lørdag 24. september 2005

Bid, Buy, Point and Shoot

Tidligere var jeg en ivrig knipser. Jeg hadde to ganske ålreite kameraer, et Canon EOS 500 og et Ricoh GR1. (Det første et speilreflekskamera og det andre et mikrotynt kompaktkamera med knivskarp linse og lysstyrke f:2.8, som er veldig bra.)


Så kom tiden da man måtte ha digitalkamera. SÅ mye lettere, SÅ mange flere muligheter, SÅ mye mer hendig og du kan redigere bildene, slette dem du ikke trenger, brenne på CD og jadajadajada. Men etter et par år med den nye helligdommen (som nå er håpløst gammeldags), Canon Ixus 4, viste det seg at a) vi slettet nesten ikke bilder, de ble bare lempet inn på datamaskinen alle sammen, b) vi skrev ikke ut bilder, for vi har ikke rotet oss til å skaffe ny skriver, for vi skriver ut det vi trenger på jobben, c) vi har ikke CD-brenner og sender heller ikke bilder til fotobutikken på mail, vi mailer heller bilder rundt til de som skal få dem.

Greit nok, men noen ganger er det fint å holde bilder i hendene, og slippe å koble USB kabler foran og bak og kjøre alt gjennom Macen.

Tross de mange fordelene med digitalkameraet, begynte jeg å savne filmbasert (35 mm) fotografering. Som jeg har blogget/sutret om tidligere, var da begge de ovennevnte defekte på hver sin måte. Jeg leverte som sagt GR1 til reparasjon, og etter å ha ventet nå i tja, en måned? ringte jeg og purret. Nei altså, han jeg snakket med var ikke selve mannen som reparerte. Han sendte kameraet til Ricoh Norge, som hadde for vane å sende dem videre til Ricoh England, som deretter (ikke overraskende) pleide å melde tilbake at huff, dette kunne bil dyrt. For det første er jeg ikke sikker på, tross kvaliteten, at jeg vil investere 3500 kroner i reparasjon av et 8 år gammelt kamera, og for det andre vil jeg snart ha et kamera å ta bilder med. (Blant annet fordi vi skal til Turkiet nesta vecka! Hurra hurra. )

Da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke den summen jeg hadde innstilt meg på å investere i reparasjonen (max 2000 spenn) til et nytt kamera som vil gjøre meg lykkelig. Man rådet meg til å sjekke eBay. Der lyste skarpe kvalitetskompakter mot meg som gullmynter fra en skattekiste. GR1, Leica, Olympus Mju, Minox, Contax og annet snadder.

Jeg endte opp med å by på en "new, boxed" Leica Minilux (fast brennnvidde 40mm, lysstyrke f:2.4) som jeg ble litt revet med av. Ble slått på målstreken, men selgeren mailet og sa at han hadde et til ham kunne selge meg utenom eBay. Hadde "aquired 3 of these in his work". Man kan jo lure på hva hans "work" var , når han tilfeldigvis satt der med tre ubrukte, kostbare Leicaer, men jeg takket ja.

(Deretter leste jeg advarslene fra eBay om å være skeptisk til tilbud fra selgere utenom auksjoner, men denne selgeren har solgt på eBay i fire år, og bare fått positive tilbakemeldinger. Blir det noe tull og han ikke leverer det som er avtalt til den tid og pris som er avtalt, kan man grundig sverte hans business med ét omfattende og negativt innlegg. Å ha et uplettet rulleblad og lang fartstid er gull verdt for eBay-selgere. Jeg har handlet der før, og jeg har inntrykk av at det er svært få forsøk på svindel, tross mengden selgere og kjøpere.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar