Det Syke Norge

Michael Moores film "Sicko", en grell sammenligning av det amerikanske, helprivatiserte helsestellet med land som Frankrike og England, inneholder i DVD-versjonen også en sekvens fra Norge. Merkelig nok vier han mest tid til Bastøy fengsel, en spesiell lavsikkerhetsavdeling i Horten. Vel er det spesielt at en fengselsavdeling som omfatter drapsdømte har så frie rammer for de innsatte, men så er heller ikke Bastøy typisk for kriminalomsorgen i Norge. Vil jeg tro.

Men Moore vet at det nytter lite å være nyansert. Selv om man trekker fra og legger til litt i hans fremstilling av vesteuropeisk helsestell og sosialomsorg, fremstår likevel det amerikanske systemet som et "sikkerhetsnett" med like store masker som et hvalgarn - svært mange faller i gjennom, uavhengig av om de faktisk har betalt sine forsikringer eller ikke. Tross alt er situasjonen for borgere i land med "sosialisert" helsevesen i en helt annen situasjon.

Omlag 50 millioner amerikanere, 15 % av befolkningen, har ikke (råd til) sykeforsikring i det hele tatt. Det betyr at de ikke får behandling for selv alvorlige sykdommer og helseplager uten å måtte betale dyrt for det. Som i utviklingsland er det organisasjoner som faktisk tilbyr dem helsepleie likevel, siden det dypt usosiale private systemet overlater 50 millioner amerikanske borgere helt til sin egen skjebne. Remote Area Medical er en av disse organisasjonene. Uforsikrede og ubemidlede amerikanere er, som et hvilket som helst land i den tredje verden, helt avhengig av slik veldedighet. Her er en fotoreportasje fra New York Times om et feltsykehus RAM satte opp på landsbygda i Virginia, der folk kom langveisfra og overnattet i bilene sine utenfor for endelig å kunne få medisinsk tilsyn de sårt trengte.

Det er ganske utrolig å høre og lese amerikanske politikere og republikansk tilbøyelige kommentatorer kalle et helsesystem som skal prøve å tilby alle samme pleie og omsorg for "sosialistisk", og prøver patetisk nok å fremstille et slikt system som mindre trygt og mindre effektivt enn det helprivate, det som Remote Area Medical desperat tetter hullene i.

Selvsagt er det fullt mulig å lage et filminnslag med nordmenn som ikke får den behandlingen de trenger, som ikke får dekket dyre medisiner, som står i årelange køer for operasjoner. Selvsagt er det ikke en dans på roser å være syk, selv i Norge. Men utfra min ringe forstand er det noe annet enn å ha betalt dyre forsikringer i årevis for så å bli tvert avvist av forsikringsselskapet ditt og legen de har ansatt når du faktisk blir alvorlig syk og trenger den behandlingen du har betalt for.

Når du trenger det mest, blir den part som skal sikre din helse, din verste motstander.

Min erfaring med det norske helsevesenet er for det meste knyttet til syke barn da de var mindre. Etter å ha opplevd den utrolige jobben som ble gjort både av leger og sykepleiere i den perioden, har jeg betalt (mesteparten av) min skatt med glede. Det er kanskje deler av det offentlige Norge som i mindre grad fortjener mine skattekroner (et par kommunale organer), men mengden helseomsorg, medisiner, utstyr og andre ordninger som vi da faktisk hadde rett til og tilgang til, hadde sittet langt inne i et privat system som i utgangspunktet tror du svindler dem og vil avkorte enhver erstatning til et minimum.