Vi begynner bakfra, med hjemreisen. Først måtte vi kaste drikkevarene på flyplassen i Las Palmas fordi vi hadde kjøpt dem på feil side av røntgenapparatet. Deretter fem og en halv time i Sterlings lille fly, hvor du venter en liten evighet på å kjøpe drikke, hvorpå du venter en stor evighet på å komme på do. Deretter to timer på flybuss hjem, som nesten gikk bra helt til min ene sønn, som er belemret med å bli bil/tog/fly/båtsyk demonstrerte en imponerende sprutoppkast mens han ennå var i halvsøvne. Selvsagt til våre medpassasjerers store begeistring. Da vi endelig kom hjem hadde gamlelandet vært gjennom en kuldebølge som vi ikke hadde forutsatt da vi dro, og av fiskene i akvariet var én fremdeles i live. De andre fem fikk en høytidelig begravelse i do. Den gjenlevende er en algesugemalle som aldri rører seg, så jeg er ennå ikke helt sikker på om den lever. Men inntil videre skal den slippe Det Store Porselensakvariet. Huset var under frysepunktet, og i doen under trappa hadde vannet i skåla bunnfrosset. Heldigvis renner pr nå vannet i kranene, så vi håper at rørene ikke er frosset.
Vi kommer tilbake med mer.
fredag 23. februar 2007
Rapport fra vinterferien, del 1
Vi begynner bakfra, med hjemreisen. Først måtte vi kaste drikkevarene på flyplassen i Las Palmas fordi vi hadde kjøpt dem på feil side av røntgenapparatet. Deretter fem og en halv time i Sterlings lille fly, hvor du venter en liten evighet på å kjøpe drikke, hvorpå du venter en stor evighet på å komme på do. Deretter to timer på flybuss hjem, som nesten gikk bra helt til min ene sønn, som er belemret med å bli bil/tog/fly/båtsyk demonstrerte en imponerende sprutoppkast mens han ennå var i halvsøvne. Selvsagt til våre medpassasjerers store begeistring. Da vi endelig kom hjem hadde gamlelandet vært gjennom en kuldebølge som vi ikke hadde forutsatt da vi dro, og av fiskene i akvariet var én fremdeles i live. De andre fem fikk en høytidelig begravelse i do. Den gjenlevende er en algesugemalle som aldri rører seg, så jeg er ennå ikke helt sikker på om den lever. Men inntil videre skal den slippe Det Store Porselensakvariet. Huset var under frysepunktet, og i doen under trappa hadde vannet i skåla bunnfrosset. Heldigvis renner pr nå vannet i kranene, så vi håper at rørene ikke er frosset.
Vi kommer tilbake med mer.
Vi kommer tilbake med mer.
Rapport fra vinterferien, del 1
Vi begynner bakfra, med hjemreisen. Først måtte vi kaste drikkevarene på flyplassen i Las Palmas fordi vi hadde kjøpt dem på feil side av røntgenapparatet. Deretter fem og en halv time i Sterlings lille fly, hvor du venter en liten evighet på å kjøpe drikke, hvorpå du venter en stor evighet på å komme på do. Deretter to timer på flybuss hjem, som nesten gikk bra helt til min ene sønn, som er belemret med å bli bil/tog/fly/båtsyk demonstrerte en imponerende sprutoppkast mens han ennå var i halvsøvne. Selvsagt til våre medpassasjerers store begeistring. Da vi endelig kom hjem hadde gamlelandet vært gjennom en kuldebølge som vi ikke hadde forutsatt da vi dro, og av fiskene i akvariet var én fremdeles i live. De andre fem fikk en høytidelig begravelse i do. Den gjenlevende er en algesugemalle som aldri rører seg, så jeg er ennå ikke helt sikker på om den lever. Men inntil videre skal den slippe Det Store Porselensakvariet. Huset var under frysepunktet, og i doen under trappa hadde vannet i skåla bunnfrosset. Heldigvis renner pr nå vannet i kranene, så vi håper at rørene ikke er frosset.
Vi kommer tilbake med mer.
Vi kommer tilbake med mer.
onsdag 14. februar 2007
fredag 2. februar 2007
64 år siden slutten av slaget ved Stalingrad
I dag, 2. februar, er det nøyaktig 64 år siden den siste tyske soldaten kapitulerte ved Stalingrad, annen verdenskrigs mest langvarige slag, den enkeltslagplassen som krevet flest liv , både soldater og sivile. Tilsammen to millioner mennesker døde i løpet av slaget fra 21. august 1942 til 2. februar 1943.
Slaget ved Stalingrad var kanskje den hendelsen som endret utfallet av krigen. For Hitler ble det en forvirret besettelse å erobre byen med erkefiendens navn, og for erkefienden, godeste Josef S., ble det like viktig å forsvare den. Stalin og sovjetkommunistene brydde seg som kjent ikke stort med enkeltmennesket (ikke ulikt kamerat Adolf) og pøste divisjon etter divisjon inn i de utbombede ruinene. I den varme bunkersen sin i Øst-Prøyssen satt Hitler og flyttet flagg og brikker på store kart, uten å ha den blekeste anelse om hvordan det faktisk så ut der soldatene var. Mange av regimentene og divisjonene han dirigerte frem og tilbake på kartet var i virkeligheten noen ytterst få lurvete, utsultede, halvt ihjelfrosne og sårede tyske unggutter som grov seg ned i snøen mens de ventet på at russerne skulle komme og ta dem.
En utrolig historie, og knakende godt fortalt i krigshistorieguruen Anthony Beevors bok Stalingrad. Løp og kjøp! 99 spenn på Bokkilden.
Ellers er det ikke uten grunn at Stalingrad er etter min mening en av de feteste delene av WWII-Shooter-spillene Battlefield 1942 og Call of Duty. Urrah! Urrah!
Slaget ved Stalingrad var kanskje den hendelsen som endret utfallet av krigen. For Hitler ble det en forvirret besettelse å erobre byen med erkefiendens navn, og for erkefienden, godeste Josef S., ble det like viktig å forsvare den. Stalin og sovjetkommunistene brydde seg som kjent ikke stort med enkeltmennesket (ikke ulikt kamerat Adolf) og pøste divisjon etter divisjon inn i de utbombede ruinene. I den varme bunkersen sin i Øst-Prøyssen satt Hitler og flyttet flagg og brikker på store kart, uten å ha den blekeste anelse om hvordan det faktisk så ut der soldatene var. Mange av regimentene og divisjonene han dirigerte frem og tilbake på kartet var i virkeligheten noen ytterst få lurvete, utsultede, halvt ihjelfrosne og sårede tyske unggutter som grov seg ned i snøen mens de ventet på at russerne skulle komme og ta dem.
En utrolig historie, og knakende godt fortalt i krigshistorieguruen Anthony Beevors bok Stalingrad. Løp og kjøp! 99 spenn på Bokkilden.
Ellers er det ikke uten grunn at Stalingrad er etter min mening en av de feteste delene av WWII-Shooter-spillene Battlefield 1942 og Call of Duty. Urrah! Urrah!
64 år siden slutten av slaget ved Stalingrad
I dag, 2. februar, er det nøyaktig 64 år siden den siste tyske soldaten kapitulerte ved Stalingrad, annen verdenskrigs mest langvarige slag, den enkeltslagplassen som krevet flest liv , både soldater og sivile. Tilsammen to millioner mennesker døde i løpet av slaget fra 21. august 1942 til 2. februar 1943.
Slaget ved Stalingrad var kanskje den hendelsen som endret utfallet av krigen. For Hitler ble det en forvirret besettelse å erobre byen med erkefiendens navn, og for erkefienden, godeste Josef S., ble det like viktig å forsvare den. Stalin og sovjetkommunistene brydde seg som kjent ikke stort med enkeltmennesket (ikke ulikt kamerat Adolf) og pøste divisjon etter divisjon inn i de utbombede ruinene. I den varme bunkersen sin i Øst-Prøyssen satt Hitler og flyttet flagg og brikker på store kart, uten å ha den blekeste anelse om hvordan det faktisk så ut der soldatene var. Mange av regimentene og divisjonene han dirigerte frem og tilbake på kartet var i virkeligheten noen ytterst få lurvete, utsultede, halvt ihjelfrosne og sårede tyske unggutter som grov seg ned i snøen mens de ventet på at russerne skulle komme og ta dem.
En utrolig historie, og knakende godt fortalt i krigshistorieguruen Anthony Beevors bok Stalingrad. Løp og kjøp! 99 spenn på Bokkilden.
Ellers er det ikke uten grunn at Stalingrad er etter min mening en av de feteste delene av WWII-Shooter-spillene Battlefield 1942 og Call of Duty. Urrah! Urrah!
Slaget ved Stalingrad var kanskje den hendelsen som endret utfallet av krigen. For Hitler ble det en forvirret besettelse å erobre byen med erkefiendens navn, og for erkefienden, godeste Josef S., ble det like viktig å forsvare den. Stalin og sovjetkommunistene brydde seg som kjent ikke stort med enkeltmennesket (ikke ulikt kamerat Adolf) og pøste divisjon etter divisjon inn i de utbombede ruinene. I den varme bunkersen sin i Øst-Prøyssen satt Hitler og flyttet flagg og brikker på store kart, uten å ha den blekeste anelse om hvordan det faktisk så ut der soldatene var. Mange av regimentene og divisjonene han dirigerte frem og tilbake på kartet var i virkeligheten noen ytterst få lurvete, utsultede, halvt ihjelfrosne og sårede tyske unggutter som grov seg ned i snøen mens de ventet på at russerne skulle komme og ta dem.
En utrolig historie, og knakende godt fortalt i krigshistorieguruen Anthony Beevors bok Stalingrad. Løp og kjøp! 99 spenn på Bokkilden.
Ellers er det ikke uten grunn at Stalingrad er etter min mening en av de feteste delene av WWII-Shooter-spillene Battlefield 1942 og Call of Duty. Urrah! Urrah!
64 år siden slutten av slaget ved Stalingrad
I dag, 2. februar, er det nøyaktig 64 år siden den siste tyske soldaten kapitulerte ved Stalingrad, annen verdenskrigs mest langvarige slag, den enkeltslagplassen som krevet flest liv , både soldater og sivile. Tilsammen to millioner mennesker døde i løpet av slaget fra 21. august 1942 til 2. februar 1943.
Slaget ved Stalingrad var kanskje den hendelsen som endret utfallet av krigen. For Hitler ble det en forvirret besettelse å erobre byen med erkefiendens navn, og for erkefienden, godeste Josef S., ble det like viktig å forsvare den. Stalin og sovjetkommunistene brydde seg som kjent ikke stort med enkeltmennesket (ikke ulikt kamerat Adolf) og pøste divisjon etter divisjon inn i de utbombede ruinene. I den varme bunkersen sin i Øst-Prøyssen satt Hitler og flyttet flagg og brikker på store kart, uten å ha den blekeste anelse om hvordan det faktisk så ut der soldatene var. Mange av regimentene og divisjonene han dirigerte frem og tilbake på kartet var i virkeligheten noen ytterst få lurvete, utsultede, halvt ihjelfrosne og sårede tyske unggutter som grov seg ned i snøen mens de ventet på at russerne skulle komme og ta dem.
En utrolig historie, og knakende godt fortalt i krigshistorieguruen Anthony Beevors bok Stalingrad. Løp og kjøp! 99 spenn på Bokkilden.
Ellers er det ikke uten grunn at Stalingrad er etter min mening en av de feteste delene av WWII-Shooter-spillene Battlefield 1942 og Call of Duty. Urrah! Urrah!
Slaget ved Stalingrad var kanskje den hendelsen som endret utfallet av krigen. For Hitler ble det en forvirret besettelse å erobre byen med erkefiendens navn, og for erkefienden, godeste Josef S., ble det like viktig å forsvare den. Stalin og sovjetkommunistene brydde seg som kjent ikke stort med enkeltmennesket (ikke ulikt kamerat Adolf) og pøste divisjon etter divisjon inn i de utbombede ruinene. I den varme bunkersen sin i Øst-Prøyssen satt Hitler og flyttet flagg og brikker på store kart, uten å ha den blekeste anelse om hvordan det faktisk så ut der soldatene var. Mange av regimentene og divisjonene han dirigerte frem og tilbake på kartet var i virkeligheten noen ytterst få lurvete, utsultede, halvt ihjelfrosne og sårede tyske unggutter som grov seg ned i snøen mens de ventet på at russerne skulle komme og ta dem.
En utrolig historie, og knakende godt fortalt i krigshistorieguruen Anthony Beevors bok Stalingrad. Løp og kjøp! 99 spenn på Bokkilden.
Ellers er det ikke uten grunn at Stalingrad er etter min mening en av de feteste delene av WWII-Shooter-spillene Battlefield 1942 og Call of Duty. Urrah! Urrah!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
