Men selv om våre landsmenn i det bokstavelig talt heidundrende Dimmu Borgir kan øve en relativt brutal påvirkning på både trommehinner og netthinner, er de mer behagelig selskap enn et band jeg fant på en herværende CD-messe. Yattering er en ytterst misantropisk polsk gjeng som ikke sparer på noen virkemidler. Eller rettere sagt, de bruker et lite utvalg virkemidler til ørene dine blør. Når selv en heavymetal-webside sier at "but for fans of eccentric, yet still brutal death metal, Yattering is well recommended".
Tekstene (som man selvsagt ikke hører noe av bortsett fra en guttural snerring i bakgrunnen) er skrevet på så godt et engelsk som de halvstuderte polakkene behersker, og handler stort sett om drap, død, voldtekt, blod og andre kroppsvæsker. Slikt sett kan man si at noen av klisjéene om metal stemmer.
Så jeg tror jeg ender opp med noe slikt som Evanescence og Mortal Love, med kvinnelig vokal og tungt komp. Jeg kunne nok trenge tips om flere band av den sorten.
A propos svartsminkede alvorlige damer: Hva pokker er dette med "emo"? Sure, tverre og pønkete kledde ungjenter som hater alt og alle og hører på dyster musikk? Akkurat som det er noe nytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar