Språåget

Det slår meg at danskene har en del gode ord og begreper som vi mangler.
Det vi kaller "sånn til å sette varme ting på" heter på dansk "bordskåner". Det vi kaller "stripene langs veikanten som bråker" kaller de "rumleriller". Og sånn korsryggtatovering som pryder så mange unge pikers bakside kalte en journalist for "røvgevir". Fnis.

Men på den annen side er danskenes tilbøyelighet til å bruke engelske ord noe vi liker å gjøre litt narr av, som i Harald Eia/Bård Tufte Johansens "intervju" med Povl Dissing, der de prøvde å snakke tøysedansk og uttalte konsekvent "jazz" på engelsk.
Derfor synes jeg det ser rart ut når de for eksempel snakker om "stand-by-plass" om de søkerne til høyere utdanning som står på venteliste.

På den tredje side er vel vi like ivrige til å bruke engelske ord, det er bare at vi låner andre ord. Rent ut komisk blir det når folk (ofte lærere, som er selvutnevnte redningsmenn av det Norske Sprog) sier "verdensveven" istedet for Internett (selv om det ganske riktig er en direkte oversettelse av "Word Wide Web", som ingen sier lenger, og som strengt tatt bare er en del av Internett) - eller "lysark" for de transparentene man bruker på en (ganske riktig) - "overhead". Og de hvite tavlene man skriver på med svart tusj heter jo "whiteboard". Eller "vaitbård".

Forresten er det akkurat i dag Den Internasjonale Orgasmedagen. Hvorfor sitter jeg da her og skriver?