Juhu!

Kopieringsapparatet og mørkeromsutstyret har stått nedpakket i snart fem år og vært med på tre flyttinger. I et uventet anfall av virkelyst og optimisme har jeg satt det opp i vår nåværende kjeller, halvhjertet dekket til vindu og dør, skvettet sammen litt kjemikalier og trodde vel egentlig ikke at sju år gammelt papir og tre år gammel fremkaller skulle avstedkomme noe som helst.

Men joda!

Bilder ble det! Fulle av støvkort, skjeve og med lite kontrast, men likevel! Juhu!

Nå gjenstår det bare å legge ut i verden og ta mange nye svarthvittbilder. De negativene jeg har viser mine nå ni år gamle sønner som lubne treåringer i badekaret og på akebrett.

Dessforuten er det et aldri så lite odørproblem i mørkerommet: Det ble nemlig brukt til natt-oppbevaringsplass for de fire kattungene vi pådro oss, og de brydde seg fint lite om do-sanden i kassa midt i rommet, men fant det like hensiktsmessig å drite i krokene. Salmiakkvasking og skrubbing av murgulvet fjernet en del, og den lykkelige eimen av stoppbad og fiks hjelper litt, men nærværet av katt ligger fremdeles stramt over rommet.