Morsom "meme"-bloggelek her hentet fra Keera Fox' blog:
Grip den boken som nå ligger nærmest deg, slå opp på side 123 og fortell hva som er setning seks, syv og åtte.
Og der står det som følger:
"Fangene fryktet også at de skulle bli sendt med transporter som myndighetene stod for, eller til og med at de måtte gjøre turen unna til fots sammen med andre fanger med håndjern. Slike straffanger trasket gjennom snøen og levde på utilstrekkelige rasjoner, og noen ganger døde de før de kom dit de skulle. Alternativet var å få aksept for å betale privat for reisen til Sibir og reise komfortabelt."
Det er jo her mulig å anta omtrent hva som er temaet og hvor i verden det foregår, men det kunne vært tatt fra mange bøker. Denne gangen var det Robert Services biografi om godgutten Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin.
tirsdag 26. desember 2006
Tilfeldig? Mja.
Morsom "meme"-bloggelek her hentet fra Keera Fox' blog:
Grip den boken som nå ligger nærmest deg, slå opp på side 123 og fortell hva som er setning seks, syv og åtte.
Og der står det som følger:
"Fangene fryktet også at de skulle bli sendt med transporter som myndighetene stod for, eller til og med at de måtte gjøre turen unna til fots sammen med andre fanger med håndjern. Slike straffanger trasket gjennom snøen og levde på utilstrekkelige rasjoner, og noen ganger døde de før de kom dit de skulle. Alternativet var å få aksept for å betale privat for reisen til Sibir og reise komfortabelt."
Det er jo her mulig å anta omtrent hva som er temaet og hvor i verden det foregår, men det kunne vært tatt fra mange bøker. Denne gangen var det Robert Services biografi om godgutten Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin.
Grip den boken som nå ligger nærmest deg, slå opp på side 123 og fortell hva som er setning seks, syv og åtte.
Og der står det som følger:
"Fangene fryktet også at de skulle bli sendt med transporter som myndighetene stod for, eller til og med at de måtte gjøre turen unna til fots sammen med andre fanger med håndjern. Slike straffanger trasket gjennom snøen og levde på utilstrekkelige rasjoner, og noen ganger døde de før de kom dit de skulle. Alternativet var å få aksept for å betale privat for reisen til Sibir og reise komfortabelt."
Det er jo her mulig å anta omtrent hva som er temaet og hvor i verden det foregår, men det kunne vært tatt fra mange bøker. Denne gangen var det Robert Services biografi om godgutten Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin.
Tilfeldig? Mja.
Morsom "meme"-bloggelek her hentet fra Keera Fox' blog:
Grip den boken som nå ligger nærmest deg, slå opp på side 123 og fortell hva som er setning seks, syv og åtte.
Og der står det som følger:
"Fangene fryktet også at de skulle bli sendt med transporter som myndighetene stod for, eller til og med at de måtte gjøre turen unna til fots sammen med andre fanger med håndjern. Slike straffanger trasket gjennom snøen og levde på utilstrekkelige rasjoner, og noen ganger døde de før de kom dit de skulle. Alternativet var å få aksept for å betale privat for reisen til Sibir og reise komfortabelt."
Det er jo her mulig å anta omtrent hva som er temaet og hvor i verden det foregår, men det kunne vært tatt fra mange bøker. Denne gangen var det Robert Services biografi om godgutten Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin.
Grip den boken som nå ligger nærmest deg, slå opp på side 123 og fortell hva som er setning seks, syv og åtte.
Og der står det som følger:
"Fangene fryktet også at de skulle bli sendt med transporter som myndighetene stod for, eller til og med at de måtte gjøre turen unna til fots sammen med andre fanger med håndjern. Slike straffanger trasket gjennom snøen og levde på utilstrekkelige rasjoner, og noen ganger døde de før de kom dit de skulle. Alternativet var å få aksept for å betale privat for reisen til Sibir og reise komfortabelt."
Det er jo her mulig å anta omtrent hva som er temaet og hvor i verden det foregår, men det kunne vært tatt fra mange bøker. Denne gangen var det Robert Services biografi om godgutten Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin.
Jeg hater en hel del ved julen.
Jeg var lei jula lenge før jula, eller snarere lei alt som følger med jula, eller snarere alle symbolene på at det er jul. Det vil si julesanger - og ikke nødvendigvis de gamle og tradisjonelle, skjønt jeg får veldig fort nok av dem også. Nei, det er de få "moderne" julesangene som man ikke slipper unna. Spesielt dersom man jobber i skolen. Det er åpenbart alt for få komponister som er ivrige til å markedsføre sine nye julesanger. Jeg sier ikke at det er for få som lager nye julesanger, for det er jeg sikker på at det er. Nei, når man tenker over hvilke ekle, sentimentale, poppete kvasi-humanistiske, innholdsløse julesanger som går igjen i alle mulige sammenhenger i desember, er et noen få gjengangere:
"En stjerne skinner i natt"
"Tenn lys"
"Vi pynter til jul og til glede"
"Vi tenner våre lykter"
Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.
Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.
Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.
Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".
De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.
Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.
"En stjerne skinner i natt"
"Tenn lys"
"Vi pynter til jul og til glede"
"Vi tenner våre lykter"
Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.
Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.
Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.
Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".
De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.
Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.
Jeg hater en hel del ved julen.
Jeg var lei jula lenge før jula, eller snarere lei alt som følger med jula, eller snarere alle symbolene på at det er jul. Det vil si julesanger - og ikke nødvendigvis de gamle og tradisjonelle, skjønt jeg får veldig fort nok av dem også. Nei, det er de få "moderne" julesangene som man ikke slipper unna. Spesielt dersom man jobber i skolen. Det er åpenbart alt for få komponister som er ivrige til å markedsføre sine nye julesanger. Jeg sier ikke at det er for få som lager nye julesanger, for det er jeg sikker på at det er. Nei, når man tenker over hvilke ekle, sentimentale, poppete kvasi-humanistiske, innholdsløse julesanger som går igjen i alle mulige sammenhenger i desember, er et noen få gjengangere:
"En stjerne skinner i natt"
"Tenn lys"
"Vi pynter til jul og til glede"
"Vi tenner våre lykter"
Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.
Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.
Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.
Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".
De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.
Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.
"En stjerne skinner i natt"
"Tenn lys"
"Vi pynter til jul og til glede"
"Vi tenner våre lykter"
Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.
Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.
Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.
Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".
De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.
Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.
Jeg hater en hel del ved julen.
Jeg var lei jula lenge før jula, eller snarere lei alt som følger med jula, eller snarere alle symbolene på at det er jul. Det vil si julesanger - og ikke nødvendigvis de gamle og tradisjonelle, skjønt jeg får veldig fort nok av dem også. Nei, det er de få "moderne" julesangene som man ikke slipper unna. Spesielt dersom man jobber i skolen. Det er åpenbart alt for få komponister som er ivrige til å markedsføre sine nye julesanger. Jeg sier ikke at det er for få som lager nye julesanger, for det er jeg sikker på at det er. Nei, når man tenker over hvilke ekle, sentimentale, poppete kvasi-humanistiske, innholdsløse julesanger som går igjen i alle mulige sammenhenger i desember, er et noen få gjengangere:
"En stjerne skinner i natt"
"Tenn lys"
"Vi pynter til jul og til glede"
"Vi tenner våre lykter"
Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.
Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.
Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.
Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".
De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.
Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.
"En stjerne skinner i natt"
"Tenn lys"
"Vi pynter til jul og til glede"
"Vi tenner våre lykter"
Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.
Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.
Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.
Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".
De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.
Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.
søndag 17. desember 2006
onsdag 13. desember 2006
Deja vu
Og vi trengte ikke vente lenger enn én dag fra jeg skrev det til neste skoleskyting i USA. Aftenposten forteller at
Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.
"Bakgrunnen for den tragiske episoden skal ha vært at gutten nylig kom hjem med en svært dårlig karakterbok.
Det skal igjen ha ført til at foreldrene truet med å innskrenke guttens fritidsaktiviteter. 16-åringen ... skal da ha blitt så fortvilet at han tok med seg en ladd rifle på skolen, som ligger i ... Pennsylvania.
På skolen skal han ha avfyrt flere skudd i taket i en korridor. Flere av guttens medelever var vitner til hendelsen. 16-åringen gikk så til en annen korridor, der han tok sitt eget liv.
Ingen lærere eller noen av guttens medelever ble skadet i episoden, som er den siste i rekken av hendelser der amerikanske skolelever bruker skytevåpen."
Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.
Deja vu
Og vi trengte ikke vente lenger enn én dag fra jeg skrev det til neste skoleskyting i USA. Aftenposten forteller at
Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.
"Bakgrunnen for den tragiske episoden skal ha vært at gutten nylig kom hjem med en svært dårlig karakterbok.
Det skal igjen ha ført til at foreldrene truet med å innskrenke guttens fritidsaktiviteter. 16-åringen ... skal da ha blitt så fortvilet at han tok med seg en ladd rifle på skolen, som ligger i ... Pennsylvania.
På skolen skal han ha avfyrt flere skudd i taket i en korridor. Flere av guttens medelever var vitner til hendelsen. 16-åringen gikk så til en annen korridor, der han tok sitt eget liv.
Ingen lærere eller noen av guttens medelever ble skadet i episoden, som er den siste i rekken av hendelser der amerikanske skolelever bruker skytevåpen."
Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.
Deja vu
Og vi trengte ikke vente lenger enn én dag fra jeg skrev det til neste skoleskyting i USA. Aftenposten forteller at
Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.
"Bakgrunnen for den tragiske episoden skal ha vært at gutten nylig kom hjem med en svært dårlig karakterbok.
Det skal igjen ha ført til at foreldrene truet med å innskrenke guttens fritidsaktiviteter. 16-åringen ... skal da ha blitt så fortvilet at han tok med seg en ladd rifle på skolen, som ligger i ... Pennsylvania.
På skolen skal han ha avfyrt flere skudd i taket i en korridor. Flere av guttens medelever var vitner til hendelsen. 16-åringen gikk så til en annen korridor, der han tok sitt eget liv.
Ingen lærere eller noen av guttens medelever ble skadet i episoden, som er den siste i rekken av hendelser der amerikanske skolelever bruker skytevåpen."
Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.
tirsdag 12. desember 2006
Hvordan lage drapsmenn av barn
Michael Moore prøvde i filmen "Bowling for Columbine" å klistre ansvaret for high school-skytetragedien i Columbine på flere parter, blant annet ammunisjonsprodusentene og våpenlovene. Men når jeg ser i filmklippet under hvordan amerikanske barn og voksne sammen koser seg med å skyte sanseløst med maskingevær og maskinpistoler i noe som for meg er noe av det mest avskyelige forestillingen av dyrking av drapsvåpen jeg noensinne har sett, "Annual Knob Creek Machine Gun shoot", er det definitivt grunn til å slå fast at store deler av ansvaret ligger hos de såkalte "voksne" som med et skjevt flir innvier ungene sine i automatvåpnenes gleder. Det er ikke sikkert dette er høyreekstreme, Ayan Nation/KKK-innavla misfostre heller. Det kan hende dette er "vanlige" mennesker. I alle tilfelle er det lite ammunisjonsprodusentene gjør fra eller til når tilbakestående, usiviliserte, selvdestruktive amerikanere lærer barn å drepe fra de er små.
Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?
Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?
Hvordan lage drapsmenn av barn
Michael Moore prøvde i filmen "Bowling for Columbine" å klistre ansvaret for high school-skytetragedien i Columbine på flere parter, blant annet ammunisjonsprodusentene og våpenlovene. Men når jeg ser i filmklippet under hvordan amerikanske barn og voksne sammen koser seg med å skyte sanseløst med maskingevær og maskinpistoler i noe som for meg er noe av det mest avskyelige forestillingen av dyrking av drapsvåpen jeg noensinne har sett, "Annual Knob Creek Machine Gun shoot", er det definitivt grunn til å slå fast at store deler av ansvaret ligger hos de såkalte "voksne" som med et skjevt flir innvier ungene sine i automatvåpnenes gleder. Det er ikke sikkert dette er høyreekstreme, Ayan Nation/KKK-innavla misfostre heller. Det kan hende dette er "vanlige" mennesker. I alle tilfelle er det lite ammunisjonsprodusentene gjør fra eller til når tilbakestående, usiviliserte, selvdestruktive amerikanere lærer barn å drepe fra de er små.
Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?
Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?
Hvordan lage drapsmenn av barn
Michael Moore prøvde i filmen "Bowling for Columbine" å klistre ansvaret for high school-skytetragedien i Columbine på flere parter, blant annet ammunisjonsprodusentene og våpenlovene. Men når jeg ser i filmklippet under hvordan amerikanske barn og voksne sammen koser seg med å skyte sanseløst med maskingevær og maskinpistoler i noe som for meg er noe av det mest avskyelige forestillingen av dyrking av drapsvåpen jeg noensinne har sett, "Annual Knob Creek Machine Gun shoot", er det definitivt grunn til å slå fast at store deler av ansvaret ligger hos de såkalte "voksne" som med et skjevt flir innvier ungene sine i automatvåpnenes gleder. Det er ikke sikkert dette er høyreekstreme, Ayan Nation/KKK-innavla misfostre heller. Det kan hende dette er "vanlige" mennesker. I alle tilfelle er det lite ammunisjonsprodusentene gjør fra eller til når tilbakestående, usiviliserte, selvdestruktive amerikanere lærer barn å drepe fra de er små.
Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?
Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?
Et godt hode
Det kommer en tid i enhver manns liv der han må ta et oppgjør med seg selv, se seg i speilet og møte sine egne største redsler, skjeletter i skapet, stramme seg opp, drikke seg til mot og en gang for alle smake smalahove.
Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.
Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.
Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.
(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)
Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.
Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.
Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.
(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)
Et godt hode
Det kommer en tid i enhver manns liv der han må ta et oppgjør med seg selv, se seg i speilet og møte sine egne største redsler, skjeletter i skapet, stramme seg opp, drikke seg til mot og en gang for alle smake smalahove.
Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.
Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.
Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.
(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)
Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.
Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.
Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.
(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)
Et godt hode
Det kommer en tid i enhver manns liv der han må ta et oppgjør med seg selv, se seg i speilet og møte sine egne største redsler, skjeletter i skapet, stramme seg opp, drikke seg til mot og en gang for alle smake smalahove.
Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.
Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.
Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.
(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)
Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.
Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.
Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.
(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)
mandag 4. desember 2006
Det var spammaren sjølv som las
I dag fikk jeg mail fra min nye bestevenn, spammeren "Paul Holliday". Den nye trenden i spam er tydeligvis å fylle mailen med tilfeldige fraser som de tror lurer mailfilteret, selv om filteret i den ypperlige mailklienten i Mac OSX tar det meste.
Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:
"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."
Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:
"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."
Det var spammaren sjølv som las
I dag fikk jeg mail fra min nye bestevenn, spammeren "Paul Holliday". Den nye trenden i spam er tydeligvis å fylle mailen med tilfeldige fraser som de tror lurer mailfilteret, selv om filteret i den ypperlige mailklienten i Mac OSX tar det meste.
Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:
"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."
Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:
"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."
Det var spammaren sjølv som las
I dag fikk jeg mail fra min nye bestevenn, spammeren "Paul Holliday". Den nye trenden i spam er tydeligvis å fylle mailen med tilfeldige fraser som de tror lurer mailfilteret, selv om filteret i den ypperlige mailklienten i Mac OSX tar det meste.
Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:
"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."
Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:
"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."
søndag 3. desember 2006
Hørte jeg riktig?
Litt av hvert. Først en uoversettelig vits:
A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"
The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".
og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:
What do you get if you drop av piano down a mineshaft?
A flat minor.
Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".
Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"
A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"
The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".
og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:
What do you get if you drop av piano down a mineshaft?
A flat minor.
Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".
Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"
Hørte jeg riktig?
Litt av hvert. Først en uoversettelig vits:
A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"
The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".
og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:
What do you get if you drop av piano down a mineshaft?
A flat minor.
Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".
Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"
A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"
The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".
og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:
What do you get if you drop av piano down a mineshaft?
A flat minor.
Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".
Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"
Hørte jeg riktig?
Litt av hvert. Først en uoversettelig vits:
A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"
The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".
og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:
What do you get if you drop av piano down a mineshaft?
A flat minor.
Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".
Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"
A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"
The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".
og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:
What do you get if you drop av piano down a mineshaft?
A flat minor.
Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".
Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"
fredag 1. desember 2006
onsdag 15. november 2006
tirsdag 14. november 2006
Livet er for kort til å være lyst og lett
I min utforsking av metalmusikkverdenens mørke bakgater har jeg faktisk funnet en del interessant på musikkavdelingen på mitt lokale bibliotek. Noe bra går skattepengene til når jeg kan låne Satyricon, Slipknot og Mortiis gratis og meske meg i de gruoppvekkende toner ? med hodetelefon ved datamaskinen, for ikke å støte husets unge mennesker med min degenererte smak. Denne Mortiis ferdes strengt tatt ikke i metalgenren, man kaller musikken hans "Dark Ambient" eller "Industrial" elektronika. Men han spilte visstnok bass i metalbandet "Emperor", før han gikk solo (som det litt fjollete heter), trakk i et slags Sword-and-sorcery-inspirert kostyme og satte på seg en krum og lang gumminese. Like fullt, både tekster, coverdesign og den generelle stemningen gjør at den mystiske Mortiis (som prosaisk nok egentlig heter Håvard Ellefsen og er fra Notodden) har mer felles med sine gitarhamrende eks-kolleger enn noe annet innen elektronika.
Men selv om våre landsmenn i det bokstavelig talt heidundrende Dimmu Borgir kan øve en relativt brutal påvirkning på både trommehinner og netthinner, er de mer behagelig selskap enn et band jeg fant på en herværende CD-messe. Yattering er en ytterst misantropisk polsk gjeng som ikke sparer på noen virkemidler. Eller rettere sagt, de bruker et lite utvalg virkemidler til ørene dine blør. Når selv en heavymetal-webside sier at "but for fans of eccentric, yet still brutal death metal, Yattering is well recommended".
Tekstene (som man selvsagt ikke hører noe av bortsett fra en guttural snerring i bakgrunnen) er skrevet på så godt et engelsk som de halvstuderte polakkene behersker, og handler stort sett om drap, død, voldtekt, blod og andre kroppsvæsker. Slikt sett kan man si at noen av klisjéene om metal stemmer.
Så jeg tror jeg ender opp med noe slikt som Evanescence og Mortal Love, med kvinnelig vokal og tungt komp. Jeg kunne nok trenge tips om flere band av den sorten.
A propos svartsminkede alvorlige damer: Hva pokker er dette med "emo"? Sure, tverre og pønkete kledde ungjenter som hater alt og alle og hører på dyster musikk? Akkurat som det er noe nytt.
Men selv om våre landsmenn i det bokstavelig talt heidundrende Dimmu Borgir kan øve en relativt brutal påvirkning på både trommehinner og netthinner, er de mer behagelig selskap enn et band jeg fant på en herværende CD-messe. Yattering er en ytterst misantropisk polsk gjeng som ikke sparer på noen virkemidler. Eller rettere sagt, de bruker et lite utvalg virkemidler til ørene dine blør. Når selv en heavymetal-webside sier at "but for fans of eccentric, yet still brutal death metal, Yattering is well recommended".
Tekstene (som man selvsagt ikke hører noe av bortsett fra en guttural snerring i bakgrunnen) er skrevet på så godt et engelsk som de halvstuderte polakkene behersker, og handler stort sett om drap, død, voldtekt, blod og andre kroppsvæsker. Slikt sett kan man si at noen av klisjéene om metal stemmer.
Så jeg tror jeg ender opp med noe slikt som Evanescence og Mortal Love, med kvinnelig vokal og tungt komp. Jeg kunne nok trenge tips om flere band av den sorten.
A propos svartsminkede alvorlige damer: Hva pokker er dette med "emo"? Sure, tverre og pønkete kledde ungjenter som hater alt og alle og hører på dyster musikk? Akkurat som det er noe nytt.
Livet er for kort til å være lyst og lett
I min utforsking av metalmusikkverdenens mørke bakgater har jeg faktisk funnet en del interessant på musikkavdelingen på mitt lokale bibliotek. Noe bra går skattepengene til når jeg kan låne Satyricon, Slipknot og Mortiis gratis og meske meg i de gruoppvekkende toner ? med hodetelefon ved datamaskinen, for ikke å støte husets unge mennesker med min degenererte smak. Denne Mortiis ferdes strengt tatt ikke i metalgenren, man kaller musikken hans "Dark Ambient" eller "Industrial" elektronika. Men han spilte visstnok bass i metalbandet "Emperor", før han gikk solo (som det litt fjollete heter), trakk i et slags Sword-and-sorcery-inspirert kostyme og satte på seg en krum og lang gumminese. Like fullt, både tekster, coverdesign og den generelle stemningen gjør at den mystiske Mortiis (som prosaisk nok egentlig heter Håvard Ellefsen og er fra Notodden) har mer felles med sine gitarhamrende eks-kolleger enn noe annet innen elektronika.
Men selv om våre landsmenn i det bokstavelig talt heidundrende Dimmu Borgir kan øve en relativt brutal påvirkning på både trommehinner og netthinner, er de mer behagelig selskap enn et band jeg fant på en herværende CD-messe. Yattering er en ytterst misantropisk polsk gjeng som ikke sparer på noen virkemidler. Eller rettere sagt, de bruker et lite utvalg virkemidler til ørene dine blør. Når selv en heavymetal-webside sier at "but for fans of eccentric, yet still brutal death metal, Yattering is well recommended".
Tekstene (som man selvsagt ikke hører noe av bortsett fra en guttural snerring i bakgrunnen) er skrevet på så godt et engelsk som de halvstuderte polakkene behersker, og handler stort sett om drap, død, voldtekt, blod og andre kroppsvæsker. Slikt sett kan man si at noen av klisjéene om metal stemmer.
Så jeg tror jeg ender opp med noe slikt som Evanescence og Mortal Love, med kvinnelig vokal og tungt komp. Jeg kunne nok trenge tips om flere band av den sorten.
A propos svartsminkede alvorlige damer: Hva pokker er dette med "emo"? Sure, tverre og pønkete kledde ungjenter som hater alt og alle og hører på dyster musikk? Akkurat som det er noe nytt.
Men selv om våre landsmenn i det bokstavelig talt heidundrende Dimmu Borgir kan øve en relativt brutal påvirkning på både trommehinner og netthinner, er de mer behagelig selskap enn et band jeg fant på en herværende CD-messe. Yattering er en ytterst misantropisk polsk gjeng som ikke sparer på noen virkemidler. Eller rettere sagt, de bruker et lite utvalg virkemidler til ørene dine blør. Når selv en heavymetal-webside sier at "but for fans of eccentric, yet still brutal death metal, Yattering is well recommended".
Tekstene (som man selvsagt ikke hører noe av bortsett fra en guttural snerring i bakgrunnen) er skrevet på så godt et engelsk som de halvstuderte polakkene behersker, og handler stort sett om drap, død, voldtekt, blod og andre kroppsvæsker. Slikt sett kan man si at noen av klisjéene om metal stemmer.
Så jeg tror jeg ender opp med noe slikt som Evanescence og Mortal Love, med kvinnelig vokal og tungt komp. Jeg kunne nok trenge tips om flere band av den sorten.
A propos svartsminkede alvorlige damer: Hva pokker er dette med "emo"? Sure, tverre og pønkete kledde ungjenter som hater alt og alle og hører på dyster musikk? Akkurat som det er noe nytt.
Livet er for kort til å være lyst og lett
I min utforsking av metalmusikkverdenens mørke bakgater har jeg faktisk funnet en del interessant på musikkavdelingen på mitt lokale bibliotek. Noe bra går skattepengene til når jeg kan låne Satyricon, Slipknot og Mortiis gratis og meske meg i de gruoppvekkende toner ? med hodetelefon ved datamaskinen, for ikke å støte husets unge mennesker med min degenererte smak. Denne Mortiis ferdes strengt tatt ikke i metalgenren, man kaller musikken hans "Dark Ambient" eller "Industrial" elektronika. Men han spilte visstnok bass i metalbandet "Emperor", før han gikk solo (som det litt fjollete heter), trakk i et slags Sword-and-sorcery-inspirert kostyme og satte på seg en krum og lang gumminese. Like fullt, både tekster, coverdesign og den generelle stemningen gjør at den mystiske Mortiis (som prosaisk nok egentlig heter Håvard Ellefsen og er fra Notodden) har mer felles med sine gitarhamrende eks-kolleger enn noe annet innen elektronika.
Men selv om våre landsmenn i det bokstavelig talt heidundrende Dimmu Borgir kan øve en relativt brutal påvirkning på både trommehinner og netthinner, er de mer behagelig selskap enn et band jeg fant på en herværende CD-messe. Yattering er en ytterst misantropisk polsk gjeng som ikke sparer på noen virkemidler. Eller rettere sagt, de bruker et lite utvalg virkemidler til ørene dine blør. Når selv en heavymetal-webside sier at "but for fans of eccentric, yet still brutal death metal, Yattering is well recommended".
Tekstene (som man selvsagt ikke hører noe av bortsett fra en guttural snerring i bakgrunnen) er skrevet på så godt et engelsk som de halvstuderte polakkene behersker, og handler stort sett om drap, død, voldtekt, blod og andre kroppsvæsker. Slikt sett kan man si at noen av klisjéene om metal stemmer.
Så jeg tror jeg ender opp med noe slikt som Evanescence og Mortal Love, med kvinnelig vokal og tungt komp. Jeg kunne nok trenge tips om flere band av den sorten.
A propos svartsminkede alvorlige damer: Hva pokker er dette med "emo"? Sure, tverre og pønkete kledde ungjenter som hater alt og alle og hører på dyster musikk? Akkurat som det er noe nytt.
Men selv om våre landsmenn i det bokstavelig talt heidundrende Dimmu Borgir kan øve en relativt brutal påvirkning på både trommehinner og netthinner, er de mer behagelig selskap enn et band jeg fant på en herværende CD-messe. Yattering er en ytterst misantropisk polsk gjeng som ikke sparer på noen virkemidler. Eller rettere sagt, de bruker et lite utvalg virkemidler til ørene dine blør. Når selv en heavymetal-webside sier at "but for fans of eccentric, yet still brutal death metal, Yattering is well recommended".
Tekstene (som man selvsagt ikke hører noe av bortsett fra en guttural snerring i bakgrunnen) er skrevet på så godt et engelsk som de halvstuderte polakkene behersker, og handler stort sett om drap, død, voldtekt, blod og andre kroppsvæsker. Slikt sett kan man si at noen av klisjéene om metal stemmer.
Så jeg tror jeg ender opp med noe slikt som Evanescence og Mortal Love, med kvinnelig vokal og tungt komp. Jeg kunne nok trenge tips om flere band av den sorten.
A propos svartsminkede alvorlige damer: Hva pokker er dette med "emo"? Sure, tverre og pønkete kledde ungjenter som hater alt og alle og hører på dyster musikk? Akkurat som det er noe nytt.
søndag 29. oktober 2006
En kvart tann mindre. Rock on.
Dagens beste bandnavn: Det svenske pønkebandet "Totalt Jævla Mörker"
Gårsdagens verste move: Å slå seg selv i haka ved et uhell og derved smelle en jeksel mot en annen slik at en bit ble slått av. Jeg satt og tygde lam da det skjedde, og kjente at det knaste mellom tennene. Hvordan fikk jeg det egentlig til? Og hvordan kan mine motoriske funksjoner ha blitt så nedsatt?
Men en hyggelig musikalsk oppdagelse: Det norske goth/metalbandet "Mortal Love".
Jeg har ikke vært opptatt av metal siden jeg gikk på ungdomsskolen, men nå har jeg begynt å høre på det igjen, og helst de alvorstyngede og tildels litt komisk teatrale Black Metal-bandene vi har så mange av. (På samme måten som det dreper gleden ved sci-fi og skrekkfilmer å tenke på hvor urealistisk allting er, må man ta poseringen, sminken og de overhøytidelig dystre tekstene med på kjøpet.)
Selv om jeg ikke er 40 ennå, kan det hende at dette er starten på 40-årskrisa. Noen kjøper motorsykkel og noen begynner å like Dimmu Borgir og Triosphere.
Gårsdagens verste move: Å slå seg selv i haka ved et uhell og derved smelle en jeksel mot en annen slik at en bit ble slått av. Jeg satt og tygde lam da det skjedde, og kjente at det knaste mellom tennene. Hvordan fikk jeg det egentlig til? Og hvordan kan mine motoriske funksjoner ha blitt så nedsatt?
Men en hyggelig musikalsk oppdagelse: Det norske goth/metalbandet "Mortal Love".
Jeg har ikke vært opptatt av metal siden jeg gikk på ungdomsskolen, men nå har jeg begynt å høre på det igjen, og helst de alvorstyngede og tildels litt komisk teatrale Black Metal-bandene vi har så mange av. (På samme måten som det dreper gleden ved sci-fi og skrekkfilmer å tenke på hvor urealistisk allting er, må man ta poseringen, sminken og de overhøytidelig dystre tekstene med på kjøpet.)
Selv om jeg ikke er 40 ennå, kan det hende at dette er starten på 40-årskrisa. Noen kjøper motorsykkel og noen begynner å like Dimmu Borgir og Triosphere.
En kvart tann mindre. Rock on.
Dagens beste bandnavn: Det svenske pønkebandet "Totalt Jævla Mörker"
Gårsdagens verste move: Å slå seg selv i haka ved et uhell og derved smelle en jeksel mot en annen slik at en bit ble slått av. Jeg satt og tygde lam da det skjedde, og kjente at det knaste mellom tennene. Hvordan fikk jeg det egentlig til? Og hvordan kan mine motoriske funksjoner ha blitt så nedsatt?
Men en hyggelig musikalsk oppdagelse: Det norske goth/metalbandet "Mortal Love".
Jeg har ikke vært opptatt av metal siden jeg gikk på ungdomsskolen, men nå har jeg begynt å høre på det igjen, og helst de alvorstyngede og tildels litt komisk teatrale Black Metal-bandene vi har så mange av. (På samme måten som det dreper gleden ved sci-fi og skrekkfilmer å tenke på hvor urealistisk allting er, må man ta poseringen, sminken og de overhøytidelig dystre tekstene med på kjøpet.)
Selv om jeg ikke er 40 ennå, kan det hende at dette er starten på 40-årskrisa. Noen kjøper motorsykkel og noen begynner å like Dimmu Borgir og Triosphere.
Gårsdagens verste move: Å slå seg selv i haka ved et uhell og derved smelle en jeksel mot en annen slik at en bit ble slått av. Jeg satt og tygde lam da det skjedde, og kjente at det knaste mellom tennene. Hvordan fikk jeg det egentlig til? Og hvordan kan mine motoriske funksjoner ha blitt så nedsatt?
Men en hyggelig musikalsk oppdagelse: Det norske goth/metalbandet "Mortal Love".
Jeg har ikke vært opptatt av metal siden jeg gikk på ungdomsskolen, men nå har jeg begynt å høre på det igjen, og helst de alvorstyngede og tildels litt komisk teatrale Black Metal-bandene vi har så mange av. (På samme måten som det dreper gleden ved sci-fi og skrekkfilmer å tenke på hvor urealistisk allting er, må man ta poseringen, sminken og de overhøytidelig dystre tekstene med på kjøpet.)
Selv om jeg ikke er 40 ennå, kan det hende at dette er starten på 40-årskrisa. Noen kjøper motorsykkel og noen begynner å like Dimmu Borgir og Triosphere.
En kvart tann mindre. Rock on.
Dagens beste bandnavn: Det svenske pønkebandet "Totalt Jævla Mörker"
Gårsdagens verste move: Å slå seg selv i haka ved et uhell og derved smelle en jeksel mot en annen slik at en bit ble slått av. Jeg satt og tygde lam da det skjedde, og kjente at det knaste mellom tennene. Hvordan fikk jeg det egentlig til? Og hvordan kan mine motoriske funksjoner ha blitt så nedsatt?
Men en hyggelig musikalsk oppdagelse: Det norske goth/metalbandet "Mortal Love".
Jeg har ikke vært opptatt av metal siden jeg gikk på ungdomsskolen, men nå har jeg begynt å høre på det igjen, og helst de alvorstyngede og tildels litt komisk teatrale Black Metal-bandene vi har så mange av. (På samme måten som det dreper gleden ved sci-fi og skrekkfilmer å tenke på hvor urealistisk allting er, må man ta poseringen, sminken og de overhøytidelig dystre tekstene med på kjøpet.)
Selv om jeg ikke er 40 ennå, kan det hende at dette er starten på 40-årskrisa. Noen kjøper motorsykkel og noen begynner å like Dimmu Borgir og Triosphere.
Gårsdagens verste move: Å slå seg selv i haka ved et uhell og derved smelle en jeksel mot en annen slik at en bit ble slått av. Jeg satt og tygde lam da det skjedde, og kjente at det knaste mellom tennene. Hvordan fikk jeg det egentlig til? Og hvordan kan mine motoriske funksjoner ha blitt så nedsatt?
Men en hyggelig musikalsk oppdagelse: Det norske goth/metalbandet "Mortal Love".
Jeg har ikke vært opptatt av metal siden jeg gikk på ungdomsskolen, men nå har jeg begynt å høre på det igjen, og helst de alvorstyngede og tildels litt komisk teatrale Black Metal-bandene vi har så mange av. (På samme måten som det dreper gleden ved sci-fi og skrekkfilmer å tenke på hvor urealistisk allting er, må man ta poseringen, sminken og de overhøytidelig dystre tekstene med på kjøpet.)
Selv om jeg ikke er 40 ennå, kan det hende at dette er starten på 40-årskrisa. Noen kjøper motorsykkel og noen begynner å like Dimmu Borgir og Triosphere.
søndag 22. oktober 2006
Skilt ved fødselen, men endelig sammen igjen 2
Navnelikhet og utseendelikheten er udiskutabel, så dette ville i så fall vært et en skrekkelig skjebnens ironi:
Nazi-apologet og historierevisjonist David Irving
Nazi-apologet og historierevisjonist David Irving
og forfatter-godgutt John Irving.
Skilt ved fødselen, men endelig sammen igjen 2
Navnelikhet og utseendelikheten er udiskutabel, så dette ville i så fall vært et en skrekkelig skjebnens ironi:
Nazi-apologet og historierevisjonist David Irving
Nazi-apologet og historierevisjonist David Irving
og forfatter-godgutt John Irving.
Skilt ved fødselen, men endelig sammen igjen 2
Navnelikhet og utseendelikheten er udiskutabel, så dette ville i så fall vært et en skrekkelig skjebnens ironi:
Nazi-apologet og historierevisjonist David Irving
Nazi-apologet og historierevisjonist David Irving
og forfatter-godgutt John Irving.
fredag 20. oktober 2006
Mer enn sitt Fadervår (men ikke veldig mye)
Som ungdomsskolelærer kommer Hun stadig over gullkorn i rettebunken.
Som svar på spørsmålet "Fortell det du vet om Petter Dass", kunne et lyst hode i 8. klasse fortelle at
"Petter Dass skrev Luthers lille katekisme på tvers".
For, som vi vet, Luther selv skrev den på langs.
Som svar på spørsmålet "Fortell det du vet om Petter Dass", kunne et lyst hode i 8. klasse fortelle at
"Petter Dass skrev Luthers lille katekisme på tvers".
For, som vi vet, Luther selv skrev den på langs.
Mer enn sitt Fadervår (men ikke veldig mye)
Som ungdomsskolelærer kommer Hun stadig over gullkorn i rettebunken.
Som svar på spørsmålet "Fortell det du vet om Petter Dass", kunne et lyst hode i 8. klasse fortelle at
"Petter Dass skrev Luthers lille katekisme på tvers".
For, som vi vet, Luther selv skrev den på langs.
Som svar på spørsmålet "Fortell det du vet om Petter Dass", kunne et lyst hode i 8. klasse fortelle at
"Petter Dass skrev Luthers lille katekisme på tvers".
For, som vi vet, Luther selv skrev den på langs.
Mer enn sitt Fadervår (men ikke veldig mye)
Som ungdomsskolelærer kommer Hun stadig over gullkorn i rettebunken.
Som svar på spørsmålet "Fortell det du vet om Petter Dass", kunne et lyst hode i 8. klasse fortelle at
"Petter Dass skrev Luthers lille katekisme på tvers".
For, som vi vet, Luther selv skrev den på langs.
Som svar på spørsmålet "Fortell det du vet om Petter Dass", kunne et lyst hode i 8. klasse fortelle at
"Petter Dass skrev Luthers lille katekisme på tvers".
For, som vi vet, Luther selv skrev den på langs.
mandag 16. oktober 2006
Tilfeldig? Næppe!
Vi tviler på at likheten mellom dette bildet av Terje Adler Mørk
... er tilfeldig. Vi tror ikke det. Kanskje de hadde en liten konkurranse? Eller kanskje Terje ikke tror det blir Kunst hvis han ikke bruker de samme motivene som Odd? Han fant hvertfall en annen murstein.
og dette, av Odd Nerdrum
... er tilfeldig. Vi tror ikke det. Kanskje de hadde en liten konkurranse? Eller kanskje Terje ikke tror det blir Kunst hvis han ikke bruker de samme motivene som Odd? Han fant hvertfall en annen murstein.
Tilfeldig? Næppe!
Vi tviler på at likheten mellom dette bildet av Terje Adler Mørk
... er tilfeldig. Vi tror ikke det. Kanskje de hadde en liten konkurranse? Eller kanskje Terje ikke tror det blir Kunst hvis han ikke bruker de samme motivene som Odd? Han fant hvertfall en annen murstein.
og dette, av Odd Nerdrum
... er tilfeldig. Vi tror ikke det. Kanskje de hadde en liten konkurranse? Eller kanskje Terje ikke tror det blir Kunst hvis han ikke bruker de samme motivene som Odd? Han fant hvertfall en annen murstein.
Tilfeldig? Næppe!
Vi tviler på at likheten mellom dette bildet av Terje Adler Mørk
... er tilfeldig. Vi tror ikke det. Kanskje de hadde en liten konkurranse? Eller kanskje Terje ikke tror det blir Kunst hvis han ikke bruker de samme motivene som Odd? Han fant hvertfall en annen murstein.
og dette, av Odd Nerdrum
... er tilfeldig. Vi tror ikke det. Kanskje de hadde en liten konkurranse? Eller kanskje Terje ikke tror det blir Kunst hvis han ikke bruker de samme motivene som Odd? Han fant hvertfall en annen murstein.
søndag 15. oktober 2006
Det viste seg at det var en dårlig ide på en søndag kveld
Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å si at å se "The Hills have Eyes", den uklipte versjonen, på senga når man er alene hjemme, kan vise seg å være så skummelt at man må stå opp og blogge om det.
Det viste seg at det var en dårlig ide på en søndag kveld
Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å si at å se "The Hills have Eyes", den uklipte versjonen, på senga når man er alene hjemme, kan vise seg å være så skummelt at man må stå opp og blogge om det.
Det viste seg at det var en dårlig ide på en søndag kveld
Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å si at å se "The Hills have Eyes", den uklipte versjonen, på senga når man er alene hjemme, kan vise seg å være så skummelt at man må stå opp og blogge om det.
søndag 8. oktober 2006
Høstferie i Languedoc: Men alle var enige om at det var en fin tur
Har du klave får du ku, og har du kjøpt snegletenger på bymarket får du veldig fort snegler på tallerkenen. Antakelig den mest traumatiske middagen i hele ferien for barna. Noen av dem syntes det var skrekkelig at undertegnede spiste kanin, og spiste heller snegler med hvitløkssmør. Aller mest fordi undertegnede bød tjue spenn for hver fortærte snegle. Det syntes undertegnede var verdt hver krone. Dessuten fikk jeg det stekte kaninkjøttet for meg selv.
Høstferie i Languedoc: Men alle var enige om at det var en fin tur
Har du klave får du ku, og har du kjøpt snegletenger på bymarket får du veldig fort snegler på tallerkenen. Antakelig den mest traumatiske middagen i hele ferien for barna. Noen av dem syntes det var skrekkelig at undertegnede spiste kanin, og spiste heller snegler med hvitløkssmør. Aller mest fordi undertegnede bød tjue spenn for hver fortærte snegle. Det syntes undertegnede var verdt hver krone. Dessuten fikk jeg det stekte kaninkjøttet for meg selv.
Høstferie i Languedoc: Men alle var enige om at det var en fin tur
Har du klave får du ku, og har du kjøpt snegletenger på bymarket får du veldig fort snegler på tallerkenen. Antakelig den mest traumatiske middagen i hele ferien for barna. Noen av dem syntes det var skrekkelig at undertegnede spiste kanin, og spiste heller snegler med hvitløkssmør. Aller mest fordi undertegnede bød tjue spenn for hver fortærte snegle. Det syntes undertegnede var verdt hver krone. Dessuten fikk jeg det stekte kaninkjøttet for meg selv.
Innerst i platehylla, hvem bor der?
Noe forsinket tar jeg imot en utfordring fra Arne Brendmo, som oppfordrer til et skriftemål: 10 sanger du helst ikke vil innrømme at du liker.
En skammens ti bud, altså. Vi har alle mørke hemmeligheter.
Siden jeg var en lettpåvirkelig tenåring på 80-tallet, bærer listen litt preg av det. Den er i tilfeldig rekkefølge, det vil si at jeg er like beskjemmet over å innrømme kjærlighet for den siste som for den første tittelen. Jeg liker å tenke at de har noe felles som appellerer til meg, for eksempel en catchy melodilinje eller noe slik. Det kan like gjerne være at den ble spilt på et eller annet skrekkelig 80-tallsdisco da jeg skjønte jeg hadde draget på en eller annen med kveldens høyeste palmehår. Det skjedde relativt sjelden. Altså:
Ti sanger jeg nødig innrømmer at jeg faktisk liker
1. Bonnie Tyler: Total Eclipse of the Heart
Hva? Hadde "It's a Heartache" vært noe bedre, kanskje? Som nordmann kan vi ikke annet enn å trykke en "Norgesvenn" til vårt bryst. Det er ikke så mange igjen av dem, og alternativene er Status Quo, Nazareth og noen svensker.
2. Andrew Lloyd Webber: Jellicle Cats (fra Cats)
Jeg skulle gjerne tilstått å sverme for "Midnight" fra Cats, men den er med respekt å melde like kjedelig som en konfirmasjonsmiddag. "Jellicle" har en snedig rytme, flott stigning og tross alt tekst av T. S. Eliot.
3. One Night in Bankok (fra Chess)
Jeg liker fremdeles ikke musicals, men denne sangen slapp vi ikke unna på åttitallet. Eller når det var.
4. Carpenters: Top of the World
Tjoheisanogfallerallera! Gøy gøy gøy!
5. Village People: YMCA
Den som ikke engang kan litt av dansen der man lager bokstavene med kroppen, kan kaste den første sten. Ellers kan du bare holde kjeft.
6. Cher: The Shoop Shoop Song (It's in his Kiss)
Jammen husker du ikke filmen, da? "Mermaids" fra 1990? Med Cher! Og Winona Ryder mens hun ennå hadde rent rulleblad! Og hun lille jenta! Shoop shoop shoop shoop!
7. Matthew Wilder: Break My Stride
Hvis du ser bort fra den uutholdelig corny figuren som sammen med like corny dansere fremfører originalen i denne videoen, så er denne sangen fengende på grensen til det straffbare. Og det sier litt. Jeg hadde fortrengt den helt til jeg hørte en relativt sleip coverversjon av noe med navnet "Unique II".
8. Shakira: Hips don't lie
Jadda jadda. Hør på P4 en hel sommer og se hvordan du takler det. Dessuten har refrenget den typen melodi og bruk av intervaller jeg liker. (Seså, der greide jeg å intellektualisere den også)
9. Nesten hva som helst av Kiss
Jepp, og her sitter en av stifterne av Gjøviks første, eneste og forhåpentligvis nedlagte Kiss Fan Club. Tidlig åttitall og jeg gikk i sjette klasse, må jeg få tillegge.
10. Jean-Michel Jarre: Oxygen
Denne har jeg ingen forklaring på.
Neste værsågod. Kanskje Kjerstin Solbakken vil dele sine ti pinligste med oss?
En skammens ti bud, altså. Vi har alle mørke hemmeligheter.
Siden jeg var en lettpåvirkelig tenåring på 80-tallet, bærer listen litt preg av det. Den er i tilfeldig rekkefølge, det vil si at jeg er like beskjemmet over å innrømme kjærlighet for den siste som for den første tittelen. Jeg liker å tenke at de har noe felles som appellerer til meg, for eksempel en catchy melodilinje eller noe slik. Det kan like gjerne være at den ble spilt på et eller annet skrekkelig 80-tallsdisco da jeg skjønte jeg hadde draget på en eller annen med kveldens høyeste palmehår. Det skjedde relativt sjelden. Altså:
Ti sanger jeg nødig innrømmer at jeg faktisk liker
1. Bonnie Tyler: Total Eclipse of the Heart
Hva? Hadde "It's a Heartache" vært noe bedre, kanskje? Som nordmann kan vi ikke annet enn å trykke en "Norgesvenn" til vårt bryst. Det er ikke så mange igjen av dem, og alternativene er Status Quo, Nazareth og noen svensker.
2. Andrew Lloyd Webber: Jellicle Cats (fra Cats)
Jeg skulle gjerne tilstått å sverme for "Midnight" fra Cats, men den er med respekt å melde like kjedelig som en konfirmasjonsmiddag. "Jellicle" har en snedig rytme, flott stigning og tross alt tekst av T. S. Eliot.
3. One Night in Bankok (fra Chess)
Jeg liker fremdeles ikke musicals, men denne sangen slapp vi ikke unna på åttitallet. Eller når det var.
4. Carpenters: Top of the World
Tjoheisanogfallerallera! Gøy gøy gøy!
5. Village People: YMCA
Den som ikke engang kan litt av dansen der man lager bokstavene med kroppen, kan kaste den første sten. Ellers kan du bare holde kjeft.
6. Cher: The Shoop Shoop Song (It's in his Kiss)
Jammen husker du ikke filmen, da? "Mermaids" fra 1990? Med Cher! Og Winona Ryder mens hun ennå hadde rent rulleblad! Og hun lille jenta! Shoop shoop shoop shoop!
7. Matthew Wilder: Break My Stride
Hvis du ser bort fra den uutholdelig corny figuren som sammen med like corny dansere fremfører originalen i denne videoen, så er denne sangen fengende på grensen til det straffbare. Og det sier litt. Jeg hadde fortrengt den helt til jeg hørte en relativt sleip coverversjon av noe med navnet "Unique II".
8. Shakira: Hips don't lie
Jadda jadda. Hør på P4 en hel sommer og se hvordan du takler det. Dessuten har refrenget den typen melodi og bruk av intervaller jeg liker. (Seså, der greide jeg å intellektualisere den også)
9. Nesten hva som helst av Kiss
Jepp, og her sitter en av stifterne av Gjøviks første, eneste og forhåpentligvis nedlagte Kiss Fan Club. Tidlig åttitall og jeg gikk i sjette klasse, må jeg få tillegge.
10. Jean-Michel Jarre: Oxygen
Denne har jeg ingen forklaring på.
Neste værsågod. Kanskje Kjerstin Solbakken vil dele sine ti pinligste med oss?
Innerst i platehylla, hvem bor der?
Noe forsinket tar jeg imot en utfordring fra Arne Brendmo, som oppfordrer til et skriftemål: 10 sanger du helst ikke vil innrømme at du liker.
En skammens ti bud, altså. Vi har alle mørke hemmeligheter.
Siden jeg var en lettpåvirkelig tenåring på 80-tallet, bærer listen litt preg av det. Den er i tilfeldig rekkefølge, det vil si at jeg er like beskjemmet over å innrømme kjærlighet for den siste som for den første tittelen. Jeg liker å tenke at de har noe felles som appellerer til meg, for eksempel en catchy melodilinje eller noe slik. Det kan like gjerne være at den ble spilt på et eller annet skrekkelig 80-tallsdisco da jeg skjønte jeg hadde draget på en eller annen med kveldens høyeste palmehår. Det skjedde relativt sjelden. Altså:
Ti sanger jeg nødig innrømmer at jeg faktisk liker
1. Bonnie Tyler: Total Eclipse of the Heart
Hva? Hadde "It's a Heartache" vært noe bedre, kanskje? Som nordmann kan vi ikke annet enn å trykke en "Norgesvenn" til vårt bryst. Det er ikke så mange igjen av dem, og alternativene er Status Quo, Nazareth og noen svensker.
2. Andrew Lloyd Webber: Jellicle Cats (fra Cats)
Jeg skulle gjerne tilstått å sverme for "Midnight" fra Cats, men den er med respekt å melde like kjedelig som en konfirmasjonsmiddag. "Jellicle" har en snedig rytme, flott stigning og tross alt tekst av T. S. Eliot.
3. One Night in Bankok (fra Chess)
Jeg liker fremdeles ikke musicals, men denne sangen slapp vi ikke unna på åttitallet. Eller når det var.
4. Carpenters: Top of the World
Tjoheisanogfallerallera! Gøy gøy gøy!
5. Village People: YMCA
Den som ikke engang kan litt av dansen der man lager bokstavene med kroppen, kan kaste den første sten. Ellers kan du bare holde kjeft.
6. Cher: The Shoop Shoop Song (It's in his Kiss)
Jammen husker du ikke filmen, da? "Mermaids" fra 1990? Med Cher! Og Winona Ryder mens hun ennå hadde rent rulleblad! Og hun lille jenta! Shoop shoop shoop shoop!
7. Matthew Wilder: Break My Stride
Hvis du ser bort fra den uutholdelig corny figuren som sammen med like corny dansere fremfører originalen i denne videoen, så er denne sangen fengende på grensen til det straffbare. Og det sier litt. Jeg hadde fortrengt den helt til jeg hørte en relativt sleip coverversjon av noe med navnet "Unique II".
8. Shakira: Hips don't lie
Jadda jadda. Hør på P4 en hel sommer og se hvordan du takler det. Dessuten har refrenget den typen melodi og bruk av intervaller jeg liker. (Seså, der greide jeg å intellektualisere den også)
9. Nesten hva som helst av Kiss
Jepp, og her sitter en av stifterne av Gjøviks første, eneste og forhåpentligvis nedlagte Kiss Fan Club. Tidlig åttitall og jeg gikk i sjette klasse, må jeg få tillegge.
10. Jean-Michel Jarre: Oxygen
Denne har jeg ingen forklaring på.
Neste værsågod. Kanskje Kjerstin Solbakken vil dele sine ti pinligste med oss?
En skammens ti bud, altså. Vi har alle mørke hemmeligheter.
Siden jeg var en lettpåvirkelig tenåring på 80-tallet, bærer listen litt preg av det. Den er i tilfeldig rekkefølge, det vil si at jeg er like beskjemmet over å innrømme kjærlighet for den siste som for den første tittelen. Jeg liker å tenke at de har noe felles som appellerer til meg, for eksempel en catchy melodilinje eller noe slik. Det kan like gjerne være at den ble spilt på et eller annet skrekkelig 80-tallsdisco da jeg skjønte jeg hadde draget på en eller annen med kveldens høyeste palmehår. Det skjedde relativt sjelden. Altså:
Ti sanger jeg nødig innrømmer at jeg faktisk liker
1. Bonnie Tyler: Total Eclipse of the Heart
Hva? Hadde "It's a Heartache" vært noe bedre, kanskje? Som nordmann kan vi ikke annet enn å trykke en "Norgesvenn" til vårt bryst. Det er ikke så mange igjen av dem, og alternativene er Status Quo, Nazareth og noen svensker.
2. Andrew Lloyd Webber: Jellicle Cats (fra Cats)
Jeg skulle gjerne tilstått å sverme for "Midnight" fra Cats, men den er med respekt å melde like kjedelig som en konfirmasjonsmiddag. "Jellicle" har en snedig rytme, flott stigning og tross alt tekst av T. S. Eliot.
3. One Night in Bankok (fra Chess)
Jeg liker fremdeles ikke musicals, men denne sangen slapp vi ikke unna på åttitallet. Eller når det var.
4. Carpenters: Top of the World
Tjoheisanogfallerallera! Gøy gøy gøy!
5. Village People: YMCA
Den som ikke engang kan litt av dansen der man lager bokstavene med kroppen, kan kaste den første sten. Ellers kan du bare holde kjeft.
6. Cher: The Shoop Shoop Song (It's in his Kiss)
Jammen husker du ikke filmen, da? "Mermaids" fra 1990? Med Cher! Og Winona Ryder mens hun ennå hadde rent rulleblad! Og hun lille jenta! Shoop shoop shoop shoop!
7. Matthew Wilder: Break My Stride
Hvis du ser bort fra den uutholdelig corny figuren som sammen med like corny dansere fremfører originalen i denne videoen, så er denne sangen fengende på grensen til det straffbare. Og det sier litt. Jeg hadde fortrengt den helt til jeg hørte en relativt sleip coverversjon av noe med navnet "Unique II".
8. Shakira: Hips don't lie
Jadda jadda. Hør på P4 en hel sommer og se hvordan du takler det. Dessuten har refrenget den typen melodi og bruk av intervaller jeg liker. (Seså, der greide jeg å intellektualisere den også)
9. Nesten hva som helst av Kiss
Jepp, og her sitter en av stifterne av Gjøviks første, eneste og forhåpentligvis nedlagte Kiss Fan Club. Tidlig åttitall og jeg gikk i sjette klasse, må jeg få tillegge.
10. Jean-Michel Jarre: Oxygen
Denne har jeg ingen forklaring på.
Neste værsågod. Kanskje Kjerstin Solbakken vil dele sine ti pinligste med oss?
Innerst i platehylla, hvem bor der?
Noe forsinket tar jeg imot en utfordring fra Arne Brendmo, som oppfordrer til et skriftemål: 10 sanger du helst ikke vil innrømme at du liker.
En skammens ti bud, altså. Vi har alle mørke hemmeligheter.
Siden jeg var en lettpåvirkelig tenåring på 80-tallet, bærer listen litt preg av det. Den er i tilfeldig rekkefølge, det vil si at jeg er like beskjemmet over å innrømme kjærlighet for den siste som for den første tittelen. Jeg liker å tenke at de har noe felles som appellerer til meg, for eksempel en catchy melodilinje eller noe slik. Det kan like gjerne være at den ble spilt på et eller annet skrekkelig 80-tallsdisco da jeg skjønte jeg hadde draget på en eller annen med kveldens høyeste palmehår. Det skjedde relativt sjelden. Altså:
Ti sanger jeg nødig innrømmer at jeg faktisk liker
1. Bonnie Tyler: Total Eclipse of the Heart
Hva? Hadde "It's a Heartache" vært noe bedre, kanskje? Som nordmann kan vi ikke annet enn å trykke en "Norgesvenn" til vårt bryst. Det er ikke så mange igjen av dem, og alternativene er Status Quo, Nazareth og noen svensker.
2. Andrew Lloyd Webber: Jellicle Cats (fra Cats)
Jeg skulle gjerne tilstått å sverme for "Midnight" fra Cats, men den er med respekt å melde like kjedelig som en konfirmasjonsmiddag. "Jellicle" har en snedig rytme, flott stigning og tross alt tekst av T. S. Eliot.
3. One Night in Bankok (fra Chess)
Jeg liker fremdeles ikke musicals, men denne sangen slapp vi ikke unna på åttitallet. Eller når det var.
4. Carpenters: Top of the World
Tjoheisanogfallerallera! Gøy gøy gøy!
5. Village People: YMCA
Den som ikke engang kan litt av dansen der man lager bokstavene med kroppen, kan kaste den første sten. Ellers kan du bare holde kjeft.
6. Cher: The Shoop Shoop Song (It's in his Kiss)
Jammen husker du ikke filmen, da? "Mermaids" fra 1990? Med Cher! Og Winona Ryder mens hun ennå hadde rent rulleblad! Og hun lille jenta! Shoop shoop shoop shoop!
7. Matthew Wilder: Break My Stride
Hvis du ser bort fra den uutholdelig corny figuren som sammen med like corny dansere fremfører originalen i denne videoen, så er denne sangen fengende på grensen til det straffbare. Og det sier litt. Jeg hadde fortrengt den helt til jeg hørte en relativt sleip coverversjon av noe med navnet "Unique II".
8. Shakira: Hips don't lie
Jadda jadda. Hør på P4 en hel sommer og se hvordan du takler det. Dessuten har refrenget den typen melodi og bruk av intervaller jeg liker. (Seså, der greide jeg å intellektualisere den også)
9. Nesten hva som helst av Kiss
Jepp, og her sitter en av stifterne av Gjøviks første, eneste og forhåpentligvis nedlagte Kiss Fan Club. Tidlig åttitall og jeg gikk i sjette klasse, må jeg få tillegge.
10. Jean-Michel Jarre: Oxygen
Denne har jeg ingen forklaring på.
Neste værsågod. Kanskje Kjerstin Solbakken vil dele sine ti pinligste med oss?
En skammens ti bud, altså. Vi har alle mørke hemmeligheter.
Siden jeg var en lettpåvirkelig tenåring på 80-tallet, bærer listen litt preg av det. Den er i tilfeldig rekkefølge, det vil si at jeg er like beskjemmet over å innrømme kjærlighet for den siste som for den første tittelen. Jeg liker å tenke at de har noe felles som appellerer til meg, for eksempel en catchy melodilinje eller noe slik. Det kan like gjerne være at den ble spilt på et eller annet skrekkelig 80-tallsdisco da jeg skjønte jeg hadde draget på en eller annen med kveldens høyeste palmehår. Det skjedde relativt sjelden. Altså:
Ti sanger jeg nødig innrømmer at jeg faktisk liker
1. Bonnie Tyler: Total Eclipse of the Heart
Hva? Hadde "It's a Heartache" vært noe bedre, kanskje? Som nordmann kan vi ikke annet enn å trykke en "Norgesvenn" til vårt bryst. Det er ikke så mange igjen av dem, og alternativene er Status Quo, Nazareth og noen svensker.
2. Andrew Lloyd Webber: Jellicle Cats (fra Cats)
Jeg skulle gjerne tilstått å sverme for "Midnight" fra Cats, men den er med respekt å melde like kjedelig som en konfirmasjonsmiddag. "Jellicle" har en snedig rytme, flott stigning og tross alt tekst av T. S. Eliot.
3. One Night in Bankok (fra Chess)
Jeg liker fremdeles ikke musicals, men denne sangen slapp vi ikke unna på åttitallet. Eller når det var.
4. Carpenters: Top of the World
Tjoheisanogfallerallera! Gøy gøy gøy!
5. Village People: YMCA
Den som ikke engang kan litt av dansen der man lager bokstavene med kroppen, kan kaste den første sten. Ellers kan du bare holde kjeft.
6. Cher: The Shoop Shoop Song (It's in his Kiss)
Jammen husker du ikke filmen, da? "Mermaids" fra 1990? Med Cher! Og Winona Ryder mens hun ennå hadde rent rulleblad! Og hun lille jenta! Shoop shoop shoop shoop!
7. Matthew Wilder: Break My Stride
Hvis du ser bort fra den uutholdelig corny figuren som sammen med like corny dansere fremfører originalen i denne videoen, så er denne sangen fengende på grensen til det straffbare. Og det sier litt. Jeg hadde fortrengt den helt til jeg hørte en relativt sleip coverversjon av noe med navnet "Unique II".
8. Shakira: Hips don't lie
Jadda jadda. Hør på P4 en hel sommer og se hvordan du takler det. Dessuten har refrenget den typen melodi og bruk av intervaller jeg liker. (Seså, der greide jeg å intellektualisere den også)
9. Nesten hva som helst av Kiss
Jepp, og her sitter en av stifterne av Gjøviks første, eneste og forhåpentligvis nedlagte Kiss Fan Club. Tidlig åttitall og jeg gikk i sjette klasse, må jeg få tillegge.
10. Jean-Michel Jarre: Oxygen
Denne har jeg ingen forklaring på.
Neste værsågod. Kanskje Kjerstin Solbakken vil dele sine ti pinligste med oss?
fredag 29. september 2006
Akkurat så bra som man håpet
Shawn Colvin. Lagret lengst, verdt å vente på.
Kjøp her for bare 119 spenn.
Og i morgen skal jeg til Narbonne i Frankrike for høstferien. Jo, det kunne vært verre.
Akkurat så bra som man håpet
Shawn Colvin. Lagret lengst, verdt å vente på.
Kjøp her for bare 119 spenn.
Og i morgen skal jeg til Narbonne i Frankrike for høstferien. Jo, det kunne vært verre.
Akkurat så bra som man håpet
Shawn Colvin. Lagret lengst, verdt å vente på.
Kjøp her for bare 119 spenn.
Og i morgen skal jeg til Narbonne i Frankrike for høstferien. Jo, det kunne vært verre.
torsdag 28. september 2006
Et klokt og dypt kunstverk blir til
Tilblivelsen av mitt makeløse kunstverk "Ei hand å holde i" kan beskues i denne lille filmen, laget av yours truly med iPhoto og QuickTime av bildene jeg tok av bildet i løpet av dets noe tvilsomme fremvekst på lerretet. Med lydspor og det hele. (QuickTime, 5,2 MB)
Et klokt og dypt kunstverk blir til
Tilblivelsen av mitt makeløse kunstverk "Ei hand å holde i" kan beskues i denne lille filmen, laget av yours truly med iPhoto og QuickTime av bildene jeg tok av bildet i løpet av dets noe tvilsomme fremvekst på lerretet. Med lydspor og det hele. (QuickTime, 5,2 MB)
Et klokt og dypt kunstverk blir til
Tilblivelsen av mitt makeløse kunstverk "Ei hand å holde i" kan beskues i denne lille filmen, laget av yours truly med iPhoto og QuickTime av bildene jeg tok av bildet i løpet av dets noe tvilsomme fremvekst på lerretet. Med lydspor og det hele. (QuickTime, 5,2 MB)
mandag 25. september 2006
Jeg sier det heller ved semafortegn
På lørdag var jeg, via mer eller mindre fjerne felles slektninger og bekjente, på samme fest som tegneren av "Nemi", Lise Myhre. Myhre er etter hvert et kjent navn for mange av oss, og jeg kunne tenkt meg å snakke med henne. Og hva skjedde?
Alternativ 1. Da hun begynte å se ut som hun kjedet seg litt, gikk jeg bort, presenterte meg og slo av en prat om tegneserier generelt, inspirasjonskilder og hvorfor "Nemi" tilsynelatende appellerer til tenåringsjenter som føler seg som på en fremmed klode.
Alternativ 2. Da jeg hadde drukket meg til mot satte jeg meg nesten på fanget hennes og leverte en preken om at hun ikke klarer å tegne hender, skape perspektiv eller fylle bakgrunner i tegningene sine.
Alternativ 3. Jeg frøs fast i stolen min og sa ikke et ord til henne hele kvelden, knapt nok et smil da vi passerte hverandre i døra.
Gjett hvilken.
Men jeg fikk i alle fall en god prat med hennes forlovede, Dimmu-Borgir-bassist Simen Hestnæs. Samtalen forløp slik:
Simen: Hei, deg har jeg ikke hilst på.
Meg: Nei, Øystein her.
Simen: Simen.
Det var en trivelig prat, det var vi skjønt enige om. Kunne jeg ha snakket om musikk, gitarer, metal og slikt? Absolutt. Jeg må ha en slags kjendis-utløst paralyse. Da jeg var frivillig medhjelper på Litteraturfestivalen på Lillehammer for noen år siden. kom plutselig min favoritt-yndlings-forfatter/lyriker, Gro Dahle inn. Jeg tror hun spurte om noe, men det var han som satt sammen med meg som måtte svare. Jeg fikk bare en sterk impuls til å forsvinne inn i tapeten.
Alternativ 1. Da hun begynte å se ut som hun kjedet seg litt, gikk jeg bort, presenterte meg og slo av en prat om tegneserier generelt, inspirasjonskilder og hvorfor "Nemi" tilsynelatende appellerer til tenåringsjenter som føler seg som på en fremmed klode.
Alternativ 2. Da jeg hadde drukket meg til mot satte jeg meg nesten på fanget hennes og leverte en preken om at hun ikke klarer å tegne hender, skape perspektiv eller fylle bakgrunner i tegningene sine.
Alternativ 3. Jeg frøs fast i stolen min og sa ikke et ord til henne hele kvelden, knapt nok et smil da vi passerte hverandre i døra.
Gjett hvilken.
Men jeg fikk i alle fall en god prat med hennes forlovede, Dimmu-Borgir-bassist Simen Hestnæs. Samtalen forløp slik:
Simen: Hei, deg har jeg ikke hilst på.
Meg: Nei, Øystein her.
Simen: Simen.
Det var en trivelig prat, det var vi skjønt enige om. Kunne jeg ha snakket om musikk, gitarer, metal og slikt? Absolutt. Jeg må ha en slags kjendis-utløst paralyse. Da jeg var frivillig medhjelper på Litteraturfestivalen på Lillehammer for noen år siden. kom plutselig min favoritt-yndlings-forfatter/lyriker, Gro Dahle inn. Jeg tror hun spurte om noe, men det var han som satt sammen med meg som måtte svare. Jeg fikk bare en sterk impuls til å forsvinne inn i tapeten.
Jeg sier det heller ved semafortegn
På lørdag var jeg, via mer eller mindre fjerne felles slektninger og bekjente, på samme fest som tegneren av "Nemi", Lise Myhre. Myhre er etter hvert et kjent navn for mange av oss, og jeg kunne tenkt meg å snakke med henne. Og hva skjedde?
Alternativ 1. Da hun begynte å se ut som hun kjedet seg litt, gikk jeg bort, presenterte meg og slo av en prat om tegneserier generelt, inspirasjonskilder og hvorfor "Nemi" tilsynelatende appellerer til tenåringsjenter som føler seg som på en fremmed klode.
Alternativ 2. Da jeg hadde drukket meg til mot satte jeg meg nesten på fanget hennes og leverte en preken om at hun ikke klarer å tegne hender, skape perspektiv eller fylle bakgrunner i tegningene sine.
Alternativ 3. Jeg frøs fast i stolen min og sa ikke et ord til henne hele kvelden, knapt nok et smil da vi passerte hverandre i døra.
Gjett hvilken.
Men jeg fikk i alle fall en god prat med hennes forlovede, Dimmu-Borgir-bassist Simen Hestnæs. Samtalen forløp slik:
Simen: Hei, deg har jeg ikke hilst på.
Meg: Nei, Øystein her.
Simen: Simen.
Det var en trivelig prat, det var vi skjønt enige om. Kunne jeg ha snakket om musikk, gitarer, metal og slikt? Absolutt. Jeg må ha en slags kjendis-utløst paralyse. Da jeg var frivillig medhjelper på Litteraturfestivalen på Lillehammer for noen år siden. kom plutselig min favoritt-yndlings-forfatter/lyriker, Gro Dahle inn. Jeg tror hun spurte om noe, men det var han som satt sammen med meg som måtte svare. Jeg fikk bare en sterk impuls til å forsvinne inn i tapeten.
Alternativ 1. Da hun begynte å se ut som hun kjedet seg litt, gikk jeg bort, presenterte meg og slo av en prat om tegneserier generelt, inspirasjonskilder og hvorfor "Nemi" tilsynelatende appellerer til tenåringsjenter som føler seg som på en fremmed klode.
Alternativ 2. Da jeg hadde drukket meg til mot satte jeg meg nesten på fanget hennes og leverte en preken om at hun ikke klarer å tegne hender, skape perspektiv eller fylle bakgrunner i tegningene sine.
Alternativ 3. Jeg frøs fast i stolen min og sa ikke et ord til henne hele kvelden, knapt nok et smil da vi passerte hverandre i døra.
Gjett hvilken.
Men jeg fikk i alle fall en god prat med hennes forlovede, Dimmu-Borgir-bassist Simen Hestnæs. Samtalen forløp slik:
Simen: Hei, deg har jeg ikke hilst på.
Meg: Nei, Øystein her.
Simen: Simen.
Det var en trivelig prat, det var vi skjønt enige om. Kunne jeg ha snakket om musikk, gitarer, metal og slikt? Absolutt. Jeg må ha en slags kjendis-utløst paralyse. Da jeg var frivillig medhjelper på Litteraturfestivalen på Lillehammer for noen år siden. kom plutselig min favoritt-yndlings-forfatter/lyriker, Gro Dahle inn. Jeg tror hun spurte om noe, men det var han som satt sammen med meg som måtte svare. Jeg fikk bare en sterk impuls til å forsvinne inn i tapeten.
Jeg sier det heller ved semafortegn
På lørdag var jeg, via mer eller mindre fjerne felles slektninger og bekjente, på samme fest som tegneren av "Nemi", Lise Myhre. Myhre er etter hvert et kjent navn for mange av oss, og jeg kunne tenkt meg å snakke med henne. Og hva skjedde?
Alternativ 1. Da hun begynte å se ut som hun kjedet seg litt, gikk jeg bort, presenterte meg og slo av en prat om tegneserier generelt, inspirasjonskilder og hvorfor "Nemi" tilsynelatende appellerer til tenåringsjenter som føler seg som på en fremmed klode.
Alternativ 2. Da jeg hadde drukket meg til mot satte jeg meg nesten på fanget hennes og leverte en preken om at hun ikke klarer å tegne hender, skape perspektiv eller fylle bakgrunner i tegningene sine.
Alternativ 3. Jeg frøs fast i stolen min og sa ikke et ord til henne hele kvelden, knapt nok et smil da vi passerte hverandre i døra.
Gjett hvilken.
Men jeg fikk i alle fall en god prat med hennes forlovede, Dimmu-Borgir-bassist Simen Hestnæs. Samtalen forløp slik:
Simen: Hei, deg har jeg ikke hilst på.
Meg: Nei, Øystein her.
Simen: Simen.
Det var en trivelig prat, det var vi skjønt enige om. Kunne jeg ha snakket om musikk, gitarer, metal og slikt? Absolutt. Jeg må ha en slags kjendis-utløst paralyse. Da jeg var frivillig medhjelper på Litteraturfestivalen på Lillehammer for noen år siden. kom plutselig min favoritt-yndlings-forfatter/lyriker, Gro Dahle inn. Jeg tror hun spurte om noe, men det var han som satt sammen med meg som måtte svare. Jeg fikk bare en sterk impuls til å forsvinne inn i tapeten.
Alternativ 1. Da hun begynte å se ut som hun kjedet seg litt, gikk jeg bort, presenterte meg og slo av en prat om tegneserier generelt, inspirasjonskilder og hvorfor "Nemi" tilsynelatende appellerer til tenåringsjenter som føler seg som på en fremmed klode.
Alternativ 2. Da jeg hadde drukket meg til mot satte jeg meg nesten på fanget hennes og leverte en preken om at hun ikke klarer å tegne hender, skape perspektiv eller fylle bakgrunner i tegningene sine.
Alternativ 3. Jeg frøs fast i stolen min og sa ikke et ord til henne hele kvelden, knapt nok et smil da vi passerte hverandre i døra.
Gjett hvilken.
Men jeg fikk i alle fall en god prat med hennes forlovede, Dimmu-Borgir-bassist Simen Hestnæs. Samtalen forløp slik:
Simen: Hei, deg har jeg ikke hilst på.
Meg: Nei, Øystein her.
Simen: Simen.
Det var en trivelig prat, det var vi skjønt enige om. Kunne jeg ha snakket om musikk, gitarer, metal og slikt? Absolutt. Jeg må ha en slags kjendis-utløst paralyse. Da jeg var frivillig medhjelper på Litteraturfestivalen på Lillehammer for noen år siden. kom plutselig min favoritt-yndlings-forfatter/lyriker, Gro Dahle inn. Jeg tror hun spurte om noe, men det var han som satt sammen med meg som måtte svare. Jeg fikk bare en sterk impuls til å forsvinne inn i tapeten.
Skilt ved fødselen, men endelig sammen igjen
I denne spalten kommer vi til å bringe avsløringer om tvillingpar som har åpenbart blitt skilt ved fødselen, men som her avsløres og presenteres side ved side for første gang. I dag:
| Dataguru John Dvorak | ..og NRK-godgutt Arne Scheie |
 |  |
Skilt ved fødselen, men endelig sammen igjen
I denne spalten kommer vi til å bringe avsløringer om tvillingpar som har åpenbart blitt skilt ved fødselen, men som her avsløres og presenteres side ved side for første gang. I dag:
| Dataguru John Dvorak | ..og NRK-godgutt Arne Scheie |
| |
Skilt ved fødselen, men endelig sammen igjen
I denne spalten kommer vi til å bringe avsløringer om tvillingpar som har åpenbart blitt skilt ved fødselen, men som her avsløres og presenteres side ved side for første gang. I dag:
| Dataguru John Dvorak | ..og NRK-godgutt Arne Scheie |
| |
torsdag 21. september 2006
Hvis Skapelsesberetningen sto på baksiden av en shampooflaske
I begynnelsen/början skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd/Ande svevet over vannet. 3 Da sa Gud: «Det bli lys/ljus!» Og det ble lys/ljus. 4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving/ett valv midt i vannet/vattnet, og den skal skille vann/vatten fra vann/vatten!» Og det ble slik. 7 Gud gjorde himmelhvelvingen/valvet og skilte vannet som er under hvelvingen/valvet, fra vannet som er over den. 8 Gud kalte hvelvingen/valvet himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land/det torra landet kommer til syne!» Og det ble slik. 10 Gud kalte det faste land/det torra landet for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram/ge grönska, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt/gott. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving/ett valv midt i vannet/vattnet, og den skal skille vann/vatten fra vann/vatten!» Og det ble slik. 7 Gud gjorde himmelhvelvingen/valvet og skilte vannet som er under hvelvingen/valvet, fra vannet som er over den. 8 Gud kalte hvelvingen/valvet himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land/det torra landet kommer til syne!» Og det ble slik. 10 Gud kalte det faste land/det torra landet for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram/ge grönska, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt/gott. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
Hvis Skapelsesberetningen sto på baksiden av en shampooflaske
I begynnelsen/början skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd/Ande svevet over vannet. 3 Da sa Gud: «Det bli lys/ljus!» Og det ble lys/ljus. 4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving/ett valv midt i vannet/vattnet, og den skal skille vann/vatten fra vann/vatten!» Og det ble slik. 7 Gud gjorde himmelhvelvingen/valvet og skilte vannet som er under hvelvingen/valvet, fra vannet som er over den. 8 Gud kalte hvelvingen/valvet himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land/det torra landet kommer til syne!» Og det ble slik. 10 Gud kalte det faste land/det torra landet for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram/ge grönska, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt/gott. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving/ett valv midt i vannet/vattnet, og den skal skille vann/vatten fra vann/vatten!» Og det ble slik. 7 Gud gjorde himmelhvelvingen/valvet og skilte vannet som er under hvelvingen/valvet, fra vannet som er over den. 8 Gud kalte hvelvingen/valvet himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land/det torra landet kommer til syne!» Og det ble slik. 10 Gud kalte det faste land/det torra landet for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram/ge grönska, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt/gott. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
Hvis Skapelsesberetningen sto på baksiden av en shampooflaske
I begynnelsen/början skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd/Ande svevet over vannet. 3 Da sa Gud: «Det bli lys/ljus!» Og det ble lys/ljus. 4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving/ett valv midt i vannet/vattnet, og den skal skille vann/vatten fra vann/vatten!» Og det ble slik. 7 Gud gjorde himmelhvelvingen/valvet og skilte vannet som er under hvelvingen/valvet, fra vannet som er over den. 8 Gud kalte hvelvingen/valvet himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land/det torra landet kommer til syne!» Og det ble slik. 10 Gud kalte det faste land/det torra landet for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram/ge grönska, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt/gott. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving/ett valv midt i vannet/vattnet, og den skal skille vann/vatten fra vann/vatten!» Og det ble slik. 7 Gud gjorde himmelhvelvingen/valvet og skilte vannet som er under hvelvingen/valvet, fra vannet som er over den. 8 Gud kalte hvelvingen/valvet himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land/det torra landet kommer til syne!» Og det ble slik. 10 Gud kalte det faste land/det torra landet for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram/ge grönska, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø/fröbärande örter, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt/gott. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
onsdag 20. september 2006
Royal Society - online siden 1683!
The Royal Society, det britiske vitenskapsakademiet, har eksistert siden 1660. Nå har de skannet alle utgaver av sine tidsskrifter helt siden starten, og lagt det ut på nettet, søkbart og letbart, printbart og simpelthen underbart. Artikler om alt mellom himmel og jord, alt fra mikroskoppionéren Anton van Leeuwenhoeks begeistrede brev om sædcellenes bevegelser til bekymrede meldinger fra bondelandet om vanskapte barn. Juhu!
Det eneste skåret i gleden er at tjenesten bare er gratis frem til jul. Inntil da er det bare å laste ned, skrive ut og generelt meske seg i gladmeldinger fra 1600-tallet.
Royal Society - online siden 1683!
The Royal Society, det britiske vitenskapsakademiet, har eksistert siden 1660. Nå har de skannet alle utgaver av sine tidsskrifter helt siden starten, og lagt det ut på nettet, søkbart og letbart, printbart og simpelthen underbart. Artikler om alt mellom himmel og jord, alt fra mikroskoppionéren Anton van Leeuwenhoeks begeistrede brev om sædcellenes bevegelser til bekymrede meldinger fra bondelandet om vanskapte barn. Juhu!
Det eneste skåret i gleden er at tjenesten bare er gratis frem til jul. Inntil da er det bare å laste ned, skrive ut og generelt meske seg i gladmeldinger fra 1600-tallet.
Royal Society - online siden 1683!
The Royal Society, det britiske vitenskapsakademiet, har eksistert siden 1660. Nå har de skannet alle utgaver av sine tidsskrifter helt siden starten, og lagt det ut på nettet, søkbart og letbart, printbart og simpelthen underbart. Artikler om alt mellom himmel og jord, alt fra mikroskoppionéren Anton van Leeuwenhoeks begeistrede brev om sædcellenes bevegelser til bekymrede meldinger fra bondelandet om vanskapte barn. Juhu!
Det eneste skåret i gleden er at tjenesten bare er gratis frem til jul. Inntil da er det bare å laste ned, skrive ut og generelt meske seg i gladmeldinger fra 1600-tallet.
søndag 17. september 2006
Islam intolerant? Ypper'u dunk?
I etterdønningene etter pavens sitat fra middelalderen, uttaler talskvinnen for det pakistanske Utenriksdepartementet, Tasnim Aslam:
"Anyone who describes Islam as a religion as intolerant encourages violence."
For en fantastisk herlig ironi.
"Anyone who describes Islam as a religion as intolerant encourages violence."
For en fantastisk herlig ironi.
Islam intolerant? Ypper'u dunk?
I etterdønningene etter pavens sitat fra middelalderen, uttaler talskvinnen for det pakistanske Utenriksdepartementet, Tasnim Aslam:
"Anyone who describes Islam as a religion as intolerant encourages violence."
For en fantastisk herlig ironi.
"Anyone who describes Islam as a religion as intolerant encourages violence."
For en fantastisk herlig ironi.
Islam intolerant? Ypper'u dunk?
I etterdønningene etter pavens sitat fra middelalderen, uttaler talskvinnen for det pakistanske Utenriksdepartementet, Tasnim Aslam:
"Anyone who describes Islam as a religion as intolerant encourages violence."
For en fantastisk herlig ironi.
"Anyone who describes Islam as a religion as intolerant encourages violence."
For en fantastisk herlig ironi.
lørdag 16. september 2006
Hvilken nazijævel er du?
|
Hvilken nazijævel er du?
|
Hvilken nazijævel er du?
|
Om å holde bombene varme og folk for narr
Etter påkjeninngen med Muhammed-tegningene later det til at noen grupper av muslimer, hvertfall de som er tilbøyelige til å tro alt imamen forteller dem, er blitt ekstremt lette å erte opp.
Da jeg leste at vår tvilsomme nye pave, Benedikt 16., hadde sagt noe fornærmende om Profeten som med lynets hastighet hadde funnet veien til muslimske ledere verden over, tenkte jeg som sikkert mange andre "Auda. Det var da klønete, Benny".
Reaksjonene fra store deler av den muslimske verden var kraftige og opphissede. Paven skulle blant annet besøke Tyrkia med det første, men talsmenn (eller de som skriker høyest og blir fotografert av Associated Press) for tyrkiske muslimer sier at det kan han bare glemme nå, altså.
Men som ofte ellers, er uttalelsene tatt ut av sin sammenheng. Vår venn med den artige hatten hadde sitert en bysantinsk keiser fra 1300-tallet, Manuel II Palaeologus, om hvilke det er skrevet at han i samtale med en persisk utsending hadde sagt
For det første: Paven brukte dette sitatet for å understreke et poeng om at vold og Gudstro ikke kan gå hånd i hånd. Og på det tidspunkt dette ble sagt (middelalderen) var tilhengerne til både Kristus og Muhammed alle skyldige i nettopp å utbre og forsvare sin tro med vold og våpen. At keiser Manuel II ikke utviste stor selvinnsikt, er en annen sak.
Henger det helt på greip å tillegge pave B. de samme meninger som Keiser M.?
Var ikke hele poenget hans at han tok avstand?
Man kan selvsagt innvende at det var et uhensiktsmessig sitat å bruke for å illustrere avstanden mellom ånd og vold, men det er påfallende hvor primitiv retorikk og propaganda som ligger i å klippe akkurat disse setningene ut av pavens forelesning og holde dem opp og skrike "Se! Se hva han sier om Islam!"
Er det ikke merkelig at muslimer verden over holder seg så godt informert om pavens forelesninger og uttalelser? De er selvsagt ikke hemmelige, men når muslimske menigheter verden over spontant og samtidig reagerer med raseri på nettopp et par setninger fra en forelesning holdt for en relativt engere krets i Tyskland, kan man nesten mistenke at anti-vestlige elementer innen noen islamske miljøer følger vestlige media med haukeblikk av samme grunn som Fanden leser Bibelen.
Når de finner noe - hva som helst - som kan egne seg til å hisse opp muslimske hissigpropper som bare så vidt har kommet ned på beina igjen etter å ha svidd av europeiske ambassader, så klipper de ut noen uttalelser, mailer det til sine utvalgte imamer verden over, og vips: demonstrasjoner, avskyresolusjoner, styr og vesen kloden over: Vi vil ha hevn! Beklagelser! Vantro hund! Og så bortetter.
Hadde vi spurt en av dem som nå fråder av sinne over denne fornærmelsen, om han visste hva Paven egentlig hadde sagt, i hvilken sammenheng og hva han nå egentlig hadde ment med det, tviler jeg på at noe fornuftig svar hadde kommet på bordet.
Kanskje de ikke vil vite? Kanskje det bare er strålende med en ny, redigert og tilpasset versjon av sannheten for på ny kunne vifte det grønne flagget og skrike at Gud er stor, større enn før?
Krigshissere, uansett tilhørighet eller religion, bruker alltid uvitende tilhengere som nyttig kveg. Med hjemmelagede bomber og skarpladde automatvåpen har det nyttige kveget blitt bedratt på det mest primitive av sine egne ledere, som igjen er nyttige idioter for sine egne autoriteter.
En "beklagelse" fra Vatikanet er ikke det vi trenger. De har kommet med en forklaring, og det er det eneste de rasende muslimene trenger. Deretter kan de velge hvem de vil tro på.
Og i neste omgang kan vi håpe at pave B er litt mer smidig i sine økumeniske anstrengelser. Hans forgjenger oppnådde mye i den avdelingen.
Da jeg leste at vår tvilsomme nye pave, Benedikt 16., hadde sagt noe fornærmende om Profeten som med lynets hastighet hadde funnet veien til muslimske ledere verden over, tenkte jeg som sikkert mange andre "Auda. Det var da klønete, Benny".
Reaksjonene fra store deler av den muslimske verden var kraftige og opphissede. Paven skulle blant annet besøke Tyrkia med det første, men talsmenn (eller de som skriker høyest og blir fotografert av Associated Press) for tyrkiske muslimer sier at det kan han bare glemme nå, altså.
Men som ofte ellers, er uttalelsene tatt ut av sin sammenheng. Vår venn med den artige hatten hadde sitert en bysantinsk keiser fra 1300-tallet, Manuel II Palaeologus, om hvilke det er skrevet at han i samtale med en persisk utsending hadde sagt
«Vis meg akkurat hva Muhammed kom med som var nytt og der vil du finne bare onde og umenneskelige ting, slik som hans ordre om å spre troen sin ved hjelp av sverdet»
For det første: Paven brukte dette sitatet for å understreke et poeng om at vold og Gudstro ikke kan gå hånd i hånd. Og på det tidspunkt dette ble sagt (middelalderen) var tilhengerne til både Kristus og Muhammed alle skyldige i nettopp å utbre og forsvare sin tro med vold og våpen. At keiser Manuel II ikke utviste stor selvinnsikt, er en annen sak.
Henger det helt på greip å tillegge pave B. de samme meninger som Keiser M.?
Var ikke hele poenget hans at han tok avstand?
Man kan selvsagt innvende at det var et uhensiktsmessig sitat å bruke for å illustrere avstanden mellom ånd og vold, men det er påfallende hvor primitiv retorikk og propaganda som ligger i å klippe akkurat disse setningene ut av pavens forelesning og holde dem opp og skrike "Se! Se hva han sier om Islam!"
Er det ikke merkelig at muslimer verden over holder seg så godt informert om pavens forelesninger og uttalelser? De er selvsagt ikke hemmelige, men når muslimske menigheter verden over spontant og samtidig reagerer med raseri på nettopp et par setninger fra en forelesning holdt for en relativt engere krets i Tyskland, kan man nesten mistenke at anti-vestlige elementer innen noen islamske miljøer følger vestlige media med haukeblikk av samme grunn som Fanden leser Bibelen.
Når de finner noe - hva som helst - som kan egne seg til å hisse opp muslimske hissigpropper som bare så vidt har kommet ned på beina igjen etter å ha svidd av europeiske ambassader, så klipper de ut noen uttalelser, mailer det til sine utvalgte imamer verden over, og vips: demonstrasjoner, avskyresolusjoner, styr og vesen kloden over: Vi vil ha hevn! Beklagelser! Vantro hund! Og så bortetter.
Hadde vi spurt en av dem som nå fråder av sinne over denne fornærmelsen, om han visste hva Paven egentlig hadde sagt, i hvilken sammenheng og hva han nå egentlig hadde ment med det, tviler jeg på at noe fornuftig svar hadde kommet på bordet.
Kanskje de ikke vil vite? Kanskje det bare er strålende med en ny, redigert og tilpasset versjon av sannheten for på ny kunne vifte det grønne flagget og skrike at Gud er stor, større enn før?
Krigshissere, uansett tilhørighet eller religion, bruker alltid uvitende tilhengere som nyttig kveg. Med hjemmelagede bomber og skarpladde automatvåpen har det nyttige kveget blitt bedratt på det mest primitive av sine egne ledere, som igjen er nyttige idioter for sine egne autoriteter.
En "beklagelse" fra Vatikanet er ikke det vi trenger. De har kommet med en forklaring, og det er det eneste de rasende muslimene trenger. Deretter kan de velge hvem de vil tro på.
Og i neste omgang kan vi håpe at pave B er litt mer smidig i sine økumeniske anstrengelser. Hans forgjenger oppnådde mye i den avdelingen.
Om å holde bombene varme og folk for narr
Etter påkjeninngen med Muhammed-tegningene later det til at noen grupper av muslimer, hvertfall de som er tilbøyelige til å tro alt imamen forteller dem, er blitt ekstremt lette å erte opp.
Da jeg leste at vår tvilsomme nye pave, Benedikt 16., hadde sagt noe fornærmende om Profeten som med lynets hastighet hadde funnet veien til muslimske ledere verden over, tenkte jeg som sikkert mange andre "Auda. Det var da klønete, Benny".
Reaksjonene fra store deler av den muslimske verden var kraftige og opphissede. Paven skulle blant annet besøke Tyrkia med det første, men talsmenn (eller de som skriker høyest og blir fotografert av Associated Press) for tyrkiske muslimer sier at det kan han bare glemme nå, altså.
Men som ofte ellers, er uttalelsene tatt ut av sin sammenheng. Vår venn med den artige hatten hadde sitert en bysantinsk keiser fra 1300-tallet, Manuel II Palaeologus, om hvilke det er skrevet at han i samtale med en persisk utsending hadde sagt
For det første: Paven brukte dette sitatet for å understreke et poeng om at vold og Gudstro ikke kan gå hånd i hånd. Og på det tidspunkt dette ble sagt (middelalderen) var tilhengerne til både Kristus og Muhammed alle skyldige i nettopp å utbre og forsvare sin tro med vold og våpen. At keiser Manuel II ikke utviste stor selvinnsikt, er en annen sak.
Henger det helt på greip å tillegge pave B. de samme meninger som Keiser M.?
Var ikke hele poenget hans at han tok avstand?
Man kan selvsagt innvende at det var et uhensiktsmessig sitat å bruke for å illustrere avstanden mellom ånd og vold, men det er påfallende hvor primitiv retorikk og propaganda som ligger i å klippe akkurat disse setningene ut av pavens forelesning og holde dem opp og skrike "Se! Se hva han sier om Islam!"
Er det ikke merkelig at muslimer verden over holder seg så godt informert om pavens forelesninger og uttalelser? De er selvsagt ikke hemmelige, men når muslimske menigheter verden over spontant og samtidig reagerer med raseri på nettopp et par setninger fra en forelesning holdt for en relativt engere krets i Tyskland, kan man nesten mistenke at anti-vestlige elementer innen noen islamske miljøer følger vestlige media med haukeblikk av samme grunn som Fanden leser Bibelen.
Når de finner noe - hva som helst - som kan egne seg til å hisse opp muslimske hissigpropper som bare så vidt har kommet ned på beina igjen etter å ha svidd av europeiske ambassader, så klipper de ut noen uttalelser, mailer det til sine utvalgte imamer verden over, og vips: demonstrasjoner, avskyresolusjoner, styr og vesen kloden over: Vi vil ha hevn! Beklagelser! Vantro hund! Og så bortetter.
