For en stund siden ble NRK utsatt for den iherdige Arne Munch-Ellingsen, en Edvard Munchs grand-nevø-etterkommere, som i et anfall av familiær forfengelighet og mangel på annet å fylle tiden med, insisterte at navnet Munch nå skulle uttales med u-lyd og ikke o-lyd, som det etter norske uttalenormer er naturlig å gjøre. Han truet også Kriksringkastingen med at dersom de ikke sporenstreks lot være med å uttale familienavnet slik resten av verden gjorde (med o-lyd) og alltid uttalte det med u-lyd slik /han/ gjorde, ville han nekte dem (og alle andre på den nordlige halvkule) å bruke Edvards bilder i noen produksjoner, samt nedkalle evig fordømmelse og et regn av ild og svovel (eller svUvel, som det heter hos Munch-Ellingsens).
Dette lot NRK seg skremme av, merkelig nok. I tillegg kunne man en stund høre t-banesjåførene annonsere "Tøyen og Munch-museet" med den av Arne velsignede u-lyd. Det låt mildest talt merkelig. Opplesere i NRK måtte virkelig ha vridd seg i stolene når de måtte sitte slik og fjolle for å blidgjøre en snobbete gammel grandnevø. Og dertil en grandnevø fra en del av familien som Edvard selv hadde lite til overs for, siden de (familien til Edvards niese) hadde store forhåpninger om å få sin del av Edvards økonomiske utbytte. Det er nettopp denne familien som har fått inntektene knyttet til opphavsrettighetene til Edvards verk, og det er sannsynligvis betydelige summer gjennom årene.
I kjølvannet av dette oppstyret Arne Munch-Ellingsen satte i gang har jeg hørt uttalelser av folk som snakket med Edvard da de var små. En dame fortalte at hennes far var en venn av maleren, og hun husket at når han ringte og presenterte seg, uttalte han navnet "Monk". Så vidt jeg husker, har flere fortalt lignende historier. Alle peker i retning av det samme: Edvard snakket som oss.
(Og hva så om han ikke gjorde det? Det er flere enn ham som har levd godt med et navn som kan uttales på flere måter, og de har ikke lidd under det i noe særlig grad.)
Men hvorom allting er: I dag meldte selvsamme NRK at skipsreder Fred. Olsen skulle selge sin samling av Munch-bilder, 12 i alt. Dette er selvsagt en sensasjon, men for meg var det minst like oppsiktsvekkende at de faktisk sa "Monk". Flere ganger, flere forskjellige opplesere. Du verden, Bernander. Sannsynligvis har journalistene satt seg ned da de fikk denne meldingen og sagt til hverandre "Dere, nå får det greie seg med dette mUnk-sludderet. Kan vi ikke snakke vanlig norsk?"
Og så gjorde de dét. Hurra for fornuften!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar