onsdag 30. juli 2008

Og alle var enige om at det var hvertfall en fin tur



For å gjøre en lang historie kort: Dette var utsikten vår mye av mandag og mesteparten av tirsdag. Kråkerøy - Son og tilbake igjen i gnistrende solskinn og 30 grader (minst). Aldeles fabelaktig, med morsomt selskap, badepauser ved Sletter-øyene og Eldøy (for dem som er lokalkjent). Og dessuten fire små makreller i bøtta etter en lang stund med intens og konsentrert dorging.


Men i dag har jeg vært helt utkjørt av all den friske luften og båtlivets gleder, så da er det litt deilig å sløve rundt i huset uten andre plikter enn selvpålagt å tømme sneglefella på plenen og drikke kaffe.


Her er forresten en gøyal sang med teit animasjon: http://www.rathergood.com/gaybar/. Tjohei!

Og alle var enige om at det var hvertfall en fin tur



For å gjøre en lang historie kort: Dette var utsikten vår mye av mandag og mesteparten av tirsdag. Kråkerøy - Son og tilbake igjen i gnistrende solskinn og 30 grader (minst). Aldeles fabelaktig, med morsomt selskap, badepauser ved Sletter-øyene og Eldøy (for dem som er lokalkjent). Og dessuten fire små makreller i bøtta etter en lang stund med intens og konsentrert dorging.


Men i dag har jeg vært helt utkjørt av all den friske luften og båtlivets gleder, så da er det litt deilig å sløve rundt i huset uten andre plikter enn selvpålagt å tømme sneglefella på plenen og drikke kaffe.


Her er forresten en gøyal sang med teit animasjon: http://www.rathergood.com/gaybar/. Tjohei!

Og alle var enige om at det var hvertfall en fin tur



For å gjøre en lang historie kort: Dette var utsikten vår mye av mandag og mesteparten av tirsdag. Kråkerøy - Son og tilbake igjen i gnistrende solskinn og 30 grader (minst). Aldeles fabelaktig, med morsomt selskap, badepauser ved Sletter-øyene og Eldøy (for dem som er lokalkjent). Og dessuten fire små makreller i bøtta etter en lang stund med intens og konsentrert dorging.


Men i dag har jeg vært helt utkjørt av all den friske luften og båtlivets gleder, så da er det litt deilig å sløve rundt i huset uten andre plikter enn selvpålagt å tømme sneglefella på plenen og drikke kaffe.


Her er forresten en gøyal sang med teit animasjon: http://www.rathergood.com/gaybar/. Tjohei!

mandag 28. juli 2008

Du må pusse tennene dine, Lászlo




Og her er de obligatoriske tannkremene fra Budapest. Spennende saker. Den nederste er med "propolis", og den smaker jaggumeg honning. Jeg vet ikke om det er så fordelaktig.

Du må pusse tennene dine, Lászlo




Og her er de obligatoriske tannkremene fra Budapest. Spennende saker. Den nederste er med "propolis", og den smaker jaggumeg honning. Jeg vet ikke om det er så fordelaktig.

Du må pusse tennene dine, Lászlo




Og her er de obligatoriske tannkremene fra Budapest. Spennende saker. Den nederste er med "propolis", og den smaker jaggumeg honning. Jeg vet ikke om det er så fordelaktig.

søndag 27. juli 2008

Varme og hermafroditter

Varmt, varmt, varmt! Nei, jeg klager ikke. Kunne ikke falle meg inn. Men jeg bare konstaterer at det er godt å ha ferie slik at jeg kan velge å sitte i skyggen når det er 30 grader der. I morgen kanskje en båttur, kanskje litt bading fra båten og litt dorging? Det er vel programmet for i morgen, i korte trekk.

Ellers bedriver jeg kunstnerisk virksomhet, og et nytt ungdomsverk kan beskues i disse spalter plutselig.

I går natt sov Hun og jeg ute i hagen på vår store, oppblåsbare gjestemadrass. Det vil si, først så vi "The Shining" på hennes Macbook og skulle vi liksom sove. Jadda. Ante ikke at det var så mange rare lyder i hagen vår om natta, jeg. Dessuten var det faktisk litt lyder fra byen, selv om gata vår er veldig stille, var det tross alt lørdag kveld og Månefestival tvers over elva, så litt bråk var det. Og skumle raslelyder fra eføyen rundt eiketreet.

"Redruum, redruum...". Nåja. I kveld var vi på den argentinske filmen "XXY", som handler om en 15-år gammel hermafroditt, dvs. i utgangspunktet en jente, men med tvilen i sitt hjerte og en penis ekstra. Veldig bra, selv om noe ved fremstillingen ble litt rart i mine øyne - poenget i filmen var at foreldrene ikke ville at hun skulle være unormal, men hun oppførte seg veldig rart, og hadde en atferd som var veldig forstyrret. Slik hun ble fremstilt, hadde hun/han åpenbart store psykiske problemer og en tildels uberegnelig fremferd. Men på den annen side skal jeg ikke kjøre PK-behandlingen på filmen selv om jeg tenker at de fremstilte henne veldig unormal likevel.

A propos misforhold mellom kjønn og kropp....

Min Vivs kusine var tidligere i sommer i en heftig avisdebatt med formannen (?) i Landsforeningen for transkjønnede, etter at kusine Anne hadde skrevet denne kronikken. Den handler mest om den forbilledlige toleransen som finnes i Tyrkia for transvestitter. Jeg husker nesten ikke hva debatten inneholdt, men det var åpenbart at landsforeningen ville gjerne tukte Anne for feil bruk av begreper. For det hadde de åpenbart enerett på og definisjonsmakten til å bruke. Noe som selvsagt er meningsløst. Spesielt siden det ikke bare er én. men to foreninger for det som nå heter "transpersoner", altså de som er født i det som for dem oppleves som feil kropp. Mellom disse foreningene er det mye hakking. Og det begynte etterhvert å lukte litt ekkelt martyr av hele greia.

Men selv om noen mennesker bruker sin tilstand til å slå andre i hodet med store Politisk Korrekte hamre, er transkjønnethet uansett et interessant fenomen. Jeg vil anbefale to radioreportasjer fra den amerikanske paraplyradiostasjonen/-organisasjonen NPR. De handler om tenåringer og barn som er transkjønnede, og med intervjuer fra to leger som står for hvert sitt perspektv på behandling av dem.

Link til de to delene i reportasjen om transkjønnede amerikanske barn, deres familier og hvor forskjellig de håndterer det, behandling, utsettelse av puberteten etc. Veldig interessant og spennende. Både tekst på websiden og link til hele episodene.

Del 1: "Two Families Grapple with Sons' Gender Preferences"

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=90247842


Del 2: "Parents Consider Treatment to Delay Son's Puberty:
New Therapy Would Buy Time to Resolve Gender Crisis"



http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=90273278

Varme og hermafroditter

Varmt, varmt, varmt! Nei, jeg klager ikke. Kunne ikke falle meg inn. Men jeg bare konstaterer at det er godt å ha ferie slik at jeg kan velge å sitte i skyggen når det er 30 grader der. I morgen kanskje en båttur, kanskje litt bading fra båten og litt dorging? Det er vel programmet for i morgen, i korte trekk.

Ellers bedriver jeg kunstnerisk virksomhet, og et nytt ungdomsverk kan beskues i disse spalter plutselig.

I går natt sov Hun og jeg ute i hagen på vår store, oppblåsbare gjestemadrass. Det vil si, først så vi "The Shining" på hennes Macbook og skulle vi liksom sove. Jadda. Ante ikke at det var så mange rare lyder i hagen vår om natta, jeg. Dessuten var det faktisk litt lyder fra byen, selv om gata vår er veldig stille, var det tross alt lørdag kveld og Månefestival tvers over elva, så litt bråk var det. Og skumle raslelyder fra eføyen rundt eiketreet.

"Redruum, redruum...". Nåja. I kveld var vi på den argentinske filmen "XXY", som handler om en 15-år gammel hermafroditt, dvs. i utgangspunktet en jente, men med tvilen i sitt hjerte og en penis ekstra. Veldig bra, selv om noe ved fremstillingen ble litt rart i mine øyne - poenget i filmen var at foreldrene ikke ville at hun skulle være unormal, men hun oppførte seg veldig rart, og hadde en atferd som var veldig forstyrret. Slik hun ble fremstilt, hadde hun/han åpenbart store psykiske problemer og en tildels uberegnelig fremferd. Men på den annen side skal jeg ikke kjøre PK-behandlingen på filmen selv om jeg tenker at de fremstilte henne veldig unormal likevel.

A propos misforhold mellom kjønn og kropp....

Min Vivs kusine var tidligere i sommer i en heftig avisdebatt med formannen (?) i Landsforeningen for transkjønnede, etter at kusine Anne hadde skrevet denne kronikken. Den handler mest om den forbilledlige toleransen som finnes i Tyrkia for transvestitter. Jeg husker nesten ikke hva debatten inneholdt, men det var åpenbart at landsforeningen ville gjerne tukte Anne for feil bruk av begreper. For det hadde de åpenbart enerett på og definisjonsmakten til å bruke. Noe som selvsagt er meningsløst. Spesielt siden det ikke bare er én. men to foreninger for det som nå heter "transpersoner", altså de som er født i det som for dem oppleves som feil kropp. Mellom disse foreningene er det mye hakking. Og det begynte etterhvert å lukte litt ekkelt martyr av hele greia.

Men selv om noen mennesker bruker sin tilstand til å slå andre i hodet med store Politisk Korrekte hamre, er transkjønnethet uansett et interessant fenomen. Jeg vil anbefale to radioreportasjer fra den amerikanske paraplyradiostasjonen/-organisasjonen NPR. De handler om tenåringer og barn som er transkjønnede, og med intervjuer fra to leger som står for hvert sitt perspektv på behandling av dem.

Link til de to delene i reportasjen om transkjønnede amerikanske barn, deres familier og hvor forskjellig de håndterer det, behandling, utsettelse av puberteten etc. Veldig interessant og spennende. Både tekst på websiden og link til hele episodene.

Del 1: "Two Families Grapple with Sons' Gender Preferences"

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=90247842


Del 2: "Parents Consider Treatment to Delay Son's Puberty:
New Therapy Would Buy Time to Resolve Gender Crisis"



http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=90273278

Varme og hermafroditter

Varmt, varmt, varmt! Nei, jeg klager ikke. Kunne ikke falle meg inn. Men jeg bare konstaterer at det er godt å ha ferie slik at jeg kan velge å sitte i skyggen når det er 30 grader der. I morgen kanskje en båttur, kanskje litt bading fra båten og litt dorging? Det er vel programmet for i morgen, i korte trekk.

Ellers bedriver jeg kunstnerisk virksomhet, og et nytt ungdomsverk kan beskues i disse spalter plutselig.

I går natt sov Hun og jeg ute i hagen på vår store, oppblåsbare gjestemadrass. Det vil si, først så vi "The Shining" på hennes Macbook og skulle vi liksom sove. Jadda. Ante ikke at det var så mange rare lyder i hagen vår om natta, jeg. Dessuten var det faktisk litt lyder fra byen, selv om gata vår er veldig stille, var det tross alt lørdag kveld og Månefestival tvers over elva, så litt bråk var det. Og skumle raslelyder fra eføyen rundt eiketreet.

"Redruum, redruum...". Nåja. I kveld var vi på den argentinske filmen "XXY", som handler om en 15-år gammel hermafroditt, dvs. i utgangspunktet en jente, men med tvilen i sitt hjerte og en penis ekstra. Veldig bra, selv om noe ved fremstillingen ble litt rart i mine øyne - poenget i filmen var at foreldrene ikke ville at hun skulle være unormal, men hun oppførte seg veldig rart, og hadde en atferd som var veldig forstyrret. Slik hun ble fremstilt, hadde hun/han åpenbart store psykiske problemer og en tildels uberegnelig fremferd. Men på den annen side skal jeg ikke kjøre PK-behandlingen på filmen selv om jeg tenker at de fremstilte henne veldig unormal likevel.

A propos misforhold mellom kjønn og kropp....

Min Vivs kusine var tidligere i sommer i en heftig avisdebatt med formannen (?) i Landsforeningen for transkjønnede, etter at kusine Anne hadde skrevet denne kronikken. Den handler mest om den forbilledlige toleransen som finnes i Tyrkia for transvestitter. Jeg husker nesten ikke hva debatten inneholdt, men det var åpenbart at landsforeningen ville gjerne tukte Anne for feil bruk av begreper. For det hadde de åpenbart enerett på og definisjonsmakten til å bruke. Noe som selvsagt er meningsløst. Spesielt siden det ikke bare er én. men to foreninger for det som nå heter "transpersoner", altså de som er født i det som for dem oppleves som feil kropp. Mellom disse foreningene er det mye hakking. Og det begynte etterhvert å lukte litt ekkelt martyr av hele greia.

Men selv om noen mennesker bruker sin tilstand til å slå andre i hodet med store Politisk Korrekte hamre, er transkjønnethet uansett et interessant fenomen. Jeg vil anbefale to radioreportasjer fra den amerikanske paraplyradiostasjonen/-organisasjonen NPR. De handler om tenåringer og barn som er transkjønnede, og med intervjuer fra to leger som står for hvert sitt perspektv på behandling av dem.

Link til de to delene i reportasjen om transkjønnede amerikanske barn, deres familier og hvor forskjellig de håndterer det, behandling, utsettelse av puberteten etc. Veldig interessant og spennende. Både tekst på websiden og link til hele episodene.

Del 1: "Two Families Grapple with Sons' Gender Preferences"

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=90247842


Del 2: "Parents Consider Treatment to Delay Son's Puberty:
New Therapy Would Buy Time to Resolve Gender Crisis"



http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=90273278

lørdag 26. juli 2008

Ungarsk-norsk ordliste for den forbipasserende turist

Omtrent så mye ungarsk lærer man seg på fire dager. Hva mer trenger du?

S uttales "sj", sz uttales "s". Enkelt? Det vil si at ord som sjokk og sjakk faktisk skrives "sokk" og "sakk".



Igen - ja
Nem - nei
Köszönöm - Takk
Zarva - Stengt
Kijarat - Utgang
Akcion - Salg
Nöi - Damer
Férfi - Herrer
Toalett - toalett
Minden - Hver(t), alt
Nap - dag
D-Nap - D-Dagen (1944)
Utca - gate
Házá - Hus
Kává- Kaffe
Kávaház - Kaffehus
Sör - Øl
Cassa- Kasse
Sörház - Ølstue
Föld - Jorda, bakken

Ungarsk er et meget merkelig språk. TIl tross for noen få lånord er det ikke stort det går an å gjette seg til. Når det gjelder slaviske språk går det an, med for eksempel litt kjennskap til russisk, å gjette seg til hva mye betyr. Ungarsk er jo ikke bare ikke et slavisk språk, det er ikke engang et indo-europeisk språk. Til alt overmål tilhører det de finsk-ugriske språk som igjen hører til den Uralske eller den Ural-Altaiske språkfamilien.

Du milde. Og, som om det ikke er nok: Ungarsk er et agglutinerende språk, i motsetning til vesteuropeiske språk som er flekterende. Om dette forteller Wikipedia:

Ungarsk er et "agglutinerende" språk - der bøynings- og avledningsendene blir lagt til ordstammen både foran, bak og begge samtidig. Svært få ord er lånt fra andre språk - "telefon", "bank" og "posta" er eksempel. Ord som datamaskin - "számítógép" og kamera - "fényképezõgép" viser at ungarsk står i mot lån av ord fra andre språk.



Ungarere var nok relativt svake i engelsk. Det hjalp med tysk, men noen ganger måtte jeg legge godviljen til for å forstå plakater som dette:

Ungarsk-norsk ordliste for den forbipasserende turist

Omtrent så mye ungarsk lærer man seg på fire dager. Hva mer trenger du?

S uttales "sj", sz uttales "s". Enkelt? Det vil si at ord som sjokk og sjakk faktisk skrives "sokk" og "sakk".



Igen - ja
Nem - nei
Köszönöm - Takk
Zarva - Stengt
Kijarat - Utgang
Akcion - Salg
Nöi - Damer
Férfi - Herrer
Toalett - toalett
Minden - Hver(t), alt
Nap - dag
D-Nap - D-Dagen (1944)
Utca - gate
Házá - Hus
Kává- Kaffe
Kávaház - Kaffehus
Sör - Øl
Cassa- Kasse
Sörház - Ølstue
Föld - Jorda, bakken

Ungarsk er et meget merkelig språk. TIl tross for noen få lånord er det ikke stort det går an å gjette seg til. Når det gjelder slaviske språk går det an, med for eksempel litt kjennskap til russisk, å gjette seg til hva mye betyr. Ungarsk er jo ikke bare ikke et slavisk språk, det er ikke engang et indo-europeisk språk. Til alt overmål tilhører det de finsk-ugriske språk som igjen hører til den Uralske eller den Ural-Altaiske språkfamilien.

Du milde. Og, som om det ikke er nok: Ungarsk er et agglutinerende språk, i motsetning til vesteuropeiske språk som er flekterende. Om dette forteller Wikipedia:

Ungarsk er et "agglutinerende" språk - der bøynings- og avledningsendene blir lagt til ordstammen både foran, bak og begge samtidig. Svært få ord er lånt fra andre språk - "telefon", "bank" og "posta" er eksempel. Ord som datamaskin - "számítógép" og kamera - "fényképezõgép" viser at ungarsk står i mot lån av ord fra andre språk.



Ungarere var nok relativt svake i engelsk. Det hjalp med tysk, men noen ganger måtte jeg legge godviljen til for å forstå plakater som dette:

Ungarsk-norsk ordliste for den forbipasserende turist

Omtrent så mye ungarsk lærer man seg på fire dager. Hva mer trenger du?

S uttales "sj", sz uttales "s". Enkelt? Det vil si at ord som sjokk og sjakk faktisk skrives "sokk" og "sakk".



Igen - ja
Nem - nei
Köszönöm - Takk
Zarva - Stengt
Kijarat - Utgang
Akcion - Salg
Nöi - Damer
Férfi - Herrer
Toalett - toalett
Minden - Hver(t), alt
Nap - dag
D-Nap - D-Dagen (1944)
Utca - gate
Házá - Hus
Kává- Kaffe
Kávaház - Kaffehus
Sör - Øl
Cassa- Kasse
Sörház - Ølstue
Föld - Jorda, bakken

Ungarsk er et meget merkelig språk. TIl tross for noen få lånord er det ikke stort det går an å gjette seg til. Når det gjelder slaviske språk går det an, med for eksempel litt kjennskap til russisk, å gjette seg til hva mye betyr. Ungarsk er jo ikke bare ikke et slavisk språk, det er ikke engang et indo-europeisk språk. Til alt overmål tilhører det de finsk-ugriske språk som igjen hører til den Uralske eller den Ural-Altaiske språkfamilien.

Du milde. Og, som om det ikke er nok: Ungarsk er et agglutinerende språk, i motsetning til vesteuropeiske språk som er flekterende. Om dette forteller Wikipedia:

Ungarsk er et "agglutinerende" språk - der bøynings- og avledningsendene blir lagt til ordstammen både foran, bak og begge samtidig. Svært få ord er lånt fra andre språk - "telefon", "bank" og "posta" er eksempel. Ord som datamaskin - "számítógép" og kamera - "fényképezõgép" viser at ungarsk står i mot lån av ord fra andre språk.



Ungarere var nok relativt svake i engelsk. Det hjalp med tysk, men noen ganger måtte jeg legge godviljen til for å forstå plakater som dette:

fredag 25. juli 2008

Budapest

Da har vi vært fire dager i Budapest, og er såre fornøyd. Stor by, monumental, storslåtte bygg. Vakkert beliggende ved Donau, med Buda på den vestre bredden, med gamleby og slott, og Pest på den østre, der alt annet lå. Men ikke egentlig, det var kanskje der vi var mest.



Utsikten fra hotellrommet omfattet det enorme parlamentsbygget, den største bygningen i Ungarn og praktfullt opplyst om kvelden.

Bøker, musikk og noter er spesielt billig i Ungarn, men på den annen side var det meste billig. Den ungarske valutaen forint var verdt omtrent 1/30 av en krone, noe som gjorde alle tall på prislappene astronomiske. Hvis en middagsrett kostet 4000 forinter, var det likevel bare 120 kroner. Altså, gang summen i forinter med 3 og så har du prisen i norske øre.

Maten var utmerket. og ikke minst gulyás (gulasj) som var allestedsnærværende der vi turister ferdes. Men den ungarske gulasjen var en deilig smakfull kjøttsuppe med storfekjøtt og grønnsaker, ikke helt ulikt russisk Solyankasuppe. Ellers var det mye gås og and, noe som gleder oss som liker stekt gakkgakk.

Når det gjelder drikke er det tydelig at Ungarn er et vinland. Jeg gledet meg til å smake ekte Tokaji Aszu, som liksom er kongen av søte hvitviner. Selvdagt mulig å få på polet, men jeg hadde nå engang ikke smakt den før. Så vidt jeg forstod på min hulde viv var de vanlige hvite ungarske vinene også gode. Og så har de en haug med morsomt brennevin og likører, blant annet denne ferskensaken som ikke har noe med amerikanske presidentkandidater å gjøre.



"Barack" betyr altså fersken på ungarsk, forstod jeg etter hvert.
Det man ellers prøver å selge turister er broderte duker, skorter og dilldall, masse tynt porselen og glass og de evinnelige matriosjka-dukkene, som du finner over hele øst-Europa, med ansiktene til sovjetledere, fotballspillere eller paven. Eller kanskje du heller vil ha Jesus-egg?




Som f. eks. Praha har Budapest også et museum om sovjetregimet og kommunist-tiden. I Budapest heter det "House of Terror" og var virkelig et flott sted, det vil si skremmende og forferdelig. Ungarn hadde nemlig også en nazistregjering den siste delen av krigen, og den regjeringen var selvsagt mer enn behjelpelige med å ekspedere så mange jøder som mulig til nazistenes utryddelsesleirer. TIl sammen greide de å myrde én million ungarske jøder, det vil si en sjettedel av alle jøder som døde under Holocaust. Men det meste av museet var viet kommunistdiktaturet, og spesielt opprøret i 1956. Hvis du må velge ut et lite antall steder å besøke i Budapest, vil jeg likevel anbefale "House of Terror". Det blir også sterkere av at gården det ligger i var hovedkvarteret til det beryktede og brutale hemmelige politi under kommunistregimet. Torturcellene og galgene i kjelleren taler sitt tydelige språk om hvordan det gikk med ungarske borgere som kom i sovjetstatens og kommunistlakeienes søkelys.

Den store synagogen i Budapest er nok den flotteste i Europa, og denne skjorten som de solgte utenfor, vitner om at tross alt kan jøder ha en viss selvironi.



Hadde det ikke vært for at folk her heime garantert hadde misforstått og trodd at jeg gjorde narr av det utvalgte folk hadde denne blitt med hjem i kofferten. I stedet tok jeg en med "I don't roll on shabbas", noe som visstnok er et sitat fra "The Big Lebowski".

Men Budapest er nå er spennende, livlig handelsby med kultur og historie hvor enn du snur deg. Det er alltid litt fattgslig å tenke på Norge når jeg reiser i land med så rik kulturhistorie og med så mange mektige kongedynastier på tronen. Ungarn har, som de fleste andre sentral-Europeiske nasjoner, vært delt og hersket over av mange andre i store deler av sin historie. Habsburgene styrte landet fra 1526 til den første verdenskrigs slutt i 1918.

Budapest

Da har vi vært fire dager i Budapest, og er såre fornøyd. Stor by, monumental, storslåtte bygg. Vakkert beliggende ved Donau, med Buda på den vestre bredden, med gamleby og slott, og Pest på den østre, der alt annet lå. Men ikke egentlig, det var kanskje der vi var mest.



Utsikten fra hotellrommet omfattet det enorme parlamentsbygget, den største bygningen i Ungarn og praktfullt opplyst om kvelden.

Bøker, musikk og noter er spesielt billig i Ungarn, men på den annen side var det meste billig. Den ungarske valutaen forint var verdt omtrent 1/30 av en krone, noe som gjorde alle tall på prislappene astronomiske. Hvis en middagsrett kostet 4000 forinter, var det likevel bare 120 kroner. Altså, gang summen i forinter med 3 og så har du prisen i norske øre.

Maten var utmerket. og ikke minst gulyás (gulasj) som var allestedsnærværende der vi turister ferdes. Men den ungarske gulasjen var en deilig smakfull kjøttsuppe med storfekjøtt og grønnsaker, ikke helt ulikt russisk Solyankasuppe. Ellers var det mye gås og and, noe som gleder oss som liker stekt gakkgakk.

Når det gjelder drikke er det tydelig at Ungarn er et vinland. Jeg gledet meg til å smake ekte Tokaji Aszu, som liksom er kongen av søte hvitviner. Selvdagt mulig å få på polet, men jeg hadde nå engang ikke smakt den før. Så vidt jeg forstod på min hulde viv var de vanlige hvite ungarske vinene også gode. Og så har de en haug med morsomt brennevin og likører, blant annet denne ferskensaken som ikke har noe med amerikanske presidentkandidater å gjøre.



"Barack" betyr altså fersken på ungarsk, forstod jeg etter hvert.
Det man ellers prøver å selge turister er broderte duker, skorter og dilldall, masse tynt porselen og glass og de evinnelige matriosjka-dukkene, som du finner over hele øst-Europa, med ansiktene til sovjetledere, fotballspillere eller paven. Eller kanskje du heller vil ha Jesus-egg?




Som f. eks. Praha har Budapest også et museum om sovjetregimet og kommunist-tiden. I Budapest heter det "House of Terror" og var virkelig et flott sted, det vil si skremmende og forferdelig. Ungarn hadde nemlig også en nazistregjering den siste delen av krigen, og den regjeringen var selvsagt mer enn behjelpelige med å ekspedere så mange jøder som mulig til nazistenes utryddelsesleirer. TIl sammen greide de å myrde én million ungarske jøder, det vil si en sjettedel av alle jøder som døde under Holocaust. Men det meste av museet var viet kommunistdiktaturet, og spesielt opprøret i 1956. Hvis du må velge ut et lite antall steder å besøke i Budapest, vil jeg likevel anbefale "House of Terror". Det blir også sterkere av at gården det ligger i var hovedkvarteret til det beryktede og brutale hemmelige politi under kommunistregimet. Torturcellene og galgene i kjelleren taler sitt tydelige språk om hvordan det gikk med ungarske borgere som kom i sovjetstatens og kommunistlakeienes søkelys.

Den store synagogen i Budapest er nok den flotteste i Europa, og denne skjorten som de solgte utenfor, vitner om at tross alt kan jøder ha en viss selvironi.



Hadde det ikke vært for at folk her heime garantert hadde misforstått og trodd at jeg gjorde narr av det utvalgte folk hadde denne blitt med hjem i kofferten. I stedet tok jeg en med "I don't roll on shabbas", noe som visstnok er et sitat fra "The Big Lebowski".

Men Budapest er nå er spennende, livlig handelsby med kultur og historie hvor enn du snur deg. Det er alltid litt fattgslig å tenke på Norge når jeg reiser i land med så rik kulturhistorie og med så mange mektige kongedynastier på tronen. Ungarn har, som de fleste andre sentral-Europeiske nasjoner, vært delt og hersket over av mange andre i store deler av sin historie. Habsburgene styrte landet fra 1526 til den første verdenskrigs slutt i 1918.

Budapest

Da har vi vært fire dager i Budapest, og er såre fornøyd. Stor by, monumental, storslåtte bygg. Vakkert beliggende ved Donau, med Buda på den vestre bredden, med gamleby og slott, og Pest på den østre, der alt annet lå. Men ikke egentlig, det var kanskje der vi var mest.



Utsikten fra hotellrommet omfattet det enorme parlamentsbygget, den største bygningen i Ungarn og praktfullt opplyst om kvelden.

Bøker, musikk og noter er spesielt billig i Ungarn, men på den annen side var det meste billig. Den ungarske valutaen forint var verdt omtrent 1/30 av en krone, noe som gjorde alle tall på prislappene astronomiske. Hvis en middagsrett kostet 4000 forinter, var det likevel bare 120 kroner. Altså, gang summen i forinter med 3 og så har du prisen i norske øre.

Maten var utmerket. og ikke minst gulyás (gulasj) som var allestedsnærværende der vi turister ferdes. Men den ungarske gulasjen var en deilig smakfull kjøttsuppe med storfekjøtt og grønnsaker, ikke helt ulikt russisk Solyankasuppe. Ellers var det mye gås og and, noe som gleder oss som liker stekt gakkgakk.

Når det gjelder drikke er det tydelig at Ungarn er et vinland. Jeg gledet meg til å smake ekte Tokaji Aszu, som liksom er kongen av søte hvitviner. Selvdagt mulig å få på polet, men jeg hadde nå engang ikke smakt den før. Så vidt jeg forstod på min hulde viv var de vanlige hvite ungarske vinene også gode. Og så har de en haug med morsomt brennevin og likører, blant annet denne ferskensaken som ikke har noe med amerikanske presidentkandidater å gjøre.



"Barack" betyr altså fersken på ungarsk, forstod jeg etter hvert.
Det man ellers prøver å selge turister er broderte duker, skorter og dilldall, masse tynt porselen og glass og de evinnelige matriosjka-dukkene, som du finner over hele øst-Europa, med ansiktene til sovjetledere, fotballspillere eller paven. Eller kanskje du heller vil ha Jesus-egg?




Som f. eks. Praha har Budapest også et museum om sovjetregimet og kommunist-tiden. I Budapest heter det "House of Terror" og var virkelig et flott sted, det vil si skremmende og forferdelig. Ungarn hadde nemlig også en nazistregjering den siste delen av krigen, og den regjeringen var selvsagt mer enn behjelpelige med å ekspedere så mange jøder som mulig til nazistenes utryddelsesleirer. TIl sammen greide de å myrde én million ungarske jøder, det vil si en sjettedel av alle jøder som døde under Holocaust. Men det meste av museet var viet kommunistdiktaturet, og spesielt opprøret i 1956. Hvis du må velge ut et lite antall steder å besøke i Budapest, vil jeg likevel anbefale "House of Terror". Det blir også sterkere av at gården det ligger i var hovedkvarteret til det beryktede og brutale hemmelige politi under kommunistregimet. Torturcellene og galgene i kjelleren taler sitt tydelige språk om hvordan det gikk med ungarske borgere som kom i sovjetstatens og kommunistlakeienes søkelys.

Den store synagogen i Budapest er nok den flotteste i Europa, og denne skjorten som de solgte utenfor, vitner om at tross alt kan jøder ha en viss selvironi.



Hadde det ikke vært for at folk her heime garantert hadde misforstått og trodd at jeg gjorde narr av det utvalgte folk hadde denne blitt med hjem i kofferten. I stedet tok jeg en med "I don't roll on shabbas", noe som visstnok er et sitat fra "The Big Lebowski".

Men Budapest er nå er spennende, livlig handelsby med kultur og historie hvor enn du snur deg. Det er alltid litt fattgslig å tenke på Norge når jeg reiser i land med så rik kulturhistorie og med så mange mektige kongedynastier på tronen. Ungarn har, som de fleste andre sentral-Europeiske nasjoner, vært delt og hersket over av mange andre i store deler av sin historie. Habsburgene styrte landet fra 1526 til den første verdenskrigs slutt i 1918.

mandag 14. juli 2008

Det er sikkert bare vinden.

Jeg er alene hjemme i et gammelt hus etter å ha sett "The Orphanage" om kvelden. Dårlig idé. Veldig, veldig dårlig idé.

Det er sikkert bare vinden.

Jeg er alene hjemme i et gammelt hus etter å ha sett "The Orphanage" om kvelden. Dårlig idé. Veldig, veldig dårlig idé.

Det er sikkert bare vinden.

Jeg er alene hjemme i et gammelt hus etter å ha sett "The Orphanage" om kvelden. Dårlig idé. Veldig, veldig dårlig idé.

Nytt ungdomsverk



Og her har jeg brukt noe jeg fant på hobbybutikken, nemlig ferdigblandet sand og lim. Ellers er det fremdeles akryl på lerret, ca 45 x 55cm. Semi-abstrakt ekspresjonisme denne gang. Egentlig vanskeligere enn rettfrem figurativ med teksturbakgrunn, for plutselig skulle "pynten"/bakgrunnen/teksturen ha en mening og en funksjon i seg selv.

Mens jeg malte snudde jeg lerretet med jevne mellomrom for å unngå at det fikk en alt for tydelig retning eller oppe-nede følelse. Derfor peker de to figurene liksom hver sin vei.

Nytt ungdomsverk



Og her har jeg brukt noe jeg fant på hobbybutikken, nemlig ferdigblandet sand og lim. Ellers er det fremdeles akryl på lerret, ca 45 x 55cm. Semi-abstrakt ekspresjonisme denne gang. Egentlig vanskeligere enn rettfrem figurativ med teksturbakgrunn, for plutselig skulle "pynten"/bakgrunnen/teksturen ha en mening og en funksjon i seg selv.

Mens jeg malte snudde jeg lerretet med jevne mellomrom for å unngå at det fikk en alt for tydelig retning eller oppe-nede følelse. Derfor peker de to figurene liksom hver sin vei.

Nytt ungdomsverk



Og her har jeg brukt noe jeg fant på hobbybutikken, nemlig ferdigblandet sand og lim. Ellers er det fremdeles akryl på lerret, ca 45 x 55cm. Semi-abstrakt ekspresjonisme denne gang. Egentlig vanskeligere enn rettfrem figurativ med teksturbakgrunn, for plutselig skulle "pynten"/bakgrunnen/teksturen ha en mening og en funksjon i seg selv.

Mens jeg malte snudde jeg lerretet med jevne mellomrom for å unngå at det fikk en alt for tydelig retning eller oppe-nede følelse. Derfor peker de to figurene liksom hver sin vei.

lørdag 12. juli 2008

Du må pusse tennene dine, Jens

På våre reiser og turer har vi funnet ut at hvis man først skal ha med seg suvenirer hjem, bør det være noe som kan brukes til noe. Ting som kan drikkes (vin/øl), spises (honning eller mystisk hermetikk), ting man kan kle seg i (t-skjorter) eller ting man kan pusse tennene i (tannkrem. Duh.)

Turnéen i Middelhavet ga en del gode anledninger til å shoppe lokale tannkremer. Det er ikke alltid så lett som det kan høres ut, for i mange turistområder av byer er apotekene ikke så mange, og dessuten er det en del Colgate og Pepsodent der, og det har vi nok av hjemme. Men her er litt av utvalget:



fra øverst til nederst har vi her fransk, kroatisk, italiensk, kroatisk, italiensk ("Elgydium", skjønneru) og maltesisk tannkrem. På den annen side er det ikke sikkert de lager egen tannkrem på Malta, men den er i alle fall kjøpt der.
Litt av risikoen med å kjøpe tannkremer som ikke er av kjente kjære merker, er at de noen ganger smaker dritt. De verste hittil har vært "Paradontax" og "Elmex" fra Polen og "Miswak" fra Egypt. Men på den annen side har jeg hatt gode erfraringer med "Paste del Capitane" fra Sicilia, så det er ikke vondt alt som ikke er anbefalt av tolv av åtte norske tannleger.

Du må pusse tennene dine, Jens

På våre reiser og turer har vi funnet ut at hvis man først skal ha med seg suvenirer hjem, bør det være noe som kan brukes til noe. Ting som kan drikkes (vin/øl), spises (honning eller mystisk hermetikk), ting man kan kle seg i (t-skjorter) eller ting man kan pusse tennene i (tannkrem. Duh.)

Turnéen i Middelhavet ga en del gode anledninger til å shoppe lokale tannkremer. Det er ikke alltid så lett som det kan høres ut, for i mange turistområder av byer er apotekene ikke så mange, og dessuten er det en del Colgate og Pepsodent der, og det har vi nok av hjemme. Men her er litt av utvalget:



fra øverst til nederst har vi her fransk, kroatisk, italiensk, kroatisk, italiensk ("Elgydium", skjønneru) og maltesisk tannkrem. På den annen side er det ikke sikkert de lager egen tannkrem på Malta, men den er i alle fall kjøpt der.
Litt av risikoen med å kjøpe tannkremer som ikke er av kjente kjære merker, er at de noen ganger smaker dritt. De verste hittil har vært "Paradontax" og "Elmex" fra Polen og "Miswak" fra Egypt. Men på den annen side har jeg hatt gode erfraringer med "Paste del Capitane" fra Sicilia, så det er ikke vondt alt som ikke er anbefalt av tolv av åtte norske tannleger.

Du må pusse tennene dine, Jens

På våre reiser og turer har vi funnet ut at hvis man først skal ha med seg suvenirer hjem, bør det være noe som kan brukes til noe. Ting som kan drikkes (vin/øl), spises (honning eller mystisk hermetikk), ting man kan kle seg i (t-skjorter) eller ting man kan pusse tennene i (tannkrem. Duh.)

Turnéen i Middelhavet ga en del gode anledninger til å shoppe lokale tannkremer. Det er ikke alltid så lett som det kan høres ut, for i mange turistområder av byer er apotekene ikke så mange, og dessuten er det en del Colgate og Pepsodent der, og det har vi nok av hjemme. Men her er litt av utvalget:



fra øverst til nederst har vi her fransk, kroatisk, italiensk, kroatisk, italiensk ("Elgydium", skjønneru) og maltesisk tannkrem. På den annen side er det ikke sikkert de lager egen tannkrem på Malta, men den er i alle fall kjøpt der.
Litt av risikoen med å kjøpe tannkremer som ikke er av kjente kjære merker, er at de noen ganger smaker dritt. De verste hittil har vært "Paradontax" og "Elmex" fra Polen og "Miswak" fra Egypt. Men på den annen side har jeg hatt gode erfraringer med "Paste del Capitane" fra Sicilia, så det er ikke vondt alt som ikke er anbefalt av tolv av åtte norske tannleger.

Nytt maleri

Herved presenteres mitt nyeste ungdomsverk (man er aldri for gammel til et ungdomsverk). Det heter "Sommerfuglbilde" og er som dere ser et lyst og lett maleri med blomster, sommerfugler og uskyldige barn. Det er laget i akryl på lerret og måler omtrent 1 m x 70 cm.

Nytt maleri

Herved presenteres mitt nyeste ungdomsverk (man er aldri for gammel til et ungdomsverk). Det heter "Sommerfuglbilde" og er som dere ser et lyst og lett maleri med blomster, sommerfugler og uskyldige barn. Det er laget i akryl på lerret og måler omtrent 1 m x 70 cm.

Nytt maleri

Herved presenteres mitt nyeste ungdomsverk (man er aldri for gammel til et ungdomsverk). Det heter "Sommerfuglbilde" og er som dere ser et lyst og lett maleri med blomster, sommerfugler og uskyldige barn. Det er laget i akryl på lerret og måler omtrent 1 m x 70 cm.

tirsdag 8. juli 2008

Beretning om en lukket verden




Så er vi hjemme igjen. På mange måter passet det veldig bra. 7 dager hadde vært for lite, så 12 netter var akkurat passe. Det er litt uvant at jeg nå må finne fram maten selv og at det ikke kommer noe "State Room Attendant" to ganger om dagen for å re senga og lage morsomme dyr av håndklærne, men borte bra, etc etc etc.

Jeg har notert meg at jeg vil tilbake til Kroatia, Barcelona og Malta, blant annet. En halv dag i en by er frustrerende kort.





En så enorm båt er fascinerende å være på av mange grunner, ikke bare størrelsen. Men det var like fascinerende å tilbringe 12 dager i selskap med så mye amerikanere. Jeg kjenner ikke mange amerikanere og har aldri vært i USA. Noen forestillinger har jeg jo, og en av dem er at amerikanere er like forskjellige som alle andre mennesker. På den annen side er det sannsynligvis noen fellestrekk hos dem som vil reise på cruise. Så jeg vil påstå at det er noen utmerkende trekk hos dem jeg delte båt med, og det var omtrent et par tusen. La oss se:

(Med "amerikanere" i det følgende menes altså "amerikanere på cruise i middelhavet") (Og med "amerikanere på cruise i middelhavet" menes altså "En grov forenkling av mitt generelle og subjektive inntrykk av dem jeg tilfeldigvis møtte". Så dette er altså langt fra en antropologisk analyse, kan man si.)

- Amerikanere er over-joviale og utadvendte, snakker gjerne til og med fremmede og gir deg gjerne komplimenter.

- Amerikanere er støyende og tar mye plass. I spisesalen var det lettere å følge med på samtalen på bordet tre meter unna oss enn å høre hva min egen sidemann sa. Der de satt rundt det runde spisebordet og veivet med armene mens de ropte i munnen på hverandre, begynte jeg å fantasere om den scenen i Gudfaren hvor en boss slår en utro tjener til sildesalat med et balltre ved akkurat et slikt bord.

- Amerikanere er noen ganger som store barn. De er lette å få med på leker, hujing og roping, selskapsleker, serviettbretting og dansekurs.

- Amerikanere bruker fremdeles sjekker og sjekkhefter.

- Amerikanere begriper ikke hvorfor man skal operere med noe annet enn dollar.

- Amerikaneres diett er enten enorme porsjoner med fet, varm mat eller nøye utvalgte og low-fat-retter som man gnåler på kokken for å få akkurat som man vil ha det .
- Amerikanere trenger skilt overalt med advarsel om de mest innlysende ting. "Dekket kan være glatt når det er vått". "Trykk på knappen for å trekke ned i toalettet". "Hold i gelenderet når du går ned trappa". "Ikke kast gjenstander over ripa". "Vask hendene med såpe og vann når du har vært på do".



(Det kan hende det var spesielt mye mageinfeksjoner i middelhavet nå om dagen, men hver gang vi gikk inn på et sted for å spise eller kom på båten etter å ha vært i en eller annen by, måtte vi "sanitize" med desinfiserende våtservietter. Sikkert lurt, men mange av oss har uansett for vane å vaske hendene før vi spiser. )

- Amerikanere er veldig glad i å bli fotografert, gjerne i finstasen på "formal dinner". Spesielt damene har åpenbart god rutine på å posere på filmstjernevis, så de stiller seg ubesværet opp foran skipsfotografens bakgrunnslerret med bilde av båten i stjerneskinn eller en italiensk marmortrapp. Der vender de siden til kameraet, legger hodet bakover og blotter tennene i et nybleket smil. Vi norskinger var nok litt mer tilbakeholdne og kresne på når og hvordan vi ville bli avbildet, og ikke så elegant rutinerte.

Beretning om en lukket verden




Så er vi hjemme igjen. På mange måter passet det veldig bra. 7 dager hadde vært for lite, så 12 netter var akkurat passe. Det er litt uvant at jeg nå må finne fram maten selv og at det ikke kommer noe "State Room Attendant" to ganger om dagen for å re senga og lage morsomme dyr av håndklærne, men borte bra, etc etc etc.

Jeg har notert meg at jeg vil tilbake til Kroatia, Barcelona og Malta, blant annet. En halv dag i en by er frustrerende kort.





En så enorm båt er fascinerende å være på av mange grunner, ikke bare størrelsen. Men det var like fascinerende å tilbringe 12 dager i selskap med så mye amerikanere. Jeg kjenner ikke mange amerikanere og har aldri vært i USA. Noen forestillinger har jeg jo, og en av dem er at amerikanere er like forskjellige som alle andre mennesker. På den annen side er det sannsynligvis noen fellestrekk hos dem som vil reise på cruise. Så jeg vil påstå at det er noen utmerkende trekk hos dem jeg delte båt med, og det var omtrent et par tusen. La oss se:

(Med "amerikanere" i det følgende menes altså "amerikanere på cruise i middelhavet") (Og med "amerikanere på cruise i middelhavet" menes altså "En grov forenkling av mitt generelle og subjektive inntrykk av dem jeg tilfeldigvis møtte". Så dette er altså langt fra en antropologisk analyse, kan man si.)

- Amerikanere er over-joviale og utadvendte, snakker gjerne til og med fremmede og gir deg gjerne komplimenter.

- Amerikanere er støyende og tar mye plass. I spisesalen var det lettere å følge med på samtalen på bordet tre meter unna oss enn å høre hva min egen sidemann sa. Der de satt rundt det runde spisebordet og veivet med armene mens de ropte i munnen på hverandre, begynte jeg å fantasere om den scenen i Gudfaren hvor en boss slår en utro tjener til sildesalat med et balltre ved akkurat et slikt bord.

- Amerikanere er noen ganger som store barn. De er lette å få med på leker, hujing og roping, selskapsleker, serviettbretting og dansekurs.

- Amerikanere bruker fremdeles sjekker og sjekkhefter.

- Amerikanere begriper ikke hvorfor man skal operere med noe annet enn dollar.

- Amerikaneres diett er enten enorme porsjoner med fet, varm mat eller nøye utvalgte og low-fat-retter som man gnåler på kokken for å få akkurat som man vil ha det .
- Amerikanere trenger skilt overalt med advarsel om de mest innlysende ting. "Dekket kan være glatt når det er vått". "Trykk på knappen for å trekke ned i toalettet". "Hold i gelenderet når du går ned trappa". "Ikke kast gjenstander over ripa". "Vask hendene med såpe og vann når du har vært på do".



(Det kan hende det var spesielt mye mageinfeksjoner i middelhavet nå om dagen, men hver gang vi gikk inn på et sted for å spise eller kom på båten etter å ha vært i en eller annen by, måtte vi "sanitize" med desinfiserende våtservietter. Sikkert lurt, men mange av oss har uansett for vane å vaske hendene før vi spiser. )

- Amerikanere er veldig glad i å bli fotografert, gjerne i finstasen på "formal dinner". Spesielt damene har åpenbart god rutine på å posere på filmstjernevis, så de stiller seg ubesværet opp foran skipsfotografens bakgrunnslerret med bilde av båten i stjerneskinn eller en italiensk marmortrapp. Der vender de siden til kameraet, legger hodet bakover og blotter tennene i et nybleket smil. Vi norskinger var nok litt mer tilbakeholdne og kresne på når og hvordan vi ville bli avbildet, og ikke så elegant rutinerte.

Beretning om en lukket verden




Så er vi hjemme igjen. På mange måter passet det veldig bra. 7 dager hadde vært for lite, så 12 netter var akkurat passe. Det er litt uvant at jeg nå må finne fram maten selv og at det ikke kommer noe "State Room Attendant" to ganger om dagen for å re senga og lage morsomme dyr av håndklærne, men borte bra, etc etc etc.

Jeg har notert meg at jeg vil tilbake til Kroatia, Barcelona og Malta, blant annet. En halv dag i en by er frustrerende kort.





En så enorm båt er fascinerende å være på av mange grunner, ikke bare størrelsen. Men det var like fascinerende å tilbringe 12 dager i selskap med så mye amerikanere. Jeg kjenner ikke mange amerikanere og har aldri vært i USA. Noen forestillinger har jeg jo, og en av dem er at amerikanere er like forskjellige som alle andre mennesker. På den annen side er det sannsynligvis noen fellestrekk hos dem som vil reise på cruise. Så jeg vil påstå at det er noen utmerkende trekk hos dem jeg delte båt med, og det var omtrent et par tusen. La oss se:

(Med "amerikanere" i det følgende menes altså "amerikanere på cruise i middelhavet") (Og med "amerikanere på cruise i middelhavet" menes altså "En grov forenkling av mitt generelle og subjektive inntrykk av dem jeg tilfeldigvis møtte". Så dette er altså langt fra en antropologisk analyse, kan man si.)

- Amerikanere er over-joviale og utadvendte, snakker gjerne til og med fremmede og gir deg gjerne komplimenter.

- Amerikanere er støyende og tar mye plass. I spisesalen var det lettere å følge med på samtalen på bordet tre meter unna oss enn å høre hva min egen sidemann sa. Der de satt rundt det runde spisebordet og veivet med armene mens de ropte i munnen på hverandre, begynte jeg å fantasere om den scenen i Gudfaren hvor en boss slår en utro tjener til sildesalat med et balltre ved akkurat et slikt bord.

- Amerikanere er noen ganger som store barn. De er lette å få med på leker, hujing og roping, selskapsleker, serviettbretting og dansekurs.

- Amerikanere bruker fremdeles sjekker og sjekkhefter.

- Amerikanere begriper ikke hvorfor man skal operere med noe annet enn dollar.

- Amerikaneres diett er enten enorme porsjoner med fet, varm mat eller nøye utvalgte og low-fat-retter som man gnåler på kokken for å få akkurat som man vil ha det .
- Amerikanere trenger skilt overalt med advarsel om de mest innlysende ting. "Dekket kan være glatt når det er vått". "Trykk på knappen for å trekke ned i toalettet". "Hold i gelenderet når du går ned trappa". "Ikke kast gjenstander over ripa". "Vask hendene med såpe og vann når du har vært på do".



(Det kan hende det var spesielt mye mageinfeksjoner i middelhavet nå om dagen, men hver gang vi gikk inn på et sted for å spise eller kom på båten etter å ha vært i en eller annen by, måtte vi "sanitize" med desinfiserende våtservietter. Sikkert lurt, men mange av oss har uansett for vane å vaske hendene før vi spiser. )

- Amerikanere er veldig glad i å bli fotografert, gjerne i finstasen på "formal dinner". Spesielt damene har åpenbart god rutine på å posere på filmstjernevis, så de stiller seg ubesværet opp foran skipsfotografens bakgrunnslerret med bilde av båten i stjerneskinn eller en italiensk marmortrapp. Der vender de siden til kameraet, legger hodet bakover og blotter tennene i et nybleket smil. Vi norskinger var nok litt mer tilbakeholdne og kresne på når og hvordan vi ville bli avbildet, og ikke så elegant rutinerte.

tirsdag 1. juli 2008

Fra midt i middelhavet

Venezia var fantastisk flott, men befolket kun av turister og de som jobber i den naringen. Om kveldene var det lys i alle forsteetasjer, for der holdt butikkene og restaurantene til I andreetasjene var det morkt, overalt. Sa Venezia er en nesten dod by, veldig fa italienere har rad til a bo der, og mange hus er kjopt opp av rike utlendinger som ikke er der sa ofte.
Men vi fikk sett Markusplassen, Markusbasilikaen og dogepalasset.Alt var aldeles enestaende spektakulart, selvsagt. Sa tok vi en absurd overpriset gondoltur, men ogsa veldig behagelig og interessant, forbi blant annet huset Vivaldi bebodde de siste ti ar av sitt liv og palasset til selveste CAsanova, samt bygningen der Marco Polo bodde.

I gar var det Split i Kroatia, en utrolig hyggelig og flott by (hvertfall gamlebyen der vi gikk), spennende historie og deilig trange gater. Pa en mate som Venezia, men med folk og uten vann.

I dag: pa sjoen. I morgen: Valetta, Malta.
Og sa ma jeg fa referere hva den nevnte gammelsjarmoren Renato sa til Henne ved bardisken:

"You are still a beautiful woman!"

Som man kan forsta, plager det Henne litt at han sa "still".

Cruise-fatigue begynner a tre inn; jeg orker ikke mer av de amerikanske frokostrettene, pancakes, hash brown, waffles, french toast, bacon. Alt dette varme fettet tidlig (vel..) pa dagen kan bli litt mye. Vi spiser nesten hele tiden. JEg husker ikke hvordan det var a vare ordentlig sulten. Men vi holder tappert ut.

Fra midt i middelhavet

Venezia var fantastisk flott, men befolket kun av turister og de som jobber i den naringen. Om kveldene var det lys i alle forsteetasjer, for der holdt butikkene og restaurantene til I andreetasjene var det morkt, overalt. Sa Venezia er en nesten dod by, veldig fa italienere har rad til a bo der, og mange hus er kjopt opp av rike utlendinger som ikke er der sa ofte.
Men vi fikk sett Markusplassen, Markusbasilikaen og dogepalasset.Alt var aldeles enestaende spektakulart, selvsagt. Sa tok vi en absurd overpriset gondoltur, men ogsa veldig behagelig og interessant, forbi blant annet huset Vivaldi bebodde de siste ti ar av sitt liv og palasset til selveste CAsanova, samt bygningen der Marco Polo bodde.

I gar var det Split i Kroatia, en utrolig hyggelig og flott by (hvertfall gamlebyen der vi gikk), spennende historie og deilig trange gater. Pa en mate som Venezia, men med folk og uten vann.

I dag: pa sjoen. I morgen: Valetta, Malta.
Og sa ma jeg fa referere hva den nevnte gammelsjarmoren Renato sa til Henne ved bardisken:

"You are still a beautiful woman!"

Som man kan forsta, plager det Henne litt at han sa "still".

Cruise-fatigue begynner a tre inn; jeg orker ikke mer av de amerikanske frokostrettene, pancakes, hash brown, waffles, french toast, bacon. Alt dette varme fettet tidlig (vel..) pa dagen kan bli litt mye. Vi spiser nesten hele tiden. JEg husker ikke hvordan det var a vare ordentlig sulten. Men vi holder tappert ut.

Fra midt i middelhavet

Venezia var fantastisk flott, men befolket kun av turister og de som jobber i den naringen. Om kveldene var det lys i alle forsteetasjer, for der holdt butikkene og restaurantene til I andreetasjene var det morkt, overalt. Sa Venezia er en nesten dod by, veldig fa italienere har rad til a bo der, og mange hus er kjopt opp av rike utlendinger som ikke er der sa ofte.
Men vi fikk sett Markusplassen, Markusbasilikaen og dogepalasset.Alt var aldeles enestaende spektakulart, selvsagt. Sa tok vi en absurd overpriset gondoltur, men ogsa veldig behagelig og interessant, forbi blant annet huset Vivaldi bebodde de siste ti ar av sitt liv og palasset til selveste CAsanova, samt bygningen der Marco Polo bodde.

I gar var det Split i Kroatia, en utrolig hyggelig og flott by (hvertfall gamlebyen der vi gikk), spennende historie og deilig trange gater. Pa en mate som Venezia, men med folk og uten vann.

I dag: pa sjoen. I morgen: Valetta, Malta.
Og sa ma jeg fa referere hva den nevnte gammelsjarmoren Renato sa til Henne ved bardisken:

"You are still a beautiful woman!"

Som man kan forsta, plager det Henne litt at han sa "still".

Cruise-fatigue begynner a tre inn; jeg orker ikke mer av de amerikanske frokostrettene, pancakes, hash brown, waffles, french toast, bacon. Alt dette varme fettet tidlig (vel..) pa dagen kan bli litt mye. Vi spiser nesten hele tiden. JEg husker ikke hvordan det var a vare ordentlig sulten. Men vi holder tappert ut.