Aujourd'hui

I dag er vi litt slitne i kroppen, såre og hovne i halsen og tunge i hodet. Vi ser at det regner og vi higer etter utreise. Vi prøver å bringe på det rene hva mitt studiested egentlig skal ha av obligatoriske verker før fristen (alle forteller meg forskjellige varianter. Jeg bare bestemmer meg for hvem jeg tror på.) Vi forsøker å finne ut hva ligningskontoret mener med å ikke gi meg dette fradraget og hint. Vi forsøker å finne ut hvorfor den nye DVD-spilleren fryser en gang i hver film. (OK, foreløpig har vi sett to filmer. En statistiker ville ikke vært så imponert over slutningen "Spilleren er defekt" når n=2 .)

Aujourd'hui

I dag er vi litt slitne i kroppen, såre og hovne i halsen og tunge i hodet. Vi ser at det regner og vi higer etter utreise. Vi prøver å bringe på det rene hva mitt studiested egentlig skal ha av obligatoriske verker før fristen (alle forteller meg forskjellige varianter. Jeg bare bestemmer meg for hvem jeg tror på.) Vi forsøker å finne ut hva ligningskontoret mener med å ikke gi meg dette fradraget og hint. Vi forsøker å finne ut hvorfor den nye DVD-spilleren fryser en gang i hver film. (OK, foreløpig har vi sett to filmer. En statistiker ville ikke vært så imponert over slutningen "Spilleren er defekt" når n=2 .)

Aujourd'hui

I dag er vi litt slitne i kroppen, såre og hovne i halsen og tunge i hodet. Vi ser at det regner og vi higer etter utreise. Vi prøver å bringe på det rene hva mitt studiested egentlig skal ha av obligatoriske verker før fristen (alle forteller meg forskjellige varianter. Jeg bare bestemmer meg for hvem jeg tror på.) Vi forsøker å finne ut hva ligningskontoret mener med å ikke gi meg dette fradraget og hint. Vi forsøker å finne ut hvorfor den nye DVD-spilleren fryser en gang i hver film. (OK, foreløpig har vi sett to filmer. En statistiker ville ikke vært så imponert over slutningen "Spilleren er defekt" når n=2 .)

Å spille tapt melk

Hun ville prøve den økologiske surmelksvarianten "Tettemjølk". Laget på tradisjonelt vis med tettegress og det hele. Et lite øyeblikk lurte jeg på om det var det samme som samene fôrer skallene (dvs. skoene(heh)) sine med, og om det er brukt gress som gir den ønskede surhet på melken, men så kom jeg på at det er jo sennegress. Nåvel.



Tettemelken var ikke riktig så luftig som Cultura eller annet tilsvarende. Den var sleip og seig og når man heller den i glasset henger den igjen i en lang slimete tråd. Den smakte visstnok bra, men konsistensen var problematisk for Henne.



"Det ser ut som snørr", sa Hun. "Jeg liker at melk slutter et sted, jeg".



Jeg kunne bare være enig. Det samme gjelder for all mat. Når man biter over eller slutter å helle fra kartongen eller whathaveyou, så bør maten følge med tilbake.

Å spille tapt melk

Hun ville prøve den økologiske surmelksvarianten "Tettemjølk". Laget på tradisjonelt vis med tettegress og det hele. Et lite øyeblikk lurte jeg på om det var det samme som samene fôrer skallene (dvs. skoene(heh)) sine med, og om det er brukt gress som gir den ønskede surhet på melken, men så kom jeg på at det er jo sennegress. Nåvel.



Tettemelken var ikke riktig så luftig som Cultura eller annet tilsvarende. Den var sleip og seig og når man heller den i glasset henger den igjen i en lang slimete tråd. Den smakte visstnok bra, men konsistensen var problematisk for Henne.



"Det ser ut som snørr", sa Hun. "Jeg liker at melk slutter et sted, jeg".



Jeg kunne bare være enig. Det samme gjelder for all mat. Når man biter over eller slutter å helle fra kartongen eller whathaveyou, så bør maten følge med tilbake.

Å spille tapt melk

Hun ville prøve den økologiske surmelksvarianten "Tettemjølk". Laget på tradisjonelt vis med tettegress og det hele. Et lite øyeblikk lurte jeg på om det var det samme som samene fôrer skallene (dvs. skoene(heh)) sine med, og om det er brukt gress som gir den ønskede surhet på melken, men så kom jeg på at det er jo sennegress. Nåvel.



Tettemelken var ikke riktig så luftig som Cultura eller annet tilsvarende. Den var sleip og seig og når man heller den i glasset henger den igjen i en lang slimete tråd. Den smakte visstnok bra, men konsistensen var problematisk for Henne.



"Det ser ut som snørr", sa Hun. "Jeg liker at melk slutter et sted, jeg".



Jeg kunne bare være enig. Det samme gjelder for all mat. Når man biter over eller slutter å helle fra kartongen eller whathaveyou, så bør maten følge med tilbake.

Nei jeg har ingen bondegård

Det ringte en fyr nettopp og spurte om det var jeg som hadde en tre år gammel hoppe. I etterkant tenker jeg at jeg egentlig skulle ha sagt ja. Å selge en hest jeg ikke har hadde vært mitt bevis på at jeg innerst inne er like gal og gøyal som guttene i Mentos-reklamen.



Men jeg hadde nå ingen hoppe. Ikke desto mindre ringte han opp igjen tre ganger uten at jeg tok telefonen. Det får da være måte på til imaginært dyrehold.

Nei jeg har ingen bondegård

Det ringte en fyr nettopp og spurte om det var jeg som hadde en tre år gammel hoppe. I etterkant tenker jeg at jeg egentlig skulle ha sagt ja. Å selge en hest jeg ikke har hadde vært mitt bevis på at jeg innerst inne er like gal og gøyal som guttene i Mentos-reklamen.



Men jeg hadde nå ingen hoppe. Ikke desto mindre ringte han opp igjen tre ganger uten at jeg tok telefonen. Det får da være måte på til imaginært dyrehold.

Nei jeg har ingen bondegård

Det ringte en fyr nettopp og spurte om det var jeg som hadde en tre år gammel hoppe. I etterkant tenker jeg at jeg egentlig skulle ha sagt ja. Å selge en hest jeg ikke har hadde vært mitt bevis på at jeg innerst inne er like gal og gøyal som guttene i Mentos-reklamen.



Men jeg hadde nå ingen hoppe. Ikke desto mindre ringte han opp igjen tre ganger uten at jeg tok telefonen. Det får da være måte på til imaginært dyrehold.

Sovet fire timer, grublet to av dem

For en merkelig formiddag. Gårsdagen medførte virkelig en hel del rødvin, to gode venner og en hel del i det hele tatt. Det føles som om hodet egentlig ligger hjemme på puta, der det burde vært. Men der ligger feil dyne, rødvin på gulvet, en sokk på verandaen sammen med den posen med matavfall som jeg lå og hørte på at kråkene forlystet seg med klokka seks i dag tidlig. Det ser ut som Nagasaki etter dem.



Verden snurrer motsatt vei, og jeg og kråkene er de eneste som har skjønt det. Hva annet foregikk i går?



Det er bra man ser tenksom og flittig ut når man ser på skjermen og hviler haken i hånden. Det er nemlig det eneste som holder hodet mitt fra å falle med full tyngde rett i tastaturezsxkcdimvn.f,jlreoø

Sovet fire timer, grublet to av dem

For en merkelig formiddag. Gårsdagen medførte virkelig en hel del rødvin, to gode venner og en hel del i det hele tatt. Det føles som om hodet egentlig ligger hjemme på puta, der det burde vært. Men der ligger feil dyne, rødvin på gulvet, en sokk på verandaen sammen med den posen med matavfall som jeg lå og hørte på at kråkene forlystet seg med klokka seks i dag tidlig. Det ser ut som Nagasaki etter dem.



