Jolly good: rapport fra London

Hjertelig tilstede igjen. I helgen var vi i London med to av de beste man kan være i London med,og noen høydepunkter skal her fremheves.

1. For en boknerd er London alltid himmerik. Selv om medreisende A ikke mente noe på planeten kunne måle seg med hans yndlingsbokhandel i Portland, Oregon, er Foyle's, for eksempel, ganske bra. Det er som julaften og søttende mai og bursdag på én gang å kunne tasse rundt der i en times tid. Jeg hadde greid enda mer hvis jeg ikke måtte gå og bære på posene vi hadde akkumulert til da.

2. Tate er et fantastisk kunstmuseum. Det er delt i to, Tate Modern og Tate Britain, og på sistnevnte er det for tiden en stor utstilling av en av mine favorittmalere, den totalt forskrudde Francis Bacon. Det er alltid ganske flott å se bilder på nært hold som jeg hittil bare har sett i bøker, og Bacon var dobbelt spennende å se i levende live, så å si. Vi tok en elveferge den lille turen langs Themsen ned til Tate Modern, der en annen stor modernist var viet ganske stor plass, nemlig Mark Rothko. Også en stor opplevelse å se på nært hold, selv om min viv ikke helt lot seg fenge av denne pionéren i amerikansk abstrakt ekspresjonisme. Men hun var veldig flink til å nikke og si "Mmmhm" og høres interessert ut.
Men Bacons bilder av skrikende paver og forvridde menn var veldig, veldig bra.

3. Rosinen i pølsa: Min vivs bror jobber i det britiske parlamentet, nærmere bestemt i Hansard, referenttjenesten som nedtegner og redigerer alt som blir sagt både i Over- og Underhuset og i alle komitéer. Han hadde (halvveis) lovet oss en rundtur i det aller helligste, og det vil si de fleste saler og rom som den vanlige engelskmann og absolutt ingen turister slipper inn i. Dessverre ble han syk, men hans meget elegante og ytterst britiske kollega Ben tok oss med på en noe heseblesende, men helt utrolig rundtur i Houses of Parliament. Overhuset, Underhuset, de berømte lobbyene, Whitehall, kapellet under Whitehall, dronningens omkledningssal, restauranten og terrassen der lordene og ladyene sitter i ro og fred og diskuterer neste fremstøt. Vi holdt på å klemme en ekte baronesse ut av heisen med bagasjen vår, så nær engelsk adel har jeg sjelden vært. Når vi har vært ute og reist har jeg vært i mange praktfulle slott, men maken til pomp, prakt og utsmykninger som inne i parlamentet har jeg aldri sett. Overhuset var som et keiserpalass, med dronningens gulltrone og det hele. Underhuset er litt mindre utsmykket, men likevel staselig nok til å få Stortingssalen til å se ut som forsamlingssalen på bedehuset. Hadde vi hatt ørlitt bedre tid kunne vi rukket å overvære dagens debatt i Overhuset, som faktisk gjaldt en meget kontroversiell sak, nemlig statsministerens forslag til lovendring som ville tillatt politiet å holde terror-mistenkte i varetekt i 42 dager. (Min viv, som fikk dette å vite over telefon, trodde opprinnelig at det var mistenkte heroinister man skulle holde under lås og slå i 42 dager. Du verden for en offensiv mot narkomane, tenkte vi).
På referatet ser det ut som det var en livlig debatt. Man kan også se video av debattene på Parlamentets websider. Du snakker.
Noe av det vi lærte av dette er blant annet at House of Lords ikke er den oldtidslevningen det noen ganger blir fremstilt som. Overhuset har tross alt en makt til å vifte med det røde flagget hvis de mener at Underhuset er i ferd med å gjøre noe dumt. Og det at de avviste 42-dagers-forslaget til Gordon Brown blir av svært mange sett på som et viktig og riktig skritt.
Vi kommer tilbake med de viktige detaljene fra turen, blant annet bilder av engelsk tannkrem.