Sergej og jej

I vår populære serie "Øystein støtter det lokale kulturlivet, selv om det denne gangen var ti minutter å kjøre", kan vi melde Østfold Symfoniorkester med en førsteklasses klaversolist, kamerat Sergej Osadchuk, en riktig stjerne som nå er professor på Høgskolen i Tromsø. Han spilte Rakhmaninoffs første klaverkonsert som 15-åring og i går spilte han den andre. Du store verden. Rakhmaninoff er nok for pianister det samme som Mount Everest er for fjellklatrere: Hvis du først begynner må du ha cojones til å fullføre. Og har du ikke det, er fallet langt og stort. Men etter mine begreper plantet Sergej flagget på toppen med vinden i håret.

Ellers spilte de blant annet "Løytnant Kijé" av Prokofiev, en suite av filmmusikk, og til min almenne forbløffelse hørte jeg i "Romanse" instrumentalmelodilinjen fra Stings "Russians". (Linker til mp3-er, hør selv).
"Aha!" Utbrøt jeg. (Dvs. det gjorde jeg egentlig ikke.) "Det er der hr. Sting har lånt den fra! Og i en sang som heter "Russians"! Så snedig! Så subtilt!".
Og når man oppdager slikt, får man lyst til å albue naboen og hviske denne åpenbaringen i øret hans. Men når publikummeren ved min side engang var en vilt fremmede uten noen tilsynelatende trang til å bli opplyst om slikt, lot jeg det være.

Forøvrig står jeg i det klassiske dilemma, det eksistensielle valg, det skjebnessvangre veiskille som alle før eller siden kommer til: Skal jeg erstatte min skrantende iPod nano med den nye iPod Nano, som allerede har sagt at den elsker meg, eller skal jeg være gal og eventyrlysten og kjøpe en iAudio 7, som også kan friste med FM og (håper jeg) DAB-radio? Eller kanskje varianten D2?
Med iPod vet jeg at iTunes blir veldig tjenestevillig mht å synkronisere musikk og podcaster, men jeg savner radio innebygd og spesielt DAB. Å, doktor, doktor, hva skal jeg gjøre?