Hun ville prøve den økologiske surmelksvarianten "Tettemjølk". Laget på tradisjonelt vis med tettegress og det hele. Et lite øyeblikk lurte jeg på om det var det samme som samene fôrer skallene (dvs. skoene(heh)) sine med, og om det er brukt gress som gir den ønskede surhet på melken, men så kom jeg på at det er jo sennegress. Nåvel.
Tettemelken var ikke riktig så luftig som Cultura eller annet tilsvarende. Den var sleip og seig og når man heller den i glasset henger den igjen i en lang slimete tråd. Den smakte visstnok bra, men konsistensen var problematisk for Henne.
"Det ser ut som snørr", sa Hun. "Jeg liker at melk slutter et sted, jeg".
Jeg kunne bare være enig. Det samme gjelder for all mat. Når man biter over eller slutter å helle fra kartongen eller whathaveyou, så bør maten følge med tilbake.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar