I dag, 2. februar, er det nøyaktig 64 år siden den siste tyske soldaten kapitulerte ved Stalingrad, annen verdenskrigs mest langvarige slag, den enkeltslagplassen som krevet flest liv , både soldater og sivile. Tilsammen to millioner mennesker døde i løpet av slaget fra 21. august 1942 til 2. februar 1943.
Slaget ved Stalingrad var kanskje den hendelsen som endret utfallet av krigen. For Hitler ble det en forvirret besettelse å erobre byen med erkefiendens navn, og for erkefienden, godeste Josef S., ble det like viktig å forsvare den. Stalin og sovjetkommunistene brydde seg som kjent ikke stort med enkeltmennesket (ikke ulikt kamerat Adolf) og pøste divisjon etter divisjon inn i de utbombede ruinene. I den varme bunkersen sin i Øst-Prøyssen satt Hitler og flyttet flagg og brikker på store kart, uten å ha den blekeste anelse om hvordan det faktisk så ut der soldatene var. Mange av regimentene og divisjonene han dirigerte frem og tilbake på kartet var i virkeligheten noen ytterst få lurvete, utsultede, halvt ihjelfrosne og sårede tyske unggutter som grov seg ned i snøen mens de ventet på at russerne skulle komme og ta dem.
En utrolig historie, og knakende godt fortalt i krigshistorieguruen Anthony Beevors bok Stalingrad. Løp og kjøp! 99 spenn på Bokkilden.
Ellers er det ikke uten grunn at Stalingrad er etter min mening en av de feteste delene av WWII-Shooter-spillene Battlefield 1942 og Call of Duty. Urrah! Urrah!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar