A propos Göteborg. Som de fleste andre steder var det vanskelig å overse den hysteriske Harry Potter-hypen som dominerer både aviser og butikkvinduer både der og her i Norge. Bare tre dager igjen! Bare to dager igjen! Bare.. I tillegg veddet jeg hundre spenn med ett av barna om at boksalget startet 00:01 og ikke 01:01 natt til lørdag. Da tok jeg selvsagt ikke høyde for tidsforskjellen fra England til Norge. Boken slippes ett over tolv i England, derfor én time senere i Norge. Makan.
I alle tilfelle: Jeg har aldri kunnet fordra HP-fenomenet. Det irriterer meg grenseløst når voksne faller i staver over bøker som så åpenbart er billige kopier av annen fantasy-litteratur. Og det er ikke nødvendigvis en lett sjanger å skrive i, selv om det er flere enn JK Rowling som tror det. Nettopp fordi utvalget i fantasy er så stort, et også kravene til at ett bidrag i sjangeren er bedre enn de andre større.
Man kan til en viss grad forstå barn som elsker HP, fordi de aldri før har fått fantasy dyttet opp i fjeset så kraftig som HP blir. Det er ikke rart om de tror at det er første gang i historien at noen har skrevet om trollmenn, magi, monstre og demoner. Eller om barn som overvinner de ondre kreftene. Men det er det altså ikke. Jeg har ikke tenkt å komme med noen lang liste over bedre alternativer, men det er det mange andre som har gjort. I forbifarten kan jeg komme på Jonathan Stroud og Ursula le Guin, uten sammenligning med hverandre.
Det finnes mer enn én "Jeg hater HP"-side på web. På "I hate harry potter" uttrykkes egentlig mitt synspunkt, nemlig at det eneste som feiler folk som mener HP er det hotteste siden ferdig oppskåret brød, er at de ikke vet bedre. Det er som folk som elsker MacDonalds-mat fordi de aldri har fått hummer. Mot den syndflodmassive lansering HP har fått i alle årene siden den første, evt det andre boken, er det svært vanskelig for folk som kanskje ikke er så orientert innen sjangeren eller barne- og ungdomslitteratur generelt å greie å vurdere nøkternt om HP virkelig er all that.
Og til dem som mener at salgstall (AKA "Det folk vil ha") er et kriterium (og det eneste kriteriet, hvis du er Marianne Aulie eller kulturpolitiker i Frp) vil jeg bare slå fast at "folk" aldri har valgt de kulturproduktene som overlever, som fortsatt eksisterer om hundre år. For det er slett ikke sikkert at HP-bøkene gjør.
Og på den tredje side: Er det ikke bra at barn og ungdom leser? Hvis de ellers ikke hadde lest? Jo, det er strålende. Men det er ikke barns lesevaner som irriterer meg, det er forlagene og bokhandlernes måte å manipulere dem på.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Drittsekk. Du la ut den eneste spoileren jeg kom over før jeg ble ferdig.
SvarSlettDu kan ikke skylde på markedsføringa for at serien ble populær, det var faktisk leserne som gjorde at hun slo gjennom med den første boka. At markedsføringsapparatet så tok over er en sak, men hun hadde faktisk truffet en nerve hos leserne.
Dette var da ingen spoiler? :-) Jeg nevner bare hvem som ikke dør. Ikke hvem andre som ikke dør, eller hvordan eller for hvem. Dessuten motsetter jeg meg intenst fenomenet med helliggjøringen av HP-bøkene, eller denne misforståtte andektigheten for lesernes opplevelse av den. Dersom den eneste spenningen knyttet til lesingen av HP er de få opplysningene som fremkommer på de siste sidene, må de 750 første sidene være kjedelige.
SvarSlettMen du har rett i at suksessen til den første boka var reell. I løpet av noen år ble hele markedsføringen blåst opp på en måte som later til å være spesialtilpasset bøkenes primærmålgruppe, nemlig barn og unge.