mandag 19. desember 2005

Charlie og jeg inn i julehøytiden



Etter å ha nesten lest ferdig nedenfornevnte "Helter Skelter", har jeg googlet litt etter Charles Manson, og det viser seg (egentlig ikke overraskende) at han er beæret med en lang rekke websteder, alt fra naive nyhippier som både vil verne dyra, trærne og vannet og mener Charlie er en grei kar og det er en skam han fremdeles sitter i fengsel - til sider som minner om at Charlie og venninnene hans slaktet (minst) sju mennesker pluss et 8 måneder gammelt foster uten å blunke, viser oss bilder av likene og fremholder at det er en tragedie om noen av morderne - selv om de har sittet 36 år i fengsel (de ble nesten uten unntak dømt til livsvarig)- blir løslatt på prøve.

Noen har laget en virtuell Manson-Tamagotchi, noen selger plater med tåkesnakket hans og noen har lagt ut referater fra rettssaken.

De siste bildene av Manson i fengsel er fra 2002.

Selv om jeg mener det er tragisk, infantilt naivt og ignorant å oppheve Manson til noe form for tenker, profet eller fremragende på noen som helst måte, som en organisasjon kalt "ATWA" gjør, kan jeg godt forstå manges fascinasjon av hendelsene i 1969, Manson, hans hengivne slaver/tilhengere/groupies, etterforskningen og rettssaken.

Er jeg i ferd med å bli en slags Mansonitt jeg også, doktor? Bekymringsfullt! Som Joey i "Friends" når han leste "The Shining", er jeg også fristet til å legge boka i fryseren, så skummelt er det nemlig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar