanskelig", og som har et annet kvinnesyn enn Augustin, ordet er fritt.
Det er selvsagt Monsens egen natur og preferanser man forgriper seg ovenfor. Hun er fanget i en slags ond diskursiv sirkel: Hun blir mer moralistisk, bedrevitende og nedlatende jo mer man påpeker at hun er moralistisk, bedrevitende og nedlatende.
Monsen ser ikke at dette etter hvert gjør henne til en klovn og en landsbyidiot. Når hun blir invitert til en paneldebatt på Nytelsesfestivalen i Grimstad, er det pinlig åpenbart for alle andre at hun er der som "comic relief", som den forutsigbare snerpetanten som skal man skal more seg på bekostning av, kose seg over hennes innbitte forsøk på å fordømme all denne verdens forgjengelige sanselighet.
Monsen har blant annet sagt følgende om hvorfor hun ikke har barn:
- Den viktigste grunnen til at jeg ikke vil
ha barn er at jeg oppfatter mennesketilværelsen
som såpass strevsom, ulykkelig og vanskelig,
at å gi den videre til en annen alltid har stått
for meg som et enormt moralsk spørsmål. Har
jeg rett til å gi videre noe som jeg mener er
deprimerende og frustrerende?
(fra Aftenpostens arkiv .)
Monsen om det, som om så mye annet. Men i hele Shabana-oppstyret, å rive av seg et innlegg om at problemet var at man forbryter seg mot sin egen kropp ved å blotte den i et halvt sekund i Haugesund, det diskvalifiserer igjen Monsen. Grundig.
Kroppen er, ifølge vår Nina Karin, skitten og skammelig. Dette har hun utbrodert i boken "Det sårbare menneske. En filosofi om skam, skyld og synd", og Dagbladets Espen Søbye mener noe om den.
Dere andre som har et litt mer nyansert syn på tilværelsen enn at den er "strevsom, ulykkelig og vanskelig", og som har et annet kvinnesyn enn Augustin, ordet er fritt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
