Jeg hater en hel del ved julen.

Jeg var lei jula lenge før jula, eller snarere lei alt som følger med jula, eller snarere alle symbolene på at det er jul. Det vil si julesanger - og ikke nødvendigvis de gamle og tradisjonelle, skjønt jeg får veldig fort nok av dem også. Nei, det er de få "moderne" julesangene som man ikke slipper unna. Spesielt dersom man jobber i skolen. Det er åpenbart alt for få komponister som er ivrige til å markedsføre sine nye julesanger. Jeg sier ikke at det er for få som lager nye julesanger, for det er jeg sikker på at det er. Nei, når man tenker over hvilke ekle, sentimentale, poppete kvasi-humanistiske, innholdsløse julesanger som går igjen i alle mulige sammenhenger i desember, er et noen få gjengangere:

"En stjerne skinner i natt"

"Tenn lys"

"Vi pynter til jul og til glede"

"Vi tenner våre lykter"

Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.

Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.

Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.

Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".

De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.

Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.