Når jenter kommer i tween-alderen, altså between barn og tenåring, er det mange mødre som gjør den oppdagelsen at klærne som da henger på stativene i butikkene er, vel, ikke verken barnaktige eller spesielt tekkelige lenger. Det er mye lave bukser, korte topper med tvilsomme meldinger på, det er glitter og paljetter, netting og bare skuldre, det er i det hele tatt en del effekter som ville sett mer naturlig ut på langt, langt eldre jenter. Og selv da ville man ha stilt seg noen spørsmål om deres smak og sjelsevner. Og om hvordan det er å jobbe som nattklubbdanser i stedet for å gå på skolen.
Om ikke noe nytt fenomen er det så vidt jeg kan skjønne at dette er frustrerende for foreldre som synes det er litt tidlig for deres datter å signalisere tilgjengelighet på kjønnsmarkedet i niårsalderen.
Men her er det ikke du som bestemmer lenger, mor, her er det barna og kleskjedene som ruler.
Journalisten Celia Rivenbark var ute med sin seksårige datter og skulle handle klær. Datteren hadde tatt skrittet fra 4-6-årsstørrelser til 7-11-års. Og da var det Rivenbarl plutselig befant seg i "Tweenland". Mesteparten av klærne så ut som de var beregnet på noen som i ung alder skulle ut og praktisere verdens eldste yrke. Derfor kalles også slike barn "prostitots"
Fru Rivenbark brøytet seg vei gjennom glitrende topper og antrekk og ved kassen stod hun bak en mor som til sin datter kjøpte en genser med teksten "JAILBAIT". Moren selv hadde selvsagt trange hot-pants med teksten "JUICY" over røven.
Og fru Rivenbarks tenkte med seg selv "Hmm. She need killin' . But it wouldn't be christian"."
Sant nok, så Rivenbarks gikk hjem og skrev boken "Stop dressing your six-year old like a skank". Og som hun sier, en "skank" er en hore med litt dyrere sko.
Flere mødre (det er gjerne de som handler til døtrene) gjør samme oppdagelse.
Rivenbarks har nylig skrevet denne artikkelen i NY Sun, som oppsummerer hennes skrekkinnjagende første møte med Tweenland, Skankland og herredømmet til Prostitotsene.
Hun bemerker at selv om det ikke er et århundre siden hun selv var avhengig av at andre kjøpte klær til henne, har det skjedd noe med hvem som styrer i heimen:
The big difference between my childhood and my daughter's is that these days, the kid gets the final say. What's up with that? I can promise you that if I was eight years old and told my parents I needed eighty-dollars for sparkly jeans to rest on my hip bones and a midriff top that read TOO RICH FOR YOU, they'd have thought I had fallen off my bike and my brain had spilled out my ears.
Og at det er ikke tilfeldig at "slemme barn" er blitt eget TV-konsept:
If you want to get at the heart of the problem, which is the parents, of course, you need look no further than those "nanny to the rescue" shows on TV.
It's the oddest thing: In almost every show, the moms are spilling out of too-tight tank tops and Daisy Dukes. They look like teenagers, and the kids run all over them.
Så når det kommer en fremmed dame på døra som ikke har en trang t-skjorte med "Porn Star" på, kan det hende at ungene til en viss grad skjønner at det er en voksen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar