the unbloggable webness of being

the unbloggable på nytt sted!

2009-02-25T20:56:00.003+01:00

Det kan hende at denne bloggen flyttes "hjem" til http://skundberg.no/oystein/blog/, så heretter er det der du finner din semi-daglige dose tomprat fra undertegnede.

Jeg har lekt med Wordpress, så tilgi den glorete stilen der. Så altså: HER ER DET:

http://skundberg.no/oystein/blog/

Foreløpig er den nye plasseringen et prøveprosjekt, men inntil annen kunngjøring kunngjøres, gjelder det ovenstående! Takkforidag.

Min egen nikkedukke

2009-02-22T13:48:00.002+01:00

Av min meget gode venn A har jeg bestilt og fått noe av det ypperste innen Obama-merchandise, nemlig "An Action Figure We can Believe In!" Fabelaktige greier, og boksen er så fin at han skal nok bo i den fast.

Hijabtradisjoner er ikke universelle

2009-02-22T09:58:00.003+01:00

Av alle navlebeskuende stormer i vannglass som har herjet norske medier på lang, lang tid, tror jeg den såkalte hijab-debatten er noe av det mest meningsløse jeg har sett. Jeg har med hensikt ikke lest alt, men som med kamerat Fossens eskapader er det ofte nok å skumme overskrifter. Jeg har noen få synspunkter:

1. Ta lua over skautet.

2. Som Aslam Ahsan påpeker, selv i Pakistan, et muslimsk land vi ofte anser (med relativt god grunn) som mer bakstreversk og gammeldags enn Norge, har ikke politikvinnene skaut.

3. I mange andre muslimske land, som i Nord-Afrika, og endatil i Iran (se bildet over, fra en artikkel i Times), er skautetradisjonene og -reglene langt mer liberale enn de stramt tilknappede unge damene i Norge prøver å fremstille det. Det betyr at hijab, hvertfall i den formen forkjemperne i Norge insisterer på å bruke, ikke er den eneste utgaven av muslimsk kvinnehodebekledning. Hvordan skaut/sjal/hijab brukes varierer fra land til land og fra miljø til miljø, med f.eks. burkha i den ekstreme ene enden og et lett sjal i nakken i den andre. Derfor kan man ikke påberope seg en plikt basert i Islam/Koranen til å bruke hijab og at derfor må man bruke det på den måten selv om man er politikvinne.

Altså: Jeg synes ikke argumentet "Jeg vil bli politikvinne men jeg må bruke hijab i stedet for politilue fordi jeg er muslim" holder. Jeg kunne godtatt argumentet "Jeg vil bli politikvinne og i tradisjonen i min familie/min muslimske menighet/min families hjemland må kvinner bruke akkurat denne typen hodeplagg, derfor vil jeg bruke det i stedet for politilue". Argumentet er bedre, men jeg vil fremdeles svare: Ta lua oppå hijaben.

Ennvidere er min erfaring fra de muslimske land jeg har vært i at graden av strenghet og tilsløring/tilknapping av kvinners hoder er omvendt proporsjonal med graden av utdanning, urbanitet, alder og inntekt. Det vil si at jo eldre, mindre utdannet og fattigere kvinnene er, jo strengere er hodeplagget. Det setter på en måte de (relativt få) norske muslimske kvinner som hevder at de må ha hijab i et annet lys. Dette mener jeg ikke nedsettende på noen som helst måte, men jeg mener at de er relativt sneversynte som påstår at deres tradisjoner og regler for hodebekledning er universelle og at retten til å gjøre det på sin måte må lovfestes i Norge.

4. Ta lua oppå hijaben.

5. Det ville vært en tragedie hvis en sak som dette skulle gjøre at Storberget går av. En statsråd bør gå av når han har gjort en virkelig tabbe, men det å presse statsråder fra stillingen sin har i de siste årene blitt det første synserne griper til når han/hun har gjort noe de er misfornøyd med. Skal justisministeren først sparkes, skal det være over noe som er betydelig alvorligere enn dette.

Feriepodcaster

2009-02-21T13:09:00.004+01:00

En ting som kan redde lange skiturer er å høre på podcaster. Til glede for nye lyttere/lesere presenterer jeg her mine mer eller mindre faste podcaster, dvs. de jeg laster ned automatisk med iTunes og hører på ved høve.

Radioresepsjonen på P3 (Tøys og tull, men hyggelig tidtrøyte)

Sexy på P3 (Ny og spennende musikk ved to lune bergensere som vet hva de snakker om)

Språkteigen på P2 (NRKs beste og eneste språkprogram)

Story of the day fra NPR (Daglig reportasje fra en eller annen av NPRs medlemsstasjoner)

TED Talks (små foredrag fra eksperter innen alle tenkelige felt)

The Classic Tales podcast (gotiske, viktorianske og klassiske historier, noveller, fortellinger)

De fleste av disse er tilgjengelige fra iTunes Shop (selv om alle er gratis, selvsagt). På ingen måte mener jeg disse er liksom det beste av alt, men det er moro at det finnes så enormt mye gratis underholdning og så mye radio man kan høre på når man vil. Og lovlig er'e også!

