Ramme alvor på søndag

I dag dro jeg ens ærend opp til Atelier Skåra, (som egentlig er en litt forseggjort gavebutikk med keramikkfigurer og "kunstglass"), for å bli kvitt det forskriftsmessig innrammede bildet. Men der var det tomt og stengt, enda skiltet utenfor fortalte at det var åpent fra 12. Etter å ha ringt nummeret dit til ingen nytte, dro jeg hjem, for noen andre skulle ha bilen. Hvor fornøyd var jeg da, på en skala fra 1 til minus 50? Tja.

Jeg ringte på nytt da jeg kom hjem. Da tok noen telefonen og fortalte at de hadde ikke kommet seg dit fordi brøytebilen ikke hadde vært hjemme hos dem, så de kom ikke ut. Du store vide gilde allverden! Jeg hadde også tatt spaden og isskrapen fatt for å komme meg ut i tide. Mind you.
Så nå får vi se. Kanskje jeg kjører opp dit for tredje gang, kanskje ikke. Men da får ikke verden glede av min fabelaktige ramme laget av feielister i eik fra Byggkjøp Knatterudfjellet (sic) innkjøpt for halv pris.

Ramme alvor

I dag dro jeg til Atelier Skåra, som har en amatørmalerutstiling som blir juryert, altså en slags konkurranse, da lissom. Og med tre ånkli' kunstnere som dommere. Du store allverden. Jeg dro i alle fall til Gressvik (AKA Stedet Gud Glemte) med bildene mine i dag, og fikk en preken fra kjerr^H^H dama der om at jeg måtte ha ramme på bildene. Jeg maler ellers på ferdige lerreter (fra PAnduro eller Clas Ohlson) som er lette å henge opp. Hun mente altså at jeg ikke fikk ha med bildene mine (av papegøye i dress og fisk med pelskrave) hvis de ikke hadde reglementert RAMME...! Og dette var vissnok "kunstnerne", altså de som skal bedømme bildene, veldig opptatt av. Igjen, du STORE VIDE allverden. Den eneste ekte maleren jeg vet om som er så opptatt av rammen på bildene er Leonard Rickard, og han om det, han er en høyt anerkjent kunstner, men så bruker han også rammen som en del av bildet. Det gjør ikke jeg. Jeg ble litt mer enn litt provosert over å bli belært om rammer og finish og presentasjon avdette mennesket. Enden på visa ble i alle fall at jeg tok det ene med meg hjem, dro ens ærend på byggevarebutikk og kjøpte lister og spiker, dro hjem og smelte på noe som ser ut som en ramme etter hennes anvisninger. Å ja, NÅ er det KUNST, skjønneru - for nå har det RAMME!

Jaja. Det er nok mange flinke søndagsmalere rundt omkring, så om Kunstnerne liker mine eller ikke spiller ikke så stor rolle. Jeg så at det sto mye der som var mer Flinkt og teknisk strøkent enn det jeg greier, men pyttsan. Moro er det likevel.

Fra heimestudiet: "Follow Me"

Som tidligere nevnt har jeg fått satt inn mikrofon i min akustiske gitar, og jeg har hele tiden hatt klart for meg hva som skulle være den første låta jeg skulle prøve å spille inn: Pat Methenys "Follow Me", som finnes på plata "Imaginary Day" (1997). For det første er det en vidunderlig soft-jazz-låt, der hovedtemaet spilles bare med overtoner (flageoletter) på gitaren, og for det andre hørte jeg mye på denne i en periode for mange år siden da livet ikke var spesielt greit, faktisk var det på sitt foreløpige bunn-nivå. Men "Follow me" forbinder jeg med bare gode ting. Min versjon er selvsagt amatørmessig og slurvete, med dårlig miksing, dårlig lyd, ujevn spilling og cheesy synth-lyder, men jeg synes likevel det var veldig moro å jobbe en del med å øve den inn og spille den inn. Trommeloopen jeg har brukt er langt fra ideell, men den er ikke så veldig i veien.

Siden jeg er så selvutslettende, tilbyr jeg å høre originalen her, og så kommer min versjon her.

Fra kjøkkenbenk og atelier

Siden denne bloggens lesere ikke kimser ad (ja, det heter faktisk det) små nyheter fra min hverdag, kan jeg fortelle at jeg nå har greid å lage cappuccino med vår enestående Jura C9. Siden hele konseptet med denne maskinen er at alle drikker skal lages med "One Touch", altså at det er én knapp for espresso, én for vanlig kaffe, én for cappucino og én for caffé latte, var ikke det noen teknisk bragd for min del, men likevel er det veldig stas å lage noe på sin egen kjøkkenbenk som jeg alltid har betalt penger for. Det er som å ha sin egen kyllinggrill eller ølkran hjemme. Siden maskinen kostet skjorta, skal jeg drikke ganske mange latter og espressoer (eller espressi, som det står på den når jeg trykker to ganger på espresso-knapen) før det er noe penger å spare på å drikke hjemme mot å kjøpe kaffe ute. Men det var heller ikke hensikten. Vi gleder oss til å stå og trykke ut den ene etter den andre (altså av kaffekopper) til venner og bekjente. Det ble en litt rar setning, men Jura er så moro at det må flere få prøve. Det ble også en rar setning. Jeg tror jeg stopper der.


Ellers er det en amatørmalerutstilling her i bygda som jeg skal prøve meg på. I tillegg til den tidligere viste papegøyemannen, har jeg hurtigprodusert et tilsvarende bilde, siden jeg ser at gjentakelse av idéer ofte gir mer respons blant plebsen enn kunstnerisk nytenking. Hørtes jeg arrogant ut nå? Håper det.

asdfghjklø

Blogge eller la være? Å blogge er som å rope i skogen og ikke se trærne. Se det, selv metaforene råtner på rot. Makan.
Egentlig slettet jeg hele driten, men ble litt sentimental da jeg så at jeg har holdt på med dette siden 2002. Har jo rent litt vann i Glomma siden da.

Og vi presenterer....en ganske ukjent maler

Siden jeg er litt svak for bildene til avdøde Jean-Michel Basquiat, New Yorks 80-talls wunderkind, har jeg også sansen for bildene til Matt Sesow, som jeg tilfeldigvis kom over fordi han også leser reddit.com. Når man ser mange av bildene hans sammen, gir det nok inntrykk av at Sesow har funnet en stil han produserer litt fortløpende i, men akkurat denne agressive typen naiv ekspresjonisme synes jeg er litt deilig.

Jeg leser meg til at Sesow er født 1966 i USA, og er fulltidskunstner. Jaja, det var bare det jeg ville dele med verden i dag. Jeg kunne jo ha skrevet noe dill om været og formen og jobben og sånt, men jeg prøver liksom å bruke Facebook for det er åpenbart slike vesentligheter man har den til. Men det er altså ganske kaldt i Fredrikstad og formen er grei, men ikke mer. Ellers er det russisk-kurs i dag! Tredje tirsdagen sammen med noen få andre ivrige i regi av AOF. Jeg er litt flink, for jeg kan avtale en date på russisk.

Nytt bilde snart ferdig

Siden dette bildet er tatt med et miserabelt mobil"kamera" er ikke fargene riktige i det hele tatt. Men sånn omtrent. For eksempel ser det ut som fuglen/mannen har blå øyne, men de er mer rødbrune.