Paaaaske

Utrolig nok: Denne påsken er vi hjemme, som i Ikke Utenlands. Det har vist seg å være aldeles fortreffelig, og gir ferien den ekstra effekten at man er uthvilt når hverdagen tar til igjen. Den eneste utflukten har gått til sommerstedet på sørlandet for å se hvor mange døde fluer som kan samles i en vinduskarm og hvor store furugreiner snøværet der har brukket. Ganske store, faktisk. Nå som det er totalt bart og relativt varmt her i Austfold er det rart å se at det ligger skavler på jordene i Vestfold og fremdeles noen hauger i skogen i Homborsund.

Selv om man for det meste har ligget på den late siden, har man gjort en del. Sykkelen har fått nye bremser, ny fancy bagasjebrettanordning og et ynkelig forsøk på kjederens. Som ikke var utelukkende vellykket, siden det nå knaser i grus når kjedet går rundt. Men da har jeg et passe stort prosjekt for langfredag også. Ellers har jeg putlet i hagen, klipt ned trær og busker og vært et riktig pensjonist. Håper flest mulig naboer har fått med seg min iver.

Siden vi (med mye om og men,som ivrige lesere har fått med seg) har kjøpt ny bil, skal den gamle selges. Derfor har dagens prosjekt vært å rydde, støvsuge og vaske den innvendig. Og der lå det mye gammal moro under setene og på mattene. Men nå er den om ikke god som ny, så hvertfall god som den 12 år gamle Astraen den er. Men trofast og glad, bare den får olje ofte. Løp og kjøp.

I kveld kino, "The number 23" med Jim Carrey. Fin filming, spennende historie (jeg liker "Hovedperson sklir ubønnhørlig inn i galskap"-opplegg) og (selvsagt) overraskende slutt. Overraskende for meg, men Hun hadde liksom skjønt det fra midten av filmen. Særlig. Tenker Hun sov, jeg.

Til slutt: Visste du at det finske luftvåpenets flagg fremdeles ser slik ut?