Egypt
Vi var altså i Hurghada, en turist-ghetto som kun var marginalt mer interessant enn Sharm-el-Sheik, der vi tilbrakte en jul for noen år siden. Men glimrende hotell, aldeles fabelaktig mat, service og god plass. Så god plass at vi alltid gikk oss vill når vi skulle finne rommet igjen.
Det beste med å feriere i Egypt er selvsagt ikke å henge på hotellet eller på stranda, spesielt ikke når man ikke er snorkel-interessert. Vannet holdt god norsk sommertemperatur, men jeg er så kresen at det nesten er i kaldeste for meg. Det hjalp litt med oppvarmet basseng på hotellet, men å ligge der hele ferien synes jeg er bortkastet når man først er i Egypt. Svømmebassenger og glorete turistsjapper finner man fra Las Palmas til Antalya, så selv om det alltid er moro å shoppe litt og å sløve ved poolen, er det selvsagt andre ting Egypt har å by på.
Problemet er at de interessante sidene ved landet ikke ligger ved Rødehavet. Vi tok derfor to dagsturer til henholdsvis Luxor og Kairo. Luxor var fire timer hver vei med buss, med avreise 0400, takkskarruha. Busskonvoi gjennom ørkenen, hundrevis av turistbusser, så det ut som, slik at egyptiske myndigheter kan si at de passer på oss. Jeg ble egentlig vel så nervøs av alle soldatene ved kontrollpostene som hang ut av vakttårnene med sine AK-47er pekende kjekt på snei ut mot oss.
Hva angår momumenter og fantastiske byggverk fra oldtiden, går egentlig Luxor Kairo en høy gang. Men Kairo har jo pyramidene, og det kan intet gravtempel overgå. Imidlertid har Luxor det enorme tempelkomplekset Karnak, der alle de store faraoene, Ramses II, Akhenaton og Hatshepsut (som jo var kvinne) reist sine kolossale statuer og bygd sine templer, enhver overflate fylt med hieroglyfer og bilder. Mange steder var malingen som har dekket vegger og tak frisk og fin. Det imponerte oss, men det var fordi vi ennå ikke hadde kommet til Kongenes Dal.
Kongenes Dal er, som Wikipedia kan fortelle, en dal vest for Luxor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr. til omkring 1075 f.Kr. ligger begravet. Det er 62 større eller mindre gravkamre, de minste omtrent like store som en raus OBOS-leilighet, og den største, som skulle huse Ramses IIs sønner, har 120 rom. Men så hadde han også minst like mange sønner. Med tilsammen 40 koner, den røveren.
De kamrene som er åpne for publikum er nesten uten unntak prydet på alle vegger og tak med fantastiske malerier og hieroglyfer som forteller om faraos uovertruffenhet og makt og med besvergelser som hjalp ham på veien gjennom de mange porter som førte til dødsriket. Den mest kjente graven er nok Tut-Ankh-Amons, og der ligger også nå hans mumie og en av de mange kistene hans.
Det er alltid en stor opplevelse å se en mumie på nært hold, å vite at der ligger den legendariske unggutten Tut Ankh Amon, der er tennene han tygde med, der er føttene han gikk på og der er neglene hans. Og derfor er nettopp mumierommet i den Egyptiske Museet i Kairo en så fantastisk opplevelse.
Kairo krevet en brutal busstur som startet 0130 og varte i 6 timer. Vi var jo 7 stykker som reiste sammen (kone, barn, svigerfar og svigerkjæreste), og til Luxor var det jeg som ble 7. hjulet på vogna og fikk en danske ved navn Tommy ved siden av meg. Men Tommy var det perfekte reisefølge, han sa ikke et ord, i motsetning til en kaklende jærdame noen seter bak oss. Hun er et tegn på at blant oss kan det gå så sosialt evneveike mennesker at de burde vært lobotomert, for hvem ved sine fulle fem melder seg på en slik tur og deretter babler og tyter fra 0400 om natta om at ryggen er vond og bussen kjører for sakte og så videre.
Takke meg til Tommy.
Men til Kairo fikk jeg sitte alene. Forrige gang var vi to dager i Kairo, og det var også den turens høydepunkt. En dag er egentlig helt håpløst, men vi var altså på Giza. inne i Khefren-pyramiden, ved Sfinxen og i det Egyptiske museet, som i seg selv er verdt en hel dag. Der har man blant annet alle skattene fra Tuts grav (bl.a. gullmasken som er kjent for de fleste)
.. og selvsagt mumierommet, der alle de store fra Kongenes dal ligger, blant andre Ramses II, som er selveste god-faraoen.
Egypt er egentlig ikke for nybegynnerturister, på grunn av de intenst ufine og slitsomme selgerne. Min erfaring er at det er stor forskjell på folkeskikk og høflighet f.eks. i forhold til Istanbul, men opphold i Egypt og Marokko skjemmes av at selgerne (og det vil si nesten alle du møter bortsett fra soldater og politi) er så totalt motbydelige. Jeg har aldri skjelt ut så mange voksne menn som på den uka. Det kan hjelpe å bjeffe "LA, CHOKRAN!" til dem (Nei takk!), eller hvis de ikke holder opp, "EMSHI!" (Stikk av!). Det siste er ikke pent, men det funker.
Og vi skal hjem.
Badet
Arbeidet med badet går fremover, as we write holder en rørlegger på med å smøre membran på veggene. Men billig blir det slett ikke.
Komfyr
Rett før ferien tok komfyren kvelden, og vi gjorde den kardinalfeilen å dra på Elkjøp og shoppe ny. Der blafret en oversminket 18-åring med lange vipper til oss og lovde at vår svinedyre induksjonsovn med keramikktopp og to stekeovner skulle leveres mellom 9 og 12 på torsdag 28. desember.
Jeg mener, hva tenkte vi på? Kjøpe noe som helst på Elkjøp som forutsetter at Elkjøp skal gjøre noe mer enn å slå inn prisen og si "tast kode og klar"? Kjøpe noe som faktisk innebærer at de skal holde noe de lover? Selv om man skriver under både her og der og understreker at det er relativt viktig å ha en komfyr når man skal kokke til 17 gjester på nyttårsaften? O hellige enfold.
For det kom selvsagt ingenting mellom 9 og 12. Ei heller mellom 12 og 1730, da Hun ringte dem og fikk ingen forklaring, ingen unnskyldning annet enn den forholdsvis uventede beskjeden at den komfyren hadde de ikke i det hele tatt. Til tross for at den var bestilt og betalt over en uke før. Men Hun er ikke av typen som lar seg pille på sin ellers velformede nese, og fikk tuktet dem til å selge oss i det minste utstillingsmodellen av samme komfyr som de hadde stående. For et par tusen mindre, helt symbolsk avslag egentlig. Og når den kom hang ikke ledningen fast i komfyren. Det vil si at den ble levert med en løs ledningsstump som endte i en svensk komfyrplugg som i aller høyeste grad skiller seg fra de norske. Og selv jeg vet at en kunde ikke skal behøve å skru opp bakplaten på en dyr komfyr for å koble ledninger selv.
Da Hun ringte for å påpeke at varen ikke var klar til bruk, fikk hun ingen forståelse eller hjelp fra Elkjøp annet enn den nesevise kommentaren "har du ikke en mann i huset, da?". Det har hun , men ingen elektriker.
Elektriker kom, men kunne ikke koble ledningen på grunn av (hold deg fast) det fulgte ikke med noe koblingsskjema. Enden på visa var at det kom en budbil med en lånekomfyr (som ikke akkurat tilsvarte det vi hadde kjøpt) som sto her på nyttårsaften.
Så i dag, 4. januar, kom det en eller annen og faktisk skrudde sammen komfyrhelvetet. Utstillingsmodellkomfyrhelvetet.
Igjen har altså Elkjøp demonstrert at det er ingenting de driter så sildrende tynt i som kundene sine, etter at vi har trukket kortet, tastet kode og klar. Igjen.
Ikke kjøp noe på Elkjøp, i hvert fall ikke noe mer avansert enn batterier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar