En av tingene jeg plutselig har tid til når det er ferie og det regner, er å undersøke om fjortis-online-rollespillet "World of Warcraft" faktisk er så uutholdelig fengslende som det kan virke når man leser om ungdom og noe eldre enn det som fortaper seg så grundig i spillet at de sitter hele døgnet, mister venner, familie, skole, arbeid og alt. En kinesisk unggutt har visst dødd etter å ha spilt ti tusen timer i strekk og så videre.
Man skulle noen ganger tro WoW er Fanden selv, etter hvordan medier og synsere omtaler spillet. Min oppfatning er at de som går helt i hundene foran skjermen med WoW, er allerede disponert for det og har tildels litt tynne tråder som knytter dem til virkeligheten.
Det første som imidlertid tok mye tid var at jeg (nå snakker vi om den gratis 10-dagersversjonen) måtte laste ned 3,16 GIGAbyte først. Det tok sin tid. Deretter en liten haug med patcher. Det gikk litt fortere. Deretter logger man seg forventningsfullt på, forberedt på at jeg umiddelbart blir sugd inn i en fantasiverden så uimotståelig at jeg ikke kommer ut før det lysner ute.
Nåja.
Som jeg har sett på screenshots og in-game videoer, lager man seg en slags figur, da lissom. Dette er virkelig et sammensurium av fantasy og sword&sorcery-klisjéer, relativt smakløst. Men jeg konstruerte en tøffing med tøft hår og skjegg og tøft navn.
SÅ endelig blir jeg sluppet inn i denne å så magiske verden. Joda, grafikken er lekker, og spesielt lydeffektene og bakgrunnslydteppet er flott. Fascinerende. Men jeg får umiddelbart inntrykk at hele WoW egentlig er et glorifisert chatteprogram. Hele poenget er nok at man skal bli medlem i et "guild" som farter rundt og redder verden. Kveld etter kveld.
Jeg løp rundt i en grønn, vakker skog og noen byer en stund med skjoldet på ryggen. Rundt meg løp og stod det andre tilsvarende figurer med navn som "Bzeelbaaoth" og "Babalaba" som sa "OMG", "WTF" og "FFS".
Jeg er nok ikke typen til å utveksle akronymer med tenåringer. Morsomt nok å svinge sverdet på dataskjermen, men jeg registrerer til min tilfredshet at dette kommer jeg aldri til å falle for. Det betyr ikke at jeg hever meg over dem som er semi-avhengige av en eller annen form for online-kontakt med andre, jeg har for all del vært en av dem en gang. Og hadde jeg den gangen hatt tilgang på WoW hadde kanskje det vært der jeg sløste bort timene.
Men ikke nå, og det har selvsagt litt med alder å gjøre, men også noe med at jeg har vært down that road before. I de dager var det IRC, skjønneru. Ikke mye avatarer og leveler der, gitt.
Tenker jeg skal frigjøre de 5,7 Gigabyte som Wow la beslag på før mine barn oppdager det.
lørdag 30. juni 2007
Waste of Timecraft
En av tingene jeg plutselig har tid til når det er ferie og det regner, er å undersøke om fjortis-online-rollespillet "World of Warcraft" faktisk er så uutholdelig fengslende som det kan virke når man leser om ungdom og noe eldre enn det som fortaper seg så grundig i spillet at de sitter hele døgnet, mister venner, familie, skole, arbeid og alt. En kinesisk unggutt har visst dødd etter å ha spilt ti tusen timer i strekk og så videre.
Man skulle noen ganger tro WoW er Fanden selv, etter hvordan medier og synsere omtaler spillet. Min oppfatning er at de som går helt i hundene foran skjermen med WoW, er allerede disponert for det og har tildels litt tynne tråder som knytter dem til virkeligheten.
Det første som imidlertid tok mye tid var at jeg (nå snakker vi om den gratis 10-dagersversjonen) måtte laste ned 3,16 GIGAbyte først. Det tok sin tid. Deretter en liten haug med patcher. Det gikk litt fortere. Deretter logger man seg forventningsfullt på, forberedt på at jeg umiddelbart blir sugd inn i en fantasiverden så uimotståelig at jeg ikke kommer ut før det lysner ute.
Nåja.
Som jeg har sett på screenshots og in-game videoer, lager man seg en slags figur, da lissom. Dette er virkelig et sammensurium av fantasy og sword&sorcery-klisjéer, relativt smakløst. Men jeg konstruerte en tøffing med tøft hår og skjegg og tøft navn.
SÅ endelig blir jeg sluppet inn i denne å så magiske verden. Joda, grafikken er lekker, og spesielt lydeffektene og bakgrunnslydteppet er flott. Fascinerende. Men jeg får umiddelbart inntrykk at hele WoW egentlig er et glorifisert chatteprogram. Hele poenget er nok at man skal bli medlem i et "guild" som farter rundt og redder verden. Kveld etter kveld.
Jeg løp rundt i en grønn, vakker skog og noen byer en stund med skjoldet på ryggen. Rundt meg løp og stod det andre tilsvarende figurer med navn som "Bzeelbaaoth" og "Babalaba" som sa "OMG", "WTF" og "FFS".
Jeg er nok ikke typen til å utveksle akronymer med tenåringer. Morsomt nok å svinge sverdet på dataskjermen, men jeg registrerer til min tilfredshet at dette kommer jeg aldri til å falle for. Det betyr ikke at jeg hever meg over dem som er semi-avhengige av en eller annen form for online-kontakt med andre, jeg har for all del vært en av dem en gang. Og hadde jeg den gangen hatt tilgang på WoW hadde kanskje det vært der jeg sløste bort timene.
Men ikke nå, og det har selvsagt litt med alder å gjøre, men også noe med at jeg har vært down that road before. I de dager var det IRC, skjønneru. Ikke mye avatarer og leveler der, gitt.
Tenker jeg skal frigjøre de 5,7 Gigabyte som Wow la beslag på før mine barn oppdager det.
Man skulle noen ganger tro WoW er Fanden selv, etter hvordan medier og synsere omtaler spillet. Min oppfatning er at de som går helt i hundene foran skjermen med WoW, er allerede disponert for det og har tildels litt tynne tråder som knytter dem til virkeligheten.
Det første som imidlertid tok mye tid var at jeg (nå snakker vi om den gratis 10-dagersversjonen) måtte laste ned 3,16 GIGAbyte først. Det tok sin tid. Deretter en liten haug med patcher. Det gikk litt fortere. Deretter logger man seg forventningsfullt på, forberedt på at jeg umiddelbart blir sugd inn i en fantasiverden så uimotståelig at jeg ikke kommer ut før det lysner ute.
Nåja.
Som jeg har sett på screenshots og in-game videoer, lager man seg en slags figur, da lissom. Dette er virkelig et sammensurium av fantasy og sword&sorcery-klisjéer, relativt smakløst. Men jeg konstruerte en tøffing med tøft hår og skjegg og tøft navn.
SÅ endelig blir jeg sluppet inn i denne å så magiske verden. Joda, grafikken er lekker, og spesielt lydeffektene og bakgrunnslydteppet er flott. Fascinerende. Men jeg får umiddelbart inntrykk at hele WoW egentlig er et glorifisert chatteprogram. Hele poenget er nok at man skal bli medlem i et "guild" som farter rundt og redder verden. Kveld etter kveld.
Jeg løp rundt i en grønn, vakker skog og noen byer en stund med skjoldet på ryggen. Rundt meg løp og stod det andre tilsvarende figurer med navn som "Bzeelbaaoth" og "Babalaba" som sa "OMG", "WTF" og "FFS".
Jeg er nok ikke typen til å utveksle akronymer med tenåringer. Morsomt nok å svinge sverdet på dataskjermen, men jeg registrerer til min tilfredshet at dette kommer jeg aldri til å falle for. Det betyr ikke at jeg hever meg over dem som er semi-avhengige av en eller annen form for online-kontakt med andre, jeg har for all del vært en av dem en gang. Og hadde jeg den gangen hatt tilgang på WoW hadde kanskje det vært der jeg sløste bort timene.
Men ikke nå, og det har selvsagt litt med alder å gjøre, men også noe med at jeg har vært down that road before. I de dager var det IRC, skjønneru. Ikke mye avatarer og leveler der, gitt.
Tenker jeg skal frigjøre de 5,7 Gigabyte som Wow la beslag på før mine barn oppdager det.
Waste of Timecraft
En av tingene jeg plutselig har tid til når det er ferie og det regner, er å undersøke om fjortis-online-rollespillet "World of Warcraft" faktisk er så uutholdelig fengslende som det kan virke når man leser om ungdom og noe eldre enn det som fortaper seg så grundig i spillet at de sitter hele døgnet, mister venner, familie, skole, arbeid og alt. En kinesisk unggutt har visst dødd etter å ha spilt ti tusen timer i strekk og så videre.
Man skulle noen ganger tro WoW er Fanden selv, etter hvordan medier og synsere omtaler spillet. Min oppfatning er at de som går helt i hundene foran skjermen med WoW, er allerede disponert for det og har tildels litt tynne tråder som knytter dem til virkeligheten.
Det første som imidlertid tok mye tid var at jeg (nå snakker vi om den gratis 10-dagersversjonen) måtte laste ned 3,16 GIGAbyte først. Det tok sin tid. Deretter en liten haug med patcher. Det gikk litt fortere. Deretter logger man seg forventningsfullt på, forberedt på at jeg umiddelbart blir sugd inn i en fantasiverden så uimotståelig at jeg ikke kommer ut før det lysner ute.
Nåja.
Som jeg har sett på screenshots og in-game videoer, lager man seg en slags figur, da lissom. Dette er virkelig et sammensurium av fantasy og sword&sorcery-klisjéer, relativt smakløst. Men jeg konstruerte en tøffing med tøft hår og skjegg og tøft navn.
SÅ endelig blir jeg sluppet inn i denne å så magiske verden. Joda, grafikken er lekker, og spesielt lydeffektene og bakgrunnslydteppet er flott. Fascinerende. Men jeg får umiddelbart inntrykk at hele WoW egentlig er et glorifisert chatteprogram. Hele poenget er nok at man skal bli medlem i et "guild" som farter rundt og redder verden. Kveld etter kveld.
Jeg løp rundt i en grønn, vakker skog og noen byer en stund med skjoldet på ryggen. Rundt meg løp og stod det andre tilsvarende figurer med navn som "Bzeelbaaoth" og "Babalaba" som sa "OMG", "WTF" og "FFS".
Jeg er nok ikke typen til å utveksle akronymer med tenåringer. Morsomt nok å svinge sverdet på dataskjermen, men jeg registrerer til min tilfredshet at dette kommer jeg aldri til å falle for. Det betyr ikke at jeg hever meg over dem som er semi-avhengige av en eller annen form for online-kontakt med andre, jeg har for all del vært en av dem en gang. Og hadde jeg den gangen hatt tilgang på WoW hadde kanskje det vært der jeg sløste bort timene.
Men ikke nå, og det har selvsagt litt med alder å gjøre, men også noe med at jeg har vært down that road before. I de dager var det IRC, skjønneru. Ikke mye avatarer og leveler der, gitt.
Tenker jeg skal frigjøre de 5,7 Gigabyte som Wow la beslag på før mine barn oppdager det.
Man skulle noen ganger tro WoW er Fanden selv, etter hvordan medier og synsere omtaler spillet. Min oppfatning er at de som går helt i hundene foran skjermen med WoW, er allerede disponert for det og har tildels litt tynne tråder som knytter dem til virkeligheten.
Det første som imidlertid tok mye tid var at jeg (nå snakker vi om den gratis 10-dagersversjonen) måtte laste ned 3,16 GIGAbyte først. Det tok sin tid. Deretter en liten haug med patcher. Det gikk litt fortere. Deretter logger man seg forventningsfullt på, forberedt på at jeg umiddelbart blir sugd inn i en fantasiverden så uimotståelig at jeg ikke kommer ut før det lysner ute.
Nåja.
Som jeg har sett på screenshots og in-game videoer, lager man seg en slags figur, da lissom. Dette er virkelig et sammensurium av fantasy og sword&sorcery-klisjéer, relativt smakløst. Men jeg konstruerte en tøffing med tøft hår og skjegg og tøft navn.
SÅ endelig blir jeg sluppet inn i denne å så magiske verden. Joda, grafikken er lekker, og spesielt lydeffektene og bakgrunnslydteppet er flott. Fascinerende. Men jeg får umiddelbart inntrykk at hele WoW egentlig er et glorifisert chatteprogram. Hele poenget er nok at man skal bli medlem i et "guild" som farter rundt og redder verden. Kveld etter kveld.
Jeg løp rundt i en grønn, vakker skog og noen byer en stund med skjoldet på ryggen. Rundt meg løp og stod det andre tilsvarende figurer med navn som "Bzeelbaaoth" og "Babalaba" som sa "OMG", "WTF" og "FFS".
Jeg er nok ikke typen til å utveksle akronymer med tenåringer. Morsomt nok å svinge sverdet på dataskjermen, men jeg registrerer til min tilfredshet at dette kommer jeg aldri til å falle for. Det betyr ikke at jeg hever meg over dem som er semi-avhengige av en eller annen form for online-kontakt med andre, jeg har for all del vært en av dem en gang. Og hadde jeg den gangen hatt tilgang på WoW hadde kanskje det vært der jeg sløste bort timene.
Men ikke nå, og det har selvsagt litt med alder å gjøre, men også noe med at jeg har vært down that road before. I de dager var det IRC, skjønneru. Ikke mye avatarer og leveler der, gitt.
Tenker jeg skal frigjøre de 5,7 Gigabyte som Wow la beslag på før mine barn oppdager det.
Koht på scenen og de fleste andre steder i salen også
Og dessuten var vi på Christine Koht i forigårs. Og ja, det var morsomt, men for meg ble det litt kaotisk og litt mye sånn "Menn er rare og søte, men dem hører jo ikkeno! Jammen ær'e ikke sånn'a, jenter?!?!"
Jeg er alltid skeptisk til forestillinger som skal ha med publikum til å gjøre noe. Jeg synes det er helt greit, når jeg først har betalt 350 spenn for noe, å få lov til å sitte passiv og bare ta imot.
Så jeg er relativt glad for at jeg ikke satt på første rad eller rakte opp hånda da hun spurte "Rekk opp hånda alle som har dusja i dag!" selv om jeg hadde dusja.
Kanskje jeg er litt urettferdig. Det var mye moro, men maksimalt ut av showet fikk de som var kvinner eller hadde tatt seg et par øl. Aller helst begge deler på en gang.
Jeg er alltid skeptisk til forestillinger som skal ha med publikum til å gjøre noe. Jeg synes det er helt greit, når jeg først har betalt 350 spenn for noe, å få lov til å sitte passiv og bare ta imot.
Så jeg er relativt glad for at jeg ikke satt på første rad eller rakte opp hånda da hun spurte "Rekk opp hånda alle som har dusja i dag!" selv om jeg hadde dusja.
Kanskje jeg er litt urettferdig. Det var mye moro, men maksimalt ut av showet fikk de som var kvinner eller hadde tatt seg et par øl. Aller helst begge deler på en gang.
Koht på scenen og de fleste andre steder i salen også
Og dessuten var vi på Christine Koht i forigårs. Og ja, det var morsomt, men for meg ble det litt kaotisk og litt mye sånn "Menn er rare og søte, men dem hører jo ikkeno! Jammen ær'e ikke sånn'a, jenter?!?!"
Jeg er alltid skeptisk til forestillinger som skal ha med publikum til å gjøre noe. Jeg synes det er helt greit, når jeg først har betalt 350 spenn for noe, å få lov til å sitte passiv og bare ta imot.
Så jeg er relativt glad for at jeg ikke satt på første rad eller rakte opp hånda da hun spurte "Rekk opp hånda alle som har dusja i dag!" selv om jeg hadde dusja.
Kanskje jeg er litt urettferdig. Det var mye moro, men maksimalt ut av showet fikk de som var kvinner eller hadde tatt seg et par øl. Aller helst begge deler på en gang.
Jeg er alltid skeptisk til forestillinger som skal ha med publikum til å gjøre noe. Jeg synes det er helt greit, når jeg først har betalt 350 spenn for noe, å få lov til å sitte passiv og bare ta imot.
Så jeg er relativt glad for at jeg ikke satt på første rad eller rakte opp hånda da hun spurte "Rekk opp hånda alle som har dusja i dag!" selv om jeg hadde dusja.
Kanskje jeg er litt urettferdig. Det var mye moro, men maksimalt ut av showet fikk de som var kvinner eller hadde tatt seg et par øl. Aller helst begge deler på en gang.
Koht på scenen og de fleste andre steder i salen også
Og dessuten var vi på Christine Koht i forigårs. Og ja, det var morsomt, men for meg ble det litt kaotisk og litt mye sånn "Menn er rare og søte, men dem hører jo ikkeno! Jammen ær'e ikke sånn'a, jenter?!?!"
Jeg er alltid skeptisk til forestillinger som skal ha med publikum til å gjøre noe. Jeg synes det er helt greit, når jeg først har betalt 350 spenn for noe, å få lov til å sitte passiv og bare ta imot.
Så jeg er relativt glad for at jeg ikke satt på første rad eller rakte opp hånda da hun spurte "Rekk opp hånda alle som har dusja i dag!" selv om jeg hadde dusja.
Kanskje jeg er litt urettferdig. Det var mye moro, men maksimalt ut av showet fikk de som var kvinner eller hadde tatt seg et par øl. Aller helst begge deler på en gang.
Jeg er alltid skeptisk til forestillinger som skal ha med publikum til å gjøre noe. Jeg synes det er helt greit, når jeg først har betalt 350 spenn for noe, å få lov til å sitte passiv og bare ta imot.
Så jeg er relativt glad for at jeg ikke satt på første rad eller rakte opp hånda da hun spurte "Rekk opp hånda alle som har dusja i dag!" selv om jeg hadde dusja.
Kanskje jeg er litt urettferdig. Det var mye moro, men maksimalt ut av showet fikk de som var kvinner eller hadde tatt seg et par øl. Aller helst begge deler på en gang.
fredag 29. juni 2007
Leonardo og sædens mystiske opphavssted
I dag bringer vi en klassiker: En tegning fra Leonardo da Vincis notatbøker. Denne er fra ca. 1490 og originalen er i biblioteket til Windsor Castle. Det interessante med denne tegningen er at den, i motsetning til de andre anatomiske tegningene til da Vinci, ikke stemmer med virkeligheten. Forøvrig var han en empiriker som var besatt av å vite hvordan kroppen virkelig så ut inni. Han måtte derfor dissekere lik i all hemmelighet (det var forbudt av kirken) inntil han, på grunn av sin berømmelse, fikk dissekere lik på et sykehus.
På denne tiden (renessansen) var det de gamle medisinske skriftene til Hippokrates og Galenos som gjaldt. De hadde heller ikke nøyaktige beskrivelser av innsiden av mennesker, siden Galens anatomiske observasjoner var gjort på blant annet aper, som han regnet med liknet mennesker. Anatomiforelesninger foregikk slik at én lærer skar og viste, og én leste høyt fra Hippokrates og Galen. Og dersom det man fant ikke stemte med teksten, forbigikk man det i stillhet.
Men altså da Vinci: Tradisjonen fra Hippokrates og Galen var, selv over tusen år etter deres tid, så sterk at da Vinci tegnet som vi ser på bildet, en kanal fra ryggmargen til penis. Den hippokratiske medisinske tradisjonen, humoralpatologien (den som mente at de fire kardinalvæskene, blod, svart galle, gul galle og slim var det viktigste i kroppen) var så inngrodd at siden Hippokrates hadde skrevet at sæden blir laget i hjernen og fraktet langs ryggmargen (se denne Gutenberg-teksten, søk etter ordet "sperm")- så turte ikke da Vinci annet enn å tegne den inn. Selv om han aldri så den.
Folketroen og den post-Hippokratiske medisinen opphevet sæden til den edleste, mest raffinerte og verdifulle væsken i kroppen, så det var rimelig at den ble laget i hjernen.
Dette har jeg skrevet en del om i min bok om kampen mot barneseksualitet og onani gjennom historien. Den er foreløpig upublisert, men jeg selger den naturligvis til interesserte som tar kontakt. Tenker jeg legger ut et prøvekapittel her som en smakebit snart. Jeg tar for meg fagskrifter, oppdragelseshåndbøker, advarende pamfletter og sunnhetsskrifter fra 1700-tallet til idag, og viser hvordan angsten for onanien er nesten konstant, det er bare grunnene som er endret.
Det er faktisk en utrolig fascinerende historie. Har hatt flere nesten-napp hos forlag, men ble litt lei etter en stund. Nå har jeg vasket teksten litt mer.
Leonardo og sædens mystiske opphavssted
I dag bringer vi en klassiker: En tegning fra Leonardo da Vincis notatbøker. Denne er fra ca. 1490 og originalen er i biblioteket til Windsor Castle. Det interessante med denne tegningen er at den, i motsetning til de andre anatomiske tegningene til da Vinci, ikke stemmer med virkeligheten. Forøvrig var han en empiriker som var besatt av å vite hvordan kroppen virkelig så ut inni. Han måtte derfor dissekere lik i all hemmelighet (det var forbudt av kirken) inntil han, på grunn av sin berømmelse, fikk dissekere lik på et sykehus.
På denne tiden (renessansen) var det de gamle medisinske skriftene til Hippokrates og Galenos som gjaldt. De hadde heller ikke nøyaktige beskrivelser av innsiden av mennesker, siden Galens anatomiske observasjoner var gjort på blant annet aper, som han regnet med liknet mennesker. Anatomiforelesninger foregikk slik at én lærer skar og viste, og én leste høyt fra Hippokrates og Galen. Og dersom det man fant ikke stemte med teksten, forbigikk man det i stillhet.
Men altså da Vinci: Tradisjonen fra Hippokrates og Galen var, selv over tusen år etter deres tid, så sterk at da Vinci tegnet som vi ser på bildet, en kanal fra ryggmargen til penis. Den hippokratiske medisinske tradisjonen, humoralpatologien (den som mente at de fire kardinalvæskene, blod, svart galle, gul galle og slim var det viktigste i kroppen) var så inngrodd at siden Hippokrates hadde skrevet at sæden blir laget i hjernen og fraktet langs ryggmargen (se denne Gutenberg-teksten, søk etter ordet "sperm")- så turte ikke da Vinci annet enn å tegne den inn. Selv om han aldri så den.
Folketroen og den post-Hippokratiske medisinen opphevet sæden til den edleste, mest raffinerte og verdifulle væsken i kroppen, så det var rimelig at den ble laget i hjernen.
Dette har jeg skrevet en del om i min bok om kampen mot barneseksualitet og onani gjennom historien. Den er foreløpig upublisert, men jeg selger den naturligvis til interesserte som tar kontakt. Tenker jeg legger ut et prøvekapittel her som en smakebit snart. Jeg tar for meg fagskrifter, oppdragelseshåndbøker, advarende pamfletter og sunnhetsskrifter fra 1700-tallet til idag, og viser hvordan angsten for onanien er nesten konstant, det er bare grunnene som er endret.
Det er faktisk en utrolig fascinerende historie. Har hatt flere nesten-napp hos forlag, men ble litt lei etter en stund. Nå har jeg vasket teksten litt mer.
Leonardo og sædens mystiske opphavssted
I dag bringer vi en klassiker: En tegning fra Leonardo da Vincis notatbøker. Denne er fra ca. 1490 og originalen er i biblioteket til Windsor Castle. Det interessante med denne tegningen er at den, i motsetning til de andre anatomiske tegningene til da Vinci, ikke stemmer med virkeligheten. Forøvrig var han en empiriker som var besatt av å vite hvordan kroppen virkelig så ut inni. Han måtte derfor dissekere lik i all hemmelighet (det var forbudt av kirken) inntil han, på grunn av sin berømmelse, fikk dissekere lik på et sykehus.
På denne tiden (renessansen) var det de gamle medisinske skriftene til Hippokrates og Galenos som gjaldt. De hadde heller ikke nøyaktige beskrivelser av innsiden av mennesker, siden Galens anatomiske observasjoner var gjort på blant annet aper, som han regnet med liknet mennesker. Anatomiforelesninger foregikk slik at én lærer skar og viste, og én leste høyt fra Hippokrates og Galen. Og dersom det man fant ikke stemte med teksten, forbigikk man det i stillhet.
Men altså da Vinci: Tradisjonen fra Hippokrates og Galen var, selv over tusen år etter deres tid, så sterk at da Vinci tegnet som vi ser på bildet, en kanal fra ryggmargen til penis. Den hippokratiske medisinske tradisjonen, humoralpatologien (den som mente at de fire kardinalvæskene, blod, svart galle, gul galle og slim var det viktigste i kroppen) var så inngrodd at siden Hippokrates hadde skrevet at sæden blir laget i hjernen og fraktet langs ryggmargen (se denne Gutenberg-teksten, søk etter ordet "sperm")- så turte ikke da Vinci annet enn å tegne den inn. Selv om han aldri så den.
Folketroen og den post-Hippokratiske medisinen opphevet sæden til den edleste, mest raffinerte og verdifulle væsken i kroppen, så det var rimelig at den ble laget i hjernen.
Dette har jeg skrevet en del om i min bok om kampen mot barneseksualitet og onani gjennom historien. Den er foreløpig upublisert, men jeg selger den naturligvis til interesserte som tar kontakt. Tenker jeg legger ut et prøvekapittel her som en smakebit snart. Jeg tar for meg fagskrifter, oppdragelseshåndbøker, advarende pamfletter og sunnhetsskrifter fra 1700-tallet til idag, og viser hvordan angsten for onanien er nesten konstant, det er bare grunnene som er endret.
Det er faktisk en utrolig fascinerende historie. Har hatt flere nesten-napp hos forlag, men ble litt lei etter en stund. Nå har jeg vasket teksten litt mer.
onsdag 27. juni 2007
Ny bloggmal
Forøvrig er jeg litt usikker på om den nye malen muligens er litt femi. Men det var kanskje den forrige også.
Ny bloggmal
Forøvrig er jeg litt usikker på om den nye malen muligens er litt femi. Men det var kanskje den forrige også.
Ny bloggmal
Forøvrig er jeg litt usikker på om den nye malen muligens er litt femi. Men det var kanskje den forrige også.
Spillegalskap
Jeg er (og det er litt stolt av) ingen spilleidiot. Jeg kan derimot spille idiot, men det er en annen sak.
Jeg har, som mange på min alder (og noe yngre) hatt mine perioder der jeg spilte et spill til det tøt ut av ørene på meg, som for eksempel med klassikerne Castle Wolfenstein og Doom (1/2/3). For en liten stund siden tilfløt det meg en kopi av Call of Duty 2 for Mac, og der har det gått med mange timer. Kommer jeg over COD 3 for Mac, vil sannsynligvis det samme skje.
Jeg har ingen interesse for WoW eller Halo, til dømes. Det siste har jeg forøvrig prøvd, men det var litt for mye smurf og Mikke mus over det.
Men til saken. Jeg har funnet et lite, elegant flash-spill, som faktisk er "addictive", som det ofte står i omtalen av slikt. Det er lekkert laget, spesielt lyd-kulissen, og har en progresjon som er tilfredsstillende og ikke for vanskelig., men likevel krever en del tenking. Jeg har vært litt frustrert over min manglende evne til^H^H interesse for Sudoku og tilsvarende. Derfor er det en trøst at jeg synes å beherske Bloxorz, som det litt fjortisnerdete heter.
De siste to dagene har det gått en hel del tid til det, men er det ferie så er det pinadø ferie.
Løp og spill. Bloxorz til folket.
Jeg har, som mange på min alder (og noe yngre) hatt mine perioder der jeg spilte et spill til det tøt ut av ørene på meg, som for eksempel med klassikerne Castle Wolfenstein og Doom (1/2/3). For en liten stund siden tilfløt det meg en kopi av Call of Duty 2 for Mac, og der har det gått med mange timer. Kommer jeg over COD 3 for Mac, vil sannsynligvis det samme skje.
Jeg har ingen interesse for WoW eller Halo, til dømes. Det siste har jeg forøvrig prøvd, men det var litt for mye smurf og Mikke mus over det.
Men til saken. Jeg har funnet et lite, elegant flash-spill, som faktisk er "addictive", som det ofte står i omtalen av slikt. Det er lekkert laget, spesielt lyd-kulissen, og har en progresjon som er tilfredsstillende og ikke for vanskelig., men likevel krever en del tenking. Jeg har vært litt frustrert over min manglende evne til^H^H interesse for Sudoku og tilsvarende. Derfor er det en trøst at jeg synes å beherske Bloxorz, som det litt fjortisnerdete heter.
De siste to dagene har det gått en hel del tid til det, men er det ferie så er det pinadø ferie.
Løp og spill. Bloxorz til folket.
Spillegalskap
Jeg er (og det er litt stolt av) ingen spilleidiot. Jeg kan derimot spille idiot, men det er en annen sak.
Jeg har, som mange på min alder (og noe yngre) hatt mine perioder der jeg spilte et spill til det tøt ut av ørene på meg, som for eksempel med klassikerne Castle Wolfenstein og Doom (1/2/3). For en liten stund siden tilfløt det meg en kopi av Call of Duty 2 for Mac, og der har det gått med mange timer. Kommer jeg over COD 3 for Mac, vil sannsynligvis det samme skje.
Jeg har ingen interesse for WoW eller Halo, til dømes. Det siste har jeg forøvrig prøvd, men det var litt for mye smurf og Mikke mus over det.
Men til saken. Jeg har funnet et lite, elegant flash-spill, som faktisk er "addictive", som det ofte står i omtalen av slikt. Det er lekkert laget, spesielt lyd-kulissen, og har en progresjon som er tilfredsstillende og ikke for vanskelig., men likevel krever en del tenking. Jeg har vært litt frustrert over min manglende evne til^H^H interesse for Sudoku og tilsvarende. Derfor er det en trøst at jeg synes å beherske Bloxorz, som det litt fjortisnerdete heter.
De siste to dagene har det gått en hel del tid til det, men er det ferie så er det pinadø ferie.
Løp og spill. Bloxorz til folket.
Jeg har, som mange på min alder (og noe yngre) hatt mine perioder der jeg spilte et spill til det tøt ut av ørene på meg, som for eksempel med klassikerne Castle Wolfenstein og Doom (1/2/3). For en liten stund siden tilfløt det meg en kopi av Call of Duty 2 for Mac, og der har det gått med mange timer. Kommer jeg over COD 3 for Mac, vil sannsynligvis det samme skje.
Jeg har ingen interesse for WoW eller Halo, til dømes. Det siste har jeg forøvrig prøvd, men det var litt for mye smurf og Mikke mus over det.
Men til saken. Jeg har funnet et lite, elegant flash-spill, som faktisk er "addictive", som det ofte står i omtalen av slikt. Det er lekkert laget, spesielt lyd-kulissen, og har en progresjon som er tilfredsstillende og ikke for vanskelig., men likevel krever en del tenking. Jeg har vært litt frustrert over min manglende evne til^H^H interesse for Sudoku og tilsvarende. Derfor er det en trøst at jeg synes å beherske Bloxorz, som det litt fjortisnerdete heter.
De siste to dagene har det gått en hel del tid til det, men er det ferie så er det pinadø ferie.
Løp og spill. Bloxorz til folket.
Spillegalskap
Jeg er (og det er litt stolt av) ingen spilleidiot. Jeg kan derimot spille idiot, men det er en annen sak.
Jeg har, som mange på min alder (og noe yngre) hatt mine perioder der jeg spilte et spill til det tøt ut av ørene på meg, som for eksempel med klassikerne Castle Wolfenstein og Doom (1/2/3). For en liten stund siden tilfløt det meg en kopi av Call of Duty 2 for Mac, og der har det gått med mange timer. Kommer jeg over COD 3 for Mac, vil sannsynligvis det samme skje.
Jeg har ingen interesse for WoW eller Halo, til dømes. Det siste har jeg forøvrig prøvd, men det var litt for mye smurf og Mikke mus over det.
Men til saken. Jeg har funnet et lite, elegant flash-spill, som faktisk er "addictive", som det ofte står i omtalen av slikt. Det er lekkert laget, spesielt lyd-kulissen, og har en progresjon som er tilfredsstillende og ikke for vanskelig., men likevel krever en del tenking. Jeg har vært litt frustrert over min manglende evne til^H^H interesse for Sudoku og tilsvarende. Derfor er det en trøst at jeg synes å beherske Bloxorz, som det litt fjortisnerdete heter.
De siste to dagene har det gått en hel del tid til det, men er det ferie så er det pinadø ferie.
Løp og spill. Bloxorz til folket.
Jeg har, som mange på min alder (og noe yngre) hatt mine perioder der jeg spilte et spill til det tøt ut av ørene på meg, som for eksempel med klassikerne Castle Wolfenstein og Doom (1/2/3). For en liten stund siden tilfløt det meg en kopi av Call of Duty 2 for Mac, og der har det gått med mange timer. Kommer jeg over COD 3 for Mac, vil sannsynligvis det samme skje.
Jeg har ingen interesse for WoW eller Halo, til dømes. Det siste har jeg forøvrig prøvd, men det var litt for mye smurf og Mikke mus over det.
Men til saken. Jeg har funnet et lite, elegant flash-spill, som faktisk er "addictive", som det ofte står i omtalen av slikt. Det er lekkert laget, spesielt lyd-kulissen, og har en progresjon som er tilfredsstillende og ikke for vanskelig., men likevel krever en del tenking. Jeg har vært litt frustrert over min manglende evne til^H^H interesse for Sudoku og tilsvarende. Derfor er det en trøst at jeg synes å beherske Bloxorz, som det litt fjortisnerdete heter.
De siste to dagene har det gått en hel del tid til det, men er det ferie så er det pinadø ferie.
Løp og spill. Bloxorz til folket.
Min nye heltinne
Som så mange andre hadde jeg Paris "jeg er berømt uten noen som helst grunn" Hilton så langt opp i halsen at jeg kunne smake hårsprayen hennes - allerede FØR hun kjørte femti ganger i fylla uten førerkort og skulle i fengsel.
Etter det har jeg latt være å bruke tid på alle de millioner av "saker" om PHs gjøren og laden som dagbladet.no og vg.no har brukt sine websider til. Det er forøvrig tragisk at dagbladet lar sine websider råtne opp til å bli en se-og-hør-smørje av foppal"nyheter" og kjendissladder. Patetisk, og jeg hadde forventet det fra VG, men ikke DB. Heldigvis er ikke papirversjonen slik.
Det er relativt klare grenser for hva folk orker av sladder om at en foppalspiller har slått seg eller at en foppaltrener har sagt noe om et annet lag. Ingen av delene fordrer spesielt stor oppmerksomhet eller har noen form for nyhetsverdi.
Samme med PH. Derfor er det så herlig å se at ankerkvinnen (for et ord) Mika Brzezinski i den amerikanske kanalen MSNBCs morgensending blir så provosert over å skulle lese enda en PH-historie at hun på direkten nekter å si ett ord om det, sier rett ut at dette er noe piss, forsøker å brenne manuset og ender opp med å rive det i filler og kjøre det gjennom makuleringsmaskinen.
Se videoen her!
Mika er min dame! Pen er hun også. Har ingen opprettet fanwebside ennå, bør Ilovemika.com være nærliggende. Sign me up!
Etter det har jeg latt være å bruke tid på alle de millioner av "saker" om PHs gjøren og laden som dagbladet.no og vg.no har brukt sine websider til. Det er forøvrig tragisk at dagbladet lar sine websider råtne opp til å bli en se-og-hør-smørje av foppal"nyheter" og kjendissladder. Patetisk, og jeg hadde forventet det fra VG, men ikke DB. Heldigvis er ikke papirversjonen slik.
Det er relativt klare grenser for hva folk orker av sladder om at en foppalspiller har slått seg eller at en foppaltrener har sagt noe om et annet lag. Ingen av delene fordrer spesielt stor oppmerksomhet eller har noen form for nyhetsverdi.
Samme med PH. Derfor er det så herlig å se at ankerkvinnen (for et ord) Mika Brzezinski i den amerikanske kanalen MSNBCs morgensending blir så provosert over å skulle lese enda en PH-historie at hun på direkten nekter å si ett ord om det, sier rett ut at dette er noe piss, forsøker å brenne manuset og ender opp med å rive det i filler og kjøre det gjennom makuleringsmaskinen.
Se videoen her!
Mika er min dame! Pen er hun også. Har ingen opprettet fanwebside ennå, bør Ilovemika.com være nærliggende. Sign me up!
Min nye heltinne
Som så mange andre hadde jeg Paris "jeg er berømt uten noen som helst grunn" Hilton så langt opp i halsen at jeg kunne smake hårsprayen hennes - allerede FØR hun kjørte femti ganger i fylla uten førerkort og skulle i fengsel.
Etter det har jeg latt være å bruke tid på alle de millioner av "saker" om PHs gjøren og laden som dagbladet.no og vg.no har brukt sine websider til. Det er forøvrig tragisk at dagbladet lar sine websider råtne opp til å bli en se-og-hør-smørje av foppal"nyheter" og kjendissladder. Patetisk, og jeg hadde forventet det fra VG, men ikke DB. Heldigvis er ikke papirversjonen slik.
Det er relativt klare grenser for hva folk orker av sladder om at en foppalspiller har slått seg eller at en foppaltrener har sagt noe om et annet lag. Ingen av delene fordrer spesielt stor oppmerksomhet eller har noen form for nyhetsverdi.
Samme med PH. Derfor er det så herlig å se at ankerkvinnen (for et ord) Mika Brzezinski i den amerikanske kanalen MSNBCs morgensending blir så provosert over å skulle lese enda en PH-historie at hun på direkten nekter å si ett ord om det, sier rett ut at dette er noe piss, forsøker å brenne manuset og ender opp med å rive det i filler og kjøre det gjennom makuleringsmaskinen.
Se videoen her!
Mika er min dame! Pen er hun også. Har ingen opprettet fanwebside ennå, bør Ilovemika.com være nærliggende. Sign me up!
Etter det har jeg latt være å bruke tid på alle de millioner av "saker" om PHs gjøren og laden som dagbladet.no og vg.no har brukt sine websider til. Det er forøvrig tragisk at dagbladet lar sine websider råtne opp til å bli en se-og-hør-smørje av foppal"nyheter" og kjendissladder. Patetisk, og jeg hadde forventet det fra VG, men ikke DB. Heldigvis er ikke papirversjonen slik.
Det er relativt klare grenser for hva folk orker av sladder om at en foppalspiller har slått seg eller at en foppaltrener har sagt noe om et annet lag. Ingen av delene fordrer spesielt stor oppmerksomhet eller har noen form for nyhetsverdi.
Samme med PH. Derfor er det så herlig å se at ankerkvinnen (for et ord) Mika Brzezinski i den amerikanske kanalen MSNBCs morgensending blir så provosert over å skulle lese enda en PH-historie at hun på direkten nekter å si ett ord om det, sier rett ut at dette er noe piss, forsøker å brenne manuset og ender opp med å rive det i filler og kjøre det gjennom makuleringsmaskinen.
Se videoen her!
Mika er min dame! Pen er hun også. Har ingen opprettet fanwebside ennå, bør Ilovemika.com være nærliggende. Sign me up!
Min nye heltinne
Som så mange andre hadde jeg Paris "jeg er berømt uten noen som helst grunn" Hilton så langt opp i halsen at jeg kunne smake hårsprayen hennes - allerede FØR hun kjørte femti ganger i fylla uten førerkort og skulle i fengsel.
Etter det har jeg latt være å bruke tid på alle de millioner av "saker" om PHs gjøren og laden som dagbladet.no og vg.no har brukt sine websider til. Det er forøvrig tragisk at dagbladet lar sine websider råtne opp til å bli en se-og-hør-smørje av foppal"nyheter" og kjendissladder. Patetisk, og jeg hadde forventet det fra VG, men ikke DB. Heldigvis er ikke papirversjonen slik.
Det er relativt klare grenser for hva folk orker av sladder om at en foppalspiller har slått seg eller at en foppaltrener har sagt noe om et annet lag. Ingen av delene fordrer spesielt stor oppmerksomhet eller har noen form for nyhetsverdi.
Samme med PH. Derfor er det så herlig å se at ankerkvinnen (for et ord) Mika Brzezinski i den amerikanske kanalen MSNBCs morgensending blir så provosert over å skulle lese enda en PH-historie at hun på direkten nekter å si ett ord om det, sier rett ut at dette er noe piss, forsøker å brenne manuset og ender opp med å rive det i filler og kjøre det gjennom makuleringsmaskinen.
Se videoen her!
Mika er min dame! Pen er hun også. Har ingen opprettet fanwebside ennå, bør Ilovemika.com være nærliggende. Sign me up!
Etter det har jeg latt være å bruke tid på alle de millioner av "saker" om PHs gjøren og laden som dagbladet.no og vg.no har brukt sine websider til. Det er forøvrig tragisk at dagbladet lar sine websider råtne opp til å bli en se-og-hør-smørje av foppal"nyheter" og kjendissladder. Patetisk, og jeg hadde forventet det fra VG, men ikke DB. Heldigvis er ikke papirversjonen slik.
Det er relativt klare grenser for hva folk orker av sladder om at en foppalspiller har slått seg eller at en foppaltrener har sagt noe om et annet lag. Ingen av delene fordrer spesielt stor oppmerksomhet eller har noen form for nyhetsverdi.
Samme med PH. Derfor er det så herlig å se at ankerkvinnen (for et ord) Mika Brzezinski i den amerikanske kanalen MSNBCs morgensending blir så provosert over å skulle lese enda en PH-historie at hun på direkten nekter å si ett ord om det, sier rett ut at dette er noe piss, forsøker å brenne manuset og ender opp med å rive det i filler og kjøre det gjennom makuleringsmaskinen.
Se videoen her!
Mika er min dame! Pen er hun også. Har ingen opprettet fanwebside ennå, bør Ilovemika.com være nærliggende. Sign me up!
torsdag 21. juni 2007
Det kan du godt si
Mye moro på Wikipedia. Uansett hvor obskurt temaet er, finnes det alltid en eller annen geek som har skrevet en lang artikkel om det.
For eksempel fenomenet med homofone fraser. Homofoni er, i tillegg til å være et kor der alle sangerne har en annen legning enn meg, fenomenet i språket hvor to ord er eller høres like ut, men betyr forskjellige ting. For eksempel bar (naken) eller bar (skjenkested). Dette avstedkommer følgende mulige, grammatisk korrekte og tildels meningsfulle setning:
"Bar barbar-bar-barbar bar bar barbar-bar-barbar"
Dette betyr, utlagt og oversatt til engelsk:
"Naked barbarian who often frequent bars for barbarians carried another naked barbarian who often frequent bars for barbarians"
Og det stemmer jo.
Og vi kjenner jo klassikeren "Får får får? Nei, får får ikke får. Får får lam".
En kjent homofon frase på engelsk er
"Buffalo buffalo Buffalo buffalo buffalo buffalo Buffalo buffalo", som selvsagt også har sin egen Wikipedia-artikkel. Poenget her er at "Buffalo" både er et substantiv (bisonokse), et sted (byen Buffalo), et verb (å mobbe).
Men nå har Buffalo-frasen blitt grundig slått av et dikt på klassisk kinesisk, nemlig diktet om den løve-spisende poeten i steinhulen.
Det er et dikt som består av det samme ordet 92 ganger. Alle skrifttegnene i diktet står for et ord som uttales "shi", men med et større antall forskjellige toner og tonefall. Det ser altså slik ut skrevet med latinske bokstaver:
« Shī Shì shí shī shǐ »
Shíshì shīshì Shī Shì, shì shī, shì shí shí shī.
Shì shíshí shì shì shì shī.
Shí shí, shì shí shī shì shì.
Shì shí, shì Shī Shì shì shì.
Shì shì shì shí shī, shì shǐ shì, shǐ shì shí shī shìshì.
Shì shí shì shí shī shī, shì shíshì.
Shíshì shī, Shì shǐ shì shì shíshì.
Shíshì shì, Shì shǐ shì shí shì shí shī.
Shí shí, shǐ shí shì shí shī, shí shí shí shī shī.
Shì shì shì shì.
På engelsk betyr dette altså:
In a stone den was a poet Shi, who loved to eat lions, and decided to eat ten.
He often went to the market to look for lions.
One day at ten o'clock, ten lions just arrived at the market.
At that time, Shi just arrived at the market too.
Seeing those ten lions, he killed them with arrows.
He brought the corpses of the ten lions to the stone den.
The stone den was damp. He asked his servants to wipe it.
After the stone den was wiped, he tried to eat those ten lions.
When he ate, he realized that those ten lions were in fact ten stone lion corpses.
Try to explain this.
I artikkelen finner du også et lydklipp der diktet om den løvespisende poeten blir lest .
Og slikt har man altså tid til å skrive om når man er lærer i den lykkeligste tiden på året, nemlig starten av sommerferien. I tillegg er vi flinke til å rydde og kaste siden vi har kjøpt nytt hus som er dødsfint. Og som skal overtas 15. juli og gjett om vi får det travelt med å pakke til da. Men heldigvis er huset rett oppi gata. Juhu!
For eksempel fenomenet med homofone fraser. Homofoni er, i tillegg til å være et kor der alle sangerne har en annen legning enn meg, fenomenet i språket hvor to ord er eller høres like ut, men betyr forskjellige ting. For eksempel bar (naken) eller bar (skjenkested). Dette avstedkommer følgende mulige, grammatisk korrekte og tildels meningsfulle setning:
"Bar barbar-bar-barbar bar bar barbar-bar-barbar"
Dette betyr, utlagt og oversatt til engelsk:
"Naked barbarian who often frequent bars for barbarians carried another naked barbarian who often frequent bars for barbarians"
Og det stemmer jo.
Og vi kjenner jo klassikeren "Får får får? Nei, får får ikke får. Får får lam".
En kjent homofon frase på engelsk er
"Buffalo buffalo Buffalo buffalo buffalo buffalo Buffalo buffalo", som selvsagt også har sin egen Wikipedia-artikkel. Poenget her er at "Buffalo" både er et substantiv (bisonokse), et sted (byen Buffalo), et verb (å mobbe).
Men nå har Buffalo-frasen blitt grundig slått av et dikt på klassisk kinesisk, nemlig diktet om den løve-spisende poeten i steinhulen.
Det er et dikt som består av det samme ordet 92 ganger. Alle skrifttegnene i diktet står for et ord som uttales "shi", men med et større antall forskjellige toner og tonefall. Det ser altså slik ut skrevet med latinske bokstaver:
« Shī Shì shí shī shǐ »
Shíshì shīshì Shī Shì, shì shī, shì shí shí shī.
Shì shíshí shì shì shì shī.
Shí shí, shì shí shī shì shì.
Shì shí, shì Shī Shì shì shì.
Shì shì shì shí shī, shì shǐ shì, shǐ shì shí shī shìshì.
Shì shí shì shí shī shī, shì shíshì.
Shíshì shī, Shì shǐ shì shì shíshì.
Shíshì shì, Shì shǐ shì shí shì shí shī.
Shí shí, shǐ shí shì shí shī, shí shí shí shī shī.
Shì shì shì shì.
På engelsk betyr dette altså:
In a stone den was a poet Shi, who loved to eat lions, and decided to eat ten.
He often went to the market to look for lions.
One day at ten o'clock, ten lions just arrived at the market.
At that time, Shi just arrived at the market too.
Seeing those ten lions, he killed them with arrows.
He brought the corpses of the ten lions to the stone den.
The stone den was damp. He asked his servants to wipe it.
After the stone den was wiped, he tried to eat those ten lions.
When he ate, he realized that those ten lions were in fact ten stone lion corpses.
Try to explain this.
I artikkelen finner du også et lydklipp der diktet om den løvespisende poeten blir lest .
Og slikt har man altså tid til å skrive om når man er lærer i den lykkeligste tiden på året, nemlig starten av sommerferien. I tillegg er vi flinke til å rydde og kaste siden vi har kjøpt nytt hus som er dødsfint. Og som skal overtas 15. juli og gjett om vi får det travelt med å pakke til da. Men heldigvis er huset rett oppi gata. Juhu!
Det kan du godt si
Mye moro på Wikipedia. Uansett hvor obskurt temaet er, finnes det alltid en eller annen geek som har skrevet en lang artikkel om det.
For eksempel fenomenet med homofone fraser. Homofoni er, i tillegg til å være et kor der alle sangerne har en annen legning enn meg, fenomenet i språket hvor to ord er eller høres like ut, men betyr forskjellige ting. For eksempel bar (naken) eller bar (skjenkested). Dette avstedkommer følgende mulige, grammatisk korrekte og tildels meningsfulle setning:
"Bar barbar-bar-barbar bar bar barbar-bar-barbar"
Dette betyr, utlagt og oversatt til engelsk:
"Naked barbarian who often frequent bars for barbarians carried another naked barbarian who often frequent bars for barbarians"
Og det stemmer jo.
Og vi kjenner jo klassikeren "Får får får? Nei, får får ikke får. Får får lam".
En kjent homofon frase på engelsk er
"Buffalo buffalo Buffalo buffalo buffalo buffalo Buffalo buffalo", som selvsagt også har sin egen Wikipedia-artikkel. Poenget her er at "Buffalo" både er et substantiv (bisonokse), et sted (byen Buffalo), et verb (å mobbe).
Men nå har Buffalo-frasen blitt grundig slått av et dikt på klassisk kinesisk, nemlig diktet om den løve-spisende poeten i steinhulen.
Det er et dikt som består av det samme ordet 92 ganger. Alle skrifttegnene i diktet står for et ord som uttales "shi", men med et større antall forskjellige toner og tonefall. Det ser altså slik ut skrevet med latinske bokstaver:
« Shī Shì shí shī shǐ »
Shíshì shīshì Shī Shì, shì shī, shì shí shí shī.
Shì shíshí shì shì shì shī.
Shí shí, shì shí shī shì shì.
Shì shí, shì Shī Shì shì shì.
Shì shì shì shí shī, shì shǐ shì, shǐ shì shí shī shìshì.
Shì shí shì shí shī shī, shì shíshì.
Shíshì shī, Shì shǐ shì shì shíshì.
Shíshì shì, Shì shǐ shì shí shì shí shī.
Shí shí, shǐ shí shì shí shī, shí shí shí shī shī.
Shì shì shì shì.
På engelsk betyr dette altså:
In a stone den was a poet Shi, who loved to eat lions, and decided to eat ten.
He often went to the market to look for lions.
One day at ten o'clock, ten lions just arrived at the market.
At that time, Shi just arrived at the market too.
Seeing those ten lions, he killed them with arrows.
He brought the corpses of the ten lions to the stone den.
The stone den was damp. He asked his servants to wipe it.
After the stone den was wiped, he tried to eat those ten lions.
When he ate, he realized that those ten lions were in fact ten stone lion corpses.
Try to explain this.
I artikkelen finner du også et lydklipp der diktet om den løvespisende poeten blir lest .
Og slikt har man altså tid til å skrive om når man er lærer i den lykkeligste tiden på året, nemlig starten av sommerferien. I tillegg er vi flinke til å rydde og kaste siden vi har kjøpt nytt hus som er dødsfint. Og som skal overtas 15. juli og gjett om vi får det travelt med å pakke til da. Men heldigvis er huset rett oppi gata. Juhu!
For eksempel fenomenet med homofone fraser. Homofoni er, i tillegg til å være et kor der alle sangerne har en annen legning enn meg, fenomenet i språket hvor to ord er eller høres like ut, men betyr forskjellige ting. For eksempel bar (naken) eller bar (skjenkested). Dette avstedkommer følgende mulige, grammatisk korrekte og tildels meningsfulle setning:
"Bar barbar-bar-barbar bar bar barbar-bar-barbar"
Dette betyr, utlagt og oversatt til engelsk:
"Naked barbarian who often frequent bars for barbarians carried another naked barbarian who often frequent bars for barbarians"
Og det stemmer jo.
Og vi kjenner jo klassikeren "Får får får? Nei, får får ikke får. Får får lam".
En kjent homofon frase på engelsk er
"Buffalo buffalo Buffalo buffalo buffalo buffalo Buffalo buffalo", som selvsagt også har sin egen Wikipedia-artikkel. Poenget her er at "Buffalo" både er et substantiv (bisonokse), et sted (byen Buffalo), et verb (å mobbe).
Men nå har Buffalo-frasen blitt grundig slått av et dikt på klassisk kinesisk, nemlig diktet om den løve-spisende poeten i steinhulen.
Det er et dikt som består av det samme ordet 92 ganger. Alle skrifttegnene i diktet står for et ord som uttales "shi", men med et større antall forskjellige toner og tonefall. Det ser altså slik ut skrevet med latinske bokstaver:
« Shī Shì shí shī shǐ »
Shíshì shīshì Shī Shì, shì shī, shì shí shí shī.
Shì shíshí shì shì shì shī.
Shí shí, shì shí shī shì shì.
Shì shí, shì Shī Shì shì shì.
Shì shì shì shí shī, shì shǐ shì, shǐ shì shí shī shìshì.
Shì shí shì shí shī shī, shì shíshì.
Shíshì shī, Shì shǐ shì shì shíshì.
Shíshì shì, Shì shǐ shì shí shì shí shī.
Shí shí, shǐ shí shì shí shī, shí shí shí shī shī.
Shì shì shì shì.
På engelsk betyr dette altså:
In a stone den was a poet Shi, who loved to eat lions, and decided to eat ten.
He often went to the market to look for lions.
One day at ten o'clock, ten lions just arrived at the market.
At that time, Shi just arrived at the market too.
Seeing those ten lions, he killed them with arrows.
He brought the corpses of the ten lions to the stone den.
The stone den was damp. He asked his servants to wipe it.
After the stone den was wiped, he tried to eat those ten lions.
When he ate, he realized that those ten lions were in fact ten stone lion corpses.
Try to explain this.
I artikkelen finner du også et lydklipp der diktet om den løvespisende poeten blir lest .
Og slikt har man altså tid til å skrive om når man er lærer i den lykkeligste tiden på året, nemlig starten av sommerferien. I tillegg er vi flinke til å rydde og kaste siden vi har kjøpt nytt hus som er dødsfint. Og som skal overtas 15. juli og gjett om vi får det travelt med å pakke til da. Men heldigvis er huset rett oppi gata. Juhu!
Det kan du godt si
Mye moro på Wikipedia. Uansett hvor obskurt temaet er, finnes det alltid en eller annen geek som har skrevet en lang artikkel om det.
For eksempel fenomenet med homofone fraser. Homofoni er, i tillegg til å være et kor der alle sangerne har en annen legning enn meg, fenomenet i språket hvor to ord er eller høres like ut, men betyr forskjellige ting. For eksempel bar (naken) eller bar (skjenkested). Dette avstedkommer følgende mulige, grammatisk korrekte og tildels meningsfulle setning:
"Bar barbar-bar-barbar bar bar barbar-bar-barbar"
Dette betyr, utlagt og oversatt til engelsk:
"Naked barbarian who often frequent bars for barbarians carried another naked barbarian who often frequent bars for barbarians"
Og det stemmer jo.
Og vi kjenner jo klassikeren "Får får får? Nei, får får ikke får. Får får lam".
En kjent homofon frase på engelsk er
"Buffalo buffalo Buffalo buffalo buffalo buffalo Buffalo buffalo", som selvsagt også har sin egen Wikipedia-artikkel. Poenget her er at "Buffalo" både er et substantiv (bisonokse), et sted (byen Buffalo), et verb (å mobbe).
Men nå har Buffalo-frasen blitt grundig slått av et dikt på klassisk kinesisk, nemlig diktet om den løve-spisende poeten i steinhulen.
Det er et dikt som består av det samme ordet 92 ganger. Alle skrifttegnene i diktet står for et ord som uttales "shi", men med et større antall forskjellige toner og tonefall. Det ser altså slik ut skrevet med latinske bokstaver:
« Shī Shì shí shī shǐ »
Shíshì shīshì Shī Shì, shì shī, shì shí shí shī.
Shì shíshí shì shì shì shī.
Shí shí, shì shí shī shì shì.
Shì shí, shì Shī Shì shì shì.
Shì shì shì shí shī, shì shǐ shì, shǐ shì shí shī shìshì.
Shì shí shì shí shī shī, shì shíshì.
Shíshì shī, Shì shǐ shì shì shíshì.
Shíshì shì, Shì shǐ shì shí shì shí shī.
Shí shí, shǐ shí shì shí shī, shí shí shí shī shī.
Shì shì shì shì.
På engelsk betyr dette altså:
In a stone den was a poet Shi, who loved to eat lions, and decided to eat ten.
He often went to the market to look for lions.
One day at ten o'clock, ten lions just arrived at the market.
At that time, Shi just arrived at the market too.
Seeing those ten lions, he killed them with arrows.
He brought the corpses of the ten lions to the stone den.
The stone den was damp. He asked his servants to wipe it.
After the stone den was wiped, he tried to eat those ten lions.
When he ate, he realized that those ten lions were in fact ten stone lion corpses.
Try to explain this.
I artikkelen finner du også et lydklipp der diktet om den løvespisende poeten blir lest .
Og slikt har man altså tid til å skrive om når man er lærer i den lykkeligste tiden på året, nemlig starten av sommerferien. I tillegg er vi flinke til å rydde og kaste siden vi har kjøpt nytt hus som er dødsfint. Og som skal overtas 15. juli og gjett om vi får det travelt med å pakke til da. Men heldigvis er huset rett oppi gata. Juhu!
For eksempel fenomenet med homofone fraser. Homofoni er, i tillegg til å være et kor der alle sangerne har en annen legning enn meg, fenomenet i språket hvor to ord er eller høres like ut, men betyr forskjellige ting. For eksempel bar (naken) eller bar (skjenkested). Dette avstedkommer følgende mulige, grammatisk korrekte og tildels meningsfulle setning:
"Bar barbar-bar-barbar bar bar barbar-bar-barbar"
Dette betyr, utlagt og oversatt til engelsk:
"Naked barbarian who often frequent bars for barbarians carried another naked barbarian who often frequent bars for barbarians"
Og det stemmer jo.
Og vi kjenner jo klassikeren "Får får får? Nei, får får ikke får. Får får lam".
En kjent homofon frase på engelsk er
"Buffalo buffalo Buffalo buffalo buffalo buffalo Buffalo buffalo", som selvsagt også har sin egen Wikipedia-artikkel. Poenget her er at "Buffalo" både er et substantiv (bisonokse), et sted (byen Buffalo), et verb (å mobbe).
Men nå har Buffalo-frasen blitt grundig slått av et dikt på klassisk kinesisk, nemlig diktet om den løve-spisende poeten i steinhulen.
Det er et dikt som består av det samme ordet 92 ganger. Alle skrifttegnene i diktet står for et ord som uttales "shi", men med et større antall forskjellige toner og tonefall. Det ser altså slik ut skrevet med latinske bokstaver:
« Shī Shì shí shī shǐ »
Shíshì shīshì Shī Shì, shì shī, shì shí shí shī.
Shì shíshí shì shì shì shī.
Shí shí, shì shí shī shì shì.
Shì shí, shì Shī Shì shì shì.
Shì shì shì shí shī, shì shǐ shì, shǐ shì shí shī shìshì.
Shì shí shì shí shī shī, shì shíshì.
Shíshì shī, Shì shǐ shì shì shíshì.
Shíshì shì, Shì shǐ shì shí shì shí shī.
Shí shí, shǐ shí shì shí shī, shí shí shí shī shī.
Shì shì shì shì.
På engelsk betyr dette altså:
In a stone den was a poet Shi, who loved to eat lions, and decided to eat ten.
He often went to the market to look for lions.
One day at ten o'clock, ten lions just arrived at the market.
At that time, Shi just arrived at the market too.
Seeing those ten lions, he killed them with arrows.
He brought the corpses of the ten lions to the stone den.
The stone den was damp. He asked his servants to wipe it.
After the stone den was wiped, he tried to eat those ten lions.
When he ate, he realized that those ten lions were in fact ten stone lion corpses.
Try to explain this.
I artikkelen finner du også et lydklipp der diktet om den løvespisende poeten blir lest .
Og slikt har man altså tid til å skrive om når man er lærer i den lykkeligste tiden på året, nemlig starten av sommerferien. I tillegg er vi flinke til å rydde og kaste siden vi har kjøpt nytt hus som er dødsfint. Og som skal overtas 15. juli og gjett om vi får det travelt med å pakke til da. Men heldigvis er huset rett oppi gata. Juhu!
søndag 17. juni 2007
Fine saker i parken
Lørdag slepte jeg med hele familien til Frognerbadet av en eneste grunn, å se Shawn Colvin med egne ører for første gang. Henne har jeg hørt på siden jeg kjøpte "Steady On" (1989) ved en tilfeldighet da jeg studerte og bodde på hybel.
Norwegian Wood er en deilig laidback, familievennlig festival, med god tilgang på mat og drikke og plass i gresset til alle med et pledd og solbriller.
Shawn Colvin var alene med gitar, fåmælt men fokusert og gjorde låtene lett gjenkjennelige for oss som har hørt platene ved en relativt avansert akkordbruk og mye fin fingerplukking.
Og nesten det beste av alt: NRK filmet og har lagt hele konserten ut på nettet! Halleluja, og den kan lastes ned som Quicktime-film. Det ligger visstnok der bare i fire uker, men jeg har allerede fått den ned. Og vi sitter på et teppe foran scenen og er derfor (pr. definisjon) på teve.
Ellers merker jeg meg at NRK ikke har lagt ut opptak av Tori Amos eller Evanescence, men av flesteparten av småbandene som spilte på den lille scenen. Ja, også Waterboys, som spilte rett etter Shawn C. SKulle gjerne hørt dem óg, jeg, men da hadde vi vært i byen hele dagen og var ganske klar for å rekke ni-toget heimatt.
Norwegian Wood er en deilig laidback, familievennlig festival, med god tilgang på mat og drikke og plass i gresset til alle med et pledd og solbriller.
Shawn Colvin var alene med gitar, fåmælt men fokusert og gjorde låtene lett gjenkjennelige for oss som har hørt platene ved en relativt avansert akkordbruk og mye fin fingerplukking.
Og nesten det beste av alt: NRK filmet og har lagt hele konserten ut på nettet! Halleluja, og den kan lastes ned som Quicktime-film. Det ligger visstnok der bare i fire uker, men jeg har allerede fått den ned. Og vi sitter på et teppe foran scenen og er derfor (pr. definisjon) på teve.
Ellers merker jeg meg at NRK ikke har lagt ut opptak av Tori Amos eller Evanescence, men av flesteparten av småbandene som spilte på den lille scenen. Ja, også Waterboys, som spilte rett etter Shawn C. SKulle gjerne hørt dem óg, jeg, men da hadde vi vært i byen hele dagen og var ganske klar for å rekke ni-toget heimatt.
Fine saker i parken
Lørdag slepte jeg med hele familien til Frognerbadet av en eneste grunn, å se Shawn Colvin med egne ører for første gang. Henne har jeg hørt på siden jeg kjøpte "Steady On" (1989) ved en tilfeldighet da jeg studerte og bodde på hybel.
Norwegian Wood er en deilig laidback, familievennlig festival, med god tilgang på mat og drikke og plass i gresset til alle med et pledd og solbriller.
Shawn Colvin var alene med gitar, fåmælt men fokusert og gjorde låtene lett gjenkjennelige for oss som har hørt platene ved en relativt avansert akkordbruk og mye fin fingerplukking.
Og nesten det beste av alt: NRK filmet og har lagt hele konserten ut på nettet! Halleluja, og den kan lastes ned som Quicktime-film. Det ligger visstnok der bare i fire uker, men jeg har allerede fått den ned. Og vi sitter på et teppe foran scenen og er derfor (pr. definisjon) på teve.
Ellers merker jeg meg at NRK ikke har lagt ut opptak av Tori Amos eller Evanescence, men av flesteparten av småbandene som spilte på den lille scenen. Ja, også Waterboys, som spilte rett etter Shawn C. SKulle gjerne hørt dem óg, jeg, men da hadde vi vært i byen hele dagen og var ganske klar for å rekke ni-toget heimatt.
Norwegian Wood er en deilig laidback, familievennlig festival, med god tilgang på mat og drikke og plass i gresset til alle med et pledd og solbriller.
Shawn Colvin var alene med gitar, fåmælt men fokusert og gjorde låtene lett gjenkjennelige for oss som har hørt platene ved en relativt avansert akkordbruk og mye fin fingerplukking.
Og nesten det beste av alt: NRK filmet og har lagt hele konserten ut på nettet! Halleluja, og den kan lastes ned som Quicktime-film. Det ligger visstnok der bare i fire uker, men jeg har allerede fått den ned. Og vi sitter på et teppe foran scenen og er derfor (pr. definisjon) på teve.
Ellers merker jeg meg at NRK ikke har lagt ut opptak av Tori Amos eller Evanescence, men av flesteparten av småbandene som spilte på den lille scenen. Ja, også Waterboys, som spilte rett etter Shawn C. SKulle gjerne hørt dem óg, jeg, men da hadde vi vært i byen hele dagen og var ganske klar for å rekke ni-toget heimatt.
Fine saker i parken
Lørdag slepte jeg med hele familien til Frognerbadet av en eneste grunn, å se Shawn Colvin med egne ører for første gang. Henne har jeg hørt på siden jeg kjøpte "Steady On" (1989) ved en tilfeldighet da jeg studerte og bodde på hybel.
Norwegian Wood er en deilig laidback, familievennlig festival, med god tilgang på mat og drikke og plass i gresset til alle med et pledd og solbriller.
Shawn Colvin var alene med gitar, fåmælt men fokusert og gjorde låtene lett gjenkjennelige for oss som har hørt platene ved en relativt avansert akkordbruk og mye fin fingerplukking.
Og nesten det beste av alt: NRK filmet og har lagt hele konserten ut på nettet! Halleluja, og den kan lastes ned som Quicktime-film. Det ligger visstnok der bare i fire uker, men jeg har allerede fått den ned. Og vi sitter på et teppe foran scenen og er derfor (pr. definisjon) på teve.
Ellers merker jeg meg at NRK ikke har lagt ut opptak av Tori Amos eller Evanescence, men av flesteparten av småbandene som spilte på den lille scenen. Ja, også Waterboys, som spilte rett etter Shawn C. SKulle gjerne hørt dem óg, jeg, men da hadde vi vært i byen hele dagen og var ganske klar for å rekke ni-toget heimatt.
Norwegian Wood er en deilig laidback, familievennlig festival, med god tilgang på mat og drikke og plass i gresset til alle med et pledd og solbriller.
Shawn Colvin var alene med gitar, fåmælt men fokusert og gjorde låtene lett gjenkjennelige for oss som har hørt platene ved en relativt avansert akkordbruk og mye fin fingerplukking.
Og nesten det beste av alt: NRK filmet og har lagt hele konserten ut på nettet! Halleluja, og den kan lastes ned som Quicktime-film. Det ligger visstnok der bare i fire uker, men jeg har allerede fått den ned. Og vi sitter på et teppe foran scenen og er derfor (pr. definisjon) på teve.
Ellers merker jeg meg at NRK ikke har lagt ut opptak av Tori Amos eller Evanescence, men av flesteparten av småbandene som spilte på den lille scenen. Ja, også Waterboys, som spilte rett etter Shawn C. SKulle gjerne hørt dem óg, jeg, men da hadde vi vært i byen hele dagen og var ganske klar for å rekke ni-toget heimatt.
søndag 10. juni 2007
Nyord og then some
Front-til-front-kolleksjon: Militæruniform
(Nyordet denne veka er levert av Guro og Vilde.)
Vi vil også med dette melde at akvariedriften i heimen herved er nedlagt. Etter vinterferien hadde alle frosset ihjel. minus én, og i går kortsluttet varmekolben i vannet og kokte alle de nye. Inklusive han som overlevde fra sist. Tragisk.
Idag har da altså undertegnede øst møkkavann med døde fisk inkludert over i bøtter og deretter i do. Døde fisk, kan jeg bekrefte, lukter relativt fort som nettopp døde fisk, uansett størrelse.
Ellers: Vi fikk tilslaget på nytt hus. Fint, stort, gammelt (1910), velholdt, pent, store rom, flott kjøkkenm, idyllisk hage, sentralt, stille, bla bla bla. Bare fryd og gammen og enda litt fryd.
Så hvis jeg nå bare finner hvor katten har gjemt den ene reka som ligger og forpester stua i vårt nåværende, er jeg snart fornøyd.
(Nyordet denne veka er levert av Guro og Vilde.)
Vi vil også med dette melde at akvariedriften i heimen herved er nedlagt. Etter vinterferien hadde alle frosset ihjel. minus én, og i går kortsluttet varmekolben i vannet og kokte alle de nye. Inklusive han som overlevde fra sist. Tragisk.
Idag har da altså undertegnede øst møkkavann med døde fisk inkludert over i bøtter og deretter i do. Døde fisk, kan jeg bekrefte, lukter relativt fort som nettopp døde fisk, uansett størrelse.
Ellers: Vi fikk tilslaget på nytt hus. Fint, stort, gammelt (1910), velholdt, pent, store rom, flott kjøkkenm, idyllisk hage, sentralt, stille, bla bla bla. Bare fryd og gammen og enda litt fryd.
Så hvis jeg nå bare finner hvor katten har gjemt den ene reka som ligger og forpester stua i vårt nåværende, er jeg snart fornøyd.
Nyord og then some
Front-til-front-kolleksjon: Militæruniform
(Nyordet denne veka er levert av Guro og Vilde.)
Vi vil også med dette melde at akvariedriften i heimen herved er nedlagt. Etter vinterferien hadde alle frosset ihjel. minus én, og i går kortsluttet varmekolben i vannet og kokte alle de nye. Inklusive han som overlevde fra sist. Tragisk.
Idag har da altså undertegnede øst møkkavann med døde fisk inkludert over i bøtter og deretter i do. Døde fisk, kan jeg bekrefte, lukter relativt fort som nettopp døde fisk, uansett størrelse.
Ellers: Vi fikk tilslaget på nytt hus. Fint, stort, gammelt (1910), velholdt, pent, store rom, flott kjøkkenm, idyllisk hage, sentralt, stille, bla bla bla. Bare fryd og gammen og enda litt fryd.
Så hvis jeg nå bare finner hvor katten har gjemt den ene reka som ligger og forpester stua i vårt nåværende, er jeg snart fornøyd.
(Nyordet denne veka er levert av Guro og Vilde.)
Vi vil også med dette melde at akvariedriften i heimen herved er nedlagt. Etter vinterferien hadde alle frosset ihjel. minus én, og i går kortsluttet varmekolben i vannet og kokte alle de nye. Inklusive han som overlevde fra sist. Tragisk.
Idag har da altså undertegnede øst møkkavann med døde fisk inkludert over i bøtter og deretter i do. Døde fisk, kan jeg bekrefte, lukter relativt fort som nettopp døde fisk, uansett størrelse.
Ellers: Vi fikk tilslaget på nytt hus. Fint, stort, gammelt (1910), velholdt, pent, store rom, flott kjøkkenm, idyllisk hage, sentralt, stille, bla bla bla. Bare fryd og gammen og enda litt fryd.
Så hvis jeg nå bare finner hvor katten har gjemt den ene reka som ligger og forpester stua i vårt nåværende, er jeg snart fornøyd.
Nyord og then some
Front-til-front-kolleksjon: Militæruniform
(Nyordet denne veka er levert av Guro og Vilde.)
Vi vil også med dette melde at akvariedriften i heimen herved er nedlagt. Etter vinterferien hadde alle frosset ihjel. minus én, og i går kortsluttet varmekolben i vannet og kokte alle de nye. Inklusive han som overlevde fra sist. Tragisk.
Idag har da altså undertegnede øst møkkavann med døde fisk inkludert over i bøtter og deretter i do. Døde fisk, kan jeg bekrefte, lukter relativt fort som nettopp døde fisk, uansett størrelse.
Ellers: Vi fikk tilslaget på nytt hus. Fint, stort, gammelt (1910), velholdt, pent, store rom, flott kjøkkenm, idyllisk hage, sentralt, stille, bla bla bla. Bare fryd og gammen og enda litt fryd.
Så hvis jeg nå bare finner hvor katten har gjemt den ene reka som ligger og forpester stua i vårt nåværende, er jeg snart fornøyd.
(Nyordet denne veka er levert av Guro og Vilde.)
Vi vil også med dette melde at akvariedriften i heimen herved er nedlagt. Etter vinterferien hadde alle frosset ihjel. minus én, og i går kortsluttet varmekolben i vannet og kokte alle de nye. Inklusive han som overlevde fra sist. Tragisk.
Idag har da altså undertegnede øst møkkavann med døde fisk inkludert over i bøtter og deretter i do. Døde fisk, kan jeg bekrefte, lukter relativt fort som nettopp døde fisk, uansett størrelse.
Ellers: Vi fikk tilslaget på nytt hus. Fint, stort, gammelt (1910), velholdt, pent, store rom, flott kjøkkenm, idyllisk hage, sentralt, stille, bla bla bla. Bare fryd og gammen og enda litt fryd.
Så hvis jeg nå bare finner hvor katten har gjemt den ene reka som ligger og forpester stua i vårt nåværende, er jeg snart fornøyd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
