Våre små venner

Du verden så mye mer interessant det ble med akvarium når det kom fisker i det. I hele sommer har jeg forsøkt å få to planter til å overleve i det i påvente av kjenslevare tropiske småfisk, og spenningen var til å ta og føle på når jeg høytidelig kom hjem med en pose med fire unnselige dingser som ikke desto mindre bar de imponerende artsnavnene "sverddrage" og "tigerbarme".

Jeg er, og har alltid vært, frådende irritert på folks om har kjæledyr og omtaler dem og bruker dem som om de er baby-erstatninger. Hundeeiere som tar bikkja med i senga eller katte-eiere som fjoller med at det ikke er de som eier katten, men det er katten som eier dem og de er så uavhengige og intelligente, altså.

Så akvariefisk passer meg akkurat, det er alltid glass mellom meg og dem, de har ikke ansiktsuttrykk og de logrer ikke når jeg kommer hjem. Men jeg er kontinuerlig på vakt mot å bli bløt. Jeg begynner å innbille meg at når jeg beveger meg foran glasset, tror de at det kommer mat, og blir aldeles hysteriske. Derfor har jeg nesten litt vondt av dem når de ikke får mat likevel, og holder meg litt på avstand. Stakar små...nei nei nei nei! Må...ikke..antromorfisere...umælende...krek...Jeg kan godt sluke en av dem rå bare for å bevise hvor likegyldig jeg er! Hah!

Ok, men det er bra de ikke har store hundeøyne som ser bedende på meg gjennom glasset. Nå er det forresten på tide å fôre. Jeg kjenner stirringen deres i nakken.

Våre små venner

Du verden så mye mer interessant det ble med akvarium når det kom fisker i det. I hele sommer har jeg forsøkt å få to planter til å overleve i det i påvente av kjenslevare tropiske småfisk, og spenningen var til å ta og føle på når jeg høytidelig kom hjem med en pose med fire unnselige dingser som ikke desto mindre bar de imponerende artsnavnene "sverddrage" og "tigerbarme".

Jeg er, og har alltid vært, frådende irritert på folks om har kjæledyr og omtaler dem og bruker dem som om de er baby-erstatninger. Hundeeiere som tar bikkja med i senga eller katte-eiere som fjoller med at det ikke er de som eier katten, men det er katten som eier dem og de er så uavhengige og intelligente, altså.

Så akvariefisk passer meg akkurat, det er alltid glass mellom meg og dem, de har ikke ansiktsuttrykk og de logrer ikke når jeg kommer hjem. Men jeg er kontinuerlig på vakt mot å bli bløt. Jeg begynner å innbille meg at når jeg beveger meg foran glasset, tror de at det kommer mat, og blir aldeles hysteriske. Derfor har jeg nesten litt vondt av dem når de ikke får mat likevel, og holder meg litt på avstand. Stakar små...nei nei nei nei! Må...ikke..antromorfisere...umælende...krek...Jeg kan godt sluke en av dem rå bare for å bevise hvor likegyldig jeg er! Hah!

Ok, men det er bra de ikke har store hundeøyne som ser bedende på meg gjennom glasset. Nå er det forresten på tide å fôre. Jeg kjenner stirringen deres i nakken.

Våre små venner

Du verden så mye mer interessant det ble med akvarium når det kom fisker i det. I hele sommer har jeg forsøkt å få to planter til å overleve i det i påvente av kjenslevare tropiske småfisk, og spenningen var til å ta og føle på når jeg høytidelig kom hjem med en pose med fire unnselige dingser som ikke desto mindre bar de imponerende artsnavnene "sverddrage" og "tigerbarme".

Jeg er, og har alltid vært, frådende irritert på folks om har kjæledyr og omtaler dem og bruker dem som om de er baby-erstatninger. Hundeeiere som tar bikkja med i senga eller katte-eiere som fjoller med at det ikke er de som eier katten, men det er katten som eier dem og de er så uavhengige og intelligente, altså.

Så akvariefisk passer meg akkurat, det er alltid glass mellom meg og dem, de har ikke ansiktsuttrykk og de logrer ikke når jeg kommer hjem. Men jeg er kontinuerlig på vakt mot å bli bløt. Jeg begynner å innbille meg at når jeg beveger meg foran glasset, tror de at det kommer mat, og blir aldeles hysteriske. Derfor har jeg nesten litt vondt av dem når de ikke får mat likevel, og holder meg litt på avstand. Stakar små...nei nei nei nei! Må...ikke..antromorfisere...umælende...krek...Jeg kan godt sluke en av dem rå bare for å bevise hvor likegyldig jeg er! Hah!

Ok, men det er bra de ikke har store hundeøyne som ser bedende på meg gjennom glasset. Nå er det forresten på tide å fôre. Jeg kjenner stirringen deres i nakken.

Sumar sumar

3 uker på Sørlandsøya, en uke i London. Bade bade bade båt båt båt sol sol sol fiske fiske fiske (uten å ha fått noe) kjæreste kjæreste kjæreste barn barn barn kos kos kos.

Lykken er å begynne på ny jobb med skille på føttene der sandalreimene har vært.

Sumar sumar

3 uker på Sørlandsøya, en uke i London. Bade bade bade båt båt båt sol sol sol fiske fiske fiske (uten å ha fått noe) kjæreste kjæreste kjæreste barn barn barn kos kos kos.

Lykken er å begynne på ny jobb med skille på føttene der sandalreimene har vært.

Sumar sumar

3 uker på Sørlandsøya, en uke i London. Bade bade bade båt båt båt sol sol sol fiske fiske fiske (uten å ha fått noe) kjæreste kjæreste kjæreste barn barn barn kos kos kos.

Lykken er å begynne på ny jobb med skille på føttene der sandalreimene har vært.

Muahaha

Korte trekk: jeg kastet meg i fjor på hovedfag pedagogikk på min lokale høyskole. Jeg har ikke gått på en (1) forelesning, og jeg begynte først mot jul å skrive på den første av tre obligatoriske oppgaver som skal leveres i løpet av det første året. før man kan begynne på hovedoppgaven. Jeg greide å produsere tre oppgaver, og i forigårs falt sensuren på dem. Og jeg fikk 1.9 sammenlagt. Hah! Hah! Lang lang nese på....en eller annen! Tør jeg være så frimodig å nevne at det var det beste resultatet av alle som leverte og at min veileder sa i dag at det var sjeldent bra? Javisst tør jeg. Og at sensor i vitenskapsteori også hadde uttrykt begeistring for mitt essay om Karl Popper og induksjonsproblemet? Det tør jeg visst også.



Tøff i trynet, nå. Tross alt skal jeg prestere å ha hovedoppgaven ferdig 2. april 2004. Vel, mye av den er allerede skrevet.

