Via npr.orgs eminente "Story of the day"-podcast har jeg blitt gjort oppmerksom på den amerikanske maleren, illustratøren og poeten Calef Brown.
Hermed anbefalt. Han maler i en naivistisk, halvsurrealistisk stil som noen ganger minner litt om vår egen Oddvar Torsheim. Diktene er barnevers, befolket av både mennesker og dyr, versene har en fin flyt og rytme, og (jeg merker at jeg liker å sammenligne) ikke ulikt diktene til den utrolige Shel Silverstein. Som også herved er høyt anbefalt.
Men Calef Brown, altså. En smakebit av diktene:
Tiny Baby Sphinx
Tiny Baby Sphinx.
She looks at me and blinks.
I offer bits of cat food,
the kind that really stinks.
I wonder what she thinks about
at nighttime when she slinks about,
inviting other sphinxes out
to gather in the moonlight.
torsdag 31. januar 2008
En dose uskyldig moro
Via npr.orgs eminente "Story of the day"-podcast har jeg blitt gjort oppmerksom på den amerikanske maleren, illustratøren og poeten Calef Brown.
Hermed anbefalt. Han maler i en naivistisk, halvsurrealistisk stil som noen ganger minner litt om vår egen Oddvar Torsheim. Diktene er barnevers, befolket av både mennesker og dyr, versene har en fin flyt og rytme, og (jeg merker at jeg liker å sammenligne) ikke ulikt diktene til den utrolige Shel Silverstein. Som også herved er høyt anbefalt.
Men Calef Brown, altså. En smakebit av diktene:
Tiny Baby Sphinx
Tiny Baby Sphinx.
She looks at me and blinks.
I offer bits of cat food,
the kind that really stinks.
I wonder what she thinks about
at nighttime when she slinks about,
inviting other sphinxes out
to gather in the moonlight.
Hermed anbefalt. Han maler i en naivistisk, halvsurrealistisk stil som noen ganger minner litt om vår egen Oddvar Torsheim. Diktene er barnevers, befolket av både mennesker og dyr, versene har en fin flyt og rytme, og (jeg merker at jeg liker å sammenligne) ikke ulikt diktene til den utrolige Shel Silverstein. Som også herved er høyt anbefalt.
Men Calef Brown, altså. En smakebit av diktene:
Tiny Baby Sphinx
Tiny Baby Sphinx.
She looks at me and blinks.
I offer bits of cat food,
the kind that really stinks.
I wonder what she thinks about
at nighttime when she slinks about,
inviting other sphinxes out
to gather in the moonlight.
En dose uskyldig moro
Via npr.orgs eminente "Story of the day"-podcast har jeg blitt gjort oppmerksom på den amerikanske maleren, illustratøren og poeten Calef Brown.
Hermed anbefalt. Han maler i en naivistisk, halvsurrealistisk stil som noen ganger minner litt om vår egen Oddvar Torsheim. Diktene er barnevers, befolket av både mennesker og dyr, versene har en fin flyt og rytme, og (jeg merker at jeg liker å sammenligne) ikke ulikt diktene til den utrolige Shel Silverstein. Som også herved er høyt anbefalt.
Men Calef Brown, altså. En smakebit av diktene:
Tiny Baby Sphinx
Tiny Baby Sphinx.
She looks at me and blinks.
I offer bits of cat food,
the kind that really stinks.
I wonder what she thinks about
at nighttime when she slinks about,
inviting other sphinxes out
to gather in the moonlight.
Hermed anbefalt. Han maler i en naivistisk, halvsurrealistisk stil som noen ganger minner litt om vår egen Oddvar Torsheim. Diktene er barnevers, befolket av både mennesker og dyr, versene har en fin flyt og rytme, og (jeg merker at jeg liker å sammenligne) ikke ulikt diktene til den utrolige Shel Silverstein. Som også herved er høyt anbefalt.
Men Calef Brown, altså. En smakebit av diktene:
Tiny Baby Sphinx
Tiny Baby Sphinx.
She looks at me and blinks.
I offer bits of cat food,
the kind that really stinks.
I wonder what she thinks about
at nighttime when she slinks about,
inviting other sphinxes out
to gather in the moonlight.
mandag 28. januar 2008
Kjekt å ha. Kjekt å gi bort.
Etter badeombyggingen ble vi sittende igjen med en do og et dusjkabinett vi ikke hadde bruk for eller plass til. Og siden jeg har lært meg å ta vare på minst mulig skrot hvis det ikke er noen umiddelbar plan for hva det skal brukes til, vendte jeg meg til alles venn, finn.no. Og nå, to døgn etter at jeg la ut gis-bort-mot-henting-annonsen, er begge deler plukket opp. Du verden så effektivt. Jeg ønsker forøvrig hell og lykke til han som hentet et svært dusjkabinett demontert i omtrent fire millioner deler, men nå er det ikke utenkelig at det finnes mer nevenyttige og monteringsbegavede menn enn meg på planeten. Så han får det nok til, skal du se. Fordelen med å gi bort noe som du kanskje kunne solgt for noen hundrelapper eller vel så det, er at folk er litt raskere til å slå til, og de kan ikke klage hvis noe ikke virker slik de mente det skulle eller at noe som virket for meg, ikke virker for dem. Ja, jeg tenker på deg, sytekopp som kjøpte den gamle bilen vår for en slikk og ingenting.
Ellers i dag: Kontekstbetinget popup-link-reklame. En god idé, spesielt dersom du har tenkt å handle deg litt kirurgi. Sjekk alltid prisene på blindtarmfjerning og amputasjoner.
Ellers i dag: Kontekstbetinget popup-link-reklame. En god idé, spesielt dersom du har tenkt å handle deg litt kirurgi. Sjekk alltid prisene på blindtarmfjerning og amputasjoner.
Kjekt å ha. Kjekt å gi bort.
Etter badeombyggingen ble vi sittende igjen med en do og et dusjkabinett vi ikke hadde bruk for eller plass til. Og siden jeg har lært meg å ta vare på minst mulig skrot hvis det ikke er noen umiddelbar plan for hva det skal brukes til, vendte jeg meg til alles venn, finn.no. Og nå, to døgn etter at jeg la ut gis-bort-mot-henting-annonsen, er begge deler plukket opp. Du verden så effektivt. Jeg ønsker forøvrig hell og lykke til han som hentet et svært dusjkabinett demontert i omtrent fire millioner deler, men nå er det ikke utenkelig at det finnes mer nevenyttige og monteringsbegavede menn enn meg på planeten. Så han får det nok til, skal du se. Fordelen med å gi bort noe som du kanskje kunne solgt for noen hundrelapper eller vel så det, er at folk er litt raskere til å slå til, og de kan ikke klage hvis noe ikke virker slik de mente det skulle eller at noe som virket for meg, ikke virker for dem. Ja, jeg tenker på deg, sytekopp som kjøpte den gamle bilen vår for en slikk og ingenting.
Ellers i dag: Kontekstbetinget popup-link-reklame. En god idé, spesielt dersom du har tenkt å handle deg litt kirurgi. Sjekk alltid prisene på blindtarmfjerning og amputasjoner.
Ellers i dag: Kontekstbetinget popup-link-reklame. En god idé, spesielt dersom du har tenkt å handle deg litt kirurgi. Sjekk alltid prisene på blindtarmfjerning og amputasjoner.
Kjekt å ha. Kjekt å gi bort.
Etter badeombyggingen ble vi sittende igjen med en do og et dusjkabinett vi ikke hadde bruk for eller plass til. Og siden jeg har lært meg å ta vare på minst mulig skrot hvis det ikke er noen umiddelbar plan for hva det skal brukes til, vendte jeg meg til alles venn, finn.no. Og nå, to døgn etter at jeg la ut gis-bort-mot-henting-annonsen, er begge deler plukket opp. Du verden så effektivt. Jeg ønsker forøvrig hell og lykke til han som hentet et svært dusjkabinett demontert i omtrent fire millioner deler, men nå er det ikke utenkelig at det finnes mer nevenyttige og monteringsbegavede menn enn meg på planeten. Så han får det nok til, skal du se. Fordelen med å gi bort noe som du kanskje kunne solgt for noen hundrelapper eller vel så det, er at folk er litt raskere til å slå til, og de kan ikke klage hvis noe ikke virker slik de mente det skulle eller at noe som virket for meg, ikke virker for dem. Ja, jeg tenker på deg, sytekopp som kjøpte den gamle bilen vår for en slikk og ingenting.
Ellers i dag: Kontekstbetinget popup-link-reklame. En god idé, spesielt dersom du har tenkt å handle deg litt kirurgi. Sjekk alltid prisene på blindtarmfjerning og amputasjoner.
Ellers i dag: Kontekstbetinget popup-link-reklame. En god idé, spesielt dersom du har tenkt å handle deg litt kirurgi. Sjekk alltid prisene på blindtarmfjerning og amputasjoner.
torsdag 24. januar 2008
Nytt bad
Hurra hurra og endelig ferdig med å dusje på jobben om morran. Skjønt, det hadde sine fordeler å gå rett fra dusjen i bomberommet og inn til kollegene. Både store og små komplimenterte min freshe duft.
Imidlertid har vi verdens feteste bad. Og første dusj er gjennomført til godt over godkjent. Skitt i at det mangler dolokk, lister, skap, vask og egentlig alt annet enn do og dusj - ingenting slår seiersdusjen i eget hus.
Imidlertid har vi verdens feteste bad. Og første dusj er gjennomført til godt over godkjent. Skitt i at det mangler dolokk, lister, skap, vask og egentlig alt annet enn do og dusj - ingenting slår seiersdusjen i eget hus.
Nytt bad
Hurra hurra og endelig ferdig med å dusje på jobben om morran. Skjønt, det hadde sine fordeler å gå rett fra dusjen i bomberommet og inn til kollegene. Både store og små komplimenterte min freshe duft.
Imidlertid har vi verdens feteste bad. Og første dusj er gjennomført til godt over godkjent. Skitt i at det mangler dolokk, lister, skap, vask og egentlig alt annet enn do og dusj - ingenting slår seiersdusjen i eget hus.
Imidlertid har vi verdens feteste bad. Og første dusj er gjennomført til godt over godkjent. Skitt i at det mangler dolokk, lister, skap, vask og egentlig alt annet enn do og dusj - ingenting slår seiersdusjen i eget hus.
Nytt bad
Hurra hurra og endelig ferdig med å dusje på jobben om morran. Skjønt, det hadde sine fordeler å gå rett fra dusjen i bomberommet og inn til kollegene. Både store og små komplimenterte min freshe duft.
Imidlertid har vi verdens feteste bad. Og første dusj er gjennomført til godt over godkjent. Skitt i at det mangler dolokk, lister, skap, vask og egentlig alt annet enn do og dusj - ingenting slår seiersdusjen i eget hus.
Imidlertid har vi verdens feteste bad. Og første dusj er gjennomført til godt over godkjent. Skitt i at det mangler dolokk, lister, skap, vask og egentlig alt annet enn do og dusj - ingenting slår seiersdusjen i eget hus.
Det virket som en god idé under brainstormingen på menighetskontoret
Men etter den første kommentaren om "Det ser ut som Jesus er tent" måtte vi revurdere designet.
Det virket som en god idé under brainstormingen på menighetskontoret
Men etter den første kommentaren om "Det ser ut som Jesus er tent" måtte vi revurdere designet.
Det virket som en god idé under brainstormingen på menighetskontoret
Men etter den første kommentaren om "Det ser ut som Jesus er tent" måtte vi revurdere designet.
mandag 14. januar 2008
Den lille forskjellen
Windows is like a Mac in the same way that a transvestite is like a real woman. It's 95% the same, and actually what some people would prefer, but not really the same for those who care about small differences.
Den lille forskjellen
Windows is like a Mac in the same way that a transvestite is like a real woman. It's 95% the same, and actually what some people would prefer, but not really the same for those who care about small differences.
Den lille forskjellen
Windows is like a Mac in the same way that a transvestite is like a real woman. It's 95% the same, and actually what some people would prefer, but not really the same for those who care about small differences.
fredag 11. januar 2008
Only in America
Våre venner på vestsiden av Atlanterhavet, amerikanerne, har et for oss nordmenn besynderlig forhold til våpen. Der vi stort sett er redde for våpen (nå holder vi selvsagt Kristian Valen utenfor) og synes det er ubehagelig og utrygt å se dem, tviholder mange amerikanere på retten til å bruke våpen.
Der vi ser en naturlig kobling fra våpen til vold, later det til at mange navlebeskuende våpenglade tror at våpen beskytter dem mot vold.
Der vi ser en kobling mellom våpen og maktmisbruk, militær aggresjon og ufrihet, later det til at mange våpenelskere tror at våpen skaper frihet.
Der vi anser våpen som et ytterste konsekvens av en desperat nødsituasjon, en stygg og brutal gjenstand som vi vet kan drepe og lemleste på minimal tid og med minimal innsats, vil mange våpennaivister ufarliggjøre og trivialisere våpen.
"Det er naturlig å bære et våpen". sier de. "Det er en rett å beskytte seg selv".
Det en slik argumentasjon selvsagt overser, er at alle andre også er tilbøyelig til å tenke det samme. Og de har "rett" til å trekke våpen og fyre av mot deg hvis de føler seg truet. Kanskje du kommer litt brått rundt hjørnet i parkeringshuset, kanskje du står sammen med dem i heisen og de synes du ser skummel ut.
Men det kan jo hende de ikke bærer skytevåpen, men noe som amerikanerne er langt mer "humant" eller "sivilisert", nemlig elektrosjokkvåpenet "Taser". Så humant er det, at en opprørt polakk ble drept av kanadisk politi ved at de utsatte ham for 25 sekunder av elektriske sjokk med sine Tasere.
Å bære en Taser er fornuftig og dagligdags, prøver produsenten å innbille oss. Den børe være en naturlig del av hva damer har i håndvesken, sammen med våtservietter og lommespeil. Og for å gjøre dette potensielt dødbringende accessoiret enda mer ufarlig, enda mer kvinnelig, enda mer gøyalt - gjør vi noe med innpakningen. Nå er det trendy å påføre andre sjokk, ja endatil "stylish".
Der vi ser en naturlig kobling fra våpen til vold, later det til at mange navlebeskuende våpenglade tror at våpen beskytter dem mot vold.
Der vi ser en kobling mellom våpen og maktmisbruk, militær aggresjon og ufrihet, later det til at mange våpenelskere tror at våpen skaper frihet.
Der vi anser våpen som et ytterste konsekvens av en desperat nødsituasjon, en stygg og brutal gjenstand som vi vet kan drepe og lemleste på minimal tid og med minimal innsats, vil mange våpennaivister ufarliggjøre og trivialisere våpen.
"Det er naturlig å bære et våpen". sier de. "Det er en rett å beskytte seg selv".
Det en slik argumentasjon selvsagt overser, er at alle andre også er tilbøyelig til å tenke det samme. Og de har "rett" til å trekke våpen og fyre av mot deg hvis de føler seg truet. Kanskje du kommer litt brått rundt hjørnet i parkeringshuset, kanskje du står sammen med dem i heisen og de synes du ser skummel ut.
Men det kan jo hende de ikke bærer skytevåpen, men noe som amerikanerne er langt mer "humant" eller "sivilisert", nemlig elektrosjokkvåpenet "Taser". Så humant er det, at en opprørt polakk ble drept av kanadisk politi ved at de utsatte ham for 25 sekunder av elektriske sjokk med sine Tasere.
Å bære en Taser er fornuftig og dagligdags, prøver produsenten å innbille oss. Den børe være en naturlig del av hva damer har i håndvesken, sammen med våtservietter og lommespeil. Og for å gjøre dette potensielt dødbringende accessoiret enda mer ufarlig, enda mer kvinnelig, enda mer gøyalt - gjør vi noe med innpakningen. Nå er det trendy å påføre andre sjokk, ja endatil "stylish".
Only in America
Våre venner på vestsiden av Atlanterhavet, amerikanerne, har et for oss nordmenn besynderlig forhold til våpen. Der vi stort sett er redde for våpen (nå holder vi selvsagt Kristian Valen utenfor) og synes det er ubehagelig og utrygt å se dem, tviholder mange amerikanere på retten til å bruke våpen.
Der vi ser en naturlig kobling fra våpen til vold, later det til at mange navlebeskuende våpenglade tror at våpen beskytter dem mot vold.
Der vi ser en kobling mellom våpen og maktmisbruk, militær aggresjon og ufrihet, later det til at mange våpenelskere tror at våpen skaper frihet.
Der vi anser våpen som et ytterste konsekvens av en desperat nødsituasjon, en stygg og brutal gjenstand som vi vet kan drepe og lemleste på minimal tid og med minimal innsats, vil mange våpennaivister ufarliggjøre og trivialisere våpen.
"Det er naturlig å bære et våpen". sier de. "Det er en rett å beskytte seg selv".
Det en slik argumentasjon selvsagt overser, er at alle andre også er tilbøyelig til å tenke det samme. Og de har "rett" til å trekke våpen og fyre av mot deg hvis de føler seg truet. Kanskje du kommer litt brått rundt hjørnet i parkeringshuset, kanskje du står sammen med dem i heisen og de synes du ser skummel ut.
Men det kan jo hende de ikke bærer skytevåpen, men noe som amerikanerne er langt mer "humant" eller "sivilisert", nemlig elektrosjokkvåpenet "Taser". Så humant er det, at en opprørt polakk ble drept av kanadisk politi ved at de utsatte ham for 25 sekunder av elektriske sjokk med sine Tasere.
Å bære en Taser er fornuftig og dagligdags, prøver produsenten å innbille oss. Den børe være en naturlig del av hva damer har i håndvesken, sammen med våtservietter og lommespeil. Og for å gjøre dette potensielt dødbringende accessoiret enda mer ufarlig, enda mer kvinnelig, enda mer gøyalt - gjør vi noe med innpakningen. Nå er det trendy å påføre andre sjokk, ja endatil "stylish".
Der vi ser en naturlig kobling fra våpen til vold, later det til at mange navlebeskuende våpenglade tror at våpen beskytter dem mot vold.
Der vi ser en kobling mellom våpen og maktmisbruk, militær aggresjon og ufrihet, later det til at mange våpenelskere tror at våpen skaper frihet.
Der vi anser våpen som et ytterste konsekvens av en desperat nødsituasjon, en stygg og brutal gjenstand som vi vet kan drepe og lemleste på minimal tid og med minimal innsats, vil mange våpennaivister ufarliggjøre og trivialisere våpen.
"Det er naturlig å bære et våpen". sier de. "Det er en rett å beskytte seg selv".
Det en slik argumentasjon selvsagt overser, er at alle andre også er tilbøyelig til å tenke det samme. Og de har "rett" til å trekke våpen og fyre av mot deg hvis de føler seg truet. Kanskje du kommer litt brått rundt hjørnet i parkeringshuset, kanskje du står sammen med dem i heisen og de synes du ser skummel ut.
Men det kan jo hende de ikke bærer skytevåpen, men noe som amerikanerne er langt mer "humant" eller "sivilisert", nemlig elektrosjokkvåpenet "Taser". Så humant er det, at en opprørt polakk ble drept av kanadisk politi ved at de utsatte ham for 25 sekunder av elektriske sjokk med sine Tasere.
Å bære en Taser er fornuftig og dagligdags, prøver produsenten å innbille oss. Den børe være en naturlig del av hva damer har i håndvesken, sammen med våtservietter og lommespeil. Og for å gjøre dette potensielt dødbringende accessoiret enda mer ufarlig, enda mer kvinnelig, enda mer gøyalt - gjør vi noe med innpakningen. Nå er det trendy å påføre andre sjokk, ja endatil "stylish".
Only in America
Våre venner på vestsiden av Atlanterhavet, amerikanerne, har et for oss nordmenn besynderlig forhold til våpen. Der vi stort sett er redde for våpen (nå holder vi selvsagt Kristian Valen utenfor) og synes det er ubehagelig og utrygt å se dem, tviholder mange amerikanere på retten til å bruke våpen.
Der vi ser en naturlig kobling fra våpen til vold, later det til at mange navlebeskuende våpenglade tror at våpen beskytter dem mot vold.
Der vi ser en kobling mellom våpen og maktmisbruk, militær aggresjon og ufrihet, later det til at mange våpenelskere tror at våpen skaper frihet.
Der vi anser våpen som et ytterste konsekvens av en desperat nødsituasjon, en stygg og brutal gjenstand som vi vet kan drepe og lemleste på minimal tid og med minimal innsats, vil mange våpennaivister ufarliggjøre og trivialisere våpen.
"Det er naturlig å bære et våpen". sier de. "Det er en rett å beskytte seg selv".
Det en slik argumentasjon selvsagt overser, er at alle andre også er tilbøyelig til å tenke det samme. Og de har "rett" til å trekke våpen og fyre av mot deg hvis de føler seg truet. Kanskje du kommer litt brått rundt hjørnet i parkeringshuset, kanskje du står sammen med dem i heisen og de synes du ser skummel ut.
Men det kan jo hende de ikke bærer skytevåpen, men noe som amerikanerne er langt mer "humant" eller "sivilisert", nemlig elektrosjokkvåpenet "Taser". Så humant er det, at en opprørt polakk ble drept av kanadisk politi ved at de utsatte ham for 25 sekunder av elektriske sjokk med sine Tasere.
Å bære en Taser er fornuftig og dagligdags, prøver produsenten å innbille oss. Den børe være en naturlig del av hva damer har i håndvesken, sammen med våtservietter og lommespeil. Og for å gjøre dette potensielt dødbringende accessoiret enda mer ufarlig, enda mer kvinnelig, enda mer gøyalt - gjør vi noe med innpakningen. Nå er det trendy å påføre andre sjokk, ja endatil "stylish".
Der vi ser en naturlig kobling fra våpen til vold, later det til at mange navlebeskuende våpenglade tror at våpen beskytter dem mot vold.
Der vi ser en kobling mellom våpen og maktmisbruk, militær aggresjon og ufrihet, later det til at mange våpenelskere tror at våpen skaper frihet.
Der vi anser våpen som et ytterste konsekvens av en desperat nødsituasjon, en stygg og brutal gjenstand som vi vet kan drepe og lemleste på minimal tid og med minimal innsats, vil mange våpennaivister ufarliggjøre og trivialisere våpen.
"Det er naturlig å bære et våpen". sier de. "Det er en rett å beskytte seg selv".
Det en slik argumentasjon selvsagt overser, er at alle andre også er tilbøyelig til å tenke det samme. Og de har "rett" til å trekke våpen og fyre av mot deg hvis de føler seg truet. Kanskje du kommer litt brått rundt hjørnet i parkeringshuset, kanskje du står sammen med dem i heisen og de synes du ser skummel ut.
Men det kan jo hende de ikke bærer skytevåpen, men noe som amerikanerne er langt mer "humant" eller "sivilisert", nemlig elektrosjokkvåpenet "Taser". Så humant er det, at en opprørt polakk ble drept av kanadisk politi ved at de utsatte ham for 25 sekunder av elektriske sjokk med sine Tasere.
Å bære en Taser er fornuftig og dagligdags, prøver produsenten å innbille oss. Den børe være en naturlig del av hva damer har i håndvesken, sammen med våtservietter og lommespeil. Og for å gjøre dette potensielt dødbringende accessoiret enda mer ufarlig, enda mer kvinnelig, enda mer gøyalt - gjør vi noe med innpakningen. Nå er det trendy å påføre andre sjokk, ja endatil "stylish".
mandag 7. januar 2008
Rule six: There is NO... rule six.
Du skal se denne kortfilmen, og siden du er et tenkende menneske, skal du også gjøre Naomi Kleins "Sjokkdoktrinen" til en av bøkene du leser i år. Videre skal du ignorere alle, jeg gjentar alle, avisnotiser og reportasjer som inneholder ordene "Britney Spears", "Paris Hilton" eller "Trude Mostue".
Rule six: There is NO... rule six.
Du skal se denne kortfilmen, og siden du er et tenkende menneske, skal du også gjøre Naomi Kleins "Sjokkdoktrinen" til en av bøkene du leser i år. Videre skal du ignorere alle, jeg gjentar alle, avisnotiser og reportasjer som inneholder ordene "Britney Spears", "Paris Hilton" eller "Trude Mostue".
Rule six: There is NO... rule six.
Du skal se denne kortfilmen, og siden du er et tenkende menneske, skal du også gjøre Naomi Kleins "Sjokkdoktrinen" til en av bøkene du leser i år. Videre skal du ignorere alle, jeg gjentar alle, avisnotiser og reportasjer som inneholder ordene "Britney Spears", "Paris Hilton" eller "Trude Mostue".
søndag 6. januar 2008
Godlåt fra gutterommet
Siste mesterverk fra the desk of the unbloggable heimestudio, 14 spor med alt man kan ønske seg av godlyd: Hubba babba. Der har du en tittel som lover...ingen ting, hva?
Men altså, det er fremdeles yours truly som spiller alt unntatt trommer.
Men altså, det er fremdeles yours truly som spiller alt unntatt trommer.
Godlåt fra gutterommet
Siste mesterverk fra the desk of the unbloggable heimestudio, 14 spor med alt man kan ønske seg av godlyd: Hubba babba. Der har du en tittel som lover...ingen ting, hva?
Men altså, det er fremdeles yours truly som spiller alt unntatt trommer.
Men altså, det er fremdeles yours truly som spiller alt unntatt trommer.
Godlåt fra gutterommet
Siste mesterverk fra the desk of the unbloggable heimestudio, 14 spor med alt man kan ønske seg av godlyd: Hubba babba. Der har du en tittel som lover...ingen ting, hva?
Men altså, det er fremdeles yours truly som spiller alt unntatt trommer.
Men altså, det er fremdeles yours truly som spiller alt unntatt trommer.
lørdag 5. januar 2008
Stormskader
Dagbladet kan melde om mange problemer i kjølvannet av uværet i Sør-Norge. Spesielt ille er det hvis alt dette har skjedd på samme sted.
Stormskader
Dagbladet kan melde om mange problemer i kjølvannet av uværet i Sør-Norge. Spesielt ille er det hvis alt dette har skjedd på samme sted.
Stormskader
Dagbladet kan melde om mange problemer i kjølvannet av uværet i Sør-Norge. Spesielt ille er det hvis alt dette har skjedd på samme sted.
fredag 4. januar 2008
Juleferie, VVS og hvitevarer. I den rekkefølgen.
Mye nytt under solen (bokstavelig talt). Vi begynner med juleferien:
Egypt
Vi var altså i Hurghada, en turist-ghetto som kun var marginalt mer interessant enn Sharm-el-Sheik, der vi tilbrakte en jul for noen år siden. Men glimrende hotell, aldeles fabelaktig mat, service og god plass. Så god plass at vi alltid gikk oss vill når vi skulle finne rommet igjen.
Det beste med å feriere i Egypt er selvsagt ikke å henge på hotellet eller på stranda, spesielt ikke når man ikke er snorkel-interessert. Vannet holdt god norsk sommertemperatur, men jeg er så kresen at det nesten er i kaldeste for meg. Det hjalp litt med oppvarmet basseng på hotellet, men å ligge der hele ferien synes jeg er bortkastet når man først er i Egypt. Svømmebassenger og glorete turistsjapper finner man fra Las Palmas til Antalya, så selv om det alltid er moro å shoppe litt og å sløve ved poolen, er det selvsagt andre ting Egypt har å by på.
Problemet er at de interessante sidene ved landet ikke ligger ved Rødehavet. Vi tok derfor to dagsturer til henholdsvis Luxor og Kairo. Luxor var fire timer hver vei med buss, med avreise 0400, takkskarruha. Busskonvoi gjennom ørkenen, hundrevis av turistbusser, så det ut som, slik at egyptiske myndigheter kan si at de passer på oss. Jeg ble egentlig vel så nervøs av alle soldatene ved kontrollpostene som hang ut av vakttårnene med sine AK-47er pekende kjekt på snei ut mot oss.
Hva angår momumenter og fantastiske byggverk fra oldtiden, går egentlig Luxor Kairo en høy gang. Men Kairo har jo pyramidene, og det kan intet gravtempel overgå. Imidlertid har Luxor det enorme tempelkomplekset Karnak, der alle de store faraoene, Ramses II, Akhenaton og Hatshepsut (som jo var kvinne) reist sine kolossale statuer og bygd sine templer, enhver overflate fylt med hieroglyfer og bilder. Mange steder var malingen som har dekket vegger og tak frisk og fin. Det imponerte oss, men det var fordi vi ennå ikke hadde kommet til Kongenes Dal.
Kongenes Dal er, som Wikipedia kan fortelle, en dal vest for Luxor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr. ligger begravet. Det er 62 større eller mindre gravkamre, de minste omtrent like store som en raus OBOS-leilighet, og den største, som skulle huse Ramses IIs sønner, har 120 rom. Men så hadde han også minst like mange sønner. Med tilsammen 40 koner, den røveren.
De kamrene som er åpne for publikum er nesten uten unntak prydet på alle vegger og tak med fantastiske malerier og hieroglyfer som forteller om faraos uovertruffenhet og makt og med besvergelser som hjalp ham på veien gjennom de mange porter som førte til dødsriket. Den mest kjente graven er nok Tut-Ankh-Amons, og der ligger også nå hans mumie og en av de mange kistene hans.
Det er alltid en stor opplevelse å se en mumie på nært hold, å vite at der ligger den legendariske unggutten Tut Ankh Amon, der er tennene han tygde med, der er føttene han gikk på og der er neglene hans. Og derfor er nettopp mumierommet i den Egyptiske Museet i Kairo en så fantastisk opplevelse.
Kairo krevet en brutal busstur som startet 0130 og varte i 6 timer. Vi var jo 7 stykker som reiste sammen (kone, barn, svigerfar og svigerkjæreste), og til Luxor var det jeg som ble 7. hjulet på vogna og fikk en danske ved navn Tommy ved siden av meg. Men Tommy var det perfekte reisefølge, han sa ikke et ord, i motsetning til en kaklende jærdame noen seter bak oss. Hun er et tegn på at blant oss kan det gå så sosialt evneveike mennesker at de burde vært lobotomert, for hvem ved sine fulle fem melder seg på en slik tur og deretter babler og tyter fra 0400 om natta om at ryggen er vond og bussen kjører for sakte og så videre.
Takke meg til Tommy.
Men til Kairo fikk jeg sitte alene. Forrige gang var vi to dager i Kairo, og det var også den turens høydepunkt. En dag er egentlig helt håpløst, men vi var altså på Giza. inne i Khefren-pyramiden, ved Sfinxen og i det Egyptiske museet, som i seg selv er verdt en hel dag. Der har man blant annet alle skattene fra Tuts grav (bl.a. gullmasken som er kjent for de fleste)
.. og selvsagt mumierommet, der alle de store fra Kongenes dal ligger, blant andre Ramses II, som er selveste god-faraoen.
Egypt er egentlig ikke for nybegynnerturister, på grunn av de intenst ufine og slitsomme selgerne. Min erfaring er at det er stor forskjell på folkeskikk og høflighet f.eks. i forhold til Istanbul, men opphold i Egypt og Marokko skjemmes av at selgerne (og det vil si nesten alle du møter bortsett fra soldater og politi) er så totalt motbydelige. Jeg har aldri skjelt ut så mange voksne menn som på den uka. Det kan hjelpe å bjeffe "LA, CHOKRAN!" til dem (Nei takk!), eller hvis de ikke holder opp, "EMSHI!" (Stikk av!). Det siste er ikke pent, men det funker.
Og vi skal hjem.
Badet
Arbeidet med badet går fremover, as we write holder en rørlegger på med å smøre membran på veggene. Men billig blir det slett ikke.
Komfyr
Rett før ferien tok komfyren kvelden, og vi gjorde den kardinalfeilen å dra på Elkjøp og shoppe ny. Der blafret en oversminket 18-åring med lange vipper til oss og lovde at vår svinedyre induksjonsovn med keramikktopp og to stekeovner skulle leveres mellom 9 og 12 på torsdag 28. desember.
Jeg mener, hva tenkte vi på? Kjøpe noe som helst på Elkjøp som forutsetter at Elkjøp skal gjøre noe mer enn å slå inn prisen og si "tast kode og klar"? Kjøpe noe som faktisk innebærer at de skal holde noe de lover? Selv om man skriver under både her og der og understreker at det er relativt viktig å ha en komfyr når man skal kokke til 17 gjester på nyttårsaften? O hellige enfold.
For det kom selvsagt ingenting mellom 9 og 12. Ei heller mellom 12 og 1730, da Hun ringte dem og fikk ingen forklaring, ingen unnskyldning annet enn den forholdsvis uventede beskjeden at den komfyren hadde de ikke i det hele tatt. Til tross for at den var bestilt og betalt over en uke før. Men Hun er ikke av typen som lar seg pille på sin ellers velformede nese, og fikk tuktet dem til å selge oss i det minste utstillingsmodellen av samme komfyr som de hadde stående. For et par tusen mindre, helt symbolsk avslag egentlig. Og når den kom hang ikke ledningen fast i komfyren. Det vil si at den ble levert med en løs ledningsstump som endte i en svensk komfyrplugg som i aller høyeste grad skiller seg fra de norske. Og selv jeg vet at en kunde ikke skal behøve å skru opp bakplaten på en dyr komfyr for å koble ledninger selv.
Da Hun ringte for å påpeke at varen ikke var klar til bruk, fikk hun ingen forståelse eller hjelp fra Elkjøp annet enn den nesevise kommentaren "har du ikke en mann i huset, da?". Det har hun , men ingen elektriker.
Elektriker kom, men kunne ikke koble ledningen på grunn av (hold deg fast) det fulgte ikke med noe koblingsskjema. Enden på visa var at det kom en budbil med en lånekomfyr (som ikke akkurat tilsvarte det vi hadde kjøpt) som sto her på nyttårsaften.
Så i dag, 4. januar, kom det en eller annen og faktisk skrudde sammen komfyrhelvetet. Utstillingsmodellkomfyrhelvetet.
Igjen har altså Elkjøp demonstrert at det er ingenting de driter så sildrende tynt i som kundene sine, etter at vi har trukket kortet, tastet kode og klar. Igjen.
Ikke kjøp noe på Elkjøp, i hvert fall ikke noe mer avansert enn batterier.
Egypt
Vi var altså i Hurghada, en turist-ghetto som kun var marginalt mer interessant enn Sharm-el-Sheik, der vi tilbrakte en jul for noen år siden. Men glimrende hotell, aldeles fabelaktig mat, service og god plass. Så god plass at vi alltid gikk oss vill når vi skulle finne rommet igjen.
Det beste med å feriere i Egypt er selvsagt ikke å henge på hotellet eller på stranda, spesielt ikke når man ikke er snorkel-interessert. Vannet holdt god norsk sommertemperatur, men jeg er så kresen at det nesten er i kaldeste for meg. Det hjalp litt med oppvarmet basseng på hotellet, men å ligge der hele ferien synes jeg er bortkastet når man først er i Egypt. Svømmebassenger og glorete turistsjapper finner man fra Las Palmas til Antalya, så selv om det alltid er moro å shoppe litt og å sløve ved poolen, er det selvsagt andre ting Egypt har å by på.
Problemet er at de interessante sidene ved landet ikke ligger ved Rødehavet. Vi tok derfor to dagsturer til henholdsvis Luxor og Kairo. Luxor var fire timer hver vei med buss, med avreise 0400, takkskarruha. Busskonvoi gjennom ørkenen, hundrevis av turistbusser, så det ut som, slik at egyptiske myndigheter kan si at de passer på oss. Jeg ble egentlig vel så nervøs av alle soldatene ved kontrollpostene som hang ut av vakttårnene med sine AK-47er pekende kjekt på snei ut mot oss.
Hva angår momumenter og fantastiske byggverk fra oldtiden, går egentlig Luxor Kairo en høy gang. Men Kairo har jo pyramidene, og det kan intet gravtempel overgå. Imidlertid har Luxor det enorme tempelkomplekset Karnak, der alle de store faraoene, Ramses II, Akhenaton og Hatshepsut (som jo var kvinne) reist sine kolossale statuer og bygd sine templer, enhver overflate fylt med hieroglyfer og bilder. Mange steder var malingen som har dekket vegger og tak frisk og fin. Det imponerte oss, men det var fordi vi ennå ikke hadde kommet til Kongenes Dal.
Kongenes Dal er, som Wikipedia kan fortelle, en dal vest for Luxor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr. ligger begravet. Det er 62 større eller mindre gravkamre, de minste omtrent like store som en raus OBOS-leilighet, og den største, som skulle huse Ramses IIs sønner, har 120 rom. Men så hadde han også minst like mange sønner. Med tilsammen 40 koner, den røveren.
De kamrene som er åpne for publikum er nesten uten unntak prydet på alle vegger og tak med fantastiske malerier og hieroglyfer som forteller om faraos uovertruffenhet og makt og med besvergelser som hjalp ham på veien gjennom de mange porter som førte til dødsriket. Den mest kjente graven er nok Tut-Ankh-Amons, og der ligger også nå hans mumie og en av de mange kistene hans.
Det er alltid en stor opplevelse å se en mumie på nært hold, å vite at der ligger den legendariske unggutten Tut Ankh Amon, der er tennene han tygde med, der er føttene han gikk på og der er neglene hans. Og derfor er nettopp mumierommet i den Egyptiske Museet i Kairo en så fantastisk opplevelse.
Kairo krevet en brutal busstur som startet 0130 og varte i 6 timer. Vi var jo 7 stykker som reiste sammen (kone, barn, svigerfar og svigerkjæreste), og til Luxor var det jeg som ble 7. hjulet på vogna og fikk en danske ved navn Tommy ved siden av meg. Men Tommy var det perfekte reisefølge, han sa ikke et ord, i motsetning til en kaklende jærdame noen seter bak oss. Hun er et tegn på at blant oss kan det gå så sosialt evneveike mennesker at de burde vært lobotomert, for hvem ved sine fulle fem melder seg på en slik tur og deretter babler og tyter fra 0400 om natta om at ryggen er vond og bussen kjører for sakte og så videre.
Takke meg til Tommy.
Men til Kairo fikk jeg sitte alene. Forrige gang var vi to dager i Kairo, og det var også den turens høydepunkt. En dag er egentlig helt håpløst, men vi var altså på Giza. inne i Khefren-pyramiden, ved Sfinxen og i det Egyptiske museet, som i seg selv er verdt en hel dag. Der har man blant annet alle skattene fra Tuts grav (bl.a. gullmasken som er kjent for de fleste)
.. og selvsagt mumierommet, der alle de store fra Kongenes dal ligger, blant andre Ramses II, som er selveste god-faraoen.Egypt er egentlig ikke for nybegynnerturister, på grunn av de intenst ufine og slitsomme selgerne. Min erfaring er at det er stor forskjell på folkeskikk og høflighet f.eks. i forhold til Istanbul, men opphold i Egypt og Marokko skjemmes av at selgerne (og det vil si nesten alle du møter bortsett fra soldater og politi) er så totalt motbydelige. Jeg har aldri skjelt ut så mange voksne menn som på den uka. Det kan hjelpe å bjeffe "LA, CHOKRAN!" til dem (Nei takk!), eller hvis de ikke holder opp, "EMSHI!" (Stikk av!). Det siste er ikke pent, men det funker.
Og vi skal hjem.
Badet
Arbeidet med badet går fremover, as we write holder en rørlegger på med å smøre membran på veggene. Men billig blir det slett ikke.
Komfyr
Rett før ferien tok komfyren kvelden, og vi gjorde den kardinalfeilen å dra på Elkjøp og shoppe ny. Der blafret en oversminket 18-åring med lange vipper til oss og lovde at vår svinedyre induksjonsovn med keramikktopp og to stekeovner skulle leveres mellom 9 og 12 på torsdag 28. desember.
Jeg mener, hva tenkte vi på? Kjøpe noe som helst på Elkjøp som forutsetter at Elkjøp skal gjøre noe mer enn å slå inn prisen og si "tast kode og klar"? Kjøpe noe som faktisk innebærer at de skal holde noe de lover? Selv om man skriver under både her og der og understreker at det er relativt viktig å ha en komfyr når man skal kokke til 17 gjester på nyttårsaften? O hellige enfold.
For det kom selvsagt ingenting mellom 9 og 12. Ei heller mellom 12 og 1730, da Hun ringte dem og fikk ingen forklaring, ingen unnskyldning annet enn den forholdsvis uventede beskjeden at den komfyren hadde de ikke i det hele tatt. Til tross for at den var bestilt og betalt over en uke før. Men Hun er ikke av typen som lar seg pille på sin ellers velformede nese, og fikk tuktet dem til å selge oss i det minste utstillingsmodellen av samme komfyr som de hadde stående. For et par tusen mindre, helt symbolsk avslag egentlig. Og når den kom hang ikke ledningen fast i komfyren. Det vil si at den ble levert med en løs ledningsstump som endte i en svensk komfyrplugg som i aller høyeste grad skiller seg fra de norske. Og selv jeg vet at en kunde ikke skal behøve å skru opp bakplaten på en dyr komfyr for å koble ledninger selv.
Da Hun ringte for å påpeke at varen ikke var klar til bruk, fikk hun ingen forståelse eller hjelp fra Elkjøp annet enn den nesevise kommentaren "har du ikke en mann i huset, da?". Det har hun , men ingen elektriker.
Elektriker kom, men kunne ikke koble ledningen på grunn av (hold deg fast) det fulgte ikke med noe koblingsskjema. Enden på visa var at det kom en budbil med en lånekomfyr (som ikke akkurat tilsvarte det vi hadde kjøpt) som sto her på nyttårsaften.
Så i dag, 4. januar, kom det en eller annen og faktisk skrudde sammen komfyrhelvetet. Utstillingsmodellkomfyrhelvetet.
Igjen har altså Elkjøp demonstrert at det er ingenting de driter så sildrende tynt i som kundene sine, etter at vi har trukket kortet, tastet kode og klar. Igjen.
Ikke kjøp noe på Elkjøp, i hvert fall ikke noe mer avansert enn batterier.
Juleferie, VVS og hvitevarer. I den rekkefølgen.
Mye nytt under solen (bokstavelig talt). Vi begynner med juleferien:
Egypt
Vi var altså i Hurghada, en turist-ghetto som kun var marginalt mer interessant enn Sharm-el-Sheik, der vi tilbrakte en jul for noen år siden. Men glimrende hotell, aldeles fabelaktig mat, service og god plass. Så god plass at vi alltid gikk oss vill når vi skulle finne rommet igjen.
Det beste med å feriere i Egypt er selvsagt ikke å henge på hotellet eller på stranda, spesielt ikke når man ikke er snorkel-interessert. Vannet holdt god norsk sommertemperatur, men jeg er så kresen at det nesten er i kaldeste for meg. Det hjalp litt med oppvarmet basseng på hotellet, men å ligge der hele ferien synes jeg er bortkastet når man først er i Egypt. Svømmebassenger og glorete turistsjapper finner man fra Las Palmas til Antalya, så selv om det alltid er moro å shoppe litt og å sløve ved poolen, er det selvsagt andre ting Egypt har å by på.
Problemet er at de interessante sidene ved landet ikke ligger ved Rødehavet. Vi tok derfor to dagsturer til henholdsvis Luxor og Kairo. Luxor var fire timer hver vei med buss, med avreise 0400, takkskarruha. Busskonvoi gjennom ørkenen, hundrevis av turistbusser, så det ut som, slik at egyptiske myndigheter kan si at de passer på oss. Jeg ble egentlig vel så nervøs av alle soldatene ved kontrollpostene som hang ut av vakttårnene med sine AK-47er pekende kjekt på snei ut mot oss.
Hva angår momumenter og fantastiske byggverk fra oldtiden, går egentlig Luxor Kairo en høy gang. Men Kairo har jo pyramidene, og det kan intet gravtempel overgå. Imidlertid har Luxor det enorme tempelkomplekset Karnak, der alle de store faraoene, Ramses II, Akhenaton og Hatshepsut (som jo var kvinne) reist sine kolossale statuer og bygd sine templer, enhver overflate fylt med hieroglyfer og bilder. Mange steder var malingen som har dekket vegger og tak frisk og fin. Det imponerte oss, men det var fordi vi ennå ikke hadde kommet til Kongenes Dal.
Kongenes Dal er, som Wikipedia kan fortelle, en dal vest for Luxor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr. ligger begravet. Det er 62 større eller mindre gravkamre, de minste omtrent like store som en raus OBOS-leilighet, og den største, som skulle huse Ramses IIs sønner, har 120 rom. Men så hadde han også minst like mange sønner. Med tilsammen 40 koner, den røveren.
De kamrene som er åpne for publikum er nesten uten unntak prydet på alle vegger og tak med fantastiske malerier og hieroglyfer som forteller om faraos uovertruffenhet og makt og med besvergelser som hjalp ham på veien gjennom de mange porter som førte til dødsriket. Den mest kjente graven er nok Tut-Ankh-Amons, og der ligger også nå hans mumie og en av de mange kistene hans.
Det er alltid en stor opplevelse å se en mumie på nært hold, å vite at der ligger den legendariske unggutten Tut Ankh Amon, der er tennene han tygde med, der er føttene han gikk på og der er neglene hans. Og derfor er nettopp mumierommet i den Egyptiske Museet i Kairo en så fantastisk opplevelse.
Kairo krevet en brutal busstur som startet 0130 og varte i 6 timer. Vi var jo 7 stykker som reiste sammen (kone, barn, svigerfar og svigerkjæreste), og til Luxor var det jeg som ble 7. hjulet på vogna og fikk en danske ved navn Tommy ved siden av meg. Men Tommy var det perfekte reisefølge, han sa ikke et ord, i motsetning til en kaklende jærdame noen seter bak oss. Hun er et tegn på at blant oss kan det gå så sosialt evneveike mennesker at de burde vært lobotomert, for hvem ved sine fulle fem melder seg på en slik tur og deretter babler og tyter fra 0400 om natta om at ryggen er vond og bussen kjører for sakte og så videre.
Takke meg til Tommy.
Men til Kairo fikk jeg sitte alene. Forrige gang var vi to dager i Kairo, og det var også den turens høydepunkt. En dag er egentlig helt håpløst, men vi var altså på Giza. inne i Khefren-pyramiden, ved Sfinxen og i det Egyptiske museet, som i seg selv er verdt en hel dag. Der har man blant annet alle skattene fra Tuts grav (bl.a. gullmasken som er kjent for de fleste)
.. og selvsagt mumierommet, der alle de store fra Kongenes dal ligger, blant andre Ramses II, som er selveste god-faraoen.
Egypt er egentlig ikke for nybegynnerturister, på grunn av de intenst ufine og slitsomme selgerne. Min erfaring er at det er stor forskjell på folkeskikk og høflighet f.eks. i forhold til Istanbul, men opphold i Egypt og Marokko skjemmes av at selgerne (og det vil si nesten alle du møter bortsett fra soldater og politi) er så totalt motbydelige. Jeg har aldri skjelt ut så mange voksne menn som på den uka. Det kan hjelpe å bjeffe "LA, CHOKRAN!" til dem (Nei takk!), eller hvis de ikke holder opp, "EMSHI!" (Stikk av!). Det siste er ikke pent, men det funker.
Og vi skal hjem.
Badet
Arbeidet med badet går fremover, as we write holder en rørlegger på med å smøre membran på veggene. Men billig blir det slett ikke.
Komfyr
Rett før ferien tok komfyren kvelden, og vi gjorde den kardinalfeilen å dra på Elkjøp og shoppe ny. Der blafret en oversminket 18-åring med lange vipper til oss og lovde at vår svinedyre induksjonsovn med keramikktopp og to stekeovner skulle leveres mellom 9 og 12 på torsdag 28. desember.
Jeg mener, hva tenkte vi på? Kjøpe noe som helst på Elkjøp som forutsetter at Elkjøp skal gjøre noe mer enn å slå inn prisen og si "tast kode og klar"? Kjøpe noe som faktisk innebærer at de skal holde noe de lover? Selv om man skriver under både her og der og understreker at det er relativt viktig å ha en komfyr når man skal kokke til 17 gjester på nyttårsaften? O hellige enfold.
For det kom selvsagt ingenting mellom 9 og 12. Ei heller mellom 12 og 1730, da Hun ringte dem og fikk ingen forklaring, ingen unnskyldning annet enn den forholdsvis uventede beskjeden at den komfyren hadde de ikke i det hele tatt. Til tross for at den var bestilt og betalt over en uke før. Men Hun er ikke av typen som lar seg pille på sin ellers velformede nese, og fikk tuktet dem til å selge oss i det minste utstillingsmodellen av samme komfyr som de hadde stående. For et par tusen mindre, helt symbolsk avslag egentlig. Og når den kom hang ikke ledningen fast i komfyren. Det vil si at den ble levert med en løs ledningsstump som endte i en svensk komfyrplugg som i aller høyeste grad skiller seg fra de norske. Og selv jeg vet at en kunde ikke skal behøve å skru opp bakplaten på en dyr komfyr for å koble ledninger selv.
Da Hun ringte for å påpeke at varen ikke var klar til bruk, fikk hun ingen forståelse eller hjelp fra Elkjøp annet enn den nesevise kommentaren "har du ikke en mann i huset, da?". Det har hun , men ingen elektriker.
Elektriker kom, men kunne ikke koble ledningen på grunn av (hold deg fast) det fulgte ikke med noe koblingsskjema. Enden på visa var at det kom en budbil med en lånekomfyr (som ikke akkurat tilsvarte det vi hadde kjøpt) som sto her på nyttårsaften.
Så i dag, 4. januar, kom det en eller annen og faktisk skrudde sammen komfyrhelvetet. Utstillingsmodellkomfyrhelvetet.
Igjen har altså Elkjøp demonstrert at det er ingenting de driter så sildrende tynt i som kundene sine, etter at vi har trukket kortet, tastet kode og klar. Igjen.
Ikke kjøp noe på Elkjøp, i hvert fall ikke noe mer avansert enn batterier.
Egypt
Vi var altså i Hurghada, en turist-ghetto som kun var marginalt mer interessant enn Sharm-el-Sheik, der vi tilbrakte en jul for noen år siden. Men glimrende hotell, aldeles fabelaktig mat, service og god plass. Så god plass at vi alltid gikk oss vill når vi skulle finne rommet igjen.
Det beste med å feriere i Egypt er selvsagt ikke å henge på hotellet eller på stranda, spesielt ikke når man ikke er snorkel-interessert. Vannet holdt god norsk sommertemperatur, men jeg er så kresen at det nesten er i kaldeste for meg. Det hjalp litt med oppvarmet basseng på hotellet, men å ligge der hele ferien synes jeg er bortkastet når man først er i Egypt. Svømmebassenger og glorete turistsjapper finner man fra Las Palmas til Antalya, så selv om det alltid er moro å shoppe litt og å sløve ved poolen, er det selvsagt andre ting Egypt har å by på.
Problemet er at de interessante sidene ved landet ikke ligger ved Rødehavet. Vi tok derfor to dagsturer til henholdsvis Luxor og Kairo. Luxor var fire timer hver vei med buss, med avreise 0400, takkskarruha. Busskonvoi gjennom ørkenen, hundrevis av turistbusser, så det ut som, slik at egyptiske myndigheter kan si at de passer på oss. Jeg ble egentlig vel så nervøs av alle soldatene ved kontrollpostene som hang ut av vakttårnene med sine AK-47er pekende kjekt på snei ut mot oss.
Hva angår momumenter og fantastiske byggverk fra oldtiden, går egentlig Luxor Kairo en høy gang. Men Kairo har jo pyramidene, og det kan intet gravtempel overgå. Imidlertid har Luxor det enorme tempelkomplekset Karnak, der alle de store faraoene, Ramses II, Akhenaton og Hatshepsut (som jo var kvinne) reist sine kolossale statuer og bygd sine templer, enhver overflate fylt med hieroglyfer og bilder. Mange steder var malingen som har dekket vegger og tak frisk og fin. Det imponerte oss, men det var fordi vi ennå ikke hadde kommet til Kongenes Dal.
Kongenes Dal er, som Wikipedia kan fortelle, en dal vest for Luxor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr. ligger begravet. Det er 62 større eller mindre gravkamre, de minste omtrent like store som en raus OBOS-leilighet, og den største, som skulle huse Ramses IIs sønner, har 120 rom. Men så hadde han også minst like mange sønner. Med tilsammen 40 koner, den røveren.
De kamrene som er åpne for publikum er nesten uten unntak prydet på alle vegger og tak med fantastiske malerier og hieroglyfer som forteller om faraos uovertruffenhet og makt og med besvergelser som hjalp ham på veien gjennom de mange porter som førte til dødsriket. Den mest kjente graven er nok Tut-Ankh-Amons, og der ligger også nå hans mumie og en av de mange kistene hans.
Det er alltid en stor opplevelse å se en mumie på nært hold, å vite at der ligger den legendariske unggutten Tut Ankh Amon, der er tennene han tygde med, der er føttene han gikk på og der er neglene hans. Og derfor er nettopp mumierommet i den Egyptiske Museet i Kairo en så fantastisk opplevelse.
Kairo krevet en brutal busstur som startet 0130 og varte i 6 timer. Vi var jo 7 stykker som reiste sammen (kone, barn, svigerfar og svigerkjæreste), og til Luxor var det jeg som ble 7. hjulet på vogna og fikk en danske ved navn Tommy ved siden av meg. Men Tommy var det perfekte reisefølge, han sa ikke et ord, i motsetning til en kaklende jærdame noen seter bak oss. Hun er et tegn på at blant oss kan det gå så sosialt evneveike mennesker at de burde vært lobotomert, for hvem ved sine fulle fem melder seg på en slik tur og deretter babler og tyter fra 0400 om natta om at ryggen er vond og bussen kjører for sakte og så videre.
Takke meg til Tommy.
Men til Kairo fikk jeg sitte alene. Forrige gang var vi to dager i Kairo, og det var også den turens høydepunkt. En dag er egentlig helt håpløst, men vi var altså på Giza. inne i Khefren-pyramiden, ved Sfinxen og i det Egyptiske museet, som i seg selv er verdt en hel dag. Der har man blant annet alle skattene fra Tuts grav (bl.a. gullmasken som er kjent for de fleste)
.. og selvsagt mumierommet, der alle de store fra Kongenes dal ligger, blant andre Ramses II, som er selveste god-faraoen.Egypt er egentlig ikke for nybegynnerturister, på grunn av de intenst ufine og slitsomme selgerne. Min erfaring er at det er stor forskjell på folkeskikk og høflighet f.eks. i forhold til Istanbul, men opphold i Egypt og Marokko skjemmes av at selgerne (og det vil si nesten alle du møter bortsett fra soldater og politi) er så totalt motbydelige. Jeg har aldri skjelt ut så mange voksne menn som på den uka. Det kan hjelpe å bjeffe "LA, CHOKRAN!" til dem (Nei takk!), eller hvis de ikke holder opp, "EMSHI!" (Stikk av!). Det siste er ikke pent, men det funker.
Og vi skal hjem.
Badet
Arbeidet med badet går fremover, as we write holder en rørlegger på med å smøre membran på veggene. Men billig blir det slett ikke.
