Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.
Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.
Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.
(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar