Foran garden

Mitt møte med Maja Ratkje, omtalt under, har avstedkommet en liten revitalisering av min interesse for avantgardemusikk, som var, på det beste, sovende. På Ratkjes plateselskap Tzadik finner vi både den hyperproduktive amerikaneren John Zorn og elektronika/trommeslager Ikue Mori. Den sistnevnte har jeg tatt sjansen på å bestille to plater av, litt på gefühlen.

Jeg har vært slem gutt og lastet ned litt Zorn uten at rettmessige inntekter kommer kunstneren til gode, men til gjengjeld har jeg hatt stor glede av hans plate "Redbird" (1995), som var akkurat så meditativt og minimalistisk som jeg trengte. Han har utgitt omtrent nitti trilliarder forskjellige plater med like mange samarbeidspartnere, og i sikkert like mange stiler.

Ikue Mori høres omtrent sånn ut, og det synes jeg var litt spennende. Jeg ville nok ikke hatt bare eksperimentelle japanere på iPoden, men nå gjorde det litt godt. For ikke å snakke om Steve Reich, minimalisten i samme generasjon som den muligens mer kjente Phillip Glass. Reich har en del hypnotiserende perkusjonsverk som er veldig fascinerende, blant annet "Music for 18 Musicians" (1976) og "Drumming" (1971) som jeg har hørt på en Ultima-konsert i urtiden en gang.

Fordelen med minimalistisk musikk, forresten, er at den fin å sovne til. Det kommer på en måte ikke så mange store overraskelser som holder hjernen aktivisert.