Her en dag var jeg på legekontroll med ungene mine, og etterpå fikk de pølser for god oppførsel. Men da vi satte oss i sykehuskaféen, kom et monster av et gigantisk kvinnemenneske og kastet oss ut.

Hvorpå jeg, i undertrykt sinne, skrev et leserinnlegg dryppende av sarkasme, til den lokale avisfilla her i dalen/bygda/innsjøen. Og du slette tid, i dag tok de det inn. Heldigvis hadde de klippet litt. Jeg hadde nesten glemt hele greia, bare det å skrive det ned hjalp litt. Heh. Jeg, en leserinnleggskriver. Og jeg som trodde bare smiskende politikere og gamle sure gubber skrev leserinnlegg. Det må bety at jeg er i ferd med å bli én av delene.