Innerst i platehylla, hvem bor der?

Noe forsinket tar jeg imot en utfordring fra Arne Brendmo, som oppfordrer til et skriftemål: 10 sanger du helst ikke vil innrømme at du liker.
En skammens ti bud, altså. Vi har alle mørke hemmeligheter.

Siden jeg var en lettpåvirkelig tenåring på 80-tallet, bærer listen litt preg av det. Den er i tilfeldig rekkefølge, det vil si at jeg er like beskjemmet over å innrømme kjærlighet for den siste som for den første tittelen. Jeg liker å tenke at de har noe felles som appellerer til meg, for eksempel en catchy melodilinje eller noe slik. Det kan like gjerne være at den ble spilt på et eller annet skrekkelig 80-tallsdisco da jeg skjønte jeg hadde draget på en eller annen med kveldens høyeste palmehår. Det skjedde relativt sjelden. Altså:

Ti sanger jeg nødig innrømmer at jeg faktisk liker

1. Bonnie Tyler: Total Eclipse of the Heart
Hva? Hadde "It's a Heartache" vært noe bedre, kanskje? Som nordmann kan vi ikke annet enn å trykke en "Norgesvenn" til vårt bryst. Det er ikke så mange igjen av dem, og alternativene er Status Quo, Nazareth og noen svensker.

2. Andrew Lloyd Webber: Jellicle Cats (fra Cats)
Jeg skulle gjerne tilstått å sverme for "Midnight" fra Cats, men den er med respekt å melde like kjedelig som en konfirmasjonsmiddag. "Jellicle" har en snedig rytme, flott stigning og tross alt tekst av T. S. Eliot.

3. One Night in Bankok (fra Chess)
Jeg liker fremdeles ikke musicals, men denne sangen slapp vi ikke unna på åttitallet. Eller når det var.

4. Carpenters: Top of the World
Tjoheisanogfallerallera! Gøy gøy gøy!

5. Village People: YMCA
Den som ikke engang kan litt av dansen der man lager bokstavene med kroppen, kan kaste den første sten. Ellers kan du bare holde kjeft.

6. Cher: The Shoop Shoop Song (It's in his Kiss)
Jammen husker du ikke filmen, da? "Mermaids" fra 1990? Med Cher! Og Winona Ryder mens hun ennå hadde rent rulleblad! Og hun lille jenta! Shoop shoop shoop shoop!

7. Matthew Wilder: Break My Stride
Hvis du ser bort fra den uutholdelig corny figuren som sammen med like corny dansere fremfører originalen i denne videoen, så er denne sangen fengende på grensen til det straffbare. Og det sier litt. Jeg hadde fortrengt den helt til jeg hørte en relativt sleip coverversjon av noe med navnet "Unique II".

8. Shakira: Hips don't lie
Jadda jadda. Hør på P4 en hel sommer og se hvordan du takler det. Dessuten har refrenget den typen melodi og bruk av intervaller jeg liker. (Seså, der greide jeg å intellektualisere den også)

9. Nesten hva som helst av Kiss
Jepp, og her sitter en av stifterne av Gjøviks første, eneste og forhåpentligvis nedlagte Kiss Fan Club. Tidlig åttitall og jeg gikk i sjette klasse, må jeg få tillegge.

10. Jean-Michel Jarre: Oxygen
Denne har jeg ingen forklaring på.

Neste værsågod. Kanskje Kjerstin Solbakken vil dele sine ti pinligste med oss?