tirsdag 26. desember 2006

Tilfeldig? Mja.

Morsom "meme"-bloggelek her hentet fra Keera Fox' blog:

Grip den boken som nå ligger nærmest deg, slå opp på side 123 og fortell hva som er setning seks, syv og åtte.

Og der står det som følger:

"Fangene fryktet også at de skulle bli sendt med transporter som myndighetene stod for, eller til og med at de måtte gjøre turen unna til fots sammen med andre fanger med håndjern. Slike straffanger trasket gjennom snøen og levde på utilstrekkelige rasjoner, og noen ganger døde de før de kom dit de skulle. Alternativet var å få aksept for å betale privat for reisen til Sibir og reise komfortabelt."


Det er jo her mulig å anta omtrent hva som er temaet og hvor i verden det foregår, men det kunne vært tatt fra mange bøker. Denne gangen var det Robert Services biografi om godgutten Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin.

Tilfeldig? Mja.

Morsom "meme"-bloggelek her hentet fra Keera Fox' blog:

Grip den boken som nå ligger nærmest deg, slå opp på side 123 og fortell hva som er setning seks, syv og åtte.

Og der står det som følger:

"Fangene fryktet også at de skulle bli sendt med transporter som myndighetene stod for, eller til og med at de måtte gjøre turen unna til fots sammen med andre fanger med håndjern. Slike straffanger trasket gjennom snøen og levde på utilstrekkelige rasjoner, og noen ganger døde de før de kom dit de skulle. Alternativet var å få aksept for å betale privat for reisen til Sibir og reise komfortabelt."


Det er jo her mulig å anta omtrent hva som er temaet og hvor i verden det foregår, men det kunne vært tatt fra mange bøker. Denne gangen var det Robert Services biografi om godgutten Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin.

Tilfeldig? Mja.

Morsom "meme"-bloggelek her hentet fra Keera Fox' blog:

Grip den boken som nå ligger nærmest deg, slå opp på side 123 og fortell hva som er setning seks, syv og åtte.

Og der står det som følger:

"Fangene fryktet også at de skulle bli sendt med transporter som myndighetene stod for, eller til og med at de måtte gjøre turen unna til fots sammen med andre fanger med håndjern. Slike straffanger trasket gjennom snøen og levde på utilstrekkelige rasjoner, og noen ganger døde de før de kom dit de skulle. Alternativet var å få aksept for å betale privat for reisen til Sibir og reise komfortabelt."


Det er jo her mulig å anta omtrent hva som er temaet og hvor i verden det foregår, men det kunne vært tatt fra mange bøker. Denne gangen var det Robert Services biografi om godgutten Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin.

Jeg hater en hel del ved julen.

Jeg var lei jula lenge før jula, eller snarere lei alt som følger med jula, eller snarere alle symbolene på at det er jul. Det vil si julesanger - og ikke nødvendigvis de gamle og tradisjonelle, skjønt jeg får veldig fort nok av dem også. Nei, det er de få "moderne" julesangene som man ikke slipper unna. Spesielt dersom man jobber i skolen. Det er åpenbart alt for få komponister som er ivrige til å markedsføre sine nye julesanger. Jeg sier ikke at det er for få som lager nye julesanger, for det er jeg sikker på at det er. Nei, når man tenker over hvilke ekle, sentimentale, poppete kvasi-humanistiske, innholdsløse julesanger som går igjen i alle mulige sammenhenger i desember, er et noen få gjengangere:

"En stjerne skinner i natt"

"Tenn lys"

"Vi pynter til jul og til glede"

"Vi tenner våre lykter"

Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.

Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.

Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.

Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".

De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.

Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.

Jeg hater en hel del ved julen.

Jeg var lei jula lenge før jula, eller snarere lei alt som følger med jula, eller snarere alle symbolene på at det er jul. Det vil si julesanger - og ikke nødvendigvis de gamle og tradisjonelle, skjønt jeg får veldig fort nok av dem også. Nei, det er de få "moderne" julesangene som man ikke slipper unna. Spesielt dersom man jobber i skolen. Det er åpenbart alt for få komponister som er ivrige til å markedsføre sine nye julesanger. Jeg sier ikke at det er for få som lager nye julesanger, for det er jeg sikker på at det er. Nei, når man tenker over hvilke ekle, sentimentale, poppete kvasi-humanistiske, innholdsløse julesanger som går igjen i alle mulige sammenhenger i desember, er et noen få gjengangere:

"En stjerne skinner i natt"

"Tenn lys"

"Vi pynter til jul og til glede"

"Vi tenner våre lykter"

Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.

Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.

Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.

Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".

De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.

Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.

Jeg hater en hel del ved julen.

Jeg var lei jula lenge før jula, eller snarere lei alt som følger med jula, eller snarere alle symbolene på at det er jul. Det vil si julesanger - og ikke nødvendigvis de gamle og tradisjonelle, skjønt jeg får veldig fort nok av dem også. Nei, det er de få "moderne" julesangene som man ikke slipper unna. Spesielt dersom man jobber i skolen. Det er åpenbart alt for få komponister som er ivrige til å markedsføre sine nye julesanger. Jeg sier ikke at det er for få som lager nye julesanger, for det er jeg sikker på at det er. Nei, når man tenker over hvilke ekle, sentimentale, poppete kvasi-humanistiske, innholdsløse julesanger som går igjen i alle mulige sammenhenger i desember, er et noen få gjengangere:

"En stjerne skinner i natt"

"Tenn lys"

"Vi pynter til jul og til glede"

"Vi tenner våre lykter"

Minst to av disse, antakelig flere, er skrevet at De Norske Kongelige Hoffleverandørene av lettfordøyelig, banale og av-jesusifiserte barnejulesanger, Eivind Skeie og Sigvald Tveit. Dette er et ekstremt produktivt par, som har en dynge musikkspill av mer eller mindre barnevennlig og kirkelig art bak seg, og som later til å dominere markedet for barnekor, som er de NRK tyr til når statskanalen skal være sikker på å få musikk til noe som Hele Folket skal kunne svelge, med catchy refrenger, følsomme vendinger og de "riktige" verdiene: barn, lys, stjerne, glede, familie, barn, stjernen, glede og lys. Og der har du en oppsummering av tekstinnholdet i de fire sangene nevnt over.

Hvilket bringer meg tilbake til at jeg avskyr disse sangene og alt som minner om dem som pesten. Eller som syfilis eller koldbrann, om du vil.

Vi hører en del sanger fra amerikansk evergreen-jul også i desember. Reinsdyret Rudolf, Julenissen kommer i kveld, White Christman, We wish you a merry .. og så bortetter. Fengende greier også. Og blott til moro, ikke noe dypt over dem.

Noen kan mene at slike sanger, om enn morsomme, ikke representerer julens egentlige budskap eller verdier, at de ikke gir uttrykk for julens religiøse dimensjon og at det lukter litt for mye Disney av dem. Men la meg bare påpeke at det er overhodet ikke noe mer dybde i "En stjerne skinner i natt" enn i "When you wish upon a star", det er ikke flere "verdier" i "Tenn lys" enn i "Santa Claus is coming to town".

De popjulesangene vi må dras med hvert år er nesten vemmeligere, for de LATER som de er salmer, bare uten det besværlige kristne preket. De LATER som er popsanger, uten det besværlige lydbildet pop har. De LATER som de favner alle livssyn og bygger på felles verdier uten å bry seg med å uttrykke hva de egentlig handler om.

Jula er fortsatt for dessa som er små. Vi andre setter pris på å ha ferie, få litt god mat (selv om Dagbladet forteller at jeg kommer til å forspise meg og drikke som en svamp) og treffe familien. Og ha fri.

onsdag 13. desember 2006

Deja vu

Og vi trengte ikke vente lenger enn én dag fra jeg skrev det til neste skoleskyting i USA. Aftenposten forteller at

"Bakgrunnen for den tragiske episoden skal ha vært at gutten nylig kom hjem med en svært dårlig karakterbok.
Det skal igjen ha ført til at foreldrene truet med å innskrenke guttens fritidsaktiviteter. 16-åringen ... skal da ha blitt så fortvilet at han tok med seg en ladd rifle på skolen, som ligger i ... Pennsylvania.
På skolen skal han ha avfyrt flere skudd i taket i en korridor. Flere av guttens medelever var vitner til hendelsen. 16-åringen gikk så til en annen korridor, der han tok sitt eget liv.
Ingen lærere eller noen av guttens medelever ble skadet i episoden, som er den siste i rekken av hendelser der amerikanske skolelever bruker skytevåpen."

Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.

Deja vu

Og vi trengte ikke vente lenger enn én dag fra jeg skrev det til neste skoleskyting i USA. Aftenposten forteller at

"Bakgrunnen for den tragiske episoden skal ha vært at gutten nylig kom hjem med en svært dårlig karakterbok.
Det skal igjen ha ført til at foreldrene truet med å innskrenke guttens fritidsaktiviteter. 16-åringen ... skal da ha blitt så fortvilet at han tok med seg en ladd rifle på skolen, som ligger i ... Pennsylvania.
På skolen skal han ha avfyrt flere skudd i taket i en korridor. Flere av guttens medelever var vitner til hendelsen. 16-åringen gikk så til en annen korridor, der han tok sitt eget liv.
Ingen lærere eller noen av guttens medelever ble skadet i episoden, som er den siste i rekken av hendelser der amerikanske skolelever bruker skytevåpen."

Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.

Deja vu

Og vi trengte ikke vente lenger enn én dag fra jeg skrev det til neste skoleskyting i USA. Aftenposten forteller at

"Bakgrunnen for den tragiske episoden skal ha vært at gutten nylig kom hjem med en svært dårlig karakterbok.
Det skal igjen ha ført til at foreldrene truet med å innskrenke guttens fritidsaktiviteter. 16-åringen ... skal da ha blitt så fortvilet at han tok med seg en ladd rifle på skolen, som ligger i ... Pennsylvania.
På skolen skal han ha avfyrt flere skudd i taket i en korridor. Flere av guttens medelever var vitner til hendelsen. 16-åringen gikk så til en annen korridor, der han tok sitt eget liv.
Ingen lærere eller noen av guttens medelever ble skadet i episoden, som er den siste i rekken av hendelser der amerikanske skolelever bruker skytevåpen."

Så bare stå på og lær barna deres å avfyre automatvåpen, mine triggerhappy venner. Om ti år tar guttungen din med seg våpenet du SELVSAGT bare hadde for å forsvare deg, på skolen og dreper minst ett menneske. Med litt flaks er det bare seg selv.

tirsdag 12. desember 2006

Hvordan lage drapsmenn av barn

Michael Moore prøvde i filmen "Bowling for Columbine" å klistre ansvaret for high school-skytetragedien i Columbine på flere parter, blant annet ammunisjonsprodusentene og våpenlovene. Men når jeg ser i filmklippet under hvordan amerikanske barn og voksne sammen koser seg med å skyte sanseløst med maskingevær og maskinpistoler i noe som for meg er noe av det mest avskyelige forestillingen av dyrking av drapsvåpen jeg noensinne har sett, "Annual Knob Creek Machine Gun shoot", er det definitivt grunn til å slå fast at store deler av ansvaret ligger hos de såkalte "voksne" som med et skjevt flir innvier ungene sine i automatvåpnenes gleder. Det er ikke sikkert dette er høyreekstreme, Ayan Nation/KKK-innavla misfostre heller. Det kan hende dette er "vanlige" mennesker. I alle tilfelle er det lite ammunisjonsprodusentene gjør fra eller til når tilbakestående, usiviliserte, selvdestruktive amerikanere lærer barn å drepe fra de er små.

Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?

Hvordan lage drapsmenn av barn

Michael Moore prøvde i filmen "Bowling for Columbine" å klistre ansvaret for high school-skytetragedien i Columbine på flere parter, blant annet ammunisjonsprodusentene og våpenlovene. Men når jeg ser i filmklippet under hvordan amerikanske barn og voksne sammen koser seg med å skyte sanseløst med maskingevær og maskinpistoler i noe som for meg er noe av det mest avskyelige forestillingen av dyrking av drapsvåpen jeg noensinne har sett, "Annual Knob Creek Machine Gun shoot", er det definitivt grunn til å slå fast at store deler av ansvaret ligger hos de såkalte "voksne" som med et skjevt flir innvier ungene sine i automatvåpnenes gleder. Det er ikke sikkert dette er høyreekstreme, Ayan Nation/KKK-innavla misfostre heller. Det kan hende dette er "vanlige" mennesker. I alle tilfelle er det lite ammunisjonsprodusentene gjør fra eller til når tilbakestående, usiviliserte, selvdestruktive amerikanere lærer barn å drepe fra de er små.

Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?

Hvordan lage drapsmenn av barn

Michael Moore prøvde i filmen "Bowling for Columbine" å klistre ansvaret for high school-skytetragedien i Columbine på flere parter, blant annet ammunisjonsprodusentene og våpenlovene. Men når jeg ser i filmklippet under hvordan amerikanske barn og voksne sammen koser seg med å skyte sanseløst med maskingevær og maskinpistoler i noe som for meg er noe av det mest avskyelige forestillingen av dyrking av drapsvåpen jeg noensinne har sett, "Annual Knob Creek Machine Gun shoot", er det definitivt grunn til å slå fast at store deler av ansvaret ligger hos de såkalte "voksne" som med et skjevt flir innvier ungene sine i automatvåpnenes gleder. Det er ikke sikkert dette er høyreekstreme, Ayan Nation/KKK-innavla misfostre heller. Det kan hende dette er "vanlige" mennesker. I alle tilfelle er det lite ammunisjonsprodusentene gjør fra eller til når tilbakestående, usiviliserte, selvdestruktive amerikanere lærer barn å drepe fra de er små.

Tipset kom fra min brors blogg, på Digital Diagnose. Og som han ganske riktig påpeker, trenger vi lure på hvorfor amerikanske barn som blir mobbet kommer tilbake til skolen med skytevåpen og slakter skolekamerater og lærere?

Et godt hode

Det kommer en tid i enhver manns liv der han må ta et oppgjør med seg selv, se seg i speilet og møte sine egne største redsler, skjeletter i skapet, stramme seg opp, drikke seg til mot og en gang for alle smake smalahove.

Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.

Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.

Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.



(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)

Et godt hode

Det kommer en tid i enhver manns liv der han må ta et oppgjør med seg selv, se seg i speilet og møte sine egne største redsler, skjeletter i skapet, stramme seg opp, drikke seg til mot og en gang for alle smake smalahove.

Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.

Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.

Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.



(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)

Et godt hode

Det kommer en tid i enhver manns liv der han må ta et oppgjør med seg selv, se seg i speilet og møte sine egne største redsler, skjeletter i skapet, stramme seg opp, drikke seg til mot og en gang for alle smake smalahove.

Jeg har allerede spist det som over hele verden regnes som det mest avskyelige av norsk tradisjonsmat (og med god grunn) når det gjelder smak, lutefisk. Dermed gjenstod det som regnes som mest frastøtende når det gjelder utseende, nemlig røkt og kokt sauehode.

Jeg er veldig glad i både lam og får i de fleste varianter, og smalahove er ikke noe unntak når det gjelder smaken. Litt mye røkt, men slik skal det være. Det som gjør at mange synes det halve hodet på tallerkenen er skummelt, er at vi ikke er vant til å se hva maten er. Verken når vi spiser biff, koteletter, pinnekjøtt, ribbe eller andre deler av dyr er det lett å kjenne igjen hvilken del av dyret vi sitter med. Dermed behøver vi ikke å forholde oss til hva vi spiser, og vi kan underbevisst innbille oss at det kommer ferdig vakuumpakket fra Dagros A/S.

Men slik er det ikke med smalahove. Du skal ha gode evner til selvsuggesjon for ikke å skjønne hva som foregår når du skjærer opp kinnet til Bæ Bæ Lille L. for å komme til de beste stykkene, som er tyggemuskelen. Eller når du fjerner øyelokket for å vippe ut øyeeplet med en gaffel. Jeg må innrømme at jeg ikke spiste øyet. Men jeg innrømmer også at jeg er gift med en som gjorde det. Og ikke bare ett øye, men to. Det må skyldes hennes krav om symmetri.



(Bildet er stjålet, og representerer dessverre ikke oppdekkingen hos min mor, men det var ikke langt unna.)

mandag 4. desember 2006

Det var spammaren sjølv som las

I dag fikk jeg mail fra min nye bestevenn, spammeren "Paul Holliday". Den nye trenden i spam er tydeligvis å fylle mailen med tilfeldige fraser som de tror lurer mailfilteret, selv om filteret i den ypperlige mailklienten i Mac OSX tar det meste.

Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:

"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."

Det var spammaren sjølv som las

I dag fikk jeg mail fra min nye bestevenn, spammeren "Paul Holliday". Den nye trenden i spam er tydeligvis å fylle mailen med tilfeldige fraser som de tror lurer mailfilteret, selv om filteret i den ypperlige mailklienten i Mac OSX tar det meste.

Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:

"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."

Det var spammaren sjølv som las

I dag fikk jeg mail fra min nye bestevenn, spammeren "Paul Holliday". Den nye trenden i spam er tydeligvis å fylle mailen med tilfeldige fraser som de tror lurer mailfilteret, selv om filteret i den ypperlige mailklienten i Mac OSX tar det meste.

Men min nye bestevenn er noe av en kunstner. Hans svadatekst er riktig poetisk. Se bare hvordan han prøver å selge meg ... tja, jeg er egentlig ikke sikker på hva han prøver å selge. Hvorom allting er, vi presenterer prosadiktet "Spam" av Paul Holliday:

"i uploaded some photos from the trip.
Who is your most silent friend? they said i just looked around. Sophie
currently has a soaking wet left front paw.
Rather, the opposite.
Oh Come All Ye Faithful. It gives our tree a very eclectic appearance,
what with an Aztec calendar, a stone arrowhead, and other random bits
hanging among the candy canes and gold balls. They say Great Job Adrian!
i felt really strange afterwards.
and procrastinate from Christmas cards.
he also stood up and sat down several times and was looking around at us
like we were going to kill him.
Usually tan, but I can burn too.
I think I go to Target about once every week. never once did my body
actually stand up and walk around. How can someone so sot in his ways
overcome all those biases and look at those people with compassion?
What Ethnicity is your Grandma?
omg, myspace names are so hilarious. then i remember going over behind
the couch where i was sitting, and looking at nate.
My shower is grody right now too. the next thing i remember is looking
at the tv, and not recognising it at all. I am one really sad child. Dei
a corridita sem chuva e voltei para casa. i saw nate and brody looking
at me, and passing something back and forth, and i yelled at them to
stop or something.
My hair tends to get all over the place, so it always needs cleaning."

søndag 3. desember 2006

Hørte jeg riktig?

Litt av hvert. Først en uoversettelig vits:

A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"

The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".

og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:

What do you get if you drop av piano down a mineshaft?

A flat minor.



Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".

Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"

Hørte jeg riktig?

Litt av hvert. Først en uoversettelig vits:

A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"

The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".

og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:

What do you get if you drop av piano down a mineshaft?

A flat minor.



Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".

Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"

Hørte jeg riktig?

Litt av hvert. Først en uoversettelig vits:

A man comes into the doctor's office and says "Doctor, doctor, you have got to help me! I'm shrinking! I'm shrinking!"

The doctor replies "Well, you just have to be a little patient".

og en til. Denne er for de musikalsk anlagte:

What do you get if you drop av piano down a mineshaft?

A flat minor.



Så en feiltolkning. Vi hadde lagt oss, og Noen (hm) av oss har en tendens til å sovne med leselyset på. Så jeg snur meg mot Henne og sier "Slå av lyset ditt'a".

Hvorpå hun setter opp et vantro ansikt og spør "Journalistfitta?"