onsdag 22. oktober 2008

Tørre gleder


Som beboer i et hus med hage med trær med epler, har jeg vært litt opptatt av å bruke eplene til noe. Store mengder av dem har rett og slett falt på bakken i høst, og selv om jeg har plukket så mye jeg har fått til, levert en hel del til saftpressing og kjøpt flasker med deilig saft og nektar i bytte, har det vært mye igjen. Jeg har derfor prøvd det som må være en av de aller enkleste måte å bevare epler på, nemlig å skjære dem i skiver og tørke dem. Ikke krever det noe utstyr og ingen jobb utenom å skjære dem opp og henge dem opp. For ikke å belemre husstanden med hengende epler og siden kjøkkenet snart forhåpentligvis skal inntas av arbeidslystne håndverkere, har jeg hengt dem i taket på arbeidsværelset mitt, som er på størrelse med en melkekartong. Der har de dag for dag sett mer og mer mystiske ut, og et par av skivene fikk muggflekker og har blitt ekskludert, men resten har bare begynt å krølle seg litt sånn rustikt, lissom. I dag smakte jeg på en av dem og forventet meg ikke noe videre - men du verden. Den var full av smak, syrlig og kraftig, nesten bedre enn da eplet var ferskt! Jeg noterer meg en foreløpig suksess, knipser bort de små fluene med jevne mellomrom og skal i større skala skive og tørke resten av beholdningen. Det gir en viss agronomisk tilfredsstillelse å få noe ut av hagen,om ikke annet enn å ha egen gressløk i potetmosen eller egen mynte på osteblingsen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar