Kan en fjortis skrive dette? Eller uttale det?

"Kjære, kan du kjøpe med en boks tjære på vei hjem? Kjekt å ha i tilfelle
falskspilleren kommer igjen, da kan vi ribbe en av de tsjekkiske skjærene og rulle ham i tjære og fjær. Så må du ta på hvit skjorte, jeg må ha skjørt eller kanskje kjole? Jeg må ihvertfall ha et kjede til, og du må bare huske å skjære opp sjampinjongene!"

(Plukket fra njusgruppa no.alt.frustrasjoner, 28. 1.06)

Kan en fjortis skrive dette? Eller uttale det?

"Kjære, kan du kjøpe med en boks tjære på vei hjem? Kjekt å ha i tilfelle
falskspilleren kommer igjen, da kan vi ribbe en av de tsjekkiske skjærene og rulle ham i tjære og fjær. Så må du ta på hvit skjorte, jeg må ha skjørt eller kanskje kjole? Jeg må ihvertfall ha et kjede til, og du må bare huske å skjære opp sjampinjongene!"

(Plukket fra njusgruppa no.alt.frustrasjoner, 28. 1.06)

Kan en fjortis skrive dette? Eller uttale det?

"Kjære, kan du kjøpe med en boks tjære på vei hjem? Kjekt å ha i tilfelle
falskspilleren kommer igjen, da kan vi ribbe en av de tsjekkiske skjærene og rulle ham i tjære og fjær. Så må du ta på hvit skjorte, jeg må ha skjørt eller kanskje kjole? Jeg må ihvertfall ha et kjede til, og du må bare huske å skjære opp sjampinjongene!"

(Plukket fra njusgruppa no.alt.frustrasjoner, 28. 1.06)

40 kuldegrader

Pingvinenes mars. Fabelaktig film, fascinerende fortelling med bare vaggende pingviner i rollene.
Enestående fotografering, men patetisk elendig begredelig musikk. "Sentimentalt skvulp", som oslopuls.no ganske riktig omtalte den. For egen regning vil jeg legge til at jeg vanskelig kan tenke meg at noen norsk filmprodusent ville sende ut en film som er så unik både i innhold og budskap - med et lydspor som er så skjemmende. Den eneste forklaringen, kommenterte Hun, var at det er dama til regissøren som har kokt ihop den billige åttitallspopen.

40 kuldegrader

Pingvinenes mars. Fabelaktig film, fascinerende fortelling med bare vaggende pingviner i rollene.
Enestående fotografering, men patetisk elendig begredelig musikk. "Sentimentalt skvulp", som oslopuls.no ganske riktig omtalte den. For egen regning vil jeg legge til at jeg vanskelig kan tenke meg at noen norsk filmprodusent ville sende ut en film som er så unik både i innhold og budskap - med et lydspor som er så skjemmende. Den eneste forklaringen, kommenterte Hun, var at det er dama til regissøren som har kokt ihop den billige åttitallspopen.

40 kuldegrader

Pingvinenes mars. Fabelaktig film, fascinerende fortelling med bare vaggende pingviner i rollene.
Enestående fotografering, men patetisk elendig begredelig musikk. "Sentimentalt skvulp", som oslopuls.no ganske riktig omtalte den. For egen regning vil jeg legge til at jeg vanskelig kan tenke meg at noen norsk filmprodusent ville sende ut en film som er så unik både i innhold og budskap - med et lydspor som er så skjemmende. Den eneste forklaringen, kommenterte Hun, var at det er dama til regissøren som har kokt ihop den billige åttitallspopen.

Rock, Scissors, Paper, Madmen

Spill stein, saks, papir med Saddam Hussein. Dersom du har litt tid til overs.

Rock, Scissors, Paper, Madmen

Spill stein, saks, papir med Saddam Hussein. Dersom du har litt tid til overs.

Rock, Scissors, Paper, Madmen

Spill stein, saks, papir med Saddam Hussein. Dersom du har litt tid til overs.

Musica delenit bestiam feram

Arvo Pärt: Te Deum

Helt aldeles enestående. Dersom du tror du ikke liker kormusikk, eller kunstmusikk i det hele tatt, er dette en av de få platene du trygt kan bruke penger på.
Du finner den enten hos plateselskapet ECM eller hos din vennligsinnede platepusher.
(Og forresten: Overskriften betyr "Musikk stilner det rasende udyr")

Musica delenit bestiam feram

Arvo Pärt: Te Deum

Helt aldeles enestående. Dersom du tror du ikke liker kormusikk, eller kunstmusikk i det hele tatt, er dette en av de få platene du trygt kan bruke penger på.
Du finner den enten hos plateselskapet ECM eller hos din vennligsinnede platepusher.
(Og forresten: Overskriften betyr "Musikk stilner det rasende udyr")

Musica delenit bestiam feram

Arvo Pärt: Te Deum

Helt aldeles enestående. Dersom du tror du ikke liker kormusikk, eller kunstmusikk i det hele tatt, er dette en av de få platene du trygt kan bruke penger på.
Du finner den enten hos plateselskapet ECM eller hos din vennligsinnede platepusher.
(Og forresten: Overskriften betyr "Musikk stilner det rasende udyr")

Hold ut, mennesker!

"Alien" og "Aliens" er nok to av mine ti absolutte, all-time favorittfilmer. De to siste i "Alien"-serien, dvs. del III og IV, kan du imidlertid få billig av meg.

"Alien" var når den kom i 1979 en science fiction/skrekk-sensasjon helt ulik noe annet i genren. Det er ikke mange andre filmer fra denne tiden der effektene ikke ser helt latterlige ut i dag. Selv om det er en klassisk "Guy in a suit"-film, så er både kulisser, scenografi og ikke minst H. R. Gigers utrolige monster såvidt orginalt og forseggjort at det ble plagiert, kopiert og etterlignet i nesten alt som har blitt laget i denne genren siden.

Noen mente at oppfølgeren "Aliens" fra 1986 var et blekt forsøk på å tjene penger på originalens suksess, og at dennes stilrenhet, enkelhet og snikende uhygge hadde veket for en orgie i monstre, blod og skyting.

Jeg er ikke enig. En oppfølger i denne genren kan godt slå litt på stortromma, men den må ha noe nytt også.

Ved hjelp av våre venner i Brafilm har jeg fått tak i "Aliens" igjen. Jeg har bestilt mange gamle filmer derfra, og det skjer relativt ofte at filmer jeg husket som storveis, morsomme, spennende eller med gode effekter, ikke helt har tålt tidens tann. "Aliens" var like bra.
Det som slett ikke var bra, var oversettelsen til den norske teksten på DVDen. Jeg pleier å velge engelske tekster, men den eneste engelske undertekstingen på denne DVDen var "English for the hearing impaired", og det pleier å bety at det hele tiden kommer forklarende parenteser som "(ominous music)" eller "(angry shouting)". Det er, som man kan forestille seg, litt distraherende.

Derfor tok jeg altså norske undertekster. Oversettelsen var så pinlig at jeg ble like opptatt av dem som av eventuell "ominous music".

For å illustrere mine lidelser følger et lite utvalg

Oversettelsesgullkorn:

"Mean Marines!" oversatt til "Slemme marinesoldater!"

"Good looking bad-asses!" oversatt til "Ordentlige rasshøl!"

"State of the bad-ass-art" oversatt til "Drittsekkers drittsekk!"

"You take point" (i betydningen "gå i spissen") oversatt til "Du tar poenget"

"Keep it tight, people" (sagt til en tropp soldater) oversatt til "Hold ut, mennesker"

"Back up" (i betydningen "gå tilbake") oversatt til "Dekk oss"

"Sound off!" ( betydningen "gi lyd fra deg") oversatt til "Lyden av!"

"Lay down a supressing fire" oversatt til "Legg ned våpnene"

Jadda.

Hold ut, mennesker!

"Alien" og "Aliens" er nok to av mine ti absolutte, all-time favorittfilmer. De to siste i "Alien"-serien, dvs. del III og IV, kan du imidlertid få billig av meg.

"Alien" var når den kom i 1979 en science fiction/skrekk-sensasjon helt ulik noe annet i genren. Det er ikke mange andre filmer fra denne tiden der effektene ikke ser helt latterlige ut i dag. Selv om det er en klassisk "Guy in a suit"-film, så er både kulisser, scenografi og ikke minst H. R. Gigers utrolige monster såvidt orginalt og forseggjort at det ble plagiert, kopiert og etterlignet i nesten alt som har blitt laget i denne genren siden.

Noen mente at oppfølgeren "Aliens" fra 1986 var et blekt forsøk på å tjene penger på originalens suksess, og at dennes stilrenhet, enkelhet og snikende uhygge hadde veket for en orgie i monstre, blod og skyting.

Jeg er ikke enig. En oppfølger i denne genren kan godt slå litt på stortromma, men den må ha noe nytt også.

Ved hjelp av våre venner i Brafilm har jeg fått tak i "Aliens" igjen. Jeg har bestilt mange gamle filmer derfra, og det skjer relativt ofte at filmer jeg husket som storveis, morsomme, spennende eller med gode effekter, ikke helt har tålt tidens tann. "Aliens" var like bra.
Det som slett ikke var bra, var oversettelsen til den norske teksten på DVDen. Jeg pleier å velge engelske tekster, men den eneste engelske undertekstingen på denne DVDen var "English for the hearing impaired", og det pleier å bety at det hele tiden kommer forklarende parenteser som "(ominous music)" eller "(angry shouting)". Det er, som man kan forestille seg, litt distraherende.

Derfor tok jeg altså norske undertekster. Oversettelsen var så pinlig at jeg ble like opptatt av dem som av eventuell "ominous music".

For å illustrere mine lidelser følger et lite utvalg

Oversettelsesgullkorn:

"Mean Marines!" oversatt til "Slemme marinesoldater!"

"Good looking bad-asses!" oversatt til "Ordentlige rasshøl!"

"State of the bad-ass-art" oversatt til "Drittsekkers drittsekk!"

"You take point" (i betydningen "gå i spissen") oversatt til "Du tar poenget"

"Keep it tight, people" (sagt til en tropp soldater) oversatt til "Hold ut, mennesker"

"Back up" (i betydningen "gå tilbake") oversatt til "Dekk oss"

"Sound off!" ( betydningen "gi lyd fra deg") oversatt til "Lyden av!"

"Lay down a supressing fire" oversatt til "Legg ned våpnene"

Jadda.

Hold ut, mennesker!

"Alien" og "Aliens" er nok to av mine ti absolutte, all-time favorittfilmer. De to siste i "Alien"-serien, dvs. del III og IV, kan du imidlertid få billig av meg.

"Alien" var når den kom i 1979 en science fiction/skrekk-sensasjon helt ulik noe annet i genren. Det er ikke mange andre filmer fra denne tiden der effektene ikke ser helt latterlige ut i dag. Selv om det er en klassisk "Guy in a suit"-film, så er både kulisser, scenografi og ikke minst H. R. Gigers utrolige monster såvidt orginalt og forseggjort at det ble plagiert, kopiert og etterlignet i nesten alt som har blitt laget i denne genren siden.

Noen mente at oppfølgeren "Aliens" fra 1986 var et blekt forsøk på å tjene penger på originalens suksess, og at dennes stilrenhet, enkelhet og snikende uhygge hadde veket for en orgie i monstre, blod og skyting.

Jeg er ikke enig. En oppfølger i denne genren kan godt slå litt på stortromma, men den må ha noe nytt også.

Ved hjelp av våre venner i Brafilm har jeg fått tak i "Aliens" igjen. Jeg har bestilt mange gamle filmer derfra, og det skjer relativt ofte at filmer jeg husket som storveis, morsomme, spennende eller med gode effekter, ikke helt har tålt tidens tann. "Aliens" var like bra.
Det som slett ikke var bra, var oversettelsen til den norske teksten på DVDen. Jeg pleier å velge engelske tekster, men den eneste engelske undertekstingen på denne DVDen var "English for the hearing impaired", og det pleier å bety at det hele tiden kommer forklarende parenteser som "(ominous music)" eller "(angry shouting)". Det er, som man kan forestille seg, litt distraherende.

Derfor tok jeg altså norske undertekster. Oversettelsen var så pinlig at jeg ble like opptatt av dem som av eventuell "ominous music".

For å illustrere mine lidelser følger et lite utvalg

Oversettelsesgullkorn:

"Mean Marines!" oversatt til "Slemme marinesoldater!"

"Good looking bad-asses!" oversatt til "Ordentlige rasshøl!"

"State of the bad-ass-art" oversatt til "Drittsekkers drittsekk!"

"You take point" (i betydningen "gå i spissen") oversatt til "Du tar poenget"

"Keep it tight, people" (sagt til en tropp soldater) oversatt til "Hold ut, mennesker"

"Back up" (i betydningen "gå tilbake") oversatt til "Dekk oss"

"Sound off!" ( betydningen "gi lyd fra deg") oversatt til "Lyden av!"

"Lay down a supressing fire" oversatt til "Legg ned våpnene"

Jadda.

SOS Dumhet

Dagens Næringsliv kunne lørdag fortelle at det er betydelig overlapping mellom hvem som sitter i ledelsen for SOS Rasisme og i ledelsen for den venstre-radikale organisasjonen , "Tjen folket".

"Tjen folket" er tvilsomt selskap for en organisasjon som SOS Rasisme. Velviljen og interessen fra folk flest bygger rimeligvis på at SOS Rasisme fremmer verdier og holdninger som vi deler.
På "Tjen folket"s websider fremheves de kommunistiske ledestjernene Marx, Engels, Lenin, Mao - og Stalin. (Mottoet "Tjen folket" sto forresten på et skilt over svømmebassenget i en av Maos luksusvillaer i Beijing. Går greit å tjene folket bare man kan gjøre det poolside, vettu.)

Og på websiden "Teori", hvem er det som topper listen over obligatorisk litteratur? Jo, vår kompis Josef Stalin. Og hvilke litteratur er det man bør begynne med, i sin politiske omskolering? Jo, først Stalins egen "Om den dialektiske materialismen" (ødelagt link, kamerater), deretter "Another view of Stalin", som forteller oss at det tradisjonelle synet på Stalin som tyrann, morder og Gulag-arkitekt er en del av den borgerligkapitalistiske undertrykkelsen.

Deretter kommer "Myten om Stalin - Ny forskning avslører myten om millioner av drepte og fangede mennesker i Sovjetunionen under Stalin"
(ødelagt link, kamerater, men vi kan gjette oss til innholdet).
Heisan, har "Tjen folket" sin egen David Irving? Vel, historierevisjonisme lukter like ille uansett hvilke grøft den krabber opp av.

Hvis de som leder SOS Rasisme er ideologisk og personlig knyttet til (og i mange tilfelle identisk med) organisasjonen "Tjen folket", er det all mulig grunn til å mobbe kameraten din neste gang han prøver å stoppe deg på gata for å henge på deg en gul plastikkbutton formet som en hånd.

SOS Dumhet

Dagens Næringsliv kunne lørdag fortelle at det er betydelig overlapping mellom hvem som sitter i ledelsen for SOS Rasisme og i ledelsen for den venstre-radikale organisasjonen , "Tjen folket".

"Tjen folket" er tvilsomt selskap for en organisasjon som SOS Rasisme. Velviljen og interessen fra folk flest bygger rimeligvis på at SOS Rasisme fremmer verdier og holdninger som vi deler.
På "Tjen folket"s websider fremheves de kommunistiske ledestjernene Marx, Engels, Lenin, Mao - og Stalin. (Mottoet "Tjen folket" sto forresten på et skilt over svømmebassenget i en av Maos luksusvillaer i Beijing. Går greit å tjene folket bare man kan gjøre det poolside, vettu.)

Og på websiden "Teori", hvem er det som topper listen over obligatorisk litteratur? Jo, vår kompis Josef Stalin. Og hvilke litteratur er det man bør begynne med, i sin politiske omskolering? Jo, først Stalins egen "Om den dialektiske materialismen" (ødelagt link, kamerater), deretter "Another view of Stalin", som forteller oss at det tradisjonelle synet på Stalin som tyrann, morder og Gulag-arkitekt er en del av den borgerligkapitalistiske undertrykkelsen.

Deretter kommer "Myten om Stalin - Ny forskning avslører myten om millioner av drepte og fangede mennesker i Sovjetunionen under Stalin"
(ødelagt link, kamerater, men vi kan gjette oss til innholdet).
Heisan, har "Tjen folket" sin egen David Irving? Vel, historierevisjonisme lukter like ille uansett hvilke grøft den krabber opp av.

Hvis de som leder SOS Rasisme er ideologisk og personlig knyttet til (og i mange tilfelle identisk med) organisasjonen "Tjen folket", er det all mulig grunn til å mobbe kameraten din neste gang han prøver å stoppe deg på gata for å henge på deg en gul plastikkbutton formet som en hånd.

SOS Dumhet

Dagens Næringsliv kunne lørdag fortelle at det er betydelig overlapping mellom hvem som sitter i ledelsen for SOS Rasisme og i ledelsen for den venstre-radikale organisasjonen , "Tjen folket".

"Tjen folket" er tvilsomt selskap for en organisasjon som SOS Rasisme. Velviljen og interessen fra folk flest bygger rimeligvis på at SOS Rasisme fremmer verdier og holdninger som vi deler.
På "Tjen folket"s websider fremheves de kommunistiske ledestjernene Marx, Engels, Lenin, Mao - og Stalin. (Mottoet "Tjen folket" sto forresten på et skilt over svømmebassenget i en av Maos luksusvillaer i Beijing. Går greit å tjene folket bare man kan gjøre det poolside, vettu.)

Og på websiden "Teori", hvem er det som topper listen over obligatorisk litteratur? Jo, vår kompis Josef Stalin. Og hvilke litteratur er det man bør begynne med, i sin politiske omskolering? Jo, først Stalins egen "Om den dialektiske materialismen" (ødelagt link, kamerater), deretter "Another view of Stalin", som forteller oss at det tradisjonelle synet på Stalin som tyrann, morder og Gulag-arkitekt er en del av den borgerligkapitalistiske undertrykkelsen.

Deretter kommer "Myten om Stalin - Ny forskning avslører myten om millioner av drepte og fangede mennesker i Sovjetunionen under Stalin"
(ødelagt link, kamerater, men vi kan gjette oss til innholdet).
Heisan, har "Tjen folket" sin egen David Irving? Vel, historierevisjonisme lukter like ille uansett hvilke grøft den krabber opp av.

Hvis de som leder SOS Rasisme er ideologisk og personlig knyttet til (og i mange tilfelle identisk med) organisasjonen "Tjen folket", er det all mulig grunn til å mobbe kameraten din neste gang han prøver å stoppe deg på gata for å henge på deg en gul plastikkbutton formet som en hånd.

Det er mange klikk til visdommens brønn

Pedagogiske dataspill for barn er ikke effektive som læringsverktøy, fremholder britiske forskere. Nemlig, Sherlock. Skoleverket har i alle år, etter at man først omfavnet datateknologi, vært desperat naivt optimistiske overfor hvordan de kan bruke den. I et forsøk på å annektere teknologien, kontrollere den, har norske elever blitt utsatt for "Mons og Marte" og lignende "GØY MED REGNEARTENE"-programvare. Vel er jeg klar over at programmer er kostbare å utvikle, men jeg har i løpet av noen år sett hvor mye skrot norske elever blir servert når de blir parkert foran en monitor. Alt har ikke vært verken like lekkert, lettanvendelig eller nyttig.

Det var først under Bendik Rugaas' korte, men hektiske tid i regjeringen det gikk opp for meg at her var viljen til å kaste pedagogisk programvare ut over elevene større enn a) evnen til å være kritiske til programmene man fikk, b) mengden datamaskiner skolene faktisk hadde, c) viljen til å vurdere hvor mye de fikk ut av det.

Selvsagt skal unger få bruke datamaskiner på skolen, men gjennomgående i alle offentlige dokumenter om IT i skolen, fagplaner, retorikk og uttalelser fra skoleledere, departement og foreldre er at det er Bra og Nyttig i seg selv å bruke en PC, uansett hva det faktiske læringsresultatet er. I dag heter det "Digital kompetanse" i fagplaner og Læringsplakater og hva pokker det heter alt sammen. Jeg trodde jeg skulle kaste opp den dagen jeg så at denne "digitale kompetansen" var oppført som ett av skolens helt primære læringsmål, sammen med lesing, skriving og regning.

Det er lett å være enig i at bruk av bestemte programmer - og i og for seg trening i å bruke en datamaskin i seg selv, til en viss grad - er nyttige supplementer til andre læremidler, på samme måte som flanellografen er det. Men ingen ville i dag predike at bruk av flanellografen, selv om den tilsynelatende bare er tidtrøyte med farger som holder barns oppmerksomhet litt lenger, i seg selv medfører læring i et slikt omfang at skolen må bruke store deler av budsjettet sitt på flanellografer og fargede figurer, sende lærere en masse på flanellograf-kurs, utstede "Flanellograf-kortet" til dem som behersker den og sette "Flanell-kompetanse" opp ved siden av lesing, skriving og regning.

Det er mange klikk til visdommens brønn

Pedagogiske dataspill for barn er ikke effektive som læringsverktøy, fremholder britiske forskere. Nemlig, Sherlock. Skoleverket har i alle år, etter at man først omfavnet datateknologi, vært desperat naivt optimistiske overfor hvordan de kan bruke den. I et forsøk på å annektere teknologien, kontrollere den, har norske elever blitt utsatt for "Mons og Marte" og lignende "GØY MED REGNEARTENE"-programvare. Vel er jeg klar over at programmer er kostbare å utvikle, men jeg har i løpet av noen år sett hvor mye skrot norske elever blir servert når de blir parkert foran en monitor. Alt har ikke vært verken like lekkert, lettanvendelig eller nyttig.

Det var først under Bendik Rugaas' korte, men hektiske tid i regjeringen det gikk opp for meg at her var viljen til å kaste pedagogisk programvare ut over elevene større enn a) evnen til å være kritiske til programmene man fikk, b) mengden datamaskiner skolene faktisk hadde, c) viljen til å vurdere hvor mye de fikk ut av det.

Selvsagt skal unger få bruke datamaskiner på skolen, men gjennomgående i alle offentlige dokumenter om IT i skolen, fagplaner, retorikk og uttalelser fra skoleledere, departement og foreldre er at det er Bra og Nyttig i seg selv å bruke en PC, uansett hva det faktiske læringsresultatet er. I dag heter det "Digital kompetanse" i fagplaner og Læringsplakater og hva pokker det heter alt sammen. Jeg trodde jeg skulle kaste opp den dagen jeg så at denne "digitale kompetansen" var oppført som ett av skolens helt primære læringsmål, sammen med lesing, skriving og regning.

Det er lett å være enig i at bruk av bestemte programmer - og i og for seg trening i å bruke en datamaskin i seg selv, til en viss grad - er nyttige supplementer til andre læremidler, på samme måte som flanellografen er det. Men ingen ville i dag predike at bruk av flanellografen, selv om den tilsynelatende bare er tidtrøyte med farger som holder barns oppmerksomhet litt lenger, i seg selv medfører læring i et slikt omfang at skolen må bruke store deler av budsjettet sitt på flanellografer og fargede figurer, sende lærere en masse på flanellograf-kurs, utstede "Flanellograf-kortet" til dem som behersker den og sette "Flanell-kompetanse" opp ved siden av lesing, skriving og regning.

Det er mange klikk til visdommens brønn

Pedagogiske dataspill for barn er ikke effektive som læringsverktøy, fremholder britiske forskere. Nemlig, Sherlock. Skoleverket har i alle år, etter at man først omfavnet datateknologi, vært desperat naivt optimistiske overfor hvordan de kan bruke den. I et forsøk på å annektere teknologien, kontrollere den, har norske elever blitt utsatt for "Mons og Marte" og lignende "GØY MED REGNEARTENE"-programvare. Vel er jeg klar over at programmer er kostbare å utvikle, men jeg har i løpet av noen år sett hvor mye skrot norske elever blir servert når de blir parkert foran en monitor. Alt har ikke vært verken like lekkert, lettanvendelig eller nyttig.

Det var først under Bendik Rugaas' korte, men hektiske tid i regjeringen det gikk opp for meg at her var viljen til å kaste pedagogisk programvare ut over elevene større enn a) evnen til å være kritiske til programmene man fikk, b) mengden datamaskiner skolene faktisk hadde, c) viljen til å vurdere hvor mye de fikk ut av det.

Selvsagt skal unger få bruke datamaskiner på skolen, men gjennomgående i alle offentlige dokumenter om IT i skolen, fagplaner, retorikk og uttalelser fra skoleledere, departement og foreldre er at det er Bra og Nyttig i seg selv å bruke en PC, uansett hva det faktiske læringsresultatet er. I dag heter det "Digital kompetanse" i fagplaner og Læringsplakater og hva pokker det heter alt sammen. Jeg trodde jeg skulle kaste opp den dagen jeg så at denne "digitale kompetansen" var oppført som ett av skolens helt primære læringsmål, sammen med lesing, skriving og regning.

Det er lett å være enig i at bruk av bestemte programmer - og i og for seg trening i å bruke en datamaskin i seg selv, til en viss grad - er nyttige supplementer til andre læremidler, på samme måte som flanellografen er det. Men ingen ville i dag predike at bruk av flanellografen, selv om den tilsynelatende bare er tidtrøyte med farger som holder barns oppmerksomhet litt lenger, i seg selv medfører læring i et slikt omfang at skolen må bruke store deler av budsjettet sitt på flanellografer og fargede figurer, sende lærere en masse på flanellograf-kurs, utstede "Flanellograf-kortet" til dem som behersker den og sette "Flanell-kompetanse" opp ved siden av lesing, skriving og regning.

Nå slipper ikke verden unna lenger

Man har vært amatørtegner og -klatter i noen år. Det lokale ungdomskulturhuset har en grei ordning hvor amatører kan stille ut bilder gratis i en av gangene deres, et lite ganggalleri, nærmest.

Så denne og neste uke får husets besøkende den udelte glede av å beskue blant annet resten av denne karen og vennene hans.



Det kjentes merkelig å lage "plakat" for utstillingen og prisliste over smøreriene, men hvem vet - kanskje jeg har en mesen der ute som bare verker etter å investere i mine verker.

Nå slipper ikke verden unna lenger

Man har vært amatørtegner og -klatter i noen år. Det lokale ungdomskulturhuset har en grei ordning hvor amatører kan stille ut bilder gratis i en av gangene deres, et lite ganggalleri, nærmest.

Så denne og neste uke får husets besøkende den udelte glede av å beskue blant annet resten av denne karen og vennene hans.



Det kjentes merkelig å lage "plakat" for utstillingen og prisliste over smøreriene, men hvem vet - kanskje jeg har en mesen der ute som bare verker etter å investere i mine verker.

Nå slipper ikke verden unna lenger

Man har vært amatørtegner og -klatter i noen år. Det lokale ungdomskulturhuset har en grei ordning hvor amatører kan stille ut bilder gratis i en av gangene deres, et lite ganggalleri, nærmest.

Så denne og neste uke får husets besøkende den udelte glede av å beskue blant annet resten av denne karen og vennene hans.



Det kjentes merkelig å lage "plakat" for utstillingen og prisliste over smøreriene, men hvem vet - kanskje jeg har en mesen der ute som bare verker etter å investere i mine verker.

Arbeidsantrekk

I Tyrkia gjør man sitt ytterste for å beskytte seg mot smitte fra fugleinfluensa. Stort sett ser vi at beskyttelsesdrakter og munnbind er standard antrekk. Men denne karen,

ser ut til å mene at det viktigste er å dekke nesen og kinnene. Antakelig samme tanke som lå bak dette antrekket,

som under Svartedauen ble regnet som den sikreste beskyttelsen mot smitte.

Arbeidsantrekk

I Tyrkia gjør man sitt ytterste for å beskytte seg mot smitte fra fugleinfluensa. Stort sett ser vi at beskyttelsesdrakter og munnbind er standard antrekk. Men denne karen,

ser ut til å mene at det viktigste er å dekke nesen og kinnene. Antakelig samme tanke som lå bak dette antrekket,

som under Svartedauen ble regnet som den sikreste beskyttelsen mot smitte.

Arbeidsantrekk

I Tyrkia gjør man sitt ytterste for å beskytte seg mot smitte fra fugleinfluensa. Stort sett ser vi at beskyttelsesdrakter og munnbind er standard antrekk. Men denne karen,

ser ut til å mene at det viktigste er å dekke nesen og kinnene. Antakelig samme tanke som lå bak dette antrekket,

som under Svartedauen ble regnet som den sikreste beskyttelsen mot smitte.

Barnekunst shmarnekunst

Noen ganger er det morsomt å le av barn, ikke bare med dem. Hah!

"I am better than your kids", forteller han oss, og hvis vi ser objektivt på på kunsten de presterer, kan vi neppe være uenige.

Barnekunst shmarnekunst

Noen ganger er det morsomt å le av barn, ikke bare med dem. Hah!

"I am better than your kids", forteller han oss, og hvis vi ser objektivt på på kunsten de presterer, kan vi neppe være uenige.

Barnekunst shmarnekunst

Noen ganger er det morsomt å le av barn, ikke bare med dem. Hah!

"I am better than your kids", forteller han oss, og hvis vi ser objektivt på på kunsten de presterer, kan vi neppe være uenige.

Dagens feillesning

Det sto "Badevinterferie" i Dagbladet, men jeg leste "Bedreviterferie".

Dagens feillesning

Det sto "Badevinterferie" i Dagbladet, men jeg leste "Bedreviterferie".

Dagens feillesning

Det sto "Badevinterferie" i Dagbladet, men jeg leste "Bedreviterferie".

Herigår'n kaller vi en Munch for en Munch

For en stund siden ble NRK utsatt for den iherdige Arne Munch-Ellingsen, en Edvard Munchs grand-nevø-etterkommere, som i et anfall av familiær forfengelighet og mangel på annet å fylle tiden med, insisterte at navnet Munch nå skulle uttales med u-lyd og ikke o-lyd, som det etter norske uttalenormer er naturlig å gjøre. Han truet også Kriksringkastingen med at dersom de ikke sporenstreks lot være med å uttale familienavnet slik resten av verden gjorde (med o-lyd) og alltid uttalte det med u-lyd slik /han/ gjorde, ville han nekte dem (og alle andre på den nordlige halvkule) å bruke Edvards bilder i noen produksjoner, samt nedkalle evig fordømmelse og et regn av ild og svovel (eller svUvel, som det heter hos Munch-Ellingsens).

Dette lot NRK seg skremme av, merkelig nok. I tillegg kunne man en stund høre t-banesjåførene annonsere "Tøyen og Munch-museet" med den av Arne velsignede u-lyd. Det låt mildest talt merkelig. Opplesere i NRK måtte virkelig ha vridd seg i stolene når de måtte sitte slik og fjolle for å blidgjøre en snobbete gammel grandnevø. Og dertil en grandnevø fra en del av familien som Edvard selv hadde lite til overs for, siden de (familien til Edvards niese) hadde store forhåpninger om å få sin del av Edvards økonomiske utbytte. Det er nettopp denne familien som har fått inntektene knyttet til opphavsrettighetene til Edvards verk, og det er sannsynligvis betydelige summer gjennom årene.

I kjølvannet av dette oppstyret Arne Munch-Ellingsen satte i gang har jeg hørt uttalelser av folk som snakket med Edvard da de var små. En dame fortalte at hennes far var en venn av maleren, og hun husket at når han ringte og presenterte seg, uttalte han navnet "Monk". Så vidt jeg husker, har flere fortalt lignende historier. Alle peker i retning av det samme: Edvard snakket som oss.

(Og hva så om han ikke gjorde det? Det er flere enn ham som har levd godt med et navn som kan uttales på flere måter, og de har ikke lidd under det i noe særlig grad.)

Men hvorom allting er: I dag meldte selvsamme NRK at skipsreder Fred. Olsen skulle selge sin samling av Munch-bilder, 12 i alt. Dette er selvsagt en sensasjon, men for meg var det minst like oppsiktsvekkende at de faktisk sa "Monk". Flere ganger, flere forskjellige opplesere. Du verden, Bernander. Sannsynligvis har journalistene satt seg ned da de fikk denne meldingen og sagt til hverandre "Dere, nå får det greie seg med dette mUnk-sludderet. Kan vi ikke snakke vanlig norsk?"

Og så gjorde de dét. Hurra for fornuften!

Herigår'n kaller vi en Munch for en Munch

For en stund siden ble NRK utsatt for den iherdige Arne Munch-Ellingsen, en Edvard Munchs grand-nevø-etterkommere, som i et anfall av familiær forfengelighet og mangel på annet å fylle tiden med, insisterte at navnet Munch nå skulle uttales med u-lyd og ikke o-lyd, som det etter norske uttalenormer er naturlig å gjøre. Han truet også Kriksringkastingen med at dersom de ikke sporenstreks lot være med å uttale familienavnet slik resten av verden gjorde (med o-lyd) og alltid uttalte det med u-lyd slik /han/ gjorde, ville han nekte dem (og alle andre på den nordlige halvkule) å bruke Edvards bilder i noen produksjoner, samt nedkalle evig fordømmelse og et regn av ild og svovel (eller svUvel, som det heter hos Munch-Ellingsens).

Dette lot NRK seg skremme av, merkelig nok. I tillegg kunne man en stund høre t-banesjåførene annonsere "Tøyen og Munch-museet" med den av Arne velsignede u-lyd. Det låt mildest talt merkelig. Opplesere i NRK måtte virkelig ha vridd seg i stolene når de måtte sitte slik og fjolle for å blidgjøre en snobbete gammel grandnevø. Og dertil en grandnevø fra en del av familien som Edvard selv hadde lite til overs for, siden de (familien til Edvards niese) hadde store forhåpninger om å få sin del av Edvards økonomiske utbytte. Det er nettopp denne familien som har fått inntektene knyttet til opphavsrettighetene til Edvards verk, og det er sannsynligvis betydelige summer gjennom årene.

I kjølvannet av dette oppstyret Arne Munch-Ellingsen satte i gang har jeg hørt uttalelser av folk som snakket med Edvard da de var små. En dame fortalte at hennes far var en venn av maleren, og hun husket at når han ringte og presenterte seg, uttalte han navnet "Monk". Så vidt jeg husker, har flere fortalt lignende historier. Alle peker i retning av det samme: Edvard snakket som oss.

(Og hva så om han ikke gjorde det? Det er flere enn ham som har levd godt med et navn som kan uttales på flere måter, og de har ikke lidd under det i noe særlig grad.)

Men hvorom allting er: I dag meldte selvsamme NRK at skipsreder Fred. Olsen skulle selge sin samling av Munch-bilder, 12 i alt. Dette er selvsagt en sensasjon, men for meg var det minst like oppsiktsvekkende at de faktisk sa "Monk". Flere ganger, flere forskjellige opplesere. Du verden, Bernander. Sannsynligvis har journalistene satt seg ned da de fikk denne meldingen og sagt til hverandre "Dere, nå får det greie seg med dette mUnk-sludderet. Kan vi ikke snakke vanlig norsk?"

Og så gjorde de dét. Hurra for fornuften!

Herigår'n kaller vi en Munch for en Munch

For en stund siden ble NRK utsatt for den iherdige Arne Munch-Ellingsen, en Edvard Munchs grand-nevø-etterkommere, som i et anfall av familiær forfengelighet og mangel på annet å fylle tiden med, insisterte at navnet Munch nå skulle uttales med u-lyd og ikke o-lyd, som det etter norske uttalenormer er naturlig å gjøre. Han truet også Kriksringkastingen med at dersom de ikke sporenstreks lot være med å uttale familienavnet slik resten av verden gjorde (med o-lyd) og alltid uttalte det med u-lyd slik /han/ gjorde, ville han nekte dem (og alle andre på den nordlige halvkule) å bruke Edvards bilder i noen produksjoner, samt nedkalle evig fordømmelse og et regn av ild og svovel (eller svUvel, som det heter hos Munch-Ellingsens).

Dette lot NRK seg skremme av, merkelig nok. I tillegg kunne man en stund høre t-banesjåførene annonsere "Tøyen og Munch-museet" med den av Arne velsignede u-lyd. Det låt mildest talt merkelig. Opplesere i NRK måtte virkelig ha vridd seg i stolene når de måtte sitte slik og fjolle for å blidgjøre en snobbete gammel grandnevø. Og dertil en grandnevø fra en del av familien som Edvard selv hadde lite til overs for, siden de (familien til Edvards niese) hadde store forhåpninger om å få sin del av Edvards økonomiske utbytte. Det er nettopp denne familien som har fått inntektene knyttet til opphavsrettighetene til Edvards verk, og det er sannsynligvis betydelige summer gjennom årene.

I kjølvannet av dette oppstyret Arne Munch-Ellingsen satte i gang har jeg hørt uttalelser av folk som snakket med Edvard da de var små. En dame fortalte at hennes far var en venn av maleren, og hun husket at når han ringte og presenterte seg, uttalte han navnet "Monk". Så vidt jeg husker, har flere fortalt lignende historier. Alle peker i retning av det samme: Edvard snakket som oss.

(Og hva så om han ikke gjorde det? Det er flere enn ham som har levd godt med et navn som kan uttales på flere måter, og de har ikke lidd under det i noe særlig grad.)

Men hvorom allting er: I dag meldte selvsamme NRK at skipsreder Fred. Olsen skulle selge sin samling av Munch-bilder, 12 i alt. Dette er selvsagt en sensasjon, men for meg var det minst like oppsiktsvekkende at de faktisk sa "Monk". Flere ganger, flere forskjellige opplesere. Du verden, Bernander. Sannsynligvis har journalistene satt seg ned da de fikk denne meldingen og sagt til hverandre "Dere, nå får det greie seg med dette mUnk-sludderet. Kan vi ikke snakke vanlig norsk?"

Og så gjorde de dét. Hurra for fornuften!

Det var da som bare

Altså, etter to utkast til vittig bloggposting gir jeg opp og ønsker istedet verden godt nyttår.

Og forresten, anbefaler min brors blogg, http://digitaldiagnose.blogspot.com/.

Det var da som bare

Altså, etter to utkast til vittig bloggposting gir jeg opp og ønsker istedet verden godt nyttår.

Og forresten, anbefaler min brors blogg, http://digitaldiagnose.blogspot.com/.

Det var da som bare

Altså, etter to utkast til vittig bloggposting gir jeg opp og ønsker istedet verden godt nyttår.

Og forresten, anbefaler min brors blogg, http://digitaldiagnose.blogspot.com/.