Guy Fawkes

Mens dagen dagen ebber ut vil jeg minne på at 5. november er Guy Fawkes Day, den dagen da hr. Fawkes i 1605 ble tatt på fersk gjerning i det han skulle til å tenne lunten til en solid ladning krutt som skulle sprenge det engelske Parlamentet i lufta og helst ta med seg den elendige protestantiske kongen til det hinsidige. Men Fawkes ble tatt og torturert ganske ettertrykkelig i flere dager til han avslørte de andre involverte i det som ble kalt "The Gunpowder Plot". Og så skrev han under, ikke rart at skriften var litt skjelven etter noen døgn med en behandling som selv Dubya ville vært imponert over.



Hans medsammensvorne ble "drawn, hung and quartered", det vil si at de ble dratt i en kjerre til retterstedet, hengt etter nakken til de nesten var døde, deretter skar man ut innvollene mens de fremdeles nesten levde, halshugd og deretter ble kroppen delt i fire (quartered). Stakkars Guy unngikk denne skjebnen ved å kaste seg av skafottet med renneløkken rundt halsen, dermed brakk han nakken såpass grundig at han døde før man fikk slipt knivene.

Så i dag brenner engelske barn bål med Guy fawkes-figurer, mens de synger:

“Remember, remember the fifth of November,
The gunpowder, treason and plot,
I know of no reason
Why gunpowder treason
Should ever be forgot.”

Ellers har jeg vært på trening igjen, og regner med at resten av uken kommer jeg til å bli mer og mer smertefullt klar over mine diverse muskelgrupper som jeg ikke har tøyd ut.

Guy Fawkes

Mens dagen dagen ebber ut vil jeg minne på at 5. november er Guy Fawkes Day, den dagen da hr. Fawkes i 1605 ble tatt på fersk gjerning i det han skulle til å tenne lunten til en solid ladning krutt som skulle sprenge det engelske Parlamentet i lufta og helst ta med seg den elendige protestantiske kongen til det hinsidige. Men Fawkes ble tatt og torturert ganske ettertrykkelig i flere dager til han avslørte de andre involverte i det som ble kalt "The Gunpowder Plot". Og så skrev han under, ikke rart at skriften var litt skjelven etter noen døgn med en behandling som selv Dubya ville vært imponert over.



Hans medsammensvorne ble "drawn, hung and quartered", det vil si at de ble dratt i en kjerre til retterstedet, hengt etter nakken til de nesten var døde, deretter skar man ut innvollene mens de fremdeles nesten levde, halshugd og deretter ble kroppen delt i fire (quartered). Stakkars Guy unngikk denne skjebnen ved å kaste seg av skafottet med renneløkken rundt halsen, dermed brakk han nakken såpass grundig at han døde før man fikk slipt knivene.

Så i dag brenner engelske barn bål med Guy fawkes-figurer, mens de synger:

“Remember, remember the fifth of November,
The gunpowder, treason and plot,
I know of no reason
Why gunpowder treason
Should ever be forgot.”

Ellers har jeg vært på trening igjen, og regner med at resten av uken kommer jeg til å bli mer og mer smertefullt klar over mine diverse muskelgrupper som jeg ikke har tøyd ut.

Guy Fawkes

Mens dagen dagen ebber ut vil jeg minne på at 5. november er Guy Fawkes Day, den dagen da hr. Fawkes i 1605 ble tatt på fersk gjerning i det han skulle til å tenne lunten til en solid ladning krutt som skulle sprenge det engelske Parlamentet i lufta og helst ta med seg den elendige protestantiske kongen til det hinsidige. Men Fawkes ble tatt og torturert ganske ettertrykkelig i flere dager til han avslørte de andre involverte i det som ble kalt "The Gunpowder Plot". Og så skrev han under, ikke rart at skriften var litt skjelven etter noen døgn med en behandling som selv Dubya ville vært imponert over.



Hans medsammensvorne ble "drawn, hung and quartered", det vil si at de ble dratt i en kjerre til retterstedet, hengt etter nakken til de nesten var døde, deretter skar man ut innvollene mens de fremdeles nesten levde, halshugd og deretter ble kroppen delt i fire (quartered). Stakkars Guy unngikk denne skjebnen ved å kaste seg av skafottet med renneløkken rundt halsen, dermed brakk han nakken såpass grundig at han døde før man fikk slipt knivene.

Så i dag brenner engelske barn bål med Guy fawkes-figurer, mens de synger:

“Remember, remember the fifth of November,
The gunpowder, treason and plot,
I know of no reason
Why gunpowder treason
Should ever be forgot.”

Ellers har jeg vært på trening igjen, og regner med at resten av uken kommer jeg til å bli mer og mer smertefullt klar over mine diverse muskelgrupper som jeg ikke har tøyd ut.

Låt og tenners gnissel

I serien "Øystein støtter det lokale kulturlivet, spesielt siden det tar fem minutter å sykle dit" rapporterer vi i dag om kirkekonsert der et kor og et blåseensemble (ikke å forveksle med såkalt "korps", som har slagverksinstrumenter, alt for mange klarinetter og stygge uniformer) fremførte Gabriel Faurés Requiem i d-moll.

Fauré er så deilig romantisk som man forventer av en gammel franskmann med så stor bart, og mange har sikkert hørt hans Pavane.

Faurés Requiem i d-moll har jeg hørt en del på, derfor tenkte jeg at det kunne være en fin ting, og at koret sikkert ikke hadde tatt sjansen hvis de ikke kunne levere varene, som det heter på idolsk. Og det stemte, for all del.

Kirkekonserter kan på grunn av de akustiske forholdene i en kirke være en frustrerende opplevelse. Kirker er for det aller meste bedritne konsertlokaler. Ikke ser man godt, og dersom det er mer enn tre musiserende blir lyden romlete og grøtete. Men det hjelper å ha hørt musikken før.

Jeg har lite eller ingenting å utsette på koret. Eller kanskje litt, så jeg har altså lite å utsette på Hafslundsøy sangkor. Har du forresten noensinne hørt et mer tunguttalt navn, på noe? Noen kor snobber med latinske uttrykk, noen heter bare "Spurven" eller "Dokka Mannssangforening", men det ligger tross alt litt bedre i munnen. Men nok om det. Det lille jeg hadde å utsette var at tenorene deres noen ganger sang surt, spesielt i innsatser. Men pytt. Eller nei, forresten, når de setter opp noe såvidt avansert og tar 120 spenn for det, så ikke pytt. Men nå har jeg utsatt det jeg hadde å utsette. Nå er jeg ferdig utsatt.

I alle fall er jeg fremdeles en lettrørt tufs, for jeg begynte å se slørete allerede under satsen "Pie jesu", blunket febrilsk under "Agnus Dei" (min favoritt), måtte opp og tørke en hel del under "Libera Me" (med tøffing-bass-solist) og trodde nesten jeg måtte gå før "In Paradisum" som liksom er stjernenummersvisken fra hele Requiem.
Men jeg holdt meg, så jeg kan være ganske tøff, altså. Her ser du gutten som ikke sutrer for ingenting!

Låt og tenners gnissel

I serien "Øystein støtter det lokale kulturlivet, spesielt siden det tar fem minutter å sykle dit" rapporterer vi i dag om kirkekonsert der et kor og et blåseensemble (ikke å forveksle med såkalt "korps", som har slagverksinstrumenter, alt for mange klarinetter og stygge uniformer) fremførte Gabriel Faurés Requiem i d-moll.

Fauré er så deilig romantisk som man forventer av en gammel franskmann med så stor bart, og mange har sikkert hørt hans Pavane.

Faurés Requiem i d-moll har jeg hørt en del på, derfor tenkte jeg at det kunne være en fin ting, og at koret sikkert ikke hadde tatt sjansen hvis de ikke kunne levere varene, som det heter på idolsk. Og det stemte, for all del.

Kirkekonserter kan på grunn av de akustiske forholdene i en kirke være en frustrerende opplevelse. Kirker er for det aller meste bedritne konsertlokaler. Ikke ser man godt, og dersom det er mer enn tre musiserende blir lyden romlete og grøtete. Men det hjelper å ha hørt musikken før.

Jeg har lite eller ingenting å utsette på koret. Eller kanskje litt, så jeg har altså lite å utsette på Hafslundsøy sangkor. Har du forresten noensinne hørt et mer tunguttalt navn, på noe? Noen kor snobber med latinske uttrykk, noen heter bare "Spurven" eller "Dokka Mannssangforening", men det ligger tross alt litt bedre i munnen. Men nok om det. Det lille jeg hadde å utsette var at tenorene deres noen ganger sang surt, spesielt i innsatser. Men pytt. Eller nei, forresten, når de setter opp noe såvidt avansert og tar 120 spenn for det, så ikke pytt. Men nå har jeg utsatt det jeg hadde å utsette. Nå er jeg ferdig utsatt.

I alle fall er jeg fremdeles en lettrørt tufs, for jeg begynte å se slørete allerede under satsen "Pie jesu", blunket febrilsk under "Agnus Dei" (min favoritt), måtte opp og tørke en hel del under "Libera Me" (med tøffing-bass-solist) og trodde nesten jeg måtte gå før "In Paradisum" som liksom er stjernenummersvisken fra hele Requiem.
Men jeg holdt meg, så jeg kan være ganske tøff, altså. Her ser du gutten som ikke sutrer for ingenting!

Låt og tenners gnissel

I serien "Øystein støtter det lokale kulturlivet, spesielt siden det tar fem minutter å sykle dit" rapporterer vi i dag om kirkekonsert der et kor og et blåseensemble (ikke å forveksle med såkalt "korps", som har slagverksinstrumenter, alt for mange klarinetter og stygge uniformer) fremførte Gabriel Faurés Requiem i d-moll.

Fauré er så deilig romantisk som man forventer av en gammel franskmann med så stor bart, og mange har sikkert hørt hans Pavane.

Faurés Requiem i d-moll har jeg hørt en del på, derfor tenkte jeg at det kunne være en fin ting, og at koret sikkert ikke hadde tatt sjansen hvis de ikke kunne levere varene, som det heter på idolsk. Og det stemte, for all del.

Kirkekonserter kan på grunn av de akustiske forholdene i en kirke være en frustrerende opplevelse. Kirker er for det aller meste bedritne konsertlokaler. Ikke ser man godt, og dersom det er mer enn tre musiserende blir lyden romlete og grøtete. Men det hjelper å ha hørt musikken før.

Jeg har lite eller ingenting å utsette på koret. Eller kanskje litt, så jeg har altså lite å utsette på Hafslundsøy sangkor. Har du forresten noensinne hørt et mer tunguttalt navn, på noe? Noen kor snobber med latinske uttrykk, noen heter bare "Spurven" eller "Dokka Mannssangforening", men det ligger tross alt litt bedre i munnen. Men nok om det. Det lille jeg hadde å utsette var at tenorene deres noen ganger sang surt, spesielt i innsatser. Men pytt. Eller nei, forresten, når de setter opp noe såvidt avansert og tar 120 spenn for det, så ikke pytt. Men nå har jeg utsatt det jeg hadde å utsette. Nå er jeg ferdig utsatt.

I alle fall er jeg fremdeles en lettrørt tufs, for jeg begynte å se slørete allerede under satsen "Pie jesu", blunket febrilsk under "Agnus Dei" (min favoritt), måtte opp og tørke en hel del under "Libera Me" (med tøffing-bass-solist) og trodde nesten jeg måtte gå før "In Paradisum" som liksom er stjernenummersvisken fra hele Requiem.
Men jeg holdt meg, så jeg kan være ganske tøff, altså. Her ser du gutten som ikke sutrer for ingenting!

Hva ER det du sier