Komfyr
Rett før ferien tok komfyren kvelden, og vi gjorde den kardinalfeilen å dra på Elkjøp og shoppe ny. Der blafret en oversminket 18-åring med lange vipper til oss og lovde at vår svinedyre induksjonsovn med keramikktopp og to stekeovner skulle leveres mellom 9 og 12 på torsdag 28. desember.
Jeg mener, hva tenkte vi på? Kjøpe noe som helst på Elkjøp som forutsetter at Elkjøp skal gjøre noe mer enn å slå inn prisen og si "tast kode og klar"? Kjøpe noe som faktisk innebærer at de skal holde noe de lover? Selv om man skriver under både her og der og understreker at det er relativt viktig å ha en komfyr når man skal kokke til 17 gjester på nyttårsaften? O hellige enfold.
For det kom selvsagt ingenting mellom 9 og 12. Ei heller mellom 12 og 1730, da Hun ringte dem og fikk ingen forklaring, ingen unnskyldning annet enn den forholdsvis uventede beskjeden at den komfyren hadde de ikke i det hele tatt. Til tross for at den var bestilt og betalt over en uke før. Men Hun er ikke av typen som lar seg pille på sin ellers velformede nese, og fikk tuktet dem til å selge oss i det minste utstillingsmodellen av samme komfyr som de hadde stående. For et par tusen mindre, helt symbolsk avslag egentlig. Og når den kom hang ikke ledningen fast i komfyren. Det vil si at den ble levert med en løs ledningsstump som endte i en svensk komfyrplugg som i aller høyeste grad skiller seg fra de norske. Og selv jeg vet at en kunde ikke skal behøve å skru opp bakplaten på en dyr komfyr for å koble ledninger selv.
Da Hun ringte for å påpeke at varen ikke var klar til bruk, fikk hun ingen forståelse eller hjelp fra Elkjøp annet enn den nesevise kommentaren "har du ikke en mann i huset, da?". Det har hun , men ingen elektriker.
Elektriker kom, men kunne ikke koble ledningen på grunn av (hold deg fast) det fulgte ikke med noe koblingsskjema. Enden på visa var at det kom en budbil med en lånekomfyr (som ikke akkurat tilsvarte det vi hadde kjøpt) som sto her på nyttårsaften.
Så i dag, 4. januar, kom det en eller annen og faktisk skrudde sammen komfyrhelvetet. Utstillingsmodellkomfyrhelvetet.
Igjen har altså Elkjøp demonstrert at det er ingenting de driter så sildrende tynt i som kundene sine, etter at vi har trukket kortet, tastet kode og klar. Igjen.
Ikke kjøp noe på Elkjøp, i hvert fall ikke noe mer avansert enn batterier.
Juleferie, VVS og hvitevarer. I den rekkefølgen.
Mye nytt under solen (bokstavelig talt). Vi begynner med juleferien:
Egypt
Vi var altså i Hurghada, en turist-ghetto som kun var marginalt mer interessant enn Sharm-el-Sheik, der vi tilbrakte en jul for noen år siden. Men glimrende hotell, aldeles fabelaktig mat, service og god plass. Så god plass at vi alltid gikk oss vill når vi skulle finne rommet igjen.
Det beste med å feriere i Egypt er selvsagt ikke å henge på hotellet eller på stranda, spesielt ikke når man ikke er snorkel-interessert. Vannet holdt god norsk sommertemperatur, men jeg er så kresen at det nesten er i kaldeste for meg. Det hjalp litt med oppvarmet basseng på hotellet, men å ligge der hele ferien synes jeg er bortkastet når man først er i Egypt. Svømmebassenger og glorete turistsjapper finner man fra Las Palmas til Antalya, så selv om det alltid er moro å shoppe litt og å sløve ved poolen, er det selvsagt andre ting Egypt har å by på.
Problemet er at de interessante sidene ved landet ikke ligger ved Rødehavet. Vi tok derfor to dagsturer til henholdsvis Luxor og Kairo. Luxor var fire timer hver vei med buss, med avreise 0400, takkskarruha. Busskonvoi gjennom ørkenen, hundrevis av turistbusser, så det ut som, slik at egyptiske myndigheter kan si at de passer på oss. Jeg ble egentlig vel så nervøs av alle soldatene ved kontrollpostene som hang ut av vakttårnene med sine AK-47er pekende kjekt på snei ut mot oss.
Hva angår momumenter og fantastiske byggverk fra oldtiden, går egentlig Luxor Kairo en høy gang. Men Kairo har jo pyramidene, og det kan intet gravtempel overgå. Imidlertid har Luxor det enorme tempelkomplekset Karnak, der alle de store faraoene, Ramses II, Akhenaton og Hatshepsut (som jo var kvinne) reist sine kolossale statuer og bygd sine templer, enhver overflate fylt med hieroglyfer og bilder. Mange steder var malingen som har dekket vegger og tak frisk og fin. Det imponerte oss, men det var fordi vi ennå ikke hadde kommet til Kongenes Dal.
Kongenes Dal er, som Wikipedia kan fortelle, en dal vest for Luxor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr. ligger begravet. Det er 62 større eller mindre gravkamre, de minste omtrent like store som en raus OBOS-leilighet, og den største, som skulle huse Ramses IIs sønner, har 120 rom. Men så hadde han også minst like mange sønner. Med tilsammen 40 koner, den røveren.
De kamrene som er åpne for publikum er nesten uten unntak prydet på alle vegger og tak med fantastiske malerier og hieroglyfer som forteller om faraos uovertruffenhet og makt og med besvergelser som hjalp ham på veien gjennom de mange porter som førte til dødsriket. Den mest kjente graven er nok Tut-Ankh-Amons, og der ligger også nå hans mumie og en av de mange kistene hans.
Det er alltid en stor opplevelse å se en mumie på nært hold, å vite at der ligger den legendariske unggutten Tut Ankh Amon, der er tennene han tygde med, der er føttene han gikk på og der er neglene hans. Og derfor er nettopp mumierommet i den Egyptiske Museet i Kairo en så fantastisk opplevelse.
Kairo krevet en brutal busstur som startet 0130 og varte i 6 timer. Vi var jo 7 stykker som reiste sammen (kone, barn, svigerfar og svigerkjæreste), og til Luxor var det jeg som ble 7. hjulet på vogna og fikk en danske ved navn Tommy ved siden av meg. Men Tommy var det perfekte reisefølge, han sa ikke et ord, i motsetning til en kaklende jærdame noen seter bak oss. Hun er et tegn på at blant oss kan det gå så sosialt evneveike mennesker at de burde vært lobotomert, for hvem ved sine fulle fem melder seg på en slik tur og deretter babler og tyter fra 0400 om natta om at ryggen er vond og bussen kjører for sakte og så videre.
Takke meg til Tommy.
Men til Kairo fikk jeg sitte alene. Forrige gang var vi to dager i Kairo, og det var også den turens høydepunkt. En dag er egentlig helt håpløst, men vi var altså på Giza. inne i Khefren-pyramiden, ved Sfinxen og i det Egyptiske museet, som i seg selv er verdt en hel dag. Der har man blant annet alle skattene fra Tuts grav (bl.a. gullmasken som er kjent for de fleste)
.. og selvsagt mumierommet, der alle de store fra Kongenes dal ligger, blant andre Ramses II, som er selveste god-faraoen.
Egypt er egentlig ikke for nybegynnerturister, på grunn av de intenst ufine og slitsomme selgerne. Min erfaring er at det er stor forskjell på folkeskikk og høflighet f.eks. i forhold til Istanbul, men opphold i Egypt og Marokko skjemmes av at selgerne (og det vil si nesten alle du møter bortsett fra soldater og politi) er så totalt motbydelige. Jeg har aldri skjelt ut så mange voksne menn som på den uka. Det kan hjelpe å bjeffe "LA, CHOKRAN!" til dem (Nei takk!), eller hvis de ikke holder opp, "EMSHI!" (Stikk av!). Det siste er ikke pent, men det funker.
Og vi skal hjem.
Badet
Arbeidet med badet går fremover, as we write holder en rørlegger på med å smøre membran på veggene. Men billig blir det slett ikke.
Komfyr
Rett før ferien tok komfyren kvelden, og vi gjorde den kardinalfeilen å dra på Elkjøp og shoppe ny. Der blafret en oversminket 18-åring med lange vipper til oss og lovde at vår svinedyre induksjonsovn med keramikktopp og to stekeovner skulle leveres mellom 9 og 12 på torsdag 28. desember.
Jeg mener, hva tenkte vi på? Kjøpe noe som helst på Elkjøp som forutsetter at Elkjøp skal gjøre noe mer enn å slå inn prisen og si "tast kode og klar"? Kjøpe noe som faktisk innebærer at de skal holde noe de lover? Selv om man skriver under både her og der og understreker at det er relativt viktig å ha en komfyr når man skal kokke til 17 gjester på nyttårsaften? O hellige enfold.
For det kom selvsagt ingenting mellom 9 og 12. Ei heller mellom 12 og 1730, da Hun ringte dem og fikk ingen forklaring, ingen unnskyldning annet enn den forholdsvis uventede beskjeden at den komfyren hadde de ikke i det hele tatt. Til tross for at den var bestilt og betalt over en uke før. Men Hun er ikke av typen som lar seg pille på sin ellers velformede nese, og fikk tuktet dem til å selge oss i det minste utstillingsmodellen av samme komfyr som de hadde stående. For et par tusen mindre, helt symbolsk avslag egentlig. Og når den kom hang ikke ledningen fast i komfyren. Det vil si at den ble levert med en løs ledningsstump som endte i en svensk komfyrplugg som i aller høyeste grad skiller seg fra de norske. Og selv jeg vet at en kunde ikke skal behøve å skru opp bakplaten på en dyr komfyr for å koble ledninger selv.
