Spillegalskap

Jeg er (og det er litt stolt av) ingen spilleidiot. Jeg kan derimot spille idiot, men det er en annen sak.

Jeg har, som mange på min alder (og noe yngre) hatt mine perioder der jeg spilte et spill til det tøt ut av ørene på meg, som for eksempel med klassikerne Castle Wolfenstein og Doom (1/2/3). For en liten stund siden tilfløt det meg en kopi av Call of Duty 2 for Mac, og der har det gått med mange timer. Kommer jeg over COD 3 for Mac, vil sannsynligvis det samme skje.

Jeg har ingen interesse for WoW eller Halo, til dømes. Det siste har jeg forøvrig prøvd, men det var litt for mye smurf og Mikke mus over det.

Men til saken. Jeg har funnet et lite, elegant flash-spill, som faktisk er "addictive", som det ofte står i omtalen av slikt. Det er lekkert laget, spesielt lyd-kulissen, og har en progresjon som er tilfredsstillende og ikke for vanskelig., men likevel krever en del tenking. Jeg har vært litt frustrert over min manglende evne til^H^H interesse for Sudoku og tilsvarende. Derfor er det en trøst at jeg synes å beherske Bloxorz, som det litt fjortisnerdete heter.

De siste to dagene har det gått en hel del tid til det, men er det ferie så er det pinadø ferie.
Løp og spill. Bloxorz til folket.