Polsk riks(høst)dag

Dagens nyttigste ord, og verdens lengste palindrom som er et virkelig ord:
Saippuakivikauppias, som i følge min kollega Harald er finsk for "Forhandler av kaustisk soda". Befinner jeg meg noensinne ensom og forlatt i Finland, skal det i hvert fall ikke stå på tilgangen av kaustisk soda.

Hun (stor H) er i Polen med kolleger, i embeds medfør (lissom) skal de gjøre Krakow. Neste helg er det min tur, med broder JH. Ut fra MMS-bildene Hun sendte i dag, kan vi se fram til en vakker middelalderby med deilig høstvær. Utover å shoppe sovjet-stash fra kommunisttiden, spise avsindige mengder sentraleuropeisk and og svin, pølser og kålstuing har vi på vår stadig voksende reiseplan ført opp Auschwitz, den ekte Oskar Schindlers fabrikk, saltgruvene i Wieliczka, Wavel-slottet, og, håper jeg, så mange kirker og historiske steder det er plass til i hodene våre. Det er, som jeg pleier å minne Henne om når Hun sukker etter havet og varme strøk, fint i sentral-Europa. (Selv om midten av Europa visstnok ligger i Litauen, teknisk sett.)

Ellers er åpenbart polsk politikk mer spennende enn jeg har hatt inntrykk av, når man ser bort fra tvillingsjefene.

Hagen begynner å mumle om høst, selv om Victoria-plommene fremdeles henger og det er tungt med epler på det ene treet.

At det blir kaldere er et uavvendelig og ikke bare negativ fenomen, det eneste problemet er at nykåken har alle panelovnene koblet til et sentralstyrt system som slår dem av og på etter et bestemt program. Og etter at en av oss dro ut kontakten til boksen for å sette inn en mobillader, ble programmene slettet, så jeg må (skrekk og gru) lære meg å programmere dingsen selv. Akk.

Polsk riks(høst)dag

Dagens nyttigste ord, og verdens lengste palindrom som er et virkelig ord:
Saippuakivikauppias, som i følge min kollega Harald er finsk for "Forhandler av kaustisk soda". Befinner jeg meg noensinne ensom og forlatt i Finland, skal det i hvert fall ikke stå på tilgangen av kaustisk soda.

Hun (stor H) er i Polen med kolleger, i embeds medfør (lissom) skal de gjøre Krakow. Neste helg er det min tur, med broder JH. Ut fra MMS-bildene Hun sendte i dag, kan vi se fram til en vakker middelalderby med deilig høstvær. Utover å shoppe sovjet-stash fra kommunisttiden, spise avsindige mengder sentraleuropeisk and og svin, pølser og kålstuing har vi på vår stadig voksende reiseplan ført opp Auschwitz, den ekte Oskar Schindlers fabrikk, saltgruvene i Wieliczka, Wavel-slottet, og, håper jeg, så mange kirker og historiske steder det er plass til i hodene våre. Det er, som jeg pleier å minne Henne om når Hun sukker etter havet og varme strøk, fint i sentral-Europa. (Selv om midten av Europa visstnok ligger i Litauen, teknisk sett.)

Ellers er åpenbart polsk politikk mer spennende enn jeg har hatt inntrykk av, når man ser bort fra tvillingsjefene.

Hagen begynner å mumle om høst, selv om Victoria-plommene fremdeles henger og det er tungt med epler på det ene treet.

At det blir kaldere er et uavvendelig og ikke bare negativ fenomen, det eneste problemet er at nykåken har alle panelovnene koblet til et sentralstyrt system som slår dem av og på etter et bestemt program. Og etter at en av oss dro ut kontakten til boksen for å sette inn en mobillader, ble programmene slettet, så jeg må (skrekk og gru) lære meg å programmere dingsen selv. Akk.

Polsk riks(høst)dag

Dagens nyttigste ord, og verdens lengste palindrom som er et virkelig ord:
Saippuakivikauppias, som i følge min kollega Harald er finsk for "Forhandler av kaustisk soda". Befinner jeg meg noensinne ensom og forlatt i Finland, skal det i hvert fall ikke stå på tilgangen av kaustisk soda.

Hun (stor H) er i Polen med kolleger, i embeds medfør (lissom) skal de gjøre Krakow. Neste helg er det min tur, med broder JH. Ut fra MMS-bildene Hun sendte i dag, kan vi se fram til en vakker middelalderby med deilig høstvær. Utover å shoppe sovjet-stash fra kommunisttiden, spise avsindige mengder sentraleuropeisk and og svin, pølser og kålstuing har vi på vår stadig voksende reiseplan ført opp Auschwitz, den ekte Oskar Schindlers fabrikk, saltgruvene i Wieliczka, Wavel-slottet, og, håper jeg, så mange kirker og historiske steder det er plass til i hodene våre. Det er, som jeg pleier å minne Henne om når Hun sukker etter havet og varme strøk, fint i sentral-Europa. (Selv om midten av Europa visstnok ligger i Litauen, teknisk sett.)

Ellers er åpenbart polsk politikk mer spennende enn jeg har hatt inntrykk av, når man ser bort fra tvillingsjefene.

Hagen begynner å mumle om høst, selv om Victoria-plommene fremdeles henger og det er tungt med epler på det ene treet.

At det blir kaldere er et uavvendelig og ikke bare negativ fenomen, det eneste problemet er at nykåken har alle panelovnene koblet til et sentralstyrt system som slår dem av og på etter et bestemt program. Og etter at en av oss dro ut kontakten til boksen for å sette inn en mobillader, ble programmene slettet, så jeg må (skrekk og gru) lære meg å programmere dingsen selv. Akk.

Nytt fra bokklubben

GULasj-Arikipelet
Den ikke så innflytelsesrike oppfølgeren til Aleksandr Solsjenitsyns "GULag-Arkipelet" fra 1973.
Handlingen lagt til Ungarn.

Nytt fra bokklubben

GULasj-Arikipelet
Den ikke så innflytelsesrike oppfølgeren til Aleksandr Solsjenitsyns "GULag-Arkipelet" fra 1973.
Handlingen lagt til Ungarn.

Nytt fra bokklubben

GULasj-Arikipelet
Den ikke så innflytelsesrike oppfølgeren til Aleksandr Solsjenitsyns "GULag-Arkipelet" fra 1973.
Handlingen lagt til Ungarn.

nytt fra gutteromplatestudio(et)

Man har moret seg med Garageband, og man har laget rockelåt. Bare for moro skyld, mind you, og den er ganske...upolert, på en måte.
Det er bare trommene som er G-band-loops, resten er yours truly på gitar og lite midi-keyboard.

Stilen er litt sånn, tja, tenk deg at Metallica møter Nightwish, drikker seg fulle og sovner. Og så spiller inn en låt. Omtrent sånn.

nytt fra gutteromplatestudio(et)

Man har moret seg med Garageband, og man har laget rockelåt. Bare for moro skyld, mind you, og den er ganske...upolert, på en måte.
Det er bare trommene som er G-band-loops, resten er yours truly på gitar og lite midi-keyboard.

Stilen er litt sånn, tja, tenk deg at Metallica møter Nightwish, drikker seg fulle og sovner. Og så spiller inn en låt. Omtrent sånn.

nytt fra gutteromplatestudio(et)

Man har moret seg med Garageband, og man har laget rockelåt. Bare for moro skyld, mind you, og den er ganske...upolert, på en måte.
Det er bare trommene som er G-band-loops, resten er yours truly på gitar og lite midi-keyboard.

Stilen er litt sånn, tja, tenk deg at Metallica møter Nightwish, drikker seg fulle og sovner. Og så spiller inn en låt. Omtrent sånn.

En laugardagr av beste sort

Og ellers?

Dagen er slik lørdager skal være. Man kreker seg ut av sengen klokka 10 og spiser frokost så langsomt at den umerkelig går over i lunsj.

Reise til møbelforretning og bestilte en obskønt kostbar sofa. Koseprate med mannen på Hi-Fi Klubben (sic) om kombinerte CD/DVD-spillere. Hjem og putle rundt i hagen med greinsaks mens lydbok med William P. Blatty brummer i øret.
Avslutte med surfing og musikknedlasting. Så til sengs med mer "Exorcist". Utrolig så god tid man får om kvelden når TVen ikke er koblet til ennå, og det bare er en liten TV på kjøkkenet som har noen kanaler, og alle med så dårlig bilde at man ikke gidder å se på.

Og en anbefaling, kanskje spesielt til aktive eller latente metalfans: Dokumentar/roadmovie "Metal: A headbangers journey". (Nå på DVD) Mye morsomt gjensyn med 80-tallsmetal, intervjuer med alle de store og til og med en sekvens fra norsk metalscene. Men da med hovedfokus på kirkebrenning på 90-tallet og humørløse norske Black Metal-ere. "The churches deserves to be burnt down". "Satan is powerful", "The christians will die".

Kom igjen, gutter. Til og med Alice Cooper ler av skandinaviske metalband, ikke av musikken, men av den selvhøytidelige "Sjekk hvor skumle og onde vi er'a!"-imagen. Han sier i filmen at det morsomste han vet er å kjøpte skandinaviske metal-fanziner, der det ene bandet etter det andre prøver å overgå hverandre i å være mørkt og ondt.

Ja, dere, det er mye god musikk som utelukkende går i e-moll.

En laugardagr av beste sort

Og ellers?

Dagen er slik lørdager skal være. Man kreker seg ut av sengen klokka 10 og spiser frokost så langsomt at den umerkelig går over i lunsj.

Reise til møbelforretning og bestilte en obskønt kostbar sofa. Koseprate med mannen på Hi-Fi Klubben (sic) om kombinerte CD/DVD-spillere. Hjem og putle rundt i hagen med greinsaks mens lydbok med William P. Blatty brummer i øret.
Avslutte med surfing og musikknedlasting. Så til sengs med mer "Exorcist". Utrolig så god tid man får om kvelden når TVen ikke er koblet til ennå, og det bare er en liten TV på kjøkkenet som har noen kanaler, og alle med så dårlig bilde at man ikke gidder å se på.

Og en anbefaling, kanskje spesielt til aktive eller latente metalfans: Dokumentar/roadmovie "Metal: A headbangers journey". (Nå på DVD) Mye morsomt gjensyn med 80-tallsmetal, intervjuer med alle de store og til og med en sekvens fra norsk metalscene. Men da med hovedfokus på kirkebrenning på 90-tallet og humørløse norske Black Metal-ere. "The churches deserves to be burnt down". "Satan is powerful", "The christians will die".

Kom igjen, gutter. Til og med Alice Cooper ler av skandinaviske metalband, ikke av musikken, men av den selvhøytidelige "Sjekk hvor skumle og onde vi er'a!"-imagen. Han sier i filmen at det morsomste han vet er å kjøpte skandinaviske metal-fanziner, der det ene bandet etter det andre prøver å overgå hverandre i å være mørkt og ondt.

Ja, dere, det er mye god musikk som utelukkende går i e-moll.

En laugardagr av beste sort

Og ellers?

Dagen er slik lørdager skal være. Man kreker seg ut av sengen klokka 10 og spiser frokost så langsomt at den umerkelig går over i lunsj.

Reise til møbelforretning og bestilte en obskønt kostbar sofa. Koseprate med mannen på Hi-Fi Klubben (sic) om kombinerte CD/DVD-spillere. Hjem og putle rundt i hagen med greinsaks mens lydbok med William P. Blatty brummer i øret.
Avslutte med surfing og musikknedlasting. Så til sengs med mer "Exorcist". Utrolig så god tid man får om kvelden når TVen ikke er koblet til ennå, og det bare er en liten TV på kjøkkenet som har noen kanaler, og alle med så dårlig bilde at man ikke gidder å se på.

Og en anbefaling, kanskje spesielt til aktive eller latente metalfans: Dokumentar/roadmovie "Metal: A headbangers journey". (Nå på DVD) Mye morsomt gjensyn med 80-tallsmetal, intervjuer med alle de store og til og med en sekvens fra norsk metalscene. Men da med hovedfokus på kirkebrenning på 90-tallet og humørløse norske Black Metal-ere. "The churches deserves to be burnt down". "Satan is powerful", "The christians will die".

Kom igjen, gutter. Til og med Alice Cooper ler av skandinaviske metalband, ikke av musikken, men av den selvhøytidelige "Sjekk hvor skumle og onde vi er'a!"-imagen. Han sier i filmen at det morsomste han vet er å kjøpte skandinaviske metal-fanziner, der det ene bandet etter det andre prøver å overgå hverandre i å være mørkt og ondt.

Ja, dere, det er mye god musikk som utelukkende går i e-moll.

the shoe is on the other foot

i hine hårde dager, da jeg sløste bort mine ungdomsår på IRC, ble jeg kjent med et kjærestepar online som satt i hvert sitt rom i leiligheten med hver sin PC og chattet på samme IRC-kanal. Da syntes jeg det hørtes ut som en borderline dysfunksjonell måte å være sammen på. At jeg selv var henfallen til samme aktivitet, reflekterte jeg ikke over.

Nå sitter jeg i én etasje og Hun i én, forent av et trådløst nett, jeg ser gamle Motörhead-videoer på YouTube og Hun skriver bokanmeldelser til avisen. Innimellom mailer vi til hverandre.

Nåvel.

the shoe is on the other foot

i hine hårde dager, da jeg sløste bort mine ungdomsår på IRC, ble jeg kjent med et kjærestepar online som satt i hvert sitt rom i leiligheten med hver sin PC og chattet på samme IRC-kanal. Da syntes jeg det hørtes ut som en borderline dysfunksjonell måte å være sammen på. At jeg selv var henfallen til samme aktivitet, reflekterte jeg ikke over.

Nå sitter jeg i én etasje og Hun i én, forent av et trådløst nett, jeg ser gamle Motörhead-videoer på YouTube og Hun skriver bokanmeldelser til avisen. Innimellom mailer vi til hverandre.

Nåvel.

the shoe is on the other foot

i hine hårde dager, da jeg sløste bort mine ungdomsår på IRC, ble jeg kjent med et kjærestepar online som satt i hvert sitt rom i leiligheten med hver sin PC og chattet på samme IRC-kanal. Da syntes jeg det hørtes ut som en borderline dysfunksjonell måte å være sammen på. At jeg selv var henfallen til samme aktivitet, reflekterte jeg ikke over.

Nå sitter jeg i én etasje og Hun i én, forent av et trådløst nett, jeg ser gamle Motörhead-videoer på YouTube og Hun skriver bokanmeldelser til avisen. Innimellom mailer vi til hverandre.

Nåvel.