Cruisetilvarelse

Na ma vi skrive fort, for vi sitter pa en gigantisk cruisebat i det joniske hav, pa vei fra Napoli til Venezia og skriver til en pris av en halv dollar pr. minutt Internettid. Men et slikt cruise med 3000 andre i Hawaii-skjorter er en uvirkelig, men deilig erfaring. Snarturer til Cannes, Pisa, Firenze, Roma og Pompeii. 40 grader i skyggen men med to svommebasseng pa dekk og sa mye mat man vil nar man vil. For oss nokterne nordmenn er det skremmende hvor lett det er a venne til luksus. Som det heter i Se og Hor (haha, lissom), vi "velter oss i luksus". I gar kveld satt vi og drakk hvitvin og mojito mens sola gikk i havet bak Capri og Napoli forsvant bak oss. Da kommer man fort over at dette er litt fjollete og surrealistisk, med (som det fremdeles heter i Se og Hor)tjenere pa hver finger.
MAn velger det man vil gjore, og selv om vi ikke oppsokte den fallerte gra sjarmoren Renato, kjent med hiten "Save your love", slo han opp en samtale med Henne da de skulle begge bestille kaffe. Han er nok en luring og ikke uten draget, tross sine omtrent 270 ar.
I morgen, Venezia. Na, espresso og sol. Uff, sa leit vi har det.

Cruisetilvarelse

Na ma vi skrive fort, for vi sitter pa en gigantisk cruisebat i det joniske hav, pa vei fra Napoli til Venezia og skriver til en pris av en halv dollar pr. minutt Internettid. Men et slikt cruise med 3000 andre i Hawaii-skjorter er en uvirkelig, men deilig erfaring. Snarturer til Cannes, Pisa, Firenze, Roma og Pompeii. 40 grader i skyggen men med to svommebasseng pa dekk og sa mye mat man vil nar man vil. For oss nokterne nordmenn er det skremmende hvor lett det er a venne til luksus. Som det heter i Se og Hor (haha, lissom), vi "velter oss i luksus". I gar kveld satt vi og drakk hvitvin og mojito mens sola gikk i havet bak Capri og Napoli forsvant bak oss. Da kommer man fort over at dette er litt fjollete og surrealistisk, med (som det fremdeles heter i Se og Hor)tjenere pa hver finger.
MAn velger det man vil gjore, og selv om vi ikke oppsokte den fallerte gra sjarmoren Renato, kjent med hiten "Save your love", slo han opp en samtale med Henne da de skulle begge bestille kaffe. Han er nok en luring og ikke uten draget, tross sine omtrent 270 ar.
I morgen, Venezia. Na, espresso og sol. Uff, sa leit vi har det.

Cruisetilvarelse

Na ma vi skrive fort, for vi sitter pa en gigantisk cruisebat i det joniske hav, pa vei fra Napoli til Venezia og skriver til en pris av en halv dollar pr. minutt Internettid. Men et slikt cruise med 3000 andre i Hawaii-skjorter er en uvirkelig, men deilig erfaring. Snarturer til Cannes, Pisa, Firenze, Roma og Pompeii. 40 grader i skyggen men med to svommebasseng pa dekk og sa mye mat man vil nar man vil. For oss nokterne nordmenn er det skremmende hvor lett det er a venne til luksus. Som det heter i Se og Hor (haha, lissom), vi "velter oss i luksus". I gar kveld satt vi og drakk hvitvin og mojito mens sola gikk i havet bak Capri og Napoli forsvant bak oss. Da kommer man fort over at dette er litt fjollete og surrealistisk, med (som det fremdeles heter i Se og Hor)tjenere pa hver finger.
MAn velger det man vil gjore, og selv om vi ikke oppsokte den fallerte gra sjarmoren Renato, kjent med hiten "Save your love", slo han opp en samtale med Henne da de skulle begge bestille kaffe. Han er nok en luring og ikke uten draget, tross sine omtrent 270 ar.
I morgen, Venezia. Na, espresso og sol. Uff, sa leit vi har det.

Skvip and the City

Jeg ser lite på TV. Det kan man mene er et godt tegn. Men når jeg først ser på TV, ser jeg bare på nyheter og Pimp my ride. Det er kanskje et litt mer urovekkende tegn.

Men til gjengjeld sitter jeg en del foran iMac-skjermen. Som for eksempel nå. Og nå sitter jeg her for å fortelle deg at det er sjelden jeg blir sint av å se film på kino. Men etter to timer med Sarah Jessica Parker og "Sex and the city" var jeg ganske amper.

Jeg bestemmer meg for at Parker skal få bli med i samme eksklusive klubb som jeg har satt Demi Moore i, nemlig den for skuespillere som ikke er interessante og sexy uansett hvor sløret de ser inn i kamera og uansett hvor dvelende kamera går over deres beinete korpus. I tillegg er "Carrie Bradshaw" alltid så utrolig klovnete kledd. Skal det være en slags vits? Skal det liksom være haute couture? Tror ikke det. Det jeg derimot tror, er at "Sex and the City" kommer til å bli en kultklassiker på grunn av at den kvinnelige hovedrolleinnhaveren konstant er kledd som en Fox tyggegummi.

Det var mye ufrivillig humor i filmen. Som da Carrie følger en venninne rundt i en kostymeforretning før Halloween. Venninnen er kledt som heks, og Carrie sier "I can't believe you are gonna dress up" mens hun selv er utkledt som en krysning mellom Justin Timberlake og Donnie Brasco. Eller da hun skal gifte seg med denne "mr. Big" og han får kalde føtter og nesten ombestemmer seg, hvorpå hun denger løs på ham med blomsterkvasten og skriker "You have HUMILIATED me!" Trøste oss. Halve filmen er henne som går rundt og furter fordi han nesten ikke ville gifte seg med henne.

Jeg er neppe i målgruppa for dette skvalet, men på den annen side var det to timer av mitt liv som aldri kommer tilbake.

Skvip and the City

Jeg ser lite på TV. Det kan man mene er et godt tegn. Men når jeg først ser på TV, ser jeg bare på nyheter og Pimp my ride. Det er kanskje et litt mer urovekkende tegn.

Men til gjengjeld sitter jeg en del foran iMac-skjermen. Som for eksempel nå. Og nå sitter jeg her for å fortelle deg at det er sjelden jeg blir sint av å se film på kino. Men etter to timer med Sarah Jessica Parker og "Sex and the city" var jeg ganske amper.

Jeg bestemmer meg for at Parker skal få bli med i samme eksklusive klubb som jeg har satt Demi Moore i, nemlig den for skuespillere som ikke er interessante og sexy uansett hvor sløret de ser inn i kamera og uansett hvor dvelende kamera går over deres beinete korpus. I tillegg er "Carrie Bradshaw" alltid så utrolig klovnete kledd. Skal det være en slags vits? Skal det liksom være haute couture? Tror ikke det. Det jeg derimot tror, er at "Sex and the City" kommer til å bli en kultklassiker på grunn av at den kvinnelige hovedrolleinnhaveren konstant er kledd som en Fox tyggegummi.

Det var mye ufrivillig humor i filmen. Som da Carrie følger en venninne rundt i en kostymeforretning før Halloween. Venninnen er kledt som heks, og Carrie sier "I can't believe you are gonna dress up" mens hun selv er utkledt som en krysning mellom Justin Timberlake og Donnie Brasco. Eller da hun skal gifte seg med denne "mr. Big" og han får kalde føtter og nesten ombestemmer seg, hvorpå hun denger løs på ham med blomsterkvasten og skriker "You have HUMILIATED me!" Trøste oss. Halve filmen er henne som går rundt og furter fordi han nesten ikke ville gifte seg med henne.

Jeg er neppe i målgruppa for dette skvalet, men på den annen side var det to timer av mitt liv som aldri kommer tilbake.

Skvip and the City

Jeg ser lite på TV. Det kan man mene er et godt tegn. Men når jeg først ser på TV, ser jeg bare på nyheter og Pimp my ride. Det er kanskje et litt mer urovekkende tegn.

Men til gjengjeld sitter jeg en del foran iMac-skjermen. Som for eksempel nå. Og nå sitter jeg her for å fortelle deg at det er sjelden jeg blir sint av å se film på kino. Men etter to timer med Sarah Jessica Parker og "Sex and the city" var jeg ganske amper.

Jeg bestemmer meg for at Parker skal få bli med i samme eksklusive klubb som jeg har satt Demi Moore i, nemlig den for skuespillere som ikke er interessante og sexy uansett hvor sløret de ser inn i kamera og uansett hvor dvelende kamera går over deres beinete korpus. I tillegg er "Carrie Bradshaw" alltid så utrolig klovnete kledd. Skal det være en slags vits? Skal det liksom være haute couture? Tror ikke det. Det jeg derimot tror, er at "Sex and the City" kommer til å bli en kultklassiker på grunn av at den kvinnelige hovedrolleinnhaveren konstant er kledd som en Fox tyggegummi.

Det var mye ufrivillig humor i filmen. Som da Carrie følger en venninne rundt i en kostymeforretning før Halloween. Venninnen er kledt som heks, og Carrie sier "I can't believe you are gonna dress up" mens hun selv er utkledt som en krysning mellom Justin Timberlake og Donnie Brasco. Eller da hun skal gifte seg med denne "mr. Big" og han får kalde føtter og nesten ombestemmer seg, hvorpå hun denger løs på ham med blomsterkvasten og skriker "You have HUMILIATED me!" Trøste oss. Halve filmen er henne som går rundt og furter fordi han nesten ikke ville gifte seg med henne.

Jeg er neppe i målgruppa for dette skvalet, men på den annen side var det to timer av mitt liv som aldri kommer tilbake.

Viktige saker på agendaen i dag. Men så er det også lørdag.

Jeg lovet deg aldri en rosenhage

...men jeg har en helsikes stor rosebusk utenfor stuevinduet.


Og jeg har en del andre vekster som jeg ikke visste at jeg hadde. Og akkurat nå har jeg, i skrivende stund, en illsint kråke som flakser rundt i hagen og skremmer vannet av nabokatten.

Er ikke litt av poenget med tube socks at de skal være i en...tube?

Hurra hurra!

For min lillebror som i går fredag giftet seg med sin F, og følgelig ikke lenger lever i synd. Dessuten skal jeg være med på bryllupsreisen! På en måte.

Viktige saker på agendaen i dag. Men så er det også lørdag.

Jeg lovet deg aldri en rosenhage

...men jeg har en helsikes stor rosebusk utenfor stuevinduet.


Og jeg har en del andre vekster som jeg ikke visste at jeg hadde. Og akkurat nå har jeg, i skrivende stund, en illsint kråke som flakser rundt i hagen og skremmer vannet av nabokatten.

Er ikke litt av poenget med tube socks at de skal være i en...tube?

Hurra hurra!

For min lillebror som i går fredag giftet seg med sin F, og følgelig ikke lenger lever i synd. Dessuten skal jeg være med på bryllupsreisen! På en måte.

Viktige saker på agendaen i dag. Men så er det også lørdag.

Jeg lovet deg aldri en rosenhage

...men jeg har en helsikes stor rosebusk utenfor stuevinduet.


Og jeg har en del andre vekster som jeg ikke visste at jeg hadde. Og akkurat nå har jeg, i skrivende stund, en illsint kråke som flakser rundt i hagen og skremmer vannet av nabokatten.

Er ikke litt av poenget med tube socks at de skal være i en...tube?

Hurra hurra!

For min lillebror som i går fredag giftet seg med sin F, og følgelig ikke lenger lever i synd. Dessuten skal jeg være med på bryllupsreisen! På en måte.

Update

En sjømann merker havets våg mange dager etterpå

Siden sist skal det herved noteres at vi har gjennomført Den Store Båtturen, en utflukt med barn og overnatting og reise til et fremmed land. Det vil si Strömstad. Men vit dette, at det er lite så nervepirrende og traumatiserende som å buksere seg inn i en ukjent havn på en solblank sommerlørdag da alle og hans oldemor er i havna, la oss si på Skjærhalden, for å se ferskingene med ny båt prøve å legge til for å tanke diesel. Dette var en av anledningene da lykken var bedre enn forstanden, så å si. Lite annet enn lykken gjorde at vi kom oss der i fra uten å skade andres eller egen båt. Og guttungen som betjente dieselpumpene i havna var nok slett ikke imponert.

Hvorom allting er. Vi badet fra båten i en smul svensk skjærgårdsvik og kom nesten uten riper i glassfiberen inn i i en alt for liten båtplass. Vi var så glade for å ha funnet en plass, men etter at vi hadde pustet ut og spist middag på havna, kom det to fyrer med en lite fornøyd beskjed fra eieren av plassen, som måtte gjøre vendereis med sin båt da han kom. Ok, det var klønete av oss og det kostet oss noen hundrelapper. Men vi fant ut at det går bra å sove i den nye skuta, til tross for at indre havn i Strömstad ikke er noe rolig og stille sted på en sommerlørdag.




Og det kan da heller ikke være så aller verst å sitte i baugen mens vi svisjer over de blå bølger i Hvaler-skjærgården heller.

Jeg har lovet min bedre halvdel å påpeke at det i stor grad var takket være Hennes navigering og kartlesning at vi fant frem. Hun måtte bare få lov til å holde kartet opp-ned, da gikk det med ett veldig bra. Dersom noen skulle sveve i den villfarelse at hun ikke behersker avansert draftbruk.
Men alle var enige om at det hadde vært en Fin Tur. Hele søndag ettermiddag var jeg ganske sjøsyk etter vi kom i land, og jeg kjenner fremdeles i dag (onsdag kveld) at det duver litt frem og tilbake. Så det var et døgn på de store hav som satte sine spor.
Neste gang: Litt tryggere når vi skal legge til på vanskeligere steder (som ved brygga her i byen) og litt mer research før vi fortøyer for natten.

Ellers

Ellers drar det seg mot tre store begivenheter: Min Vivs store bursdag, som markerer tretti-ti vintre. Dernest sommerferie for oss i utdanningsbransjen, og for det tredje sommerens hovedutflukt, 12 dager cruise i Middelhavet med blåhårede amerikanske damer. Det skal være meg en fryd å lounge sammen med dem på dekket av "Brilliance of the Seas", pluss utflukter til Cannes, Roma, Pisa, Malta, Split og Barcelona. Skip ohoi og en blå parasolldrink til, takk.

Og forøvrig

Doktormiddag for Hennes kusine i går. Kusine A (Midt på siden) har med stor bravur gjennomført disputas for doktorgraden i antropologi. Det er litt stas at man har høytidelige tradisjoner for markering av en doktorand i Norge. Det ene kommisjonsmedlemmet tok sin doktorgrad i Tyskland, og fortalte at det eneste hun ble markert med etter sin disputas der, var et klamt håndtrykk av veilederen og en av hans bøker. Da er det litt mer festivitas over treretters middag på Risvollen.

Update

En sjømann merker havets våg mange dager etterpå

Siden sist skal det herved noteres at vi har gjennomført Den Store Båtturen, en utflukt med barn og overnatting og reise til et fremmed land. Det vil si Strömstad. Men vit dette, at det er lite så nervepirrende og traumatiserende som å buksere seg inn i en ukjent havn på en solblank sommerlørdag da alle og hans oldemor er i havna, la oss si på Skjærhalden, for å se ferskingene med ny båt prøve å legge til for å tanke diesel. Dette var en av anledningene da lykken var bedre enn forstanden, så å si. Lite annet enn lykken gjorde at vi kom oss der i fra uten å skade andres eller egen båt. Og guttungen som betjente dieselpumpene i havna var nok slett ikke imponert.

Hvorom allting er. Vi badet fra båten i en smul svensk skjærgårdsvik og kom nesten uten riper i glassfiberen inn i i en alt for liten båtplass. Vi var så glade for å ha funnet en plass, men etter at vi hadde pustet ut og spist middag på havna, kom det to fyrer med en lite fornøyd beskjed fra eieren av plassen, som måtte gjøre vendereis med sin båt da han kom. Ok, det var klønete av oss og det kostet oss noen hundrelapper. Men vi fant ut at det går bra å sove i den nye skuta, til tross for at indre havn i Strömstad ikke er noe rolig og stille sted på en sommerlørdag.




Og det kan da heller ikke være så aller verst å sitte i baugen mens vi svisjer over de blå bølger i Hvaler-skjærgården heller.

Jeg har lovet min bedre halvdel å påpeke at det i stor grad var takket være Hennes navigering og kartlesning at vi fant frem. Hun måtte bare få lov til å holde kartet opp-ned, da gikk det med ett veldig bra. Dersom noen skulle sveve i den villfarelse at hun ikke behersker avansert draftbruk.
Men alle var enige om at det hadde vært en Fin Tur. Hele søndag ettermiddag var jeg ganske sjøsyk etter vi kom i land, og jeg kjenner fremdeles i dag (onsdag kveld) at det duver litt frem og tilbake. Så det var et døgn på de store hav som satte sine spor.
Neste gang: Litt tryggere når vi skal legge til på vanskeligere steder (som ved brygga her i byen) og litt mer research før vi fortøyer for natten.

Ellers

Ellers drar det seg mot tre store begivenheter: Min Vivs store bursdag, som markerer tretti-ti vintre. Dernest sommerferie for oss i utdanningsbransjen, og for det tredje sommerens hovedutflukt, 12 dager cruise i Middelhavet med blåhårede amerikanske damer. Det skal være meg en fryd å lounge sammen med dem på dekket av "Brilliance of the Seas", pluss utflukter til Cannes, Roma, Pisa, Malta, Split og Barcelona. Skip ohoi og en blå parasolldrink til, takk.

Og forøvrig

Doktormiddag for Hennes kusine i går. Kusine A (Midt på siden) har med stor bravur gjennomført disputas for doktorgraden i antropologi. Det er litt stas at man har høytidelige tradisjoner for markering av en doktorand i Norge. Det ene kommisjonsmedlemmet tok sin doktorgrad i Tyskland, og fortalte at det eneste hun ble markert med etter sin disputas der, var et klamt håndtrykk av veilederen og en av hans bøker. Da er det litt mer festivitas over treretters middag på Risvollen.

Update

En sjømann merker havets våg mange dager etterpå

Siden sist skal det herved noteres at vi har gjennomført Den Store Båtturen, en utflukt med barn og overnatting og reise til et fremmed land. Det vil si Strömstad. Men vit dette, at det er lite så nervepirrende og traumatiserende som å buksere seg inn i en ukjent havn på en solblank sommerlørdag da alle og hans oldemor er i havna, la oss si på Skjærhalden, for å se ferskingene med ny båt prøve å legge til for å tanke diesel. Dette var en av anledningene da lykken var bedre enn forstanden, så å si. Lite annet enn lykken gjorde at vi kom oss der i fra uten å skade andres eller egen båt. Og guttungen som betjente dieselpumpene i havna var nok slett ikke imponert.

Hvorom allting er. Vi badet fra båten i en smul svensk skjærgårdsvik og kom nesten uten riper i glassfiberen inn i i en alt for liten båtplass. Vi var så glade for å ha funnet en plass, men etter at vi hadde pustet ut og spist middag på havna, kom det to fyrer med en lite fornøyd beskjed fra eieren av plassen, som måtte gjøre vendereis med sin båt da han kom. Ok, det var klønete av oss og det kostet oss noen hundrelapper. Men vi fant ut at det går bra å sove i den nye skuta, til tross for at indre havn i Strömstad ikke er noe rolig og stille sted på en sommerlørdag.




Og det kan da heller ikke være så aller verst å sitte i baugen mens vi svisjer over de blå bølger i Hvaler-skjærgården heller.

Jeg har lovet min bedre halvdel å påpeke at det i stor grad var takket være Hennes navigering og kartlesning at vi fant frem. Hun måtte bare få lov til å holde kartet opp-ned, da gikk det med ett veldig bra. Dersom noen skulle sveve i den villfarelse at hun ikke behersker avansert draftbruk.
Men alle var enige om at det hadde vært en Fin Tur. Hele søndag ettermiddag var jeg ganske sjøsyk etter vi kom i land, og jeg kjenner fremdeles i dag (onsdag kveld) at det duver litt frem og tilbake. Så det var et døgn på de store hav som satte sine spor.
Neste gang: Litt tryggere når vi skal legge til på vanskeligere steder (som ved brygga her i byen) og litt mer research før vi fortøyer for natten.

Ellers

Ellers drar det seg mot tre store begivenheter: Min Vivs store bursdag, som markerer tretti-ti vintre. Dernest sommerferie for oss i utdanningsbransjen, og for det tredje sommerens hovedutflukt, 12 dager cruise i Middelhavet med blåhårede amerikanske damer. Det skal være meg en fryd å lounge sammen med dem på dekket av "Brilliance of the Seas", pluss utflukter til Cannes, Roma, Pisa, Malta, Split og Barcelona. Skip ohoi og en blå parasolldrink til, takk.

Og forøvrig

Doktormiddag for Hennes kusine i går. Kusine A (Midt på siden) har med stor bravur gjennomført disputas for doktorgraden i antropologi. Det er litt stas at man har høytidelige tradisjoner for markering av en doktorand i Norge. Det ene kommisjonsmedlemmet tok sin doktorgrad i Tyskland, og fortalte at det eneste hun ble markert med etter sin disputas der, var et klamt håndtrykk av veilederen og en av hans bøker. Da er det litt mer festivitas over treretters middag på Risvollen.