Hadde vi spurt en av dem som nå fråder av sinne over denne fornærmelsen, om han visste hva Paven egentlig hadde sagt, i hvilken sammenheng og hva han nå egentlig hadde ment med det, tviler jeg på at noe fornuftig svar hadde kommet på bordet.
Kanskje de ikke vil vite? Kanskje det bare er strålende med en ny, redigert og tilpasset versjon av sannheten for på ny kunne vifte det grønne flagget og skrike at Gud er stor, større enn før?
Krigshissere, uansett tilhørighet eller religion, bruker alltid uvitende tilhengere som nyttig kveg. Med hjemmelagede bomber og skarpladde automatvåpen har det nyttige kveget blitt bedratt på det mest primitive av sine egne ledere, som igjen er nyttige idioter for sine egne autoriteter.
En "beklagelse" fra Vatikanet er ikke det vi trenger. De har kommet med en forklaring, og det er det eneste de rasende muslimene trenger. Deretter kan de velge hvem de vil tro på.
Og i neste omgang kan vi håpe at pave B er litt mer smidig i sine økumeniske anstrengelser. Hans forgjenger oppnådde mye i den avdelingen.
Da jeg leste at vår tvilsomme nye pave, Benedikt 16., hadde sagt noe fornærmende om Profeten som med lynets hastighet hadde funnet veien til muslimske ledere verden over, tenkte jeg som sikkert mange andre "Auda. Det var da klønete, Benny".
Reaksjonene fra store deler av den muslimske verden var kraftige og opphissede. Paven skulle blant annet besøke Tyrkia med det første, men talsmenn (eller de som skriker høyest og blir fotografert av Associated Press) for tyrkiske muslimer sier at det kan han bare glemme nå, altså.
Men som ofte ellers, er uttalelsene tatt ut av sin sammenheng. Vår venn med den artige hatten hadde sitert en bysantinsk keiser fra 1300-tallet, Manuel II Palaeologus, om hvilke det er skrevet at han i samtale med en persisk utsending hadde sagt
«Vis meg akkurat hva Muhammed kom med som var nytt og der vil du finne bare onde og umenneskelige ting, slik som hans ordre om å spre troen sin ved hjelp av sverdet»
For det første: Paven brukte dette sitatet for å understreke et poeng om at vold og Gudstro ikke kan gå hånd i hånd. Og på det tidspunkt dette ble sagt (middelalderen) var tilhengerne til både Kristus og Muhammed alle skyldige i nettopp å utbre og forsvare sin tro med vold og våpen. At keiser Manuel II ikke utviste stor selvinnsikt, er en annen sak.
Henger det helt på greip å tillegge pave B. de samme meninger som Keiser M.?
Var ikke hele poenget hans at han tok avstand?
Man kan selvsagt innvende at det var et uhensiktsmessig sitat å bruke for å illustrere avstanden mellom ånd og vold, men det er påfallende hvor primitiv retorikk og propaganda som ligger i å klippe akkurat disse setningene ut av pavens forelesning og holde dem opp og skrike "Se! Se hva han sier om Islam!"
Er det ikke merkelig at muslimer verden over holder seg så godt informert om pavens forelesninger og uttalelser? De er selvsagt ikke hemmelige, men når muslimske menigheter verden over spontant og samtidig reagerer med raseri på nettopp et par setninger fra en forelesning holdt for en relativt engere krets i Tyskland, kan man nesten mistenke at anti-vestlige elementer innen noen islamske miljøer følger vestlige media med haukeblikk av samme grunn som Fanden leser Bibelen.
Når de finner noe - hva som helst - som kan egne seg til å hisse opp muslimske hissigpropper som bare så vidt har kommet ned på beina igjen etter å ha svidd av europeiske ambassader, så klipper de ut noen uttalelser, mailer det til sine utvalgte imamer verden over, og vips: demonstrasjoner, avskyresolusjoner, styr og vesen kloden over: Vi vil ha hevn! Beklagelser! Vantro hund! Og så bortetter.
Hadde vi spurt en av dem som nå fråder av sinne over denne fornærmelsen, om han visste hva Paven egentlig hadde sagt, i hvilken sammenheng og hva han nå egentlig hadde ment med det, tviler jeg på at noe fornuftig svar hadde kommet på bordet.
Kanskje de ikke vil vite? Kanskje det bare er strålende med en ny, redigert og tilpasset versjon av sannheten for på ny kunne vifte det grønne flagget og skrike at Gud er stor, større enn før?
Krigshissere, uansett tilhørighet eller religion, bruker alltid uvitende tilhengere som nyttig kveg. Med hjemmelagede bomber og skarpladde automatvåpen har det nyttige kveget blitt bedratt på det mest primitive av sine egne ledere, som igjen er nyttige idioter for sine egne autoriteter.
En "beklagelse" fra Vatikanet er ikke det vi trenger. De har kommet med en forklaring, og det er det eneste de rasende muslimene trenger. Deretter kan de velge hvem de vil tro på.
Og i neste omgang kan vi håpe at pave B er litt mer smidig i sine økumeniske anstrengelser. Hans forgjenger oppnådde mye i den avdelingen.
Om å holde bombene varme og folk for narr
Etter påkjeninngen med Muhammed-tegningene later det til at noen grupper av muslimer, hvertfall de som er tilbøyelige til å tro alt imamen forteller dem, er blitt ekstremt lette å erte opp.
Da jeg leste at vår tvilsomme nye pave, Benedikt 16., hadde sagt noe fornærmende om Profeten som med lynets hastighet hadde funnet veien til muslimske ledere verden over, tenkte jeg som sikkert mange andre "Auda. Det var da klønete, Benny".
Reaksjonene fra store deler av den muslimske verden var kraftige og opphissede. Paven skulle blant annet besøke Tyrkia med det første, men talsmenn (eller de som skriker høyest og blir fotografert av Associated Press) for tyrkiske muslimer sier at det kan han bare glemme nå, altså.
Men som ofte ellers, er uttalelsene tatt ut av sin sammenheng. Vår venn med den artige hatten hadde sitert en bysantinsk keiser fra 1300-tallet, Manuel II Palaeologus, om hvilke det er skrevet at han i samtale med en persisk utsending hadde sagt
For det første: Paven brukte dette sitatet for å understreke et poeng om at vold og Gudstro ikke kan gå hånd i hånd. Og på det tidspunkt dette ble sagt (middelalderen) var tilhengerne til både Kristus og Muhammed alle skyldige i nettopp å utbre og forsvare sin tro med vold og våpen. At keiser Manuel II ikke utviste stor selvinnsikt, er en annen sak.
Henger det helt på greip å tillegge pave B. de samme meninger som Keiser M.?
Var ikke hele poenget hans at han tok avstand?
Man kan selvsagt innvende at det var et uhensiktsmessig sitat å bruke for å illustrere avstanden mellom ånd og vold, men det er påfallende hvor primitiv retorikk og propaganda som ligger i å klippe akkurat disse setningene ut av pavens forelesning og holde dem opp og skrike "Se! Se hva han sier om Islam!"
Er det ikke merkelig at muslimer verden over holder seg så godt informert om pavens forelesninger og uttalelser? De er selvsagt ikke hemmelige, men når muslimske menigheter verden over spontant og samtidig reagerer med raseri på nettopp et par setninger fra en forelesning holdt for en relativt engere krets i Tyskland, kan man nesten mistenke at anti-vestlige elementer innen noen islamske miljøer følger vestlige media med haukeblikk av samme grunn som Fanden leser Bibelen.
Når de finner noe - hva som helst - som kan egne seg til å hisse opp muslimske hissigpropper som bare så vidt har kommet ned på beina igjen etter å ha svidd av europeiske ambassader, så klipper de ut noen uttalelser, mailer det til sine utvalgte imamer verden over, og vips: demonstrasjoner, avskyresolusjoner, styr og vesen kloden over: Vi vil ha hevn! Beklagelser! Vantro hund! Og så bortetter.
Hadde vi spurt en av dem som nå fråder av sinne over denne fornærmelsen, om han visste hva Paven egentlig hadde sagt, i hvilken sammenheng og hva han nå egentlig hadde ment med det, tviler jeg på at noe fornuftig svar hadde kommet på bordet.
Kanskje de ikke vil vite? Kanskje det bare er strålende med en ny, redigert og tilpasset versjon av sannheten for på ny kunne vifte det grønne flagget og skrike at Gud er stor, større enn før?
Krigshissere, uansett tilhørighet eller religion, bruker alltid uvitende tilhengere som nyttig kveg. Med hjemmelagede bomber og skarpladde automatvåpen har det nyttige kveget blitt bedratt på det mest primitive av sine egne ledere, som igjen er nyttige idioter for sine egne autoriteter.
En "beklagelse" fra Vatikanet er ikke det vi trenger. De har kommet med en forklaring, og det er det eneste de rasende muslimene trenger. Deretter kan de velge hvem de vil tro på.
Og i neste omgang kan vi håpe at pave B er litt mer smidig i sine økumeniske anstrengelser. Hans forgjenger oppnådde mye i den avdelingen.
Da jeg leste at vår tvilsomme nye pave, Benedikt 16., hadde sagt noe fornærmende om Profeten som med lynets hastighet hadde funnet veien til muslimske ledere verden over, tenkte jeg som sikkert mange andre "Auda. Det var da klønete, Benny".
Reaksjonene fra store deler av den muslimske verden var kraftige og opphissede. Paven skulle blant annet besøke Tyrkia med det første, men talsmenn (eller de som skriker høyest og blir fotografert av Associated Press) for tyrkiske muslimer sier at det kan han bare glemme nå, altså.
Men som ofte ellers, er uttalelsene tatt ut av sin sammenheng. Vår venn med den artige hatten hadde sitert en bysantinsk keiser fra 1300-tallet, Manuel II Palaeologus, om hvilke det er skrevet at han i samtale med en persisk utsending hadde sagt
«Vis meg akkurat hva Muhammed kom med som var nytt og der vil du finne bare onde og umenneskelige ting, slik som hans ordre om å spre troen sin ved hjelp av sverdet»
For det første: Paven brukte dette sitatet for å understreke et poeng om at vold og Gudstro ikke kan gå hånd i hånd. Og på det tidspunkt dette ble sagt (middelalderen) var tilhengerne til både Kristus og Muhammed alle skyldige i nettopp å utbre og forsvare sin tro med vold og våpen. At keiser Manuel II ikke utviste stor selvinnsikt, er en annen sak.
Henger det helt på greip å tillegge pave B. de samme meninger som Keiser M.?
Var ikke hele poenget hans at han tok avstand?
Man kan selvsagt innvende at det var et uhensiktsmessig sitat å bruke for å illustrere avstanden mellom ånd og vold, men det er påfallende hvor primitiv retorikk og propaganda som ligger i å klippe akkurat disse setningene ut av pavens forelesning og holde dem opp og skrike "Se! Se hva han sier om Islam!"
Er det ikke merkelig at muslimer verden over holder seg så godt informert om pavens forelesninger og uttalelser? De er selvsagt ikke hemmelige, men når muslimske menigheter verden over spontant og samtidig reagerer med raseri på nettopp et par setninger fra en forelesning holdt for en relativt engere krets i Tyskland, kan man nesten mistenke at anti-vestlige elementer innen noen islamske miljøer følger vestlige media med haukeblikk av samme grunn som Fanden leser Bibelen.
Når de finner noe - hva som helst - som kan egne seg til å hisse opp muslimske hissigpropper som bare så vidt har kommet ned på beina igjen etter å ha svidd av europeiske ambassader, så klipper de ut noen uttalelser, mailer det til sine utvalgte imamer verden over, og vips: demonstrasjoner, avskyresolusjoner, styr og vesen kloden over: Vi vil ha hevn! Beklagelser! Vantro hund! Og så bortetter.
Hadde vi spurt en av dem som nå fråder av sinne over denne fornærmelsen, om han visste hva Paven egentlig hadde sagt, i hvilken sammenheng og hva han nå egentlig hadde ment med det, tviler jeg på at noe fornuftig svar hadde kommet på bordet.
Kanskje de ikke vil vite? Kanskje det bare er strålende med en ny, redigert og tilpasset versjon av sannheten for på ny kunne vifte det grønne flagget og skrike at Gud er stor, større enn før?
Krigshissere, uansett tilhørighet eller religion, bruker alltid uvitende tilhengere som nyttig kveg. Med hjemmelagede bomber og skarpladde automatvåpen har det nyttige kveget blitt bedratt på det mest primitive av sine egne ledere, som igjen er nyttige idioter for sine egne autoriteter.
En "beklagelse" fra Vatikanet er ikke det vi trenger. De har kommet med en forklaring, og det er det eneste de rasende muslimene trenger. Deretter kan de velge hvem de vil tro på.
Og i neste omgang kan vi håpe at pave B er litt mer smidig i sine økumeniske anstrengelser. Hans forgjenger oppnådde mye i den avdelingen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
