Polsk riks(høst)dag

Dagens nyttigste ord, og verdens lengste palindrom som er et virkelig ord:
Saippuakivikauppias, som i følge min kollega Harald er finsk for "Forhandler av kaustisk soda". Befinner jeg meg noensinne ensom og forlatt i Finland, skal det i hvert fall ikke stå på tilgangen av kaustisk soda.

Hun (stor H) er i Polen med kolleger, i embeds medfør (lissom) skal de gjøre Krakow. Neste helg er det min tur, med broder JH. Ut fra MMS-bildene Hun sendte i dag, kan vi se fram til en vakker middelalderby med deilig høstvær. Utover å shoppe sovjet-stash fra kommunisttiden, spise avsindige mengder sentraleuropeisk and og svin, pølser og kålstuing har vi på vår stadig voksende reiseplan ført opp Auschwitz, den ekte Oskar Schindlers fabrikk, saltgruvene i Wieliczka, Wavel-slottet, og, håper jeg, så mange kirker og historiske steder det er plass til i hodene våre. Det er, som jeg pleier å minne Henne om når Hun sukker etter havet og varme strøk, fint i sentral-Europa. (Selv om midten av Europa visstnok ligger i Litauen, teknisk sett.)

Ellers er åpenbart polsk politikk mer spennende enn jeg har hatt inntrykk av, når man ser bort fra tvillingsjefene.

Hagen begynner å mumle om høst, selv om Victoria-plommene fremdeles henger og det er tungt med epler på det ene treet.

At det blir kaldere er et uavvendelig og ikke bare negativ fenomen, det eneste problemet er at nykåken har alle panelovnene koblet til et sentralstyrt system som slår dem av og på etter et bestemt program. Og etter at en av oss dro ut kontakten til boksen for å sette inn en mobillader, ble programmene slettet, så jeg må (skrekk og gru) lære meg å programmere dingsen selv. Akk.