Hva ER det du sier

Hva ER det du sier

Hva ER det du sier

Fra gutteromstudioet 2

Og noen timer fredag kveld med gitaren og Logic Express kan altså avstedkomme dette mesterverket, hele ett og et halv minutt med både pling og plong.

Fra gutteromstudioet 2

Og noen timer fredag kveld med gitaren og Logic Express kan altså avstedkomme dette mesterverket, hele ett og et halv minutt med både pling og plong.

Fra gutteromstudioet 2

Og noen timer fredag kveld med gitaren og Logic Express kan altså avstedkomme dette mesterverket, hele ett og et halv minutt med både pling og plong.

Dagens ikke-nyheter

Dagbladet kan melde at Amy Winehouse bruker marihuana og at Thomas Seltzer i Turboneger har brukt kokain.

Jaha.

På den annen side,dagbladet.no har også hele uken brukt plass på å fortelle at Marianne Aulie kler av seg og synes alle andre er slemme og teite, så jeg trenger ikke akkurat spille overrasket over at avisen bruker en del sider på selvfølgeligheter om ubetydeligheter.

Jeg er gressenkemann i helgen, og lager mystisk musikk med nyinnkjøpt Logic Express og besynderlige gitarfiltre. Watch this space.

Dagens ikke-nyheter

Dagbladet kan melde at Amy Winehouse bruker marihuana og at Thomas Seltzer i Turboneger har brukt kokain.

Jaha.

På den annen side,dagbladet.no har også hele uken brukt plass på å fortelle at Marianne Aulie kler av seg og synes alle andre er slemme og teite, så jeg trenger ikke akkurat spille overrasket over at avisen bruker en del sider på selvfølgeligheter om ubetydeligheter.

Jeg er gressenkemann i helgen, og lager mystisk musikk med nyinnkjøpt Logic Express og besynderlige gitarfiltre. Watch this space.

Dagens ikke-nyheter

Dagbladet kan melde at Amy Winehouse bruker marihuana og at Thomas Seltzer i Turboneger har brukt kokain.

Jaha.

På den annen side,dagbladet.no har også hele uken brukt plass på å fortelle at Marianne Aulie kler av seg og synes alle andre er slemme og teite, så jeg trenger ikke akkurat spille overrasket over at avisen bruker en del sider på selvfølgeligheter om ubetydeligheter.

Jeg er gressenkemann i helgen, og lager mystisk musikk med nyinnkjøpt Logic Express og besynderlige gitarfiltre. Watch this space.

Jon Fosses siste: en etymologisk analyse

Det later til at Jon Fosses bok "Andvake" er det største kunstverk i moderne litteraturhistorie og på høyde med Mosebøkene, skal vi tro høstens anmeldelser.

Jeg aner ikke hva "Andvake" betyr, men før jeg googler på tittelen og blir klok og vis (som man blir etter å ha googlet), skal jeg fremkaste noen teorier om dette ordets bruksområder og mulige betydninger.

Som substantiv:

"Hei, jeg vil fortelle deg om Jesus. Blir du med på andvake i kirkeklubben i kveld?"

Som verb:

"Du kan ikke gå her og andvake hele dagen!"

Som adjektiv:

"Politikerne greier ikke å gjøre noe riktig. De er helt andvake alle sammen, og en lobotomert neseape kunne gjort jobben deres."

Som adverb:

"Aune Sand løper. Aune Sand løper andvake".

Som zoologisk begrep:

"Norske våtmarker er viktige for andvaken til spesielt grågås og stokkand."

Som medisinsk term:

"Kjetil var ikke på skolen i går da han hadde et snev av andvake."


Som telleord:

"Jørgen er fus og du er andvake."

Jon Fosses siste: en etymologisk analyse

Det later til at Jon Fosses bok "Andvake" er det største kunstverk i moderne litteraturhistorie og på høyde med Mosebøkene, skal vi tro høstens anmeldelser.

Jeg aner ikke hva "Andvake" betyr, men før jeg googler på tittelen og blir klok og vis (som man blir etter å ha googlet), skal jeg fremkaste noen teorier om dette ordets bruksområder og mulige betydninger.

Som substantiv:

"Hei, jeg vil fortelle deg om Jesus. Blir du med på andvake i kirkeklubben i kveld?"

Som verb:

"Du kan ikke gå her og andvake hele dagen!"

Som adjektiv:

"Politikerne greier ikke å gjøre noe riktig. De er helt andvake alle sammen, og en lobotomert neseape kunne gjort jobben deres."

Som adverb:

"Aune Sand løper. Aune Sand løper andvake".

Som zoologisk begrep:

"Norske våtmarker er viktige for andvaken til spesielt grågås og stokkand."

Som medisinsk term:

"Kjetil var ikke på skolen i går da han hadde et snev av andvake."


Som telleord:

"Jørgen er fus og du er andvake."

Jon Fosses siste: en etymologisk analyse

Det later til at Jon Fosses bok "Andvake" er det største kunstverk i moderne litteraturhistorie og på høyde med Mosebøkene, skal vi tro høstens anmeldelser.

Jeg aner ikke hva "Andvake" betyr, men før jeg googler på tittelen og blir klok og vis (som man blir etter å ha googlet), skal jeg fremkaste noen teorier om dette ordets bruksområder og mulige betydninger.

Som substantiv:

"Hei, jeg vil fortelle deg om Jesus. Blir du med på andvake i kirkeklubben i kveld?"

Som verb:

"Du kan ikke gå her og andvake hele dagen!"

Som adjektiv:

"Politikerne greier ikke å gjøre noe riktig. De er helt andvake alle sammen, og en lobotomert neseape kunne gjort jobben deres."

Som adverb:

"Aune Sand løper. Aune Sand løper andvake".

Som zoologisk begrep:

"Norske våtmarker er viktige for andvaken til spesielt grågås og stokkand."

Som medisinsk term:

"Kjetil var ikke på skolen i går da han hadde et snev av andvake."


Som telleord:

"Jørgen er fus og du er andvake."

Hold grisepraten for Dem selv

Jeg er ikke sikker, men jeg har en klar følelse av at dagbladet.no forteller at det foregår noe lugubert både i kongehuset, politikken og fotballen.

Hold grisepraten for Dem selv

Jeg er ikke sikker, men jeg har en klar følelse av at dagbladet.no forteller at det foregår noe lugubert både i kongehuset, politikken og fotballen.

Hold grisepraten for Dem selv

Jeg er ikke sikker, men jeg har en klar følelse av at dagbladet.no forteller at det foregår noe lugubert både i kongehuset, politikken og fotballen.

Gjør leksene dine

... så kommer du aldri til å sitte på TV og påstå at elefanter er større enn månen.

Gjør leksene dine

... så kommer du aldri til å sitte på TV og påstå at elefanter er større enn månen.

Gjør leksene dine

... så kommer du aldri til å sitte på TV og påstå at elefanter er større enn månen.

Noe á la Nola

Født som jeg er under en heldig stjerne, rakk jeg akkurat hjem til Norge i tide til at min favorittskuespiller Nola Rae hadde ny forestilling her i byen. Hun spiller heldigvis relativt ofte i Norge, selv om hun turnerer hele verden hele tiden. Og at vårt lokale ungdomskulturhus St Croix-huset får booket henne er ikke annet enn et kupp.

Det er ingen overdrivelse å kalle henne mimens ukronede dronning, som det stod i programmet, om hun enn er beklagelig lite kjent selv blant folk som liker teater. Men når vi vet hvilke middelmådigheter som blir populære i Norge (ikke nødvendigvis bare skuespillere) skjønner jeg at det egentlig bare er TV-tid hun mangler for å fylle opp salene rundt om.

Sist jeg så henne (og dette blogget jeg antakeligvis hektisk om) var jeg en av dem som ble tildelt oppgaver i stykket, og måtte med en potet i hånden opp på scenen og agere Sir Walter Raleigh. (Edit: Dette var langt morsommere enn jeg ser at det virker)


Denne gangen slapp jeg noe medvirkning, sikkert fordi hun hadde med seg svensken Lasse Åkerlund. Først spilte han Shakespeares "Macbeth" med matvarer, deretter spilte Rae "Hamlet" med hansker og hender, deretter spilte de "Romeo og Julie" sammen. Og som alltid lo jeg så jeg gråt.

Jeg har regnet meg frem til at dette må være den femte gangen jeg ser henne, og den første var "And the ship sailed on", som hun spilte i Oslo for minst 12 år siden.
Siden har jeg sett en forestilling der Napoleon var viktig, én om Mozart, én om dronning Elizabeth og så denne. Dette er også første gangen noensinne jeg har hørt henne si noe - på engelsk-svensk.

Noe á la Nola

Født som jeg er under en heldig stjerne, rakk jeg akkurat hjem til Norge i tide til at min favorittskuespiller Nola Rae hadde ny forestilling her i byen. Hun spiller heldigvis relativt ofte i Norge, selv om hun turnerer hele verden hele tiden. Og at vårt lokale ungdomskulturhus St Croix-huset får booket henne er ikke annet enn et kupp.

Det er ingen overdrivelse å kalle henne mimens ukronede dronning, som det stod i programmet, om hun enn er beklagelig lite kjent selv blant folk som liker teater. Men når vi vet hvilke middelmådigheter som blir populære i Norge (ikke nødvendigvis bare skuespillere) skjønner jeg at det egentlig bare er TV-tid hun mangler for å fylle opp salene rundt om.

Sist jeg så henne (og dette blogget jeg antakeligvis hektisk om) var jeg en av dem som ble tildelt oppgaver i stykket, og måtte med en potet i hånden opp på scenen og agere Sir Walter Raleigh. (Edit: Dette var langt morsommere enn jeg ser at det virker)


Denne gangen slapp jeg noe medvirkning, sikkert fordi hun hadde med seg svensken Lasse Åkerlund. Først spilte han Shakespeares "Macbeth" med matvarer, deretter spilte Rae "Hamlet" med hansker og hender, deretter spilte de "Romeo og Julie" sammen. Og som alltid lo jeg så jeg gråt.

Jeg har regnet meg frem til at dette må være den femte gangen jeg ser henne, og den første var "And the ship sailed on", som hun spilte i Oslo for minst 12 år siden.
Siden har jeg sett en forestilling der Napoleon var viktig, én om Mozart, én om dronning Elizabeth og så denne. Dette er også første gangen noensinne jeg har hørt henne si noe - på engelsk-svensk.

Noe á la Nola

Født som jeg er under en heldig stjerne, rakk jeg akkurat hjem til Norge i tide til at min favorittskuespiller Nola Rae hadde ny forestilling her i byen. Hun spiller heldigvis relativt ofte i Norge, selv om hun turnerer hele verden hele tiden. Og at vårt lokale ungdomskulturhus St Croix-huset får booket henne er ikke annet enn et kupp.

Det er ingen overdrivelse å kalle henne mimens ukronede dronning, som det stod i programmet, om hun enn er beklagelig lite kjent selv blant folk som liker teater. Men når vi vet hvilke middelmådigheter som blir populære i Norge (ikke nødvendigvis bare skuespillere) skjønner jeg at det egentlig bare er TV-tid hun mangler for å fylle opp salene rundt om.

Sist jeg så henne (og dette blogget jeg antakeligvis hektisk om) var jeg en av dem som ble tildelt oppgaver i stykket, og måtte med en potet i hånden opp på scenen og agere Sir Walter Raleigh. (Edit: Dette var langt morsommere enn jeg ser at det virker)


Denne gangen slapp jeg noe medvirkning, sikkert fordi hun hadde med seg svensken Lasse Åkerlund. Først spilte han Shakespeares "Macbeth" med matvarer, deretter spilte Rae "Hamlet" med hansker og hender, deretter spilte de "Romeo og Julie" sammen. Og som alltid lo jeg så jeg gråt.

Jeg har regnet meg frem til at dette må være den femte gangen jeg ser henne, og den første var "And the ship sailed on", som hun spilte i Oslo for minst 12 år siden.
Siden har jeg sett en forestilling der Napoleon var viktig, én om Mozart, én om dronning Elizabeth og så denne. Dette er også første gangen noensinne jeg har hørt henne si noe - på engelsk-svensk.

Krakow

Kort rapport fra noen dager i Krakow:

1. Nydelig by, flott bysentrum med velholdte historiske bygninger. Slik det gjerne er de stedene turistene drar litt penger med seg. Men Stare Miasto (gamlebyen) er, lik Praha, oversiktlig, spennende og sjarmerende. Det store torget som utgjør det naturlige sentrum er aldri kjedelig og tomt. Alltid masse folk, gateartister, uterestauranter, mye å se på.

2. Utrolig billig mat. Du kan trygt velge de dyreste restaurantene og spise det beste de har. Glimrende service, og selv på steder som det kjente restaurant Wentzl på torget kommer ikke hovedretten over 130 kroner.

3. Mengder av gode bokhandler, men ikke alle har avdeling for engelske bøker. Fler-etasjes-magasinet Empik på torget har også to etasjer med musikk. Helt nye utgivelser koster ca 120 kroner (ca 60 zloty) men også mengder av billig musikk og filmer.

4. Lett å gjøre utflukter. Mange arrangerer turer til Auschwitz med guiding, og uansett hva du tror du har lyst til eller synes er ubehagelig SKAL du reise til Auschwitz. At noen norske skoler ikke legger til rette for at elevene kan reise dit, og at de må gjøre det i ferien, er patetisk. For at barn og ungdom skal vokse opp til anstendige mennesker som har et snev av erkjennelse for rett og galt., SKAL de se Auschwitz. Og det skal du også.

5. Men det er lett å kjøpe utflukter til alt annet også, og er du skral til beins kan du bli kjørt rundt i byen i el-bil eller hestedrosje.

6. Den jødiske bydelen Kazimierz er mer rufsete, men også mer ekte og frodig enn det gamle sentrum. Vi spiste sefardisk karpe på restaurant Ariel, der etter sigende Stephen Spielberg falt i staver over maten og atmosfæren da han bodde i Krakow under innspillingen av Schindlers liste. Schindlers fabrikk ligger i Kazimierz, og er (blir?) museum, uten at vi var der. Vi gikk litt på måfå og kom til en fabrikk, men neppe den.

7. Det gamle kongeslottet ligger på Wavel hill. Mye flott, men du betaler separat for å se "state rooms", de private kongelige gemakker, og våpensamlingen. SIden alt også åpnet til forskjellige tider, var det litt tungvint. Vi ville se alt når det passet oss, men fikk sett skattekammeret, våpensamlingen og de forskjellige state rooms. Fikk litt følelsen av at disse var møblert litt tilfeldig med møbler og gjenstander som hørte til på slottet,men de var selvsagt fantastisk fornemme, spesielt den store tronsalen, der taket er dekorert med 30 figurhoder.

8. Vi gikk også tilfeldig inn i noen kirker (fransiskanernes og dominikanernes) på kvelden og fikk en dose stillhet, messe, røkelse og musikk. Aldeles gratis, og så føles det fint å tenne noen lys for noe(n) for deg selv. Selv om vi følte oss litt teite som ikke visste hvordan man ba, korset seg med vievann eller knelte for alteret tror jeg ikke noen var støtt over at vi var der. Hadde den kongelige norske protestantiske kirke fungert så fleksibelt og raust hadde kanskje besøket tatt seg opp.
I tillegg var vi på en kammerkonsert i St. Peter og St. Paulus-kirken (jesuittene), med noen saftige svisker, spilt utmerket og virituost om enn litt for fort. Morsom gubbe blant de relativt få publikummerne huffet seg fært over at noen klappet mellom satsene i enkelte verk. Jada, du forfengelige mann. Vi skjønner at du er en sofistikert konsertgjenger, men la dem nå klappe.

Og enda er det flere vers men jeg kan ikke flere.

Krakow

Kort rapport fra noen dager i Krakow:

1. Nydelig by, flott bysentrum med velholdte historiske bygninger. Slik det gjerne er de stedene turistene drar litt penger med seg. Men Stare Miasto (gamlebyen) er, lik Praha, oversiktlig, spennende og sjarmerende. Det store torget som utgjør det naturlige sentrum er aldri kjedelig og tomt. Alltid masse folk, gateartister, uterestauranter, mye å se på.

2. Utrolig billig mat. Du kan trygt velge de dyreste restaurantene og spise det beste de har. Glimrende service, og selv på steder som det kjente restaurant Wentzl på torget kommer ikke hovedretten over 130 kroner.

3. Mengder av gode bokhandler, men ikke alle har avdeling for engelske bøker. Fler-etasjes-magasinet Empik på torget har også to etasjer med musikk. Helt nye utgivelser koster ca 120 kroner (ca 60 zloty) men også mengder av billig musikk og filmer.

4. Lett å gjøre utflukter. Mange arrangerer turer til Auschwitz med guiding, og uansett hva du tror du har lyst til eller synes er ubehagelig SKAL du reise til Auschwitz. At noen norske skoler ikke legger til rette for at elevene kan reise dit, og at de må gjøre det i ferien, er patetisk. For at barn og ungdom skal vokse opp til anstendige mennesker som har et snev av erkjennelse for rett og galt., SKAL de se Auschwitz. Og det skal du også.

5. Men det er lett å kjøpe utflukter til alt annet også, og er du skral til beins kan du bli kjørt rundt i byen i el-bil eller hestedrosje.

6. Den jødiske bydelen Kazimierz er mer rufsete, men også mer ekte og frodig enn det gamle sentrum. Vi spiste sefardisk karpe på restaurant Ariel, der etter sigende Stephen Spielberg falt i staver over maten og atmosfæren da han bodde i Krakow under innspillingen av Schindlers liste. Schindlers fabrikk ligger i Kazimierz, og er (blir?) museum, uten at vi var der. Vi gikk litt på måfå og kom til en fabrikk, men neppe den.

7. Det gamle kongeslottet ligger på Wavel hill. Mye flott, men du betaler separat for å se "state rooms", de private kongelige gemakker, og våpensamlingen. SIden alt også åpnet til forskjellige tider, var det litt tungvint. Vi ville se alt når det passet oss, men fikk sett skattekammeret, våpensamlingen og de forskjellige state rooms. Fikk litt følelsen av at disse var møblert litt tilfeldig med møbler og gjenstander som hørte til på slottet,men de var selvsagt fantastisk fornemme, spesielt den store tronsalen, der taket er dekorert med 30 figurhoder.

8. Vi gikk også tilfeldig inn i noen kirker (fransiskanernes og dominikanernes) på kvelden og fikk en dose stillhet, messe, røkelse og musikk. Aldeles gratis, og så føles det fint å tenne noen lys for noe(n) for deg selv. Selv om vi følte oss litt teite som ikke visste hvordan man ba, korset seg med vievann eller knelte for alteret tror jeg ikke noen var støtt over at vi var der. Hadde den kongelige norske protestantiske kirke fungert så fleksibelt og raust hadde kanskje besøket tatt seg opp.
I tillegg var vi på en kammerkonsert i St. Peter og St. Paulus-kirken (jesuittene), med noen saftige svisker, spilt utmerket og virituost om enn litt for fort. Morsom gubbe blant de relativt få publikummerne huffet seg fært over at noen klappet mellom satsene i enkelte verk. Jada, du forfengelige mann. Vi skjønner at du er en sofistikert konsertgjenger, men la dem nå klappe.

Og enda er det flere vers men jeg kan ikke flere.

Krakow

Kort rapport fra noen dager i Krakow:

1. Nydelig by, flott bysentrum med velholdte historiske bygninger. Slik det gjerne er de stedene turistene drar litt penger med seg. Men Stare Miasto (gamlebyen) er, lik Praha, oversiktlig, spennende og sjarmerende. Det store torget som utgjør det naturlige sentrum er aldri kjedelig og tomt. Alltid masse folk, gateartister, uterestauranter, mye å se på.

2. Utrolig billig mat. Du kan trygt velge de dyreste restaurantene og spise det beste de har. Glimrende service, og selv på steder som det kjente restaurant Wentzl på torget kommer ikke hovedretten over 130 kroner.

3. Mengder av gode bokhandler, men ikke alle har avdeling for engelske bøker. Fler-etasjes-magasinet Empik på torget har også to etasjer med musikk. Helt nye utgivelser koster ca 120 kroner (ca 60 zloty) men også mengder av billig musikk og filmer.

4. Lett å gjøre utflukter. Mange arrangerer turer til Auschwitz med guiding, og uansett hva du tror du har lyst til eller synes er ubehagelig SKAL du reise til Auschwitz. At noen norske skoler ikke legger til rette for at elevene kan reise dit, og at de må gjøre det i ferien, er patetisk. For at barn og ungdom skal vokse opp til anstendige mennesker som har et snev av erkjennelse for rett og galt., SKAL de se Auschwitz. Og det skal du også.

5. Men det er lett å kjøpe utflukter til alt annet også, og er du skral til beins kan du bli kjørt rundt i byen i el-bil eller hestedrosje.

6. Den jødiske bydelen Kazimierz er mer rufsete, men også mer ekte og frodig enn det gamle sentrum. Vi spiste sefardisk karpe på restaurant Ariel, der etter sigende Stephen Spielberg falt i staver over maten og atmosfæren da han bodde i Krakow under innspillingen av Schindlers liste. Schindlers fabrikk ligger i Kazimierz, og er (blir?) museum, uten at vi var der. Vi gikk litt på måfå og kom til en fabrikk, men neppe den.

7. Det gamle kongeslottet ligger på Wavel hill. Mye flott, men du betaler separat for å se "state rooms", de private kongelige gemakker, og våpensamlingen. SIden alt også åpnet til forskjellige tider, var det litt tungvint. Vi ville se alt når det passet oss, men fikk sett skattekammeret, våpensamlingen og de forskjellige state rooms. Fikk litt følelsen av at disse var møblert litt tilfeldig med møbler og gjenstander som hørte til på slottet,men de var selvsagt fantastisk fornemme, spesielt den store tronsalen, der taket er dekorert med 30 figurhoder.

8. Vi gikk også tilfeldig inn i noen kirker (fransiskanernes og dominikanernes) på kvelden og fikk en dose stillhet, messe, røkelse og musikk. Aldeles gratis, og så føles det fint å tenne noen lys for noe(n) for deg selv. Selv om vi følte oss litt teite som ikke visste hvordan man ba, korset seg med vievann eller knelte for alteret tror jeg ikke noen var støtt over at vi var der. Hadde den kongelige norske protestantiske kirke fungert så fleksibelt og raust hadde kanskje besøket tatt seg opp.
I tillegg var vi på en kammerkonsert i St. Peter og St. Paulus-kirken (jesuittene), med noen saftige svisker, spilt utmerket og virituost om enn litt for fort. Morsom gubbe blant de relativt få publikummerne huffet seg fært over at noen klappet mellom satsene i enkelte verk. Jada, du forfengelige mann. Vi skjønner at du er en sofistikert konsertgjenger, men la dem nå klappe.

Og enda er det flere vers men jeg kan ikke flere.