Vinterferie, tjo hei

2009-02-21T11:17:00.003+01:00

Helt i tråd med norske tradisjoner for vinterferiering har vi tilbrakt mesteparten av denne uken på en hytte i Rondane sammen med min familie. Og siden hytta var stor og bekvem med alle...bekvemmeligheter, har det utelukkende vært en positiv opplevelse. Jeg kan nesten ikke vente med å finne en eller annen kollega eller venn som "bare" har vært hjemme i ferien for å overøse ham eller henne med selvgode historier om skiturer, snøfall og utsikt over fjellheimen. Det siste ble det forresten ikke så mye av på grunn av overvekt av det nest siste. Men pytt. Mine råtøffe nyinnkjøpte ski (s. d.) viste seg å fungere helt ypperlig i langrennssporet. Litt brede fjellskiaktige med stålkant var de gode å gå med, tatt i betraktning mitt beskjedne tempo og at jeg hadde liten hug til å gå i bratte bakker.

Men én tur hver dag og resten sløvet vi innendørs. For å komme hjem var det jo en drøy tur. 2 timer Kvam-Lillehammer, 2 timer Lillehammer-Oslo og halvannen Oslo-Fredrikstad. Med to lengre stopp ble det en stund. Min Frue var egentlig litt traumatisert av at det ikke var trådløst nett på hytta -- merkelig nok, men ble reddet av at det var nett på veikroa på Espa. Det var åpenbart som å få livet i gave på nytt. Men hennes elegante lille MacBook gjorde nytten som DVD-spiller på hytta, og vi så blant annet Kieslowskis "Tre farger"-filmer fra åttitallet (Blå, Hvit og Rød) og vi var skjønt enige om at de var oppskrytt og selvhøytidelige. Men det var det selvfølgelig ingen som turte å si på åttitallet, da Juliette Binoches sørgmodige oppsyn var regnet for å symbolisere det ypperste av europeisk filmkunst, ja, hun var selve hederstegnet for en God Film. Og det var ikke så rent lite.

Andre ting det var godt å komme tilbake til var kaffemaskinen, gitaren, brødbakemaskinen og trådløst nett. Men nå snør det som på Grønland her også. Hvis jeg lukker øynenen hører jeg faktisk fuglekvitter og kan late som det er vår, men fuglene gråter nok i de små fuglehjertene sine, for hvis jeg åpner øynene skjønner jeg at det ikke blir denne uka, akkurat.

Torsdag = Den lille helgen. Fredag er en bagatell.

2009-02-12T22:02:00.003+01:00

I morgen har jeg vinterferie. Det bærer på søndag til fjells med mine foreldre, mine barn og etterhvert mine brødre med sine familier. Jeg håper på strålende sol og gode muligheter til å bruke alt det skiutstyret og vinterklærne som vi fra kystbyen har investert i i for ikke å ta oss dårligere ut på fjellet enn de danske turistene.

Jeg må bare få gjenta at jeg nok en gang (men det blir nok ingen vane) overrasket fruen med middag, røstipoteteter, stekte grønnsaker og stekte kyllinglår. Men ikke forveksle denne kulinariske iver med omsorg for familien, jeg var bare sulten og lei av brødskiver.

Vi har kjøpt ski, og ....

2009-02-11T20:39:00.003+01:00

I dag har jeg imponert meg selv (og til en viss grad min hustru) med å lage (ja LAGE) kjøttkaker med løk, hvitløk og chili. Bortsett fra en solid type 4 er det foreløpig det mest interessante som har skjedd.

(Ja, jeg SA jo at det ikke kom til å bli så mye viktige meldinger.)

Fra the unbloggable hjemmestudio

2009-02-10T22:25:00.002+01:00

Forresten har jeg en liten låt jeg lagde og spilte inn for en stund siden, som har både bedre lyd og miksing enn Metheny-coverlåten. Dette skulle være litt smooth, derfor heter den også "Smoothie". Yours truly på alt annet enn trommer.

Hemmelig musikk, hemmelig bursdag

2009-02-10T21:24:00.004+01:00

De aller fleste av dem jeg gikk på skolen med for 20 år siden har jeg dessverre ingen kontakt med. Men flere av dem har gjort musikk til sitt levebrød og derfor hender det at de dukker opp som musikere på plater, teaterforestillinger, tv-programmer og sånt. Ståle Storløkken er en av de ytterst få jeg kjenner fra skoletiden som har egen Wikipedia-side, og han har også en kone som greide å invitere mange av Ståles gamle venner til et hemmelig bursdagsnachspiel etter en konsert i Oslo (Nasjonal Jazzscene) mandag kveld. Takket være en annen venn av Ståle greide de blant annet å spore opp undertegnede, og derfor satt jeg mandag kveld og hørte på to timer med elektronisk avantgardejazz for deretter å være en del av overraskelsen. Det var veldig stas og hyggelig, ikke minst fordi det var mange andre gamle venner der også. De fleste av oss har jo pådratt oss familier, jobber og bosteder som vanskeliggjør noe utstrakt kontakt, men det var utrolig lett å finne tonen igjen. Selv om vi da hovedsaklig snakket om våre familier, jobber og bosteder. To timer jazz og litt alkohol gjør det ytterligere enklere å finne tonen, selvsagt. Ståle sa til meg da jeg gikk at det største kicket i overraskelsen var faktisk da han så meg, for jeg var nok den aller, aller siste han hadde regnet med å se der den kvelden.

Så overnattet jeg på et ok hotell og hadde en liten shopping spree på strekningen Slottsparken - Sentralstasjonen dagen etter. Enda det var salg i nesten alle klesbutikkene fant jeg ut at jeg heller skulle gå gjennom det jeg hadde i skapet først. Men en liten haug bøker, derimot