Only in America

Våre venner på vestsiden av Atlanterhavet, amerikanerne, har et for oss nordmenn besynderlig forhold til våpen. Der vi stort sett er redde for våpen (nå holder vi selvsagt Kristian Valen utenfor) og synes det er ubehagelig og utrygt å se dem, tviholder mange amerikanere på retten til å bruke våpen.

Der vi ser en naturlig kobling fra våpen til vold, later det til at mange navlebeskuende våpenglade tror at våpen beskytter dem mot vold.

Der vi ser en kobling mellom våpen og maktmisbruk, militær aggresjon og ufrihet, later det til at mange våpenelskere tror at våpen skaper frihet.

Der vi anser våpen som et ytterste konsekvens av en desperat nødsituasjon, en stygg og brutal gjenstand som vi vet kan drepe og lemleste på minimal tid og med minimal innsats, vil mange våpennaivister ufarliggjøre og trivialisere våpen.



"Det er naturlig å bære et våpen". sier de. "Det er en rett å beskytte seg selv".

Det en slik argumentasjon selvsagt overser, er at alle andre også er tilbøyelig til å tenke det samme. Og de har "rett" til å trekke våpen og fyre av mot deg hvis de føler seg truet. Kanskje du kommer litt brått rundt hjørnet i parkeringshuset, kanskje du står sammen med dem i heisen og de synes du ser skummel ut.

Men det kan jo hende de ikke bærer skytevåpen, men noe som amerikanerne er langt mer "humant" eller "sivilisert", nemlig elektrosjokkvåpenet "Taser". Så humant er det, at en opprørt polakk ble drept av kanadisk politi ved at de utsatte ham for 25 sekunder av elektriske sjokk med sine Tasere.

Å bære en Taser er fornuftig og dagligdags, prøver produsenten å innbille oss. Den børe være en naturlig del av hva damer har i håndvesken, sammen med våtservietter og lommespeil. Og for å gjøre dette potensielt dødbringende accessoiret enda mer ufarlig, enda mer kvinnelig, enda mer gøyalt - gjør vi noe med innpakningen. Nå er det trendy å påføre andre sjokk, ja endatil "stylish".