Huhei!

Muahaha

Korte trekk: jeg kastet meg i fjor på hovedfag pedagogikk på min lokale høyskole. Jeg har ikke gått på en (1) forelesning, og jeg begynte først mot jul å skrive på den første av tre obligatoriske oppgaver som skal leveres i løpet av det første året. før man kan begynne på hovedoppgaven. Jeg greide å produsere tre oppgaver, og i forigårs falt sensuren på dem. Og jeg fikk 1.9 sammenlagt. Hah! Hah! Lang lang nese på....en eller annen! Tør jeg være så frimodig å nevne at det var det beste resultatet av alle som leverte og at min veileder sa i dag at det var sjeldent bra? Javisst tør jeg. Og at sensor i vitenskapsteori også hadde uttrykt begeistring for mitt essay om Karl Popper og induksjonsproblemet? Det tør jeg visst også.



Tøff i trynet, nå. Tross alt skal jeg prestere å ha hovedoppgaven ferdig 2. april 2004. Vel, mye av den er allerede skrevet.

Huhei!

Muahaha

Korte trekk: jeg kastet meg i fjor på hovedfag pedagogikk på min lokale høyskole. Jeg har ikke gått på en (1) forelesning, og jeg begynte først mot jul å skrive på den første av tre obligatoriske oppgaver som skal leveres i løpet av det første året. før man kan begynne på hovedoppgaven. Jeg greide å produsere tre oppgaver, og i forigårs falt sensuren på dem. Og jeg fikk 1.9 sammenlagt. Hah! Hah! Lang lang nese på....en eller annen! Tør jeg være så frimodig å nevne at det var det beste resultatet av alle som leverte og at min veileder sa i dag at det var sjeldent bra? Javisst tør jeg. Og at sensor i vitenskapsteori også hadde uttrykt begeistring for mitt essay om Karl Popper og induksjonsproblemet? Det tør jeg visst også.



Tøff i trynet, nå. Tross alt skal jeg prestere å ha hovedoppgaven ferdig 2. april 2004. Vel, mye av den er allerede skrevet.

Huhei!

Ingen skjemmer navnet

I dag kom jeg over navnet "Ksenia". Ja, det er noen som heter det. Etternavnet var rotnorsk. Jeg tenkte umiddelbart på "Xena, the Warrior Princess".



"Hva skal barnet hete?"



"Xena."



"Sena?"



"Xena."



"Ksena?"



"Nei, Xena, med X."



"Kødderu?"



"Bare døp ungen, din prestefjomp!"

Ingen skjemmer navnet

I dag kom jeg over navnet "Ksenia". Ja, det er noen som heter det. Etternavnet var rotnorsk. Jeg tenkte umiddelbart på "Xena, the Warrior Princess".



"Hva skal barnet hete?"



"Xena."



"Sena?"



"Xena."



"Ksena?"



"Nei, Xena, med X."



"Kødderu?"



"Bare døp ungen, din prestefjomp!"

Ingen skjemmer navnet

I dag kom jeg over navnet "Ksenia". Ja, det er noen som heter det. Etternavnet var rotnorsk. Jeg tenkte umiddelbart på "Xena, the Warrior Princess".



"Hva skal barnet hete?"



"Xena."



"Sena?"



"Xena."



"Ksena?"



"Nei, Xena, med X."



"Kødderu?"



"Bare døp ungen, din prestefjomp!"

Sumar

Dette er nest siste dag før ferien. Og for alle praktiske formål (som det heter i nerdeland) nest siste dag på min nåværende arbeidsplass. Mye av dagen går med på å snakke med våre "kunder", eller rettere sagt våre kunders mødre. I litt mindre grad våre kunders fedre, og i enda mindre grad våre kunder selv. Noen ganger er det grunn til å utvikle en skepsis til fedrelandets fremtid på grunnlag av kontakter med våre kunder. De har i liten grad evnen til å se sammenheng mellom egne skoleprestasjoner og hvilke skole de kommer inn på. Følgende samtale utspant seg i dag tidlig:



Meg: "Slik-og-sånn-kontoret, værsågod"



Stemme: "Ja hei, dette er moren til den-og-den. Hun har kommet inn på skole A, som var hennes andrevalg, og står på trettifemte ventelisteplass på skole B, som var hennes førstevalg. Hun vil ikke gå på skole A, fordi alle vennene hennes skal gå på skole B. Hvilke sjans har hun til å komme inn når hun står på trettifemteplass?"



Meg: "Forholdsvis mager." (Byråkratspråk for "A snowballs' chance in Hell")



Stemme: "Ja, for hun har allerede sendt inn svarkortet og krysset av for at hun ikke vil ha plassen på skole A. For det vil hun ikke. Er det noen sjanse hvis hun står på venteliste på skole B, tror du?"



Meg: "Da må de trettifire foran henne trekke seg. Det er risikabelt å ikke si ja til den plassen man blir tildelt. Man kan heller si fra seg den senere hvis man kommer inn på noe annet. Hennes rett til opplæring etter opplæringsloven er oppfylt nrå hun har fått tilbud om plass på ett av sine tre kursønsker. "



Stemme: "Hun er så usikker blant fremmede, skjønner du, og må gå sammen med vennene sine og og og og."



Meg: "Hun kan jo alltids vente og se, for det er alltid noen som trekker seg. Men trettifemteplass er ganske langt ned på listen. Hadde det vært femte plass, ville saken stilt seg annerledes."



Stemme: "Ja, vi får bare vente og se."



Meg: "Det er ikke annet å gjøre dersom hun først ikke vil ha plassen hun er tildelt."



Og, skulle jeg lagt til, som hun har søkt på, åpenbart i fleinsopprus. Det står haugevis av åndsfriske ungdommer og venter på å komme inn der.

Nei, folk, altså.

Sumar

Dette er nest siste dag før ferien. Og for alle praktiske formål (som det heter i nerdeland) nest siste dag på min nåværende arbeidsplass. Mye av dagen går med på å snakke med våre "kunder", eller rettere sagt våre kunders mødre. I litt mindre grad våre kunders fedre, og i enda mindre grad våre kunder selv. Noen ganger er det grunn til å utvikle en skepsis til fedrelandets fremtid på grunnlag av kontakter med våre kunder. De har i liten grad evnen til å se sammenheng mellom egne skoleprestasjoner og hvilke skole de kommer inn på. Følgende samtale utspant seg i dag tidlig:



Meg: "Slik-og-sånn-kontoret, værsågod"



Stemme: "Ja hei, dette er moren til den-og-den. Hun har kommet inn på skole A, som var hennes andrevalg, og står på trettifemte ventelisteplass på skole B, som var hennes førstevalg. Hun vil ikke gå på skole A, fordi alle vennene hennes skal gå på skole B. Hvilke sjans har hun til å komme inn når hun står på trettifemteplass?"



Meg: "Forholdsvis mager." (Byråkratspråk for "A snowballs' chance in Hell")



Stemme: "Ja, for hun har allerede sendt inn svarkortet og krysset av for at hun ikke vil ha plassen på skole A. For det vil hun ikke. Er det noen sjanse hvis hun står på venteliste på skole B, tror du?"



Meg: "Da må de trettifire foran henne trekke seg. Det er risikabelt å ikke si ja til den plassen man blir tildelt. Man kan heller si fra seg den senere hvis man kommer inn på noe annet. Hennes rett til opplæring etter opplæringsloven er oppfylt nrå hun har fått tilbud om plass på ett av sine tre kursønsker. "



Stemme: "Hun er så usikker blant fremmede, skjønner du, og må gå sammen med vennene sine og og og og."



Meg: "Hun kan jo alltids vente og se, for det er alltid noen som trekker seg. Men trettifemteplass er ganske langt ned på listen. Hadde det vært femte plass, ville saken stilt seg annerledes."



Stemme: "Ja, vi får bare vente og se."



Meg: "Det er ikke annet å gjøre dersom hun først ikke vil ha plassen hun er tildelt."



Og, skulle jeg lagt til, som hun har søkt på, åpenbart i fleinsopprus. Det står haugevis av åndsfriske ungdommer og venter på å komme inn der.

Nei, folk, altså.

Sumar

Dette er nest siste dag før ferien. Og for alle praktiske formål (som det heter i nerdeland) nest siste dag på min nåværende arbeidsplass. Mye av dagen går med på å snakke med våre "kunder", eller rettere sagt våre kunders mødre. I litt mindre grad våre kunders fedre, og i enda mindre grad våre kunder selv. Noen ganger er det grunn til å utvikle en skepsis til fedrelandets fremtid på grunnlag av kontakter med våre kunder. De har i liten grad evnen til å se sammenheng mellom egne skoleprestasjoner og hvilke skole de kommer inn på. Følgende samtale utspant seg i dag tidlig:



Meg: "Slik-og-sånn-kontoret, værsågod"



Stemme: "Ja hei, dette er moren til den-og-den. Hun har kommet inn på skole A, som var hennes andrevalg, og står på trettifemte ventelisteplass på skole B, som var hennes førstevalg. Hun vil ikke gå på skole A, fordi alle vennene hennes skal gå på skole B. Hvilke sjans har hun til å komme inn når hun står på trettifemteplass?"



Meg: "Forholdsvis mager." (Byråkratspråk for "A snowballs' chance in Hell")



Stemme: "Ja, for hun har allerede sendt inn svarkortet og krysset av for at hun ikke vil ha plassen på skole A. For det vil hun ikke. Er det noen sjanse hvis hun står på venteliste på skole B, tror du?"



Meg: "Da må de trettifire foran henne trekke seg. Det er risikabelt å ikke si ja til den plassen man blir tildelt. Man kan heller si fra seg den senere hvis man kommer inn på noe annet. Hennes rett til opplæring etter opplæringsloven er oppfylt nrå hun har fått tilbud om plass på ett av sine tre kursønsker. "



Stemme: "Hun er så usikker blant fremmede, skjønner du, og må gå sammen med vennene sine og og og og."



Meg: "Hun kan jo alltids vente og se, for det er alltid noen som trekker seg. Men trettifemteplass er ganske langt ned på listen. Hadde det vært femte plass, ville saken stilt seg annerledes."



Stemme: "Ja, vi får bare vente og se."



Meg: "Det er ikke annet å gjøre dersom hun først ikke vil ha plassen hun er tildelt."



Og, skulle jeg lagt til, som hun har søkt på, åpenbart i fleinsopprus. Det står haugevis av åndsfriske ungdommer og venter på å komme inn der.

Nei, folk, altså.

Aujourd'hui

I dag er vi litt slitne i kroppen, såre og hovne i halsen og tunge i hodet. Vi ser at det regner og vi higer etter utreise. Vi prøver å bringe på det rene hva mitt studiested egentlig skal ha av obligatoriske verker før fristen (alle forteller meg forskjellige varianter. Jeg bare bestemmer meg for hvem jeg tror på.) Vi forsøker å finne ut hva ligningskontoret mener med å ikke gi meg dette fradraget og hint. Vi forsøker å finne ut hvorfor den nye DVD-spilleren fryser en gang i hver film. (OK, foreløpig har vi sett to filmer. En statistiker ville ikke vært så imponert over slutningen "Spilleren er defekt" når n=2 .)

Aujourd'hui

I dag er vi litt slitne i kroppen, såre og hovne i halsen og tunge i hodet. Vi ser at det regner og vi higer etter utreise. Vi prøver å bringe på det rene hva mitt studiested egentlig skal ha av obligatoriske verker før fristen (alle forteller meg forskjellige varianter. Jeg bare bestemmer meg for hvem jeg tror på.) Vi forsøker å finne ut hva ligningskontoret mener med å ikke gi meg dette fradraget og hint. Vi forsøker å finne ut hvorfor den nye DVD-spilleren fryser en gang i hver film. (OK, foreløpig har vi sett to filmer. En statistiker ville ikke vært så imponert over slutningen "Spilleren er defekt" når n=2 .)

Aujourd'hui

I dag er vi litt slitne i kroppen, såre og hovne i halsen og tunge i hodet. Vi ser at det regner og vi higer etter utreise. Vi prøver å bringe på det rene hva mitt studiested egentlig skal ha av obligatoriske verker før fristen (alle forteller meg forskjellige varianter. Jeg bare bestemmer meg for hvem jeg tror på.) Vi forsøker å finne ut hva ligningskontoret mener med å ikke gi meg dette fradraget og hint. Vi forsøker å finne ut hvorfor den nye DVD-spilleren fryser en gang i hver film. (OK, foreløpig har vi sett to filmer. En statistiker ville ikke vært så imponert over slutningen "Spilleren er defekt" når n=2 .)

Å spille tapt melk

Hun ville prøve den økologiske surmelksvarianten "Tettemjølk". Laget på tradisjonelt vis med tettegress og det hele. Et lite øyeblikk lurte jeg på om det var det samme som samene fôrer skallene (dvs. skoene(heh)) sine med, og om det er brukt gress som gir den ønskede surhet på melken, men så kom jeg på at det er jo sennegress. Nåvel.



Tettemelken var ikke riktig så luftig som Cultura eller annet tilsvarende. Den var sleip og seig og når man heller den i glasset henger den igjen i en lang slimete tråd. Den smakte visstnok bra, men konsistensen var problematisk for Henne.



"Det ser ut som snørr", sa Hun. "Jeg liker at melk slutter et sted, jeg".



Jeg kunne bare være enig. Det samme gjelder for all mat. Når man biter over eller slutter å helle fra kartongen eller whathaveyou, så bør maten følge med tilbake.

Å spille tapt melk

Hun ville prøve den økologiske surmelksvarianten "Tettemjølk". Laget på tradisjonelt vis med tettegress og det hele. Et lite øyeblikk lurte jeg på om det var det samme som samene fôrer skallene (dvs. skoene(heh)) sine med, og om det er brukt gress som gir den ønskede surhet på melken, men så kom jeg på at det er jo sennegress. Nåvel.



Tettemelken var ikke riktig så luftig som Cultura eller annet tilsvarende. Den var sleip og seig og når man heller den i glasset henger den igjen i en lang slimete tråd. Den smakte visstnok bra, men konsistensen var problematisk for Henne.



"Det ser ut som snørr", sa Hun. "Jeg liker at melk slutter et sted, jeg".



Jeg kunne bare være enig. Det samme gjelder for all mat. Når man biter over eller slutter å helle fra kartongen eller whathaveyou, så bør maten følge med tilbake.

Å spille tapt melk

Hun ville prøve den økologiske surmelksvarianten "Tettemjølk". Laget på tradisjonelt vis med tettegress og det hele. Et lite øyeblikk lurte jeg på om det var det samme som samene fôrer skallene (dvs. skoene(heh)) sine med, og om det er brukt gress som gir den ønskede surhet på melken, men så kom jeg på at det er jo sennegress. Nåvel.



Tettemelken var ikke riktig så luftig som Cultura eller annet tilsvarende. Den var sleip og seig og når man heller den i glasset henger den igjen i en lang slimete tråd. Den smakte visstnok bra, men konsistensen var problematisk for Henne.



"Det ser ut som snørr", sa Hun. "Jeg liker at melk slutter et sted, jeg".



Jeg kunne bare være enig. Det samme gjelder for all mat. Når man biter over eller slutter å helle fra kartongen eller whathaveyou, så bør maten følge med tilbake.

Nei jeg har ingen bondegård

Det ringte en fyr nettopp og spurte om det var jeg som hadde en tre år gammel hoppe. I etterkant tenker jeg at jeg egentlig skulle ha sagt ja. Å selge en hest jeg ikke har hadde vært mitt bevis på at jeg innerst inne er like gal og gøyal som guttene i Mentos-reklamen.



Men jeg hadde nå ingen hoppe. Ikke desto mindre ringte han opp igjen tre ganger uten at jeg tok telefonen. Det får da være måte på til imaginært dyrehold.

Nei jeg har ingen bondegård

Det ringte en fyr nettopp og spurte om det var jeg som hadde en tre år gammel hoppe. I etterkant tenker jeg at jeg egentlig skulle ha sagt ja. Å selge en hest jeg ikke har hadde vært mitt bevis på at jeg innerst inne er like gal og gøyal som guttene i Mentos-reklamen.



Men jeg hadde nå ingen hoppe. Ikke desto mindre ringte han opp igjen tre ganger uten at jeg tok telefonen. Det får da være måte på til imaginært dyrehold.

Nei jeg har ingen bondegård

Det ringte en fyr nettopp og spurte om det var jeg som hadde en tre år gammel hoppe. I etterkant tenker jeg at jeg egentlig skulle ha sagt ja. Å selge en hest jeg ikke har hadde vært mitt bevis på at jeg innerst inne er like gal og gøyal som guttene i Mentos-reklamen.



Men jeg hadde nå ingen hoppe. Ikke desto mindre ringte han opp igjen tre ganger uten at jeg tok telefonen. Det får da være måte på til imaginært dyrehold.

Sovet fire timer, grublet to av dem

For en merkelig formiddag. Gårsdagen medførte virkelig en hel del rødvin, to gode venner og en hel del i det hele tatt. Det føles som om hodet egentlig ligger hjemme på puta, der det burde vært. Men der ligger feil dyne, rødvin på gulvet, en sokk på verandaen sammen med den posen med matavfall som jeg lå og hørte på at kråkene forlystet seg med klokka seks i dag tidlig. Det ser ut som Nagasaki etter dem.



Verden snurrer motsatt vei, og jeg og kråkene er de eneste som har skjønt det. Hva annet foregikk i går?



Det er bra man ser tenksom og flittig ut når man ser på skjermen og hviler haken i hånden. Det er nemlig det eneste som holder hodet mitt fra å falle med full tyngde rett i tastaturezsxkcdimvn.f,jlreoø

Sovet fire timer, grublet to av dem

For en merkelig formiddag. Gårsdagen medførte virkelig en hel del rødvin, to gode venner og en hel del i det hele tatt. Det føles som om hodet egentlig ligger hjemme på puta, der det burde vært. Men der ligger feil dyne, rødvin på gulvet, en sokk på verandaen sammen med den posen med matavfall som jeg lå og hørte på at kråkene forlystet seg med klokka seks i dag tidlig. Det ser ut som Nagasaki etter dem.



Verden snurrer motsatt vei, og jeg og kråkene er de eneste som har skjønt det. Hva annet foregikk i går?



Det er bra man ser tenksom og flittig ut når man ser på skjermen og hviler haken i hånden. Det er nemlig det eneste som holder hodet mitt fra å falle med full tyngde rett i tastaturezsxkcdimvn.f,jlreoø

Sovet fire timer, grublet to av dem

For en merkelig formiddag. Gårsdagen medførte virkelig en hel del rødvin, to gode venner og en hel del i det hele tatt. Det føles som om hodet egentlig ligger hjemme på puta, der det burde vært. Men der ligger feil dyne, rødvin på gulvet, en sokk på verandaen sammen med den posen med matavfall som jeg lå og hørte på at kråkene forlystet seg med klokka seks i dag tidlig. Det ser ut som Nagasaki etter dem.



Verden snurrer motsatt vei, og jeg og kråkene er de eneste som har skjønt det. Hva annet foregikk i går?



Det er bra man ser tenksom og flittig ut når man ser på skjermen og hviler haken i hånden. Det er nemlig det eneste som holder hodet mitt fra å falle med full tyngde rett i tastaturezsxkcdimvn.f,jlreoø

Det suser i kopimaskinen

Og forresten så ligner en som jobber i dette huset slående på Padda fra Paddeborg, sett fra en bestemt vinkel.

Det suser i kopimaskinen

Og forresten så ligner en som jobber i dette huset slående på Padda fra Paddeborg, sett fra en bestemt vinkel.

Det suser i kopimaskinen

Og forresten så ligner en som jobber i dette huset slående på Padda fra Paddeborg, sett fra en bestemt vinkel.

Gøy på kontoret

For å skape liv og stemning i en traurig kontorhverdag anbefales følgende lunsjmeny:



En halv liter melonyoghurt

Et eple

Kaffe



Med dette under vesten vil dine fordøyelsesorganer jobbe så iherdig og under så mye leven at det skaper munterhet og glede for alle de av dine kolleger som befinner seg innen en radius av 10 meter.

Vær forberedt på skøyeraktige kommentarer som "Jaså, er romlingane på besøk?" og lignende.

Gøy på kontoret

For å skape liv og stemning i en traurig kontorhverdag anbefales følgende lunsjmeny:



En halv liter melonyoghurt

Et eple

Kaffe



Med dette under vesten vil dine fordøyelsesorganer jobbe så iherdig og under så mye leven at det skaper munterhet og glede for alle de av dine kolleger som befinner seg innen en radius av 10 meter.

Vær forberedt på skøyeraktige kommentarer som "Jaså, er romlingane på besøk?" og lignende.

Gøy på kontoret

For å skape liv og stemning i en traurig kontorhverdag anbefales følgende lunsjmeny:



En halv liter melonyoghurt

Et eple

Kaffe



Med dette under vesten vil dine fordøyelsesorganer jobbe så iherdig og under så mye leven at det skaper munterhet og glede for alle de av dine kolleger som befinner seg innen en radius av 10 meter.

Vær forberedt på skøyeraktige kommentarer som "Jaså, er romlingane på besøk?" og lignende.

Jeg har klippet plenen

Dæven. I dag er jeg meddelsom. Men jeg føler sterkt for å dokumentere at jeg har klippet plenen min for første gang siden jeg flyttet inn i begynnelsen av juni i fjor. Jeg tenkte mye på den i fjor også, for all del. Så kom jeg på at jeg trengte ljå for å fjerne skogen av løvetann. Så kom jeg på at jeg ikke hadde gressklipper. Eller ljå. Og innen jeg fikk tenkt så langt, så kom høsten og gresset visnet helt av seg selv.




Nå stod løvetannen så frisk og fin med hvite hoder. Mitt småborgerlige liv sitter nok igjen, for jeg husker hvordan en eks-nabo i Oslo, der alle naboene gikk og friserte sine mikroskopiske rekkehusplener med neglesaks og stort alvor, antydet at det var ugunstig for hennes plen at løvetannen på min plen fnokket seg (ja, det heter det) og blåste over på hennes plen, for hun stelte så fint med sin, må vite. For Guds skyld, og jeg gikk med løvetanngift og sånn løvetannplukkegaffel over plenen. Jeg følte meg som en total idiot. Hvilket jeg også var. Jeg gir fullstendig blanke om den blåser frø hit eller dit. Har ikke folk annet å syte over, og så videre. I alle fall merket jeg her en dag at jeg begynte å bekymre meg for at andre skulle være misfornøyd med min prektige løvetannåker. Så lånte jeg en Flymo (elektrisk gressklipper med ledning) av en nabo og lot den få kjørt seg så det luktet svidd plastikk og gress helt til Biri.



Så nå ser plenen hvertfall ut som en skamklipt guttunge. Og jeg ser på den og tenker: Og så da? Hva pokker skal jeg med dette? Det står et epletre og noen bærbusker der. Og det er flott. Men barna mine leker ikke der, jeg sitter ikke der og gudene skal vite jeg ikke holder hage for at omverdenen skal skjønne at jeg er en Ansvarlig Huseier. Jeg ville aller helst ha en svær leilighet med vaktmester og balkong. Og det tror jeg blir neste skritt. Ungene leker i vilden sky rundt huset og med venner i gata, men de trenger ikke tre mål gress for å leke. Tenk det, forståsegpåere og bedrevitende "jeg er verdens beste forelder"-hyklere.



Fnokk you and the Flymo you rode in on.

Jeg har klippet plenen

Dæven. I dag er jeg meddelsom. Men jeg føler sterkt for å dokumentere at jeg har klippet plenen min for første gang siden jeg flyttet inn i begynnelsen av juni i fjor. Jeg tenkte mye på den i fjor også, for all del. Så kom jeg på at jeg trengte ljå for å fjerne skogen av løvetann. Så kom jeg på at jeg ikke hadde gressklipper. Eller ljå. Og innen jeg fikk tenkt så langt, så kom høsten og gresset visnet helt av seg selv.




Nå stod løvetannen så frisk og fin med hvite hoder. Mitt småborgerlige liv sitter nok igjen, for jeg husker hvordan en eks-nabo i Oslo, der alle naboene gikk og friserte sine mikroskopiske rekkehusplener med neglesaks og stort alvor, antydet at det var ugunstig for hennes plen at løvetannen på min plen fnokket seg (ja, det heter det) og blåste over på hennes plen, for hun stelte så fint med sin, må vite. For Guds skyld, og jeg gikk med løvetanngift og sånn løvetannplukkegaffel over plenen. Jeg følte meg som en total idiot. Hvilket jeg også var. Jeg gir fullstendig blanke om den blåser frø hit eller dit. Har ikke folk annet å syte over, og så videre. I alle fall merket jeg her en dag at jeg begynte å bekymre meg for at andre skulle være misfornøyd med min prektige løvetannåker. Så lånte jeg en Flymo (elektrisk gressklipper med ledning) av en nabo og lot den få kjørt seg så det luktet svidd plastikk og gress helt til Biri.



Så nå ser plenen hvertfall ut som en skamklipt guttunge. Og jeg ser på den og tenker: Og så da? Hva pokker skal jeg med dette? Det står et epletre og noen bærbusker der. Og det er flott. Men barna mine leker ikke der, jeg sitter ikke der og gudene skal vite jeg ikke holder hage for at omverdenen skal skjønne at jeg er en Ansvarlig Huseier. Jeg ville aller helst ha en svær leilighet med vaktmester og balkong. Og det tror jeg blir neste skritt. Ungene leker i vilden sky rundt huset og med venner i gata, men de trenger ikke tre mål gress for å leke. Tenk det, forståsegpåere og bedrevitende "jeg er verdens beste forelder"-hyklere.



Fnokk you and the Flymo you rode in on.

Jeg har klippet plenen

Dæven. I dag er jeg meddelsom. Men jeg føler sterkt for å dokumentere at jeg har klippet plenen min for første gang siden jeg flyttet inn i begynnelsen av juni i fjor. Jeg tenkte mye på den i fjor også, for all del. Så kom jeg på at jeg trengte ljå for å fjerne skogen av løvetann. Så kom jeg på at jeg ikke hadde gressklipper. Eller ljå. Og innen jeg fikk tenkt så langt, så kom høsten og gresset visnet helt av seg selv.




Nå stod løvetannen så frisk og fin med hvite hoder. Mitt småborgerlige liv sitter nok igjen, for jeg husker hvordan en eks-nabo i Oslo, der alle naboene gikk og friserte sine mikroskopiske rekkehusplener med neglesaks og stort alvor, antydet at det var ugunstig for hennes plen at løvetannen på min plen fnokket seg (ja, det heter det) og blåste over på hennes plen, for hun stelte så fint med sin, må vite. For Guds skyld, og jeg gikk med løvetanngift og sånn løvetannplukkegaffel over plenen. Jeg følte meg som en total idiot. Hvilket jeg også var. Jeg gir fullstendig blanke om den blåser frø hit eller dit. Har ikke folk annet å syte over, og så videre. I alle fall merket jeg her en dag at jeg begynte å bekymre meg for at andre skulle være misfornøyd med min prektige løvetannåker. Så lånte jeg en Flymo (elektrisk gressklipper med ledning) av en nabo og lot den få kjørt seg så det luktet svidd plastikk og gress helt til Biri.



Så nå ser plenen hvertfall ut som en skamklipt guttunge. Og jeg ser på den og tenker: Og så da? Hva pokker skal jeg med dette? Det står et epletre og noen bærbusker der. Og det er flott. Men barna mine leker ikke der, jeg sitter ikke der og gudene skal vite jeg ikke holder hage for at omverdenen skal skjønne at jeg er en Ansvarlig Huseier. Jeg ville aller helst ha en svær leilighet med vaktmester og balkong. Og det tror jeg blir neste skritt. Ungene leker i vilden sky rundt huset og med venner i gata, men de trenger ikke tre mål gress for å leke. Tenk det, forståsegpåere og bedrevitende "jeg er verdens beste forelder"-hyklere.



Fnokk you and the Flymo you rode in on.

Valgerd, da

Joda, Valgerd og Yngve: jeg skjønner at dere sliter litt med denne leie masturbasjonen. Men dere skal vite at det er mange som har tenkt kloke tanker om dette før: Vår alles Carl von Linné, han med klassifikasjonen av stort og smått udi botanikken, mente at det var bra å kvitte seg med overflødige kroppsvæsker. Luther var enig med sine samtidige leger i at man måtte leve ut sin "trang til frukbarhet", ellers så ble det hele stengt ine i kroppen, slo seg på marg og bein og førte til svulne, usunne legemer.

Og det vil vi vel ikke, vil vi vel? Nei, slå deg løs med "Kåte Are", Valgerd.

Valgerd, da

Joda, Valgerd og Yngve: jeg skjønner at dere sliter litt med denne leie masturbasjonen. Men dere skal vite at det er mange som har tenkt kloke tanker om dette før: Vår alles Carl von Linné, han med klassifikasjonen av stort og smått udi botanikken, mente at det var bra å kvitte seg med overflødige kroppsvæsker. Luther var enig med sine samtidige leger i at man måtte leve ut sin "trang til frukbarhet", ellers så ble det hele stengt ine i kroppen, slo seg på marg og bein og førte til svulne, usunne legemer.

Og det vil vi vel ikke, vil vi vel? Nei, slå deg løs med "Kåte Are", Valgerd.

Valgerd, da

Joda, Valgerd og Yngve: jeg skjønner at dere sliter litt med denne leie masturbasjonen. Men dere skal vite at det er mange som har tenkt kloke tanker om dette før: Vår alles Carl von Linné, han med klassifikasjonen av stort og smått udi botanikken, mente at det var bra å kvitte seg med overflødige kroppsvæsker. Luther var enig med sine samtidige leger i at man måtte leve ut sin "trang til frukbarhet", ellers så ble det hele stengt ine i kroppen, slo seg på marg og bein og førte til svulne, usunne legemer.

Og det vil vi vel ikke, vil vi vel? Nei, slå deg løs med "Kåte Are", Valgerd.

Bløgg en Blog

Formattering av Blogger er litt kronglete.



(Mine damer og herrer! Vi har en vinner! Prisen for årets underdrivelse går til...)



Men det var litt kult å ha valgt feil default språk, slik at dagene i dateringen av postingene kom på polsk. Velvel.

Bløgg en Blog

Formattering av Blogger er litt kronglete.



(Mine damer og herrer! Vi har en vinner! Prisen for årets underdrivelse går til...)



Men det var litt kult å ha valgt feil default språk, slik at dagene i dateringen av postingene kom på polsk. Velvel.

Bløgg en Blog

Formattering av Blogger er litt kronglete.



(Mine damer og herrer! Vi har en vinner! Prisen for årets underdrivelse går til...)



Men det var litt kult å ha valgt feil default språk, slik at dagene i dateringen av postingene kom på polsk. Velvel.

Grunker

Men vi har fått lønn, har vi. Mange, mange nuller.

Grunker

Men vi har fått lønn, har vi. Mange, mange nuller.

Grunker

Men vi har fått lønn, har vi. Mange, mange nuller.

Error: Overload

Akkurat nå er det litt mye. Jobbete jobb, kjære med blære(katarr), ekser som bedriver krig, akvariet vi kjøpte brukt for halvannen måned siden står fremdeles sørgelig tomt for både fisk og vann, den ene bildøra ber pent om smøring hvert gang vi åpner den, hagen er en jungel (det er forøvrig ikke et problem i seg selv, men jeg vet at mine småborgerlige og fasadeklatrende naboer bedømmer menneskers verdi utfra en skikkelighets-faktor, der hagestell veier tungt), jeg ble fotografert i 106 km/t i 80-sone og må betale Vår Stat fire tusen raske som ellers kunne blitt ny forsterker eller DVD-spiller, nevnte jeg ekser som bedriver krig? Det gjør de fortsatt.

Ellers? Min kjære blir presset fra alle kanter; slektninger og eks-arbeidsgiver (Ja, det merkverdige hønsehuset som heter Norsk Vegmuseum), alle som én kniven rundt i den ømmeste dårlige samvittighet, og det er ikke spesielt gøyalt. Da hjelper det ikke på å bli syk, og vi skal vekk og vi skal ha ferie.

For pokker.

Error: Overload

Akkurat nå er det litt mye. Jobbete jobb, kjære med blære(katarr), ekser som bedriver krig, akvariet vi kjøpte brukt for halvannen måned siden står fremdeles sørgelig tomt for både fisk og vann, den ene bildøra ber pent om smøring hvert gang vi åpner den, hagen er en jungel (det er forøvrig ikke et problem i seg selv, men jeg vet at mine småborgerlige og fasadeklatrende naboer bedømmer menneskers verdi utfra en skikkelighets-faktor, der hagestell veier tungt), jeg ble fotografert i 106 km/t i 80-sone og må betale Vår Stat fire tusen raske som ellers kunne blitt ny forsterker eller DVD-spiller, nevnte jeg ekser som bedriver krig? Det gjør de fortsatt.

Ellers? Min kjære blir presset fra alle kanter; slektninger og eks-arbeidsgiver (Ja, det merkverdige hønsehuset som heter Norsk Vegmuseum), alle som én kniven rundt i den ømmeste dårlige samvittighet, og det er ikke spesielt gøyalt. Da hjelper det ikke på å bli syk, og vi skal vekk og vi skal ha ferie.

For pokker.

Error: Overload

Akkurat nå er det litt mye. Jobbete jobb, kjære med blære(katarr), ekser som bedriver krig, akvariet vi kjøpte brukt for halvannen måned siden står fremdeles sørgelig tomt for både fisk og vann, den ene bildøra ber pent om smøring hvert gang vi åpner den, hagen er en jungel (det er forøvrig ikke et problem i seg selv, men jeg vet at mine småborgerlige og fasadeklatrende naboer bedømmer menneskers verdi utfra en skikkelighets-faktor, der hagestell veier tungt), jeg ble fotografert i 106 km/t i 80-sone og må betale Vår Stat fire tusen raske som ellers kunne blitt ny forsterker eller DVD-spiller, nevnte jeg ekser som bedriver krig? Det gjør de fortsatt.

Ellers? Min kjære blir presset fra alle kanter; slektninger og eks-arbeidsgiver (Ja, det merkverdige hønsehuset som heter Norsk Vegmuseum), alle som én kniven rundt i den ømmeste dårlige samvittighet, og det er ikke spesielt gøyalt. Da hjelper det ikke på å bli syk, og vi skal vekk og vi skal ha ferie.

For pokker.

...og forresten

Jeg har pådratt meg sommerens første solbrenthet. To og en halv dag på Øya Vår (utenfor Homborsund) kombinert med en klokkertro på at solkremen fra i fjor fremdeles sitter så godt i huden at det ikke er noen grunn til å smøre seg inn igjen. "Allerede? jeg smurte meg jo inn i august 2002!".

Der lå vi, ungene plasket rundt på stranda som utvilsomt er Verdens Mest Langgrunne og fanget strandreker (som skulle lide en ublid skjebne i en gul plastbøtte, der de langsomt kokte til døde i sitt eget saltvann, selv de som i desperasjon hoppet opp mot kanten av bøtta - de oppnådde ikke noe annet enn å klistre seg til innsiden av den og dermed unngikk å bli kokt, men derimot stekt i sola) -- og klær trengte vi ikke og hyggelig var det på alle vis -- og så hører jeg skritt bak meg. En vilt fremmed fjortis tråkker rett forbi oss og setter seg på en stein på den andre siden av stranda og røyker. Og later intenst som om han ikke ser oss. Vi smiler. Så kommer en båt som han går ombord i, og de setter i gang med noe garnstyr, akkurat så plundrete som bare tenåringer som har fått låne pappas båt kan gjøre det.

Det er én annen hytte på øya, på baksiden, og de ser vi aldri noe til. Denne helgen var det fjortisfest og dertil løyer der. Disse gutta hadde nok fått i oppdrag å fiske neste dags middag. Men at det lå lettkledde mennesker og rekefangende barn der garnet skulle settes, det var nok nytt for dem.

Nåvel.

Jeg fikk en torsk også, men bare én. Det er for dårlig, og neste gang jeg drar ned skal jeg hevne meg fryktelig. Men den var god, spesielt med min kjæres purre-rømme-smørsaus.

...og forresten

Jeg har pådratt meg sommerens første solbrenthet. To og en halv dag på Øya Vår (utenfor Homborsund) kombinert med en klokkertro på at solkremen fra i fjor fremdeles sitter så godt i huden at det ikke er noen grunn til å smøre seg inn igjen. "Allerede? jeg smurte meg jo inn i august 2002!".

Der lå vi, ungene plasket rundt på stranda som utvilsomt er Verdens Mest Langgrunne og fanget strandreker (som skulle lide en ublid skjebne i en gul plastbøtte, der de langsomt kokte til døde i sitt eget saltvann, selv de som i desperasjon hoppet opp mot kanten av bøtta - de oppnådde ikke noe annet enn å klistre seg til innsiden av den og dermed unngikk å bli kokt, men derimot stekt i sola) -- og klær trengte vi ikke og hyggelig var det på alle vis -- og så hører jeg skritt bak meg. En vilt fremmed fjortis tråkker rett forbi oss og setter seg på en stein på den andre siden av stranda og røyker. Og later intenst som om han ikke ser oss. Vi smiler. Så kommer en båt som han går ombord i, og de setter i gang med noe garnstyr, akkurat så plundrete som bare tenåringer som har fått låne pappas båt kan gjøre det.

Det er én annen hytte på øya, på baksiden, og de ser vi aldri noe til. Denne helgen var det fjortisfest og dertil løyer der. Disse gutta hadde nok fått i oppdrag å fiske neste dags middag. Men at det lå lettkledde mennesker og rekefangende barn der garnet skulle settes, det var nok nytt for dem.

Nåvel.

Jeg fikk en torsk også, men bare én. Det er for dårlig, og neste gang jeg drar ned skal jeg hevne meg fryktelig. Men den var god, spesielt med min kjæres purre-rømme-smørsaus.

...og forresten

Jeg har pådratt meg sommerens første solbrenthet. To og en halv dag på Øya Vår (utenfor Homborsund) kombinert med en klokkertro på at solkremen fra i fjor fremdeles sitter så godt i huden at det ikke er noen grunn til å smøre seg inn igjen. "Allerede? jeg smurte meg jo inn i august 2002!".

Der lå vi, ungene plasket rundt på stranda som utvilsomt er Verdens Mest Langgrunne og fanget strandreker (som skulle lide en ublid skjebne i en gul plastbøtte, der de langsomt kokte til døde i sitt eget saltvann, selv de som i desperasjon hoppet opp mot kanten av bøtta - de oppnådde ikke noe annet enn å klistre seg til innsiden av den og dermed unngikk å bli kokt, men derimot stekt i sola) -- og klær trengte vi ikke og hyggelig var det på alle vis -- og så hører jeg skritt bak meg. En vilt fremmed fjortis tråkker rett forbi oss og setter seg på en stein på den andre siden av stranda og røyker. Og later intenst som om han ikke ser oss. Vi smiler. Så kommer en båt som han går ombord i, og de setter i gang med noe garnstyr, akkurat så plundrete som bare tenåringer som har fått låne pappas båt kan gjøre det.

Det er én annen hytte på øya, på baksiden, og de ser vi aldri noe til. Denne helgen var det fjortisfest og dertil løyer der. Disse gutta hadde nok fått i oppdrag å fiske neste dags middag. Men at det lå lettkledde mennesker og rekefangende barn der garnet skulle settes, det var nok nytt for dem.

Nåvel.

Jeg fikk en torsk også, men bare én. Det er for dårlig, og neste gang jeg drar ned skal jeg hevne meg fryktelig. Men den var god, spesielt med min kjæres purre-rømme-smørsaus.

Jasågitt?

eller: context is everything

"Jeg skulle ønske jeg ikke var så monogam som jeg føler meg", sa hun og så meg inn i øynene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si.

Jasågitt?

eller: context is everything

"Jeg skulle ønske jeg ikke var så monogam som jeg føler meg", sa hun og så meg inn i øynene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si.

Jasågitt?

eller: context is everything

"Jeg skulle ønske jeg ikke var så monogam som jeg føler meg", sa hun og så meg inn i øynene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si.

Jeg er nok ingen god blogger. Jeg blogger for sjeldent og jeg skriver ikke nok om hva jeg spiser til middag, hvilke filmer jeg ser og når jeg stod opp i går. Men jeg kommer grusomt tilbake. Ikke en eneste detalj av mitt traurige liv skal forbli ublogget. Evig eies kun det bloggede. Den henges ei som blogges skal. Du skal blogge ditt liv, sier den nye Christianiabohemen.

Forresten. Indre Østland suger. In case you haven't noticed. Et rosemalt, selvopptatt, sauedrittluktende, bunad-og-fjellrävenbuksekledt inferno av misforstått lokalstolthet. Men på den tredje side: Oslo sugde også, av omtrent samme grunn minus bunadene. Nå har jeg noen ganger følelsen av å være omgitt av så mye dumhet at det er som å gå i et teaterstykke der alle de andre spiller landsbyidioter. Og så nikker de og smiler megetsigende til hverandre og vet hva som er rett og hva som er feil. Så huffer de seg selvrettferdig og er glad de ikke er som dem. Eller som meg. Den følelsen er, om jeg kan si det slik, intenst gjensidig.

Jeg er nok ingen god blogger. Jeg blogger for sjeldent og jeg skriver ikke nok om hva jeg spiser til middag, hvilke filmer jeg ser og når jeg stod opp i går. Men jeg kommer grusomt tilbake. Ikke en eneste detalj av mitt traurige liv skal forbli ublogget. Evig eies kun det bloggede. Den henges ei som blogges skal. Du skal blogge ditt liv, sier den nye Christianiabohemen.

Forresten. Indre Østland suger. In case you haven't noticed. Et rosemalt, selvopptatt, sauedrittluktende, bunad-og-fjellrävenbuksekledt inferno av misforstått lokalstolthet. Men på den tredje side: Oslo sugde også, av omtrent samme grunn minus bunadene. Nå har jeg noen ganger følelsen av å være omgitt av så mye dumhet at det er som å gå i et teaterstykke der alle de andre spiller landsbyidioter. Og så nikker de og smiler megetsigende til hverandre og vet hva som er rett og hva som er feil. Så huffer de seg selvrettferdig og er glad de ikke er som dem. Eller som meg. Den følelsen er, om jeg kan si det slik, intenst gjensidig.

Jeg er nok ingen god blogger. Jeg blogger for sjeldent og jeg skriver ikke nok om hva jeg spiser til middag, hvilke filmer jeg ser og når jeg stod opp i går. Men jeg kommer grusomt tilbake. Ikke en eneste detalj av mitt traurige liv skal forbli ublogget. Evig eies kun det bloggede. Den henges ei som blogges skal. Du skal blogge ditt liv, sier den nye Christianiabohemen.

Forresten. Indre Østland suger. In case you haven't noticed. Et rosemalt, selvopptatt, sauedrittluktende, bunad-og-fjellrävenbuksekledt inferno av misforstått lokalstolthet. Men på den tredje side: Oslo sugde også, av omtrent samme grunn minus bunadene. Nå har jeg noen ganger følelsen av å være omgitt av så mye dumhet at det er som å gå i et teaterstykke der alle de andre spiller landsbyidioter. Og så nikker de og smiler megetsigende til hverandre og vet hva som er rett og hva som er feil. Så huffer de seg selvrettferdig og er glad de ikke er som dem. Eller som meg. Den følelsen er, om jeg kan si det slik, intenst gjensidig.

Nei. Fjällrävenbukser er ikke et stasplagg. Fjällrävenbukser er ikke stilig. Og Fjällrävenbukser er ikke elegant på damer. For et opplegg. De ifører seg et plagg som hører hjemme på fisketur, ikke for faktisk å dra på fisketur, men for å se ut som de skal på fisketur eller akkurat har kommet hjem fra fisketur eller i det hele tatt gi inntrykk av at de er en kjernesunn, jordnær forsamling som kan dra på fisketur på et øyeblikks varsel, siden de allerede har kledd på seg teltet. Ahem. Mine damer? Deres oppmerksomhet et øyeblikk: det er helt greit å kle seg pent. Deres eleganse vil ikke på noen måte lide under at dere bruker NORMALE KLÆR, mine damer. Dere kan faktisk fremstå som kvinner. Hvem vet?

Nei. Fjällrävenbukser er ikke et stasplagg. Fjällrävenbukser er ikke stilig. Og Fjällrävenbukser er ikke elegant på damer. For et opplegg. De ifører seg et plagg som hører hjemme på fisketur, ikke for faktisk å dra på fisketur, men for å se ut som de skal på fisketur eller akkurat har kommet hjem fra fisketur eller i det hele tatt gi inntrykk av at de er en kjernesunn, jordnær forsamling som kan dra på fisketur på et øyeblikks varsel, siden de allerede har kledd på seg teltet. Ahem. Mine damer? Deres oppmerksomhet et øyeblikk: det er helt greit å kle seg pent. Deres eleganse vil ikke på noen måte lide under at dere bruker NORMALE KLÆR, mine damer. Dere kan faktisk fremstå som kvinner. Hvem vet?

Nei. Fjällrävenbukser er ikke et stasplagg. Fjällrävenbukser er ikke stilig. Og Fjällrävenbukser er ikke elegant på damer. For et opplegg. De ifører seg et plagg som hører hjemme på fisketur, ikke for faktisk å dra på fisketur, men for å se ut som de skal på fisketur eller akkurat har kommet hjem fra fisketur eller i det hele tatt gi inntrykk av at de er en kjernesunn, jordnær forsamling som kan dra på fisketur på et øyeblikks varsel, siden de allerede har kledd på seg teltet. Ahem. Mine damer? Deres oppmerksomhet et øyeblikk: det er helt greit å kle seg pent. Deres eleganse vil ikke på noen måte lide under at dere bruker NORMALE KLÆR, mine damer. Dere kan faktisk fremstå som kvinner. Hvem vet?