Verden snurrer motsatt vei, og jeg og kråkene er de eneste som har skjønt det. Hva annet foregikk i går?



Det er bra man ser tenksom og flittig ut når man ser på skjermen og hviler haken i hånden. Det er nemlig det eneste som holder hodet mitt fra å falle med full tyngde rett i tastaturezsxkcdimvn.f,jlreoø

Sovet fire timer, grublet to av dem

For en merkelig formiddag. Gårsdagen medførte virkelig en hel del rødvin, to gode venner og en hel del i det hele tatt. Det føles som om hodet egentlig ligger hjemme på puta, der det burde vært. Men der ligger feil dyne, rødvin på gulvet, en sokk på verandaen sammen med den posen med matavfall som jeg lå og hørte på at kråkene forlystet seg med klokka seks i dag tidlig. Det ser ut som Nagasaki etter dem.



Verden snurrer motsatt vei, og jeg og kråkene er de eneste som har skjønt det. Hva annet foregikk i går?



Det er bra man ser tenksom og flittig ut når man ser på skjermen og hviler haken i hånden. Det er nemlig det eneste som holder hodet mitt fra å falle med full tyngde rett i tastaturezsxkcdimvn.f,jlreoø

Det suser i kopimaskinen

Og forresten så ligner en som jobber i dette huset slående på Padda fra Paddeborg, sett fra en bestemt vinkel.

Det suser i kopimaskinen

Og forresten så ligner en som jobber i dette huset slående på Padda fra Paddeborg, sett fra en bestemt vinkel.

Det suser i kopimaskinen

Og forresten så ligner en som jobber i dette huset slående på Padda fra Paddeborg, sett fra en bestemt vinkel.

Gøy på kontoret

For å skape liv og stemning i en traurig kontorhverdag anbefales følgende lunsjmeny:



En halv liter melonyoghurt

Et eple

Kaffe



Med dette under vesten vil dine fordøyelsesorganer jobbe så iherdig og under så mye leven at det skaper munterhet og glede for alle de av dine kolleger som befinner seg innen en radius av 10 meter.

Vær forberedt på skøyeraktige kommentarer som "Jaså, er romlingane på besøk?" og lignende.

Gøy på kontoret

For å skape liv og stemning i en traurig kontorhverdag anbefales følgende lunsjmeny:



En halv liter melonyoghurt

Et eple

Kaffe



Med dette under vesten vil dine fordøyelsesorganer jobbe så iherdig og under så mye leven at det skaper munterhet og glede for alle de av dine kolleger som befinner seg innen en radius av 10 meter.

Vær forberedt på skøyeraktige kommentarer som "Jaså, er romlingane på besøk?" og lignende.

Gøy på kontoret

For å skape liv og stemning i en traurig kontorhverdag anbefales følgende lunsjmeny:



En halv liter melonyoghurt

Et eple

Kaffe



Med dette under vesten vil dine fordøyelsesorganer jobbe så iherdig og under så mye leven at det skaper munterhet og glede for alle de av dine kolleger som befinner seg innen en radius av 10 meter.

Vær forberedt på skøyeraktige kommentarer som "Jaså, er romlingane på besøk?" og lignende.

Jeg har klippet plenen

Dæven. I dag er jeg meddelsom. Men jeg føler sterkt for å dokumentere at jeg har klippet plenen min for første gang siden jeg flyttet inn i begynnelsen av juni i fjor. Jeg tenkte mye på den i fjor også, for all del. Så kom jeg på at jeg trengte ljå for å fjerne skogen av løvetann. Så kom jeg på at jeg ikke hadde gressklipper. Eller ljå. Og innen jeg fikk tenkt så langt, så kom høsten og gresset visnet helt av seg selv.




Nå stod løvetannen så frisk og fin med hvite hoder. Mitt småborgerlige liv sitter nok igjen, for jeg husker hvordan en eks-nabo i Oslo, der alle naboene gikk og friserte sine mikroskopiske rekkehusplener med neglesaks og stort alvor, antydet at det var ugunstig for hennes plen at løvetannen på min plen fnokket seg (ja, det heter det) og blåste over på hennes plen, for hun stelte så fint med sin, må vite. For Guds skyld, og jeg gikk med løvetanngift og sånn løvetannplukkegaffel over plenen. Jeg følte meg som en total idiot. Hvilket jeg også var. Jeg gir fullstendig blanke om den blåser frø hit eller dit. Har ikke folk annet å syte over, og så videre. I alle fall merket jeg her en dag at jeg begynte å bekymre meg for at andre skulle være misfornøyd med min prektige løvetannåker. Så lånte jeg en Flymo (elektrisk gressklipper med ledning) av en nabo og lot den få kjørt seg så det luktet svidd plastikk og gress helt til Biri.



Så nå ser plenen hvertfall ut som en skamklipt guttunge. Og jeg ser på den og tenker: Og så da? Hva pokker skal jeg med dette? Det står et epletre og noen bærbusker der. Og det er flott. Men barna mine leker ikke der, jeg sitter ikke der og gudene skal vite jeg ikke holder hage for at omverdenen skal skjønne at jeg er en Ansvarlig Huseier. Jeg ville aller helst ha en svær leilighet med vaktmester og balkong. Og det tror jeg blir neste skritt. Ungene leker i vilden sky rundt huset og med venner i gata, men de trenger ikke tre mål gress for å leke. Tenk det, forståsegpåere og bedrevitende "jeg er verdens beste forelder"-hyklere.



Fnokk you and the Flymo you rode in on.

Jeg har klippet plenen

Dæven. I dag er jeg meddelsom. Men jeg føler sterkt for å dokumentere at jeg har klippet plenen min for første gang siden jeg flyttet inn i begynnelsen av juni i fjor. Jeg tenkte mye på den i fjor også, for all del. Så kom jeg på at jeg trengte ljå for å fjerne skogen av løvetann. Så kom jeg på at jeg ikke hadde gressklipper. Eller ljå. Og innen jeg fikk tenkt så langt, så kom høsten og gresset visnet helt av seg selv.




Nå stod løvetannen så frisk og fin med hvite hoder. Mitt småborgerlige liv sitter nok igjen, for jeg husker hvordan en eks-nabo i Oslo, der alle naboene gikk og friserte sine mikroskopiske rekkehusplener med neglesaks og stort alvor, antydet at det var ugunstig for hennes plen at løvetannen på min plen fnokket seg (ja, det heter det) og blåste over på hennes plen, for hun stelte så fint med sin, må vite. For Guds skyld, og jeg gikk med løvetanngift og sånn løvetannplukkegaffel over plenen. Jeg følte meg som en total idiot. Hvilket jeg også var. Jeg gir fullstendig blanke om den blåser frø hit eller dit. Har ikke folk annet å syte over, og så videre. I alle fall merket jeg her en dag at jeg begynte å bekymre meg for at andre skulle være misfornøyd med min prektige løvetannåker. Så lånte jeg en Flymo (elektrisk gressklipper med ledning) av en nabo og lot den få kjørt seg så det luktet svidd plastikk og gress helt til Biri.



Så nå ser plenen hvertfall ut som en skamklipt guttunge. Og jeg ser på den og tenker: Og så da? Hva pokker skal jeg med dette? Det står et epletre og noen bærbusker der. Og det er flott. Men barna mine leker ikke der, jeg sitter ikke der og gudene skal vite jeg ikke holder hage for at omverdenen skal skjønne at jeg er en Ansvarlig Huseier. Jeg ville aller helst ha en svær leilighet med vaktmester og balkong. Og det tror jeg blir neste skritt. Ungene leker i vilden sky rundt huset og med venner i gata, men de trenger ikke tre mål gress for å leke. Tenk det, forståsegpåere og bedrevitende "jeg er verdens beste forelder"-hyklere.



Fnokk you and the Flymo you rode in on.

Jeg har klippet plenen

Dæven. I dag er jeg meddelsom. Men jeg føler sterkt for å dokumentere at jeg har klippet plenen min for første gang siden jeg flyttet inn i begynnelsen av juni i fjor. Jeg tenkte mye på den i fjor også, for all del. Så kom jeg på at jeg trengte ljå for å fjerne skogen av løvetann. Så kom jeg på at jeg ikke hadde gressklipper. Eller ljå. Og innen jeg fikk tenkt så langt, så kom høsten og gresset visnet helt av seg selv.




Nå stod løvetannen så frisk og fin med hvite hoder. Mitt småborgerlige liv sitter nok igjen, for jeg husker hvordan en eks-nabo i Oslo, der alle naboene gikk og friserte sine mikroskopiske rekkehusplener med neglesaks og stort alvor, antydet at det var ugunstig for hennes plen at løvetannen på min plen fnokket seg (ja, det heter det) og blåste over på hennes plen, for hun stelte så fint med sin, må vite. For Guds skyld, og jeg gikk med løvetanngift og sånn løvetannplukkegaffel over plenen. Jeg følte meg som en total idiot. Hvilket jeg også var. Jeg gir fullstendig blanke om den blåser frø hit eller dit. Har ikke folk annet å syte over, og så videre. I alle fall merket jeg her en dag at jeg begynte å bekymre meg for at andre skulle være misfornøyd med min prektige løvetannåker. Så lånte jeg en Flymo (elektrisk gressklipper med ledning) av en nabo og lot den få kjørt seg så det luktet svidd plastikk og gress helt til Biri.



Så nå ser plenen hvertfall ut som en skamklipt guttunge. Og jeg ser på den og tenker: Og så da? Hva pokker skal jeg med dette? Det står et epletre og noen bærbusker der. Og det er flott. Men barna mine leker ikke der, jeg sitter ikke der og gudene skal vite jeg ikke holder hage for at omverdenen skal skjønne at jeg er en Ansvarlig Huseier. Jeg ville aller helst ha en svær leilighet med vaktmester og balkong. Og det tror jeg blir neste skritt. Ungene leker i vilden sky rundt huset og med venner i gata, men de trenger ikke tre mål gress for å leke. Tenk det, forståsegpåere og bedrevitende "jeg er verdens beste forelder"-hyklere.



Fnokk you and the Flymo you rode in on.

Valgerd, da

Joda, Valgerd og Yngve: jeg skjønner at dere sliter litt med denne leie masturbasjonen. Men dere skal vite at det er mange som har tenkt kloke tanker om dette før: Vår alles Carl von Linné, han med klassifikasjonen av stort og smått udi botanikken, mente at det var bra å kvitte seg med overflødige kroppsvæsker. Luther var enig med sine samtidige leger i at man måtte leve ut sin "trang til frukbarhet", ellers så ble det hele stengt ine i kroppen, slo seg på marg og bein og førte til svulne, usunne legemer.

Og det vil vi vel ikke, vil vi vel? Nei, slå deg løs med "Kåte Are", Valgerd.

Valgerd, da

Joda, Valgerd og Yngve: jeg skjønner at dere sliter litt med denne leie masturbasjonen. Men dere skal vite at det er mange som har tenkt kloke tanker om dette før: Vår alles Carl von Linné, han med klassifikasjonen av stort og smått udi botanikken, mente at det var bra å kvitte seg med overflødige kroppsvæsker. Luther var enig med sine samtidige leger i at man måtte leve ut sin "trang til frukbarhet", ellers så ble det hele stengt ine i kroppen, slo seg på marg og bein og førte til svulne, usunne legemer.

Og det vil vi vel ikke, vil vi vel? Nei, slå deg løs med "Kåte Are", Valgerd.

Valgerd, da

Joda, Valgerd og Yngve: jeg skjønner at dere sliter litt med denne leie masturbasjonen. Men dere skal vite at det er mange som har tenkt kloke tanker om dette før: Vår alles Carl von Linné, han med klassifikasjonen av stort og smått udi botanikken, mente at det var bra å kvitte seg med overflødige kroppsvæsker. Luther var enig med sine samtidige leger i at man måtte leve ut sin "trang til frukbarhet", ellers så ble det hele stengt ine i kroppen, slo seg på marg og bein og førte til svulne, usunne legemer.

Og det vil vi vel ikke, vil vi vel? Nei, slå deg løs med "Kåte Are", Valgerd.

Bløgg en Blog

Formattering av Blogger er litt kronglete.



(Mine damer og herrer! Vi har en vinner! Prisen for årets underdrivelse går til...)



Men det var litt kult å ha valgt feil default språk, slik at dagene i dateringen av postingene kom på polsk. Velvel.

Bløgg en Blog

Formattering av Blogger er litt kronglete.



(Mine damer og herrer! Vi har en vinner! Prisen for årets underdrivelse går til...)



Men det var litt kult å ha valgt feil default språk, slik at dagene i dateringen av postingene kom på polsk. Velvel.

Bløgg en Blog

Formattering av Blogger er litt kronglete.



(Mine damer og herrer! Vi har en vinner! Prisen for årets underdrivelse går til...)



Men det var litt kult å ha valgt feil default språk, slik at dagene i dateringen av postingene kom på polsk. Velvel.

Grunker

Men vi har fått lønn, har vi. Mange, mange nuller.

Grunker

Men vi har fått lønn, har vi. Mange, mange nuller.

Grunker

Men vi har fått lønn, har vi. Mange, mange nuller.

Error: Overload

Akkurat nå er det litt mye. Jobbete jobb, kjære med blære(katarr), ekser som bedriver krig, akvariet vi kjøpte brukt for halvannen måned siden står fremdeles sørgelig tomt for både fisk og vann, den ene bildøra ber pent om smøring hvert gang vi åpner den, hagen er en jungel (det er forøvrig ikke et problem i seg selv, men jeg vet at mine småborgerlige og fasadeklatrende naboer bedømmer menneskers verdi utfra en skikkelighets-faktor, der hagestell veier tungt), jeg ble fotografert i 106 km/t i 80-sone og må betale Vår Stat fire tusen raske som ellers kunne blitt ny forsterker eller DVD-spiller, nevnte jeg ekser som bedriver krig? Det gjør de fortsatt.

Ellers? Min kjære blir presset fra alle kanter; slektninger og eks-arbeidsgiver (Ja, det merkverdige hønsehuset som heter Norsk Vegmuseum), alle som én kniven rundt i den ømmeste dårlige samvittighet, og det er ikke spesielt gøyalt. Da hjelper det ikke på å bli syk, og vi skal vekk og vi skal ha ferie.

For pokker.

Error: Overload

Akkurat nå er det litt mye. Jobbete jobb, kjære med blære(katarr), ekser som bedriver krig, akvariet vi kjøpte brukt for halvannen måned siden står fremdeles sørgelig tomt for både fisk og vann, den ene bildøra ber pent om smøring hvert gang vi åpner den, hagen er en jungel (det er forøvrig ikke et problem i seg selv, men jeg vet at mine småborgerlige og fasadeklatrende naboer bedømmer menneskers verdi utfra en skikkelighets-faktor, der hagestell veier tungt), jeg ble fotografert i 106 km/t i 80-sone og må betale Vår Stat fire tusen raske som ellers kunne blitt ny forsterker eller DVD-spiller, nevnte jeg ekser som bedriver krig? Det gjør de fortsatt.

Ellers? Min kjære blir presset fra alle kanter; slektninger og eks-arbeidsgiver (Ja, det merkverdige hønsehuset som heter Norsk Vegmuseum), alle som én kniven rundt i den ømmeste dårlige samvittighet, og det er ikke spesielt gøyalt. Da hjelper det ikke på å bli syk, og vi skal vekk og vi skal ha ferie.

For pokker.

Error: Overload

Akkurat nå er det litt mye. Jobbete jobb, kjære med blære(katarr), ekser som bedriver krig, akvariet vi kjøpte brukt for halvannen måned siden står fremdeles sørgelig tomt for både fisk og vann, den ene bildøra ber pent om smøring hvert gang vi åpner den, hagen er en jungel (det er forøvrig ikke et problem i seg selv, men jeg vet at mine småborgerlige og fasadeklatrende naboer bedømmer menneskers verdi utfra en skikkelighets-faktor, der hagestell veier tungt), jeg ble fotografert i 106 km/t i 80-sone og må betale Vår Stat fire tusen raske som ellers kunne blitt ny forsterker eller DVD-spiller, nevnte jeg ekser som bedriver krig? Det gjør de fortsatt.

Ellers? Min kjære blir presset fra alle kanter; slektninger og eks-arbeidsgiver (Ja, det merkverdige hønsehuset som heter Norsk Vegmuseum), alle som én kniven rundt i den ømmeste dårlige samvittighet, og det er ikke spesielt gøyalt. Da hjelper det ikke på å bli syk, og vi skal vekk og vi skal ha ferie.

For pokker.

...og forresten

Jeg har pådratt meg sommerens første solbrenthet. To og en halv dag på Øya Vår (utenfor Homborsund) kombinert med en klokkertro på at solkremen fra i fjor fremdeles sitter så godt i huden at det ikke er noen grunn til å smøre seg inn igjen. "Allerede? jeg smurte meg jo inn i august 2002!".

Der lå vi, ungene plasket rundt på stranda som utvilsomt er Verdens Mest Langgrunne og fanget strandreker (som skulle lide en ublid skjebne i en gul plastbøtte, der de langsomt kokte til døde i sitt eget saltvann, selv de som i desperasjon hoppet opp mot kanten av bøtta - de oppnådde ikke noe annet enn å klistre seg til innsiden av den og dermed unngikk å bli kokt, men derimot stekt i sola) -- og klær trengte vi ikke og hyggelig var det på alle vis -- og så hører jeg skritt bak meg. En vilt fremmed fjortis tråkker rett forbi oss og setter seg på en stein på den andre siden av stranda og røyker. Og later intenst som om han ikke ser oss. Vi smiler. Så kommer en båt som han går ombord i, og de setter i gang med noe garnstyr, akkurat så plundrete som bare tenåringer som har fått låne pappas båt kan gjøre det.

Det er én annen hytte på øya, på baksiden, og de ser vi aldri noe til. Denne helgen var det fjortisfest og dertil løyer der. Disse gutta hadde nok fått i oppdrag å fiske neste dags middag. Men at det lå lettkledde mennesker og rekefangende barn der garnet skulle settes, det var nok nytt for dem.

Nåvel.

Jeg fikk en torsk også, men bare én. Det er for dårlig, og neste gang jeg drar ned skal jeg hevne meg fryktelig. Men den var god, spesielt med min kjæres purre-rømme-smørsaus.

...og forresten

Jeg har pådratt meg sommerens første solbrenthet. To og en halv dag på Øya Vår (utenfor Homborsund) kombinert med en klokkertro på at solkremen fra i fjor fremdeles sitter så godt i huden at det ikke er noen grunn til å smøre seg inn igjen. "Allerede? jeg smurte meg jo inn i august 2002!".

Der lå vi, ungene plasket rundt på stranda som utvilsomt er Verdens Mest Langgrunne og fanget strandreker (som skulle lide en ublid skjebne i en gul plastbøtte, der de langsomt kokte til døde i sitt eget saltvann, selv de som i desperasjon hoppet opp mot kanten av bøtta - de oppnådde ikke noe annet enn å klistre seg til innsiden av den og dermed unngikk å bli kokt, men derimot stekt i sola) -- og klær trengte vi ikke og hyggelig var det på alle vis -- og så hører jeg skritt bak meg. En vilt fremmed fjortis tråkker rett forbi oss og setter seg på en stein på den andre siden av stranda og røyker. Og later intenst som om han ikke ser oss. Vi smiler. Så kommer en båt som han går ombord i, og de setter i gang med noe garnstyr, akkurat så plundrete som bare tenåringer som har fått låne pappas båt kan gjøre det.

Det er én annen hytte på øya, på baksiden, og de ser vi aldri noe til. Denne helgen var det fjortisfest og dertil løyer der. Disse gutta hadde nok fått i oppdrag å fiske neste dags middag. Men at det lå lettkledde mennesker og rekefangende barn der garnet skulle settes, det var nok nytt for dem.

Nåvel.

Jeg fikk en torsk også, men bare én. Det er for dårlig, og neste gang jeg drar ned skal jeg hevne meg fryktelig. Men den var god, spesielt med min kjæres purre-rømme-smørsaus.

...og forresten

Jeg har pådratt meg sommerens første solbrenthet. To og en halv dag på Øya Vår (utenfor Homborsund) kombinert med en klokkertro på at solkremen fra i fjor fremdeles sitter så godt i huden at det ikke er noen grunn til å smøre seg inn igjen. "Allerede? jeg smurte meg jo inn i august 2002!".

Der lå vi, ungene plasket rundt på stranda som utvilsomt er Verdens Mest Langgrunne og fanget strandreker (som skulle lide en ublid skjebne i en gul plastbøtte, der de langsomt kokte til døde i sitt eget saltvann, selv de som i desperasjon hoppet opp mot kanten av bøtta - de oppnådde ikke noe annet enn å klistre seg til innsiden av den og dermed unngikk å bli kokt, men derimot stekt i sola) -- og klær trengte vi ikke og hyggelig var det på alle vis -- og så hører jeg skritt bak meg. En vilt fremmed fjortis tråkker rett forbi oss og setter seg på en stein på den andre siden av stranda og røyker. Og later intenst som om han ikke ser oss. Vi smiler. Så kommer en båt som han går ombord i, og de setter i gang med noe garnstyr, akkurat så plundrete som bare tenåringer som har fått låne pappas båt kan gjøre det.

Det er én annen hytte på øya, på baksiden, og de ser vi aldri noe til. Denne helgen var det fjortisfest og dertil løyer der. Disse gutta hadde nok fått i oppdrag å fiske neste dags middag. Men at det lå lettkledde mennesker og rekefangende barn der garnet skulle settes, det var nok nytt for dem.

Nåvel.

Jeg fikk en torsk også, men bare én. Det er for dårlig, og neste gang jeg drar ned skal jeg hevne meg fryktelig. Men den var god, spesielt med min kjæres purre-rømme-smørsaus.

Jasågitt?

eller: context is everything

"Jeg skulle ønske jeg ikke var så monogam som jeg føler meg", sa hun og så meg inn i øynene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si.

Jasågitt?

eller: context is everything

"Jeg skulle ønske jeg ikke var så monogam som jeg føler meg", sa hun og så meg inn i øynene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si.

Jasågitt?

eller: context is everything

"Jeg skulle ønske jeg ikke var så monogam som jeg føler meg", sa hun og så meg inn i øynene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si.