Da Hun ringte for å påpeke at varen ikke var klar til bruk, fikk hun ingen forståelse eller hjelp fra Elkjøp annet enn den nesevise kommentaren "har du ikke en mann i huset, da?". Det har hun , men ingen elektriker.
Elektriker kom, men kunne ikke koble ledningen på grunn av (hold deg fast) det fulgte ikke med noe koblingsskjema. Enden på visa var at det kom en budbil med en lånekomfyr (som ikke akkurat tilsvarte det vi hadde kjøpt) som sto her på nyttårsaften.
Så i dag, 4. januar, kom det en eller annen og faktisk skrudde sammen komfyrhelvetet. Utstillingsmodellkomfyrhelvetet.
Igjen har altså Elkjøp demonstrert at det er ingenting de driter så sildrende tynt i som kundene sine, etter at vi har trukket kortet, tastet kode og klar. Igjen.
Ikke kjøp noe på Elkjøp, i hvert fall ikke noe mer avansert enn batterier.
Egypt
Vi var altså i Hurghada, en turist-ghetto som kun var marginalt mer interessant enn Sharm-el-Sheik, der vi tilbrakte en jul for noen år siden. Men glimrende hotell, aldeles fabelaktig mat, service og god plass. Så god plass at vi alltid gikk oss vill når vi skulle finne rommet igjen.
Det beste med å feriere i Egypt er selvsagt ikke å henge på hotellet eller på stranda, spesielt ikke når man ikke er snorkel-interessert. Vannet holdt god norsk sommertemperatur, men jeg er så kresen at det nesten er i kaldeste for meg. Det hjalp litt med oppvarmet basseng på hotellet, men å ligge der hele ferien synes jeg er bortkastet når man først er i Egypt. Svømmebassenger og glorete turistsjapper finner man fra Las Palmas til Antalya, så selv om det alltid er moro å shoppe litt og å sløve ved poolen, er det selvsagt andre ting Egypt har å by på.
Problemet er at de interessante sidene ved landet ikke ligger ved Rødehavet. Vi tok derfor to dagsturer til henholdsvis Luxor og Kairo. Luxor var fire timer hver vei med buss, med avreise 0400, takkskarruha. Busskonvoi gjennom ørkenen, hundrevis av turistbusser, så det ut som, slik at egyptiske myndigheter kan si at de passer på oss. Jeg ble egentlig vel så nervøs av alle soldatene ved kontrollpostene som hang ut av vakttårnene med sine AK-47er pekende kjekt på snei ut mot oss.
Hva angår momumenter og fantastiske byggverk fra oldtiden, går egentlig Luxor Kairo en høy gang. Men Kairo har jo pyramidene, og det kan intet gravtempel overgå. Imidlertid har Luxor det enorme tempelkomplekset Karnak, der alle de store faraoene, Ramses II, Akhenaton og Hatshepsut (som jo var kvinne) reist sine kolossale statuer og bygd sine templer, enhver overflate fylt med hieroglyfer og bilder. Mange steder var malingen som har dekket vegger og tak frisk og fin. Det imponerte oss, men det var fordi vi ennå ikke hadde kommet til Kongenes Dal.
Kongenes Dal er, som Wikipedia kan fortelle, en dal vest for Luxor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr. ligger begravet. Det er 62 større eller mindre gravkamre, de minste omtrent like store som en raus OBOS-leilighet, og den største, som skulle huse Ramses IIs sønner, har 120 rom. Men så hadde han også minst like mange sønner. Med tilsammen 40 koner, den røveren.
De kamrene som er åpne for publikum er nesten uten unntak prydet på alle vegger og tak med fantastiske malerier og hieroglyfer som forteller om faraos uovertruffenhet og makt og med besvergelser som hjalp ham på veien gjennom de mange porter som førte til dødsriket. Den mest kjente graven er nok Tut-Ankh-Amons, og der ligger også nå hans mumie og en av de mange kistene hans.
Det er alltid en stor opplevelse å se en mumie på nært hold, å vite at der ligger den legendariske unggutten Tut Ankh Amon, der er tennene han tygde med, der er føttene han gikk på og der er neglene hans. Og derfor er nettopp mumierommet i den Egyptiske Museet i Kairo en så fantastisk opplevelse.
Kairo krevet en brutal busstur som startet 0130 og varte i 6 timer. Vi var jo 7 stykker som reiste sammen (kone, barn, svigerfar og svigerkjæreste), og til Luxor var det jeg som ble 7. hjulet på vogna og fikk en danske ved navn Tommy ved siden av meg. Men Tommy var det perfekte reisefølge, han sa ikke et ord, i motsetning til en kaklende jærdame noen seter bak oss. Hun er et tegn på at blant oss kan det gå så sosialt evneveike mennesker at de burde vært lobotomert, for hvem ved sine fulle fem melder seg på en slik tur og deretter babler og tyter fra 0400 om natta om at ryggen er vond og bussen kjører for sakte og så videre.
Takke meg til Tommy.
Men til Kairo fikk jeg sitte alene. Forrige gang var vi to dager i Kairo, og det var også den turens høydepunkt. En dag er egentlig helt håpløst, men vi var altså på Giza. inne i Khefren-pyramiden, ved Sfinxen og i det Egyptiske museet, som i seg selv er verdt en hel dag. Der har man blant annet alle skattene fra Tuts grav (bl.a. gullmasken som er kjent for de fleste)
.. og selvsagt mumierommet, der alle de store fra Kongenes dal ligger, blant andre Ramses II, som er selveste god-faraoen.Egypt er egentlig ikke for nybegynnerturister, på grunn av de intenst ufine og slitsomme selgerne. Min erfaring er at det er stor forskjell på folkeskikk og høflighet f.eks. i forhold til Istanbul, men opphold i Egypt og Marokko skjemmes av at selgerne (og det vil si nesten alle du møter bortsett fra soldater og politi) er så totalt motbydelige. Jeg har aldri skjelt ut så mange voksne menn som på den uka. Det kan hjelpe å bjeffe "LA, CHOKRAN!" til dem (Nei takk!), eller hvis de ikke holder opp, "EMSHI!" (Stikk av!). Det siste er ikke pent, men det funker.
Og vi skal hjem.
Badet
Arbeidet med badet går fremover, as we write holder en rørlegger på med å smøre membran på veggene. Men billig blir det slett ikke.
Komfyr
Rett før ferien tok komfyren kvelden, og vi gjorde den kardinalfeilen å dra på Elkjøp og shoppe ny. Der blafret en oversminket 18-åring med lange vipper til oss og lovde at vår svinedyre induksjonsovn med keramikktopp og to stekeovner skulle leveres mellom 9 og 12 på torsdag 28. desember.
Jeg mener, hva tenkte vi på? Kjøpe noe som helst på Elkjøp som forutsetter at Elkjøp skal gjøre noe mer enn å slå inn prisen og si "tast kode og klar"? Kjøpe noe som faktisk innebærer at de skal holde noe de lover? Selv om man skriver under både her og der og understreker at det er relativt viktig å ha en komfyr når man skal kokke til 17 gjester på nyttårsaften? O hellige enfold.
For det kom selvsagt ingenting mellom 9 og 12. Ei heller mellom 12 og 1730, da Hun ringte dem og fikk ingen forklaring, ingen unnskyldning annet enn den forholdsvis uventede beskjeden at den komfyren hadde de ikke i det hele tatt. Til tross for at den var bestilt og betalt over en uke før. Men Hun er ikke av typen som lar seg pille på sin ellers velformede nese, og fikk tuktet dem til å selge oss i det minste utstillingsmodellen av samme komfyr som de hadde stående. For et par tusen mindre, helt symbolsk avslag egentlig. Og når den kom hang ikke ledningen fast i komfyren. Det vil si at den ble levert med en løs ledningsstump som endte i en svensk komfyrplugg som i aller høyeste grad skiller seg fra de norske. Og selv jeg vet at en kunde ikke skal behøve å skru opp bakplaten på en dyr komfyr for å koble ledninger selv.
Da Hun ringte for å påpeke at varen ikke var klar til bruk, fikk hun ingen forståelse eller hjelp fra Elkjøp annet enn den nesevise kommentaren "har du ikke en mann i huset, da?". Det har hun , men ingen elektriker.
Elektriker kom, men kunne ikke koble ledningen på grunn av (hold deg fast) det fulgte ikke med noe koblingsskjema. Enden på visa var at det kom en budbil med en lånekomfyr (som ikke akkurat tilsvarte det vi hadde kjøpt) som sto her på nyttårsaften.
Så i dag, 4. januar, kom det en eller annen og faktisk skrudde sammen komfyrhelvetet. Utstillingsmodellkomfyrhelvetet.
Igjen har altså Elkjøp demonstrert at det er ingenting de driter så sildrende tynt i som kundene sine, etter at vi har trukket kortet, tastet kode og klar. Igjen.
Ikke kjøp noe på Elkjøp, i hvert fall ikke noe mer avansert enn batterier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
