Ny Mus (eller: Små gleder er også gøy)

Denne gyldne skjønnheten fra de dype skoger (dvs. Elkjøp) har bare én liten feil: Relativt kort ledning. Og siden min kjære G3 står på venstre side av tastaturet, og den forrige musen var av det gamle gode slaget som var koblet rett til tastaturet med Apple etellerannet Bus, merket jeg litt for sent at Tigergutt ikke rakk helt frem til det ønskede området til høyre for tastaturet. Så nå ligger han til venstre inntil jeg får tak i en USB-forlengerledning. Og jeg sitter med hendene i kryss.

Ny Mus (eller: Små gleder er også gøy)

Denne gyldne skjønnheten fra de dype skoger (dvs. Elkjøp) har bare én liten feil: Relativt kort ledning. Og siden min kjære G3 står på venstre side av tastaturet, og den forrige musen var av det gamle gode slaget som var koblet rett til tastaturet med Apple etellerannet Bus, merket jeg litt for sent at Tigergutt ikke rakk helt frem til det ønskede området til høyre for tastaturet. Så nå ligger han til venstre inntil jeg får tak i en USB-forlengerledning. Og jeg sitter med hendene i kryss.

Ny Mus (eller: Små gleder er også gøy)

Denne gyldne skjønnheten fra de dype skoger (dvs. Elkjøp) har bare én liten feil: Relativt kort ledning. Og siden min kjære G3 står på venstre side av tastaturet, og den forrige musen var av det gamle gode slaget som var koblet rett til tastaturet med Apple etellerannet Bus, merket jeg litt for sent at Tigergutt ikke rakk helt frem til det ønskede området til høyre for tastaturet. Så nå ligger han til venstre inntil jeg får tak i en USB-forlengerledning. Og jeg sitter med hendene i kryss.

DA er det godt, da

Vi sto og lagde middag. Det luktet på alle måter fordelaktig. Kylling og grønnsaker putret i en saus av Tikka Masala-krem og kokosmelk.

"Mmm", sa Hun.

"Dette blir helt til å spise opp!"

Noe annet ville jo vært leit.

DA er det godt, da

Vi sto og lagde middag. Det luktet på alle måter fordelaktig. Kylling og grønnsaker putret i en saus av Tikka Masala-krem og kokosmelk.

"Mmm", sa Hun.

"Dette blir helt til å spise opp!"

Noe annet ville jo vært leit.

DA er det godt, da

Vi sto og lagde middag. Det luktet på alle måter fordelaktig. Kylling og grønnsaker putret i en saus av Tikka Masala-krem og kokosmelk.

"Mmm", sa Hun.

"Dette blir helt til å spise opp!"

Noe annet ville jo vært leit.

Denne kinosalen er ikke stor nok for alle oss fire

Jeg gleder meg så aldeles inni veldig mye til filmatiseringen av Susanna Clarkes storslåtte magiker-rival-fortelling fra Regency-tidens England, "Jonathan Strange & mr. Norrell" . Der barker to skarpskodde magikere sammen i kampen om det magiske herredømmet over England, den ene for å holde de for seg selv, den andre for å vekke til live engelsk magisk tradisjon, men med fare for å vekke sovende krefter han kanskje ikke kan takle.
(Kjøp den! Kjøp den! )

Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.

Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!

Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?

Denne kinosalen er ikke stor nok for alle oss fire

Jeg gleder meg så aldeles inni veldig mye til filmatiseringen av Susanna Clarkes storslåtte magiker-rival-fortelling fra Regency-tidens England, "Jonathan Strange & mr. Norrell" . Der barker to skarpskodde magikere sammen i kampen om det magiske herredømmet over England, den ene for å holde de for seg selv, den andre for å vekke til live engelsk magisk tradisjon, men med fare for å vekke sovende krefter han kanskje ikke kan takle.
(Kjøp den! Kjøp den! )

Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.

Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!

Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?

Denne kinosalen er ikke stor nok for alle oss fire

Jeg gleder meg så aldeles inni veldig mye til filmatiseringen av Susanna Clarkes storslåtte magiker-rival-fortelling fra Regency-tidens England, "Jonathan Strange & mr. Norrell" . Der barker to skarpskodde magikere sammen i kampen om det magiske herredømmet over England, den ene for å holde de for seg selv, den andre for å vekke til live engelsk magisk tradisjon, men med fare for å vekke sovende krefter han kanskje ikke kan takle.
(Kjøp den! Kjøp den! )

Men så leser jeg til min forskrekkelse og forfjamselse at det kommer en film neste år med tittelen "The Prestige", som handler om to rivaliserende magikere i London ved århundreskiftet. De to skal spilles av David Bowie og Michael Caine. Filmen er basert på Christopher Priests roman (eller "novelle", som norske journalister som ikke vet hva det engelske ordet "novel" betyr, skriver) fra 1996.

Hva? En rivaliserende film om rivaliserende magikere? Shock! Horror!

Priests historie handler muligens forhåpentligvis om tryllekunstnere, dvs. at den ikke foregår i goth/fantasy-universet. Men lell. Hvordan skal Jonathan Strange hamle opp med David Bowie? Og hvordan skal man unngå, når filmen kommer, at de enklere sjeler blant oss sier "Pøh, enda en Harry Potter-kopi", som om J. K. Rowling faktisk har funnet på noe som helst?

Et sørgelig endelikt

Jeg tenkte "Dum-Johan" fra 1911 skulle kunne være solid moralsk ballast for de 15 sakesløse, men slett ikke umælende krek jeg har i min daglige omsorg. Ved spising har jeg lest et par kapitler om den fattige og enkelt mentalt møblerte Johan Olai Ødegård, hans liv og hverdag. Som tidligere omblogget, var det en del morsomme episoder jeg husker min morfar leste for meg. Jeg kan ikke huske han leste de to siste kapitlene, og i det jeg begynte på dem for elevene, skjønte jeg hvorfor.

Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.

Men så hørtes tunge skritt i trappen.

Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.

Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.

Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".

Et sørgelig endelikt

Jeg tenkte "Dum-Johan" fra 1911 skulle kunne være solid moralsk ballast for de 15 sakesløse, men slett ikke umælende krek jeg har i min daglige omsorg. Ved spising har jeg lest et par kapitler om den fattige og enkelt mentalt møblerte Johan Olai Ødegård, hans liv og hverdag. Som tidligere omblogget, var det en del morsomme episoder jeg husker min morfar leste for meg. Jeg kan ikke huske han leste de to siste kapitlene, og i det jeg begynte på dem for elevene, skjønte jeg hvorfor.

Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.

Men så hørtes tunge skritt i trappen.

Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.

Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.

Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".

Et sørgelig endelikt

Jeg tenkte "Dum-Johan" fra 1911 skulle kunne være solid moralsk ballast for de 15 sakesløse, men slett ikke umælende krek jeg har i min daglige omsorg. Ved spising har jeg lest et par kapitler om den fattige og enkelt mentalt møblerte Johan Olai Ødegård, hans liv og hverdag. Som tidligere omblogget, var det en del morsomme episoder jeg husker min morfar leste for meg. Jeg kan ikke huske han leste de to siste kapitlene, og i det jeg begynte på dem for elevene, skjønte jeg hvorfor.

Kapitlet "Julaften" begynte bra, Johan tjente en krone på å bære juletrær for andre, og brukte krona på å kjøpe et tre som han tok med hjem til sin fattige mor og to mindre søsken. De pyntet, sang og koste seg.

Men så hørtes tunge skritt i trappen.

Far kom inn. Han var ikke i godt lune. Han likte dårlig at de surt opptjente pengene gikk til unødvendig pynt. Treet ble revet ned, mor og unger kastet ut på kjøkkenet og Johan fikk - hvertfall verbalt - huden full.

Slik gikk julaften. Etter det skummet jeg siste kapittel for å se om det var noen lysning i sikte. Men nei. Johan ble innlagt på sykehus og dør, på tristeste måte. Snipp snapp snute.

Så mye for oppbyggelig barnelitteratur. Jeg vet knapt om jeg tør begynne på Dikken Zwilgmeyer. I dag henfalt jeg til sosialrealisme fra 60-70-tallet: "Marianne på sykehus".

Dikken Zwilgmeyer 4-ever

Fra "Lille Jan Bluhme" (1903) av Dikken Zwilgmeyer:

"Uff, allting var så ekkelt så!
Den lumpne Tellef Olsen! Som hadde gått der og ertet og brisket og brisket seg med musklene sine! Liksom han skulle være den eneste som hadde muskler i byen.
Å nei, Tellef Olsen far, kom ikke her!
Jan Bluhme strakte armen sin voldsomt ut og trakk den tilbake med sammenbitte tenner, mørkerød i ansiktet.
Det var svinaktig gode muskler det. -
Akkurat slik skulle muskler være, stå i en bue i armen, og være som jern å føle på.
Uff, hvor kjed han hadde vært av det skrytet om Tellef av de andre guttene også, det var jo aldri annet å høre - derfor tapte han tålmodigheten også i går - så nå kunne de da se hvem som var sterkest.
Du å du, sånn som han julte ham!
Ja, for han måtte riktignok spørre om en ikke kunne tape tålmodigheten og bli litt sint, når en satt ganske rolig på et gjerde og tenkte på ingenting, og det så kom en og stakk en bak med en lang kjepp."

Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.

Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".

Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.

Dikken Zwilgmeyer 4-ever

Fra "Lille Jan Bluhme" (1903) av Dikken Zwilgmeyer:

"Uff, allting var så ekkelt så!
Den lumpne Tellef Olsen! Som hadde gått der og ertet og brisket og brisket seg med musklene sine! Liksom han skulle være den eneste som hadde muskler i byen.
Å nei, Tellef Olsen far, kom ikke her!
Jan Bluhme strakte armen sin voldsomt ut og trakk den tilbake med sammenbitte tenner, mørkerød i ansiktet.
Det var svinaktig gode muskler det. -
Akkurat slik skulle muskler være, stå i en bue i armen, og være som jern å føle på.
Uff, hvor kjed han hadde vært av det skrytet om Tellef av de andre guttene også, det var jo aldri annet å høre - derfor tapte han tålmodigheten også i går - så nå kunne de da se hvem som var sterkest.
Du å du, sånn som han julte ham!
Ja, for han måtte riktignok spørre om en ikke kunne tape tålmodigheten og bli litt sint, når en satt ganske rolig på et gjerde og tenkte på ingenting, og det så kom en og stakk en bak med en lang kjepp."

Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.

Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".

Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.

Dikken Zwilgmeyer 4-ever

Fra "Lille Jan Bluhme" (1903) av Dikken Zwilgmeyer:

"Uff, allting var så ekkelt så!
Den lumpne Tellef Olsen! Som hadde gått der og ertet og brisket og brisket seg med musklene sine! Liksom han skulle være den eneste som hadde muskler i byen.
Å nei, Tellef Olsen far, kom ikke her!
Jan Bluhme strakte armen sin voldsomt ut og trakk den tilbake med sammenbitte tenner, mørkerød i ansiktet.
Det var svinaktig gode muskler det. -
Akkurat slik skulle muskler være, stå i en bue i armen, og være som jern å føle på.
Uff, hvor kjed han hadde vært av det skrytet om Tellef av de andre guttene også, det var jo aldri annet å høre - derfor tapte han tålmodigheten også i går - så nå kunne de da se hvem som var sterkest.
Du å du, sånn som han julte ham!
Ja, for han måtte riktignok spørre om en ikke kunne tape tålmodigheten og bli litt sint, når en satt ganske rolig på et gjerde og tenkte på ingenting, og det så kom en og stakk en bak med en lang kjepp."

Jeg har fått to gamle barnebøker av min morfar. "Dum-Johan" fra 1911 (utgave fra 1957)av Gerhard Håland og "Lille Jan Bluhme" av Dikken Zwilgmeyer fra 1953. Den ble første gang utgitt i 1903.

Min morfar leste dem for meg når jeg var liten, og han elsket selv historiene. Jeg kjente dem godt igjen når jeg leste dem nå. Det gammelmodige språket er enormt sjarmerende, og det er synd at tiårige gutter i 2005 ikke snakker mer som de gjorde i 1903, med "lumpent", "svinaktig", "uff, hvor kjed" og "gid".

Det kan jo hende at det snarere var Dikken Zwilgmeyers forestilling om hvordan barn snakket, men likevel er historiene eviggrønne. For tiden leser jeg litt hver dag for mine 15 1. klassinger. Selv om jeg må forenkle, bytte ut ord og forklare, lever de seg lett inn i Jan Bluhmes gjøren og laden.

Ikke tid for å fette skistøvlene riktig ennå

Det er unektelig fordelaktig å bo på et sted i landet der det både er behov for og mulighet til å klippe plenen 13. november.

Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.

Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.

Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.

Ikke tid for å fette skistøvlene riktig ennå

Det er unektelig fordelaktig å bo på et sted i landet der det både er behov for og mulighet til å klippe plenen 13. november.

Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.

Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.

Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.

Ikke tid for å fette skistøvlene riktig ennå

Det er unektelig fordelaktig å bo på et sted i landet der det både er behov for og mulighet til å klippe plenen 13. november.

Og for det andre. Av alle nyttige og unyttige webtjenester man kommer over, hender det en gang i en blå måne at det dukker opp riktige gullkorn. www.pandora.com er en slik. Plassen (og min latskap) tillater ikke en inngående beskrivelse, men kort sagt gir du ett eksempel på musikk du liker, og vips finner Pandora haugevis av låter og artister som ligner, streamer dem for deg med informasjon om artisten og plata. Tilsynelatende gratis også.

Ellers fryder forandring, kan jeg melde. Ikke stor, gjennomgripende forandring, men litt sånn hyggelig, umerkelig forandring. Som å ominnrede og rydde.

Ellers er "Saving Private Ryan" en storslagen, fabelaktig, grusom og lang film. Jeg fikk en ilddåp med den ved at en kamerat brukte den første scenen, blodbadet på Omaha Beach i Normandie på D-Dagen, for å demonstrere surround-anlegget og widescreen-TVen.

Strø litt Død på maten

Sukker er farlig. KjempekjempeKJEMPEfarlig.
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )

Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!

Altså:

Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"

Saltet:"The Forgotten Killer"

Følg med neste uke:

Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"

Strø litt Død på maten

Sukker er farlig. KjempekjempeKJEMPEfarlig.
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )

Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!

Altså:

Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"

Saltet:"The Forgotten Killer"

Følg med neste uke:

Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"

Strø litt Død på maten

Sukker er farlig. KjempekjempeKJEMPEfarlig.
(Sukker på 2000-tallet er blitt det tobakk var på 1990-tallet. Dette mener jeg noe om. )

Men vent! Det er ikke alt. Nå er også saltet farlig!

Altså:

Sukkeret: "Den hvite, snikende faren"

Saltet:"The Forgotten Killer"

Følg med neste uke:

Knekkebrød: "Svensk papp med valmuefrø"
Corn Flakes: "Den amerikanske sammensvergelsen mot onani"
Ketchup: "Den Røde Fare"
Piffi-krydder: "Smaksløkmorderen"

Intet nytt under stolen

Jeg har vært en trofast Tori Amos-fan i alle år, delt hennes hulkende traumer og skjelvende sjelegranskning, gjennom tykt og tynt, om hun har hamret eller blitt hamret på av sine lidende Bösendorfere.

Og selvsagt vil jeg at Tori Amos skal låte som Tori Amos. Det er dét jeg betaler for. Men det må være lov å si, dere, at The Beekeeper er Tori på Tomgang. Verken melodier, arrangementer, produksjon eller tekster bærer preg av annet enn at Vår Heltinne har snudd bunken.

Intet nytt under stolen

Jeg har vært en trofast Tori Amos-fan i alle år, delt hennes hulkende traumer og skjelvende sjelegranskning, gjennom tykt og tynt, om hun har hamret eller blitt hamret på av sine lidende Bösendorfere.

Og selvsagt vil jeg at Tori Amos skal låte som Tori Amos. Det er dét jeg betaler for. Men det må være lov å si, dere, at The Beekeeper er Tori på Tomgang. Verken melodier, arrangementer, produksjon eller tekster bærer preg av annet enn at Vår Heltinne har snudd bunken.

Intet nytt under stolen

Jeg har vært en trofast Tori Amos-fan i alle år, delt hennes hulkende traumer og skjelvende sjelegranskning, gjennom tykt og tynt, om hun har hamret eller blitt hamret på av sine lidende Bösendorfere.

Og selvsagt vil jeg at Tori Amos skal låte som Tori Amos. Det er dét jeg betaler for. Men det må være lov å si, dere, at The Beekeeper er Tori på Tomgang. Verken melodier, arrangementer, produksjon eller tekster bærer preg av annet enn at Vår Heltinne har snudd bunken.

Og hun er min, bare min.

Åhåhå. Titanhus og Summarit f/2.4. My preciousss.


PS: Første kaffekopper inntatt i dag etter to ukers sølibat. Fra kaffe, altså.

Og hun er min, bare min.

Åhåhå. Titanhus og Summarit f/2.4. My preciousss.


PS: Første kaffekopper inntatt i dag etter to ukers sølibat. Fra kaffe, altså.

Og hun er min, bare min.

Åhåhå. Titanhus og Summarit f/2.4. My preciousss.


PS: Første kaffekopper inntatt i dag etter to ukers sølibat. Fra kaffe, altså.

Z17.JPG, hvor ble du av i alt vrimmelet?

Nå fant jeg ikke igjen det ypperlige bildet jeg trengte. Jeg er rimelig sikker på at filen het z17.jpg. (Søke søke søke). Var det gif? (søke søke). Hm. Kanskje Gugel Imidsj Sørtsj er min venn i nøden.

Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.

Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.

Z17.JPG, hvor ble du av i alt vrimmelet?

Nå fant jeg ikke igjen det ypperlige bildet jeg trengte. Jeg er rimelig sikker på at filen het z17.jpg. (Søke søke søke). Var det gif? (søke søke). Hm. Kanskje Gugel Imidsj Sørtsj er min venn i nøden.

Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.

Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.

Z17.JPG, hvor ble du av i alt vrimmelet?

Nå fant jeg ikke igjen det ypperlige bildet jeg trengte. Jeg er rimelig sikker på at filen het z17.jpg. (Søke søke søke). Var det gif? (søke søke). Hm. Kanskje Gugel Imidsj Sørtsj er min venn i nøden.

Joda. Google bildesøk er strålende dersom man søker på "sykkel", "inner ear" eller "big smile", men z17.jpg, det kan være mye rart, det.

Forresten: løsningen på alle dine problemer med barneoppdragelse. Fra Amerikenland, hvem skulle tro det! Eller at man finner et klikkbart VISA-ikon nederst på siden.