Update

En sjømann merker havets våg mange dager etterpå

Siden sist skal det herved noteres at vi har gjennomført Den Store Båtturen, en utflukt med barn og overnatting og reise til et fremmed land. Det vil si Strömstad. Men vit dette, at det er lite så nervepirrende og traumatiserende som å buksere seg inn i en ukjent havn på en solblank sommerlørdag da alle og hans oldemor er i havna, la oss si på Skjærhalden, for å se ferskingene med ny båt prøve å legge til for å tanke diesel. Dette var en av anledningene da lykken var bedre enn forstanden, så å si. Lite annet enn lykken gjorde at vi kom oss der i fra uten å skade andres eller egen båt. Og guttungen som betjente dieselpumpene i havna var nok slett ikke imponert.

Hvorom allting er. Vi badet fra båten i en smul svensk skjærgårdsvik og kom nesten uten riper i glassfiberen inn i i en alt for liten båtplass. Vi var så glade for å ha funnet en plass, men etter at vi hadde pustet ut og spist middag på havna, kom det to fyrer med en lite fornøyd beskjed fra eieren av plassen, som måtte gjøre vendereis med sin båt da han kom. Ok, det var klønete av oss og det kostet oss noen hundrelapper. Men vi fant ut at det går bra å sove i den nye skuta, til tross for at indre havn i Strömstad ikke er noe rolig og stille sted på en sommerlørdag.




Og det kan da heller ikke være så aller verst å sitte i baugen mens vi svisjer over de blå bølger i Hvaler-skjærgården heller.

Jeg har lovet min bedre halvdel å påpeke at det i stor grad var takket være Hennes navigering og kartlesning at vi fant frem. Hun måtte bare få lov til å holde kartet opp-ned, da gikk det med ett veldig bra. Dersom noen skulle sveve i den villfarelse at hun ikke behersker avansert draftbruk.
Men alle var enige om at det hadde vært en Fin Tur. Hele søndag ettermiddag var jeg ganske sjøsyk etter vi kom i land, og jeg kjenner fremdeles i dag (onsdag kveld) at det duver litt frem og tilbake. Så det var et døgn på de store hav som satte sine spor.
Neste gang: Litt tryggere når vi skal legge til på vanskeligere steder (som ved brygga her i byen) og litt mer research før vi fortøyer for natten.

Ellers

Ellers drar det seg mot tre store begivenheter: Min Vivs store bursdag, som markerer tretti-ti vintre. Dernest sommerferie for oss i utdanningsbransjen, og for det tredje sommerens hovedutflukt, 12 dager cruise i Middelhavet med blåhårede amerikanske damer. Det skal være meg en fryd å lounge sammen med dem på dekket av "Brilliance of the Seas", pluss utflukter til Cannes, Roma, Pisa, Malta, Split og Barcelona. Skip ohoi og en blå parasolldrink til, takk.

Og forøvrig

Doktormiddag for Hennes kusine i går. Kusine A (Midt på siden) har med stor bravur gjennomført disputas for doktorgraden i antropologi. Det er litt stas at man har høytidelige tradisjoner for markering av en doktorand i Norge. Det ene kommisjonsmedlemmet tok sin doktorgrad i Tyskland, og fortalte at det eneste hun ble markert med etter sin disputas der, var et klamt håndtrykk av veilederen og en av hans bøker. Da er det litt mer festivitas over treretters middag på Risvollen.