Du (veldig, veldig) gamla, du fria

Som Hennes fetter, for tiden bosatt på Lidingö, sa: "Alt er dobbelt så stort i Sverige. Innbyggertall, areal og så videre". Og utvilsomt er Stockholm en dobbelt så spennde og innholdsrik by som vår hovedstad. Ikke for det, Oslo har mye for seg. Jeg har bodd der i ti år og akter slett ikke flytte tilbake, men den har mye (for seg). Men altså, Stockholm er en fantastisk by å være turist i. Ikke minst fordi man ikke stikker seg mer ut enn en svenske i Oslo, samt at utvalget i vakre bygninger og institusjoner (ti kongelige slott i motsetning til vårt ene. OK, selv om vi tar med Bygdøy har den svenske kongerekken ordnet seg betraktelig bedre enn den norske.)

Undertegnede har alltid vært en museumsentusiast. En av dem vi rakk denne gangen (som var den andre, men ikke siste i byen for min del) var Historiska Museet. De har nettopp åpnet en jättehäftig utstilling med navnet "Forntid", der de blant annet stiller ut noen av de eldste gravfunnene (om ikke det eldste) Sverige har, med forskningen rundt dem, hva levningene og gjenstandene stammer fra, hva de forteller om sin tid og så bortetter.

En av dem er den såkalte "Kvinnan fra Bäckaskog", et 9000 år gammelt kvinneskjelett man fant sittende i en grav på 1930-tallet. Lenge trodde man det var en mann, men undersøkelser av bekkenet viste spor etter mange barnefødsler. Noe som gir meg fornyet respekt for prøvelsene en fødsel innebærer, når påkjenningene ikke bare etterlater merker på skjelettet, men også merker som synes 9000 år etterpå. Au.

Hvorom allting er; man har også rekonstruert ansiktet hennes og stilt henne ut - både som benrangel og som kvinne. De glassøyde og blankhudede dukkene på Madame Tussaud's i London er etter min mening dårligere enn det man har laget på Historiska. En liten film om rekonstruksjonen her .