Egentlig kommer det av en to-timers middagslur, noe som selvsagt sender hjernebølger og biorytmer rett i nattmodus og gjør at jeg trenger minst like lang tid til å våkne. Og når man endelig våkner skikkelig, er klokka ti om kvelden og det er på tide å tenke på å legge seg, for det er jo torsdag og arbeidsdag i morgen, må vite. Men da får du ikke sovne i det hele tatt før langt over midnatt og mange frustrasjoner.
Moralen er at ettermiddagslurer er fandens verk.
Vanligvis bedriver jeg ikke slikt (fandens verk) i det hele tatt, hvertfall ikke ettermiddagslurer, men jeg kom veldig sent hjem onsdag, og det var altså fordi jeg, som en mann i min neste alder hadde hørt godguttene i Motörhead for første gang.
Og du verden, så moro. Min med-headbanger Harald og jeg var spente på lydnivået, som jo bandet er herostratisk berømte for. Vi var vel enige om at det var levelig, men etter fem minutter måtte jeg frem med proppene. Dessuten sto vi ikke rett foran høyttalerne, og vi fant vel ut at vi hørte helt fint der vi sto. Joda.
Og Ace of Spades var ekstranummer. Sikkert lurt å ikke svi av den tidlig i konserten. Jeg hadde for øvrig noen andre favoritter, blant annet Iron Fist, som jeg kjøpte på en gul vinylsingel da den kom i 1982. Jeg husker at min far så litt skjevt til den musikksmak jeg dermed utviste, og da han leste en mindre begeistret anmeldelse av plata i lokalavisen på Gjøvik, gjorde han meg oppmerksom på den lokale smaksdommerens sikkert høyt kvalifiserte mening ved å klippe ut anmeldelsen og lime den på coveret til min gule vinylsingel. Dette var, etter min daværende mening, svært lite metal å gjøre med andres plater. Det var virkelig rett før det skjedde noe destruktivt med hans orgel-Lper, men heldigvis er jeg velsignet med en viss evne til å bite slikt i meg. På den annen side: Det er slik innbitte Motörhead-fans blir til.
You know me, evil eye
You know me, prepare to die
You know me, the snakebite kiss
Devil's grip, the Iron Fist
Jada. Moro var det. Bortsett fra at da vi gikk på bussen hjem, ble vi kalt "gubbene" av to damer i 50-åra. Jeg antydet at det kanskje var "guttene" hun mente, damen bak oss busskøen. Men det var det visst ikke. Nåja, Lemmy er 62. Og hvis jeg er så stygg som ham når jeg kommer i den alderen, har jeg lite å klage på.
Ace of Spades i bluegrass-versjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar