Det leses

Nå leser vi

"Eats, shoots and leaves" av Lynne Truss, en rasende morsom bok om tegnsetting i engelsk,

"Gulag" av Anne Applebaum, solid om de russiske arbeids- og konsentrasjonsleirene, veldig, veldig bra.


"The Dante Club", av Matthew Pearl. En av mange "litterary mystery"-bøker jeg har lest for å rense meg fra den vemmelige opplevelsen det er å lese noe som helst av Dan "Da Vinci Code" Brown. (Det er tragisk at en så dårlig forfatter skal tjene så fett på en sjanger som så mange andre enn ham har skrevet så mye bra i. For en setning!) Forresten vet jeg ikke om "Dante Club" er allverden heller. Skummel webside hjelper ikke stort.

Arturo Perez-Revertes "Le Club Dumas" er mye bedre. Jeg håper jeg har mange andre til gode også. Leste Katherine Nevilles "The Eight" på måfå, fordi en Amazon-anmelder listet opp den i samme sjanger som Perez-Reverte. Men den var slettes ikke noe bra.

Det leses

Nå leser vi

"Eats, shoots and leaves" av Lynne Truss, en rasende morsom bok om tegnsetting i engelsk,

"Gulag" av Anne Applebaum, solid om de russiske arbeids- og konsentrasjonsleirene, veldig, veldig bra.


"The Dante Club", av Matthew Pearl. En av mange "litterary mystery"-bøker jeg har lest for å rense meg fra den vemmelige opplevelsen det er å lese noe som helst av Dan "Da Vinci Code" Brown. (Det er tragisk at en så dårlig forfatter skal tjene så fett på en sjanger som så mange andre enn ham har skrevet så mye bra i. For en setning!) Forresten vet jeg ikke om "Dante Club" er allverden heller. Skummel webside hjelper ikke stort.

Arturo Perez-Revertes "Le Club Dumas" er mye bedre. Jeg håper jeg har mange andre til gode også. Leste Katherine Nevilles "The Eight" på måfå, fordi en Amazon-anmelder listet opp den i samme sjanger som Perez-Reverte. Men den var slettes ikke noe bra.

Det leses

Nå leser vi

"Eats, shoots and leaves" av Lynne Truss, en rasende morsom bok om tegnsetting i engelsk,

"Gulag" av Anne Applebaum, solid om de russiske arbeids- og konsentrasjonsleirene, veldig, veldig bra.


"The Dante Club", av Matthew Pearl. En av mange "litterary mystery"-bøker jeg har lest for å rense meg fra den vemmelige opplevelsen det er å lese noe som helst av Dan "Da Vinci Code" Brown. (Det er tragisk at en så dårlig forfatter skal tjene så fett på en sjanger som så mange andre enn ham har skrevet så mye bra i. For en setning!) Forresten vet jeg ikke om "Dante Club" er allverden heller. Skummel webside hjelper ikke stort.

Arturo Perez-Revertes "Le Club Dumas" er mye bedre. Jeg håper jeg har mange andre til gode også. Leste Katherine Nevilles "The Eight" på måfå, fordi en Amazon-anmelder listet opp den i samme sjanger som Perez-Reverte. Men den var slettes ikke noe bra.

Charlie og jeg inn i julehøytiden

Etter å ha nesten lest ferdig nedenfornevnte "Helter Skelter", har jeg googlet litt etter Charles Manson, og det viser seg (egentlig ikke overraskende) at han er beæret med en lang rekke websteder, alt fra naive nyhippier som både vil verne dyra, trærne og vannet og mener Charlie er en grei kar og det er en skam han fremdeles sitter i fengsel - til sider som minner om at Charlie og venninnene hans slaktet (minst) sju mennesker pluss et 8 måneder gammelt foster uten å blunke, viser oss bilder av likene og fremholder at det er en tragedie om noen av morderne - selv om de har sittet 36 år i fengsel (de ble nesten uten unntak dømt til livsvarig)- blir løslatt på prøve.

Noen har laget en virtuell Manson-Tamagotchi, noen selger plater med tåkesnakket hans og noen har lagt ut referater fra rettssaken.

De siste bildene av Manson i fengsel er fra 2002.

Selv om jeg mener det er tragisk, infantilt naivt og ignorant å oppheve Manson til noe form for tenker, profet eller fremragende på noen som helst måte, som en organisasjon kalt "ATWA" gjør, kan jeg godt forstå manges fascinasjon av hendelsene i 1969, Manson, hans hengivne slaver/tilhengere/groupies, etterforskningen og rettssaken.

Er jeg i ferd med å bli en slags Mansonitt jeg også, doktor? Bekymringsfullt! Som Joey i "Friends" når han leste "The Shining", er jeg også fristet til å legge boka i fryseren, så skummelt er det nemlig.

Charlie og jeg inn i julehøytiden

Etter å ha nesten lest ferdig nedenfornevnte "Helter Skelter", har jeg googlet litt etter Charles Manson, og det viser seg (egentlig ikke overraskende) at han er beæret med en lang rekke websteder, alt fra naive nyhippier som både vil verne dyra, trærne og vannet og mener Charlie er en grei kar og det er en skam han fremdeles sitter i fengsel - til sider som minner om at Charlie og venninnene hans slaktet (minst) sju mennesker pluss et 8 måneder gammelt foster uten å blunke, viser oss bilder av likene og fremholder at det er en tragedie om noen av morderne - selv om de har sittet 36 år i fengsel (de ble nesten uten unntak dømt til livsvarig)- blir løslatt på prøve.

Noen har laget en virtuell Manson-Tamagotchi, noen selger plater med tåkesnakket hans og noen har lagt ut referater fra rettssaken.

De siste bildene av Manson i fengsel er fra 2002.

Selv om jeg mener det er tragisk, infantilt naivt og ignorant å oppheve Manson til noe form for tenker, profet eller fremragende på noen som helst måte, som en organisasjon kalt "ATWA" gjør, kan jeg godt forstå manges fascinasjon av hendelsene i 1969, Manson, hans hengivne slaver/tilhengere/groupies, etterforskningen og rettssaken.

Er jeg i ferd med å bli en slags Mansonitt jeg også, doktor? Bekymringsfullt! Som Joey i "Friends" når han leste "The Shining", er jeg også fristet til å legge boka i fryseren, så skummelt er det nemlig.

Charlie og jeg inn i julehøytiden

Etter å ha nesten lest ferdig nedenfornevnte "Helter Skelter", har jeg googlet litt etter Charles Manson, og det viser seg (egentlig ikke overraskende) at han er beæret med en lang rekke websteder, alt fra naive nyhippier som både vil verne dyra, trærne og vannet og mener Charlie er en grei kar og det er en skam han fremdeles sitter i fengsel - til sider som minner om at Charlie og venninnene hans slaktet (minst) sju mennesker pluss et 8 måneder gammelt foster uten å blunke, viser oss bilder av likene og fremholder at det er en tragedie om noen av morderne - selv om de har sittet 36 år i fengsel (de ble nesten uten unntak dømt til livsvarig)- blir løslatt på prøve.

Noen har laget en virtuell Manson-Tamagotchi, noen selger plater med tåkesnakket hans og noen har lagt ut referater fra rettssaken.

De siste bildene av Manson i fengsel er fra 2002.

Selv om jeg mener det er tragisk, infantilt naivt og ignorant å oppheve Manson til noe form for tenker, profet eller fremragende på noen som helst måte, som en organisasjon kalt "ATWA" gjør, kan jeg godt forstå manges fascinasjon av hendelsene i 1969, Manson, hans hengivne slaver/tilhengere/groupies, etterforskningen og rettssaken.

Er jeg i ferd med å bli en slags Mansonitt jeg også, doktor? Bekymringsfullt! Som Joey i "Friends" når han leste "The Shining", er jeg også fristet til å legge boka i fryseren, så skummelt er det nemlig.

Julelektyre

Boka "Helter Skelter", dokumentarromanen om etterforskningen av Charles Manson-drapene i 1969, er skrekkelig spennende og til og med litt skummel. Jeg synes nesten jeg kjenner Charles "Jesus Christ" Manson puste meg i nakken nettopp nå.

Ellers: En interessant feil-lesning av et glorete Jesus-julekort på postkontoret. Det sto "Velsignet jul" med snirklete bokstaver. Jeg var sikker på at det sto "Veldesignet jul".

Det stemte jo også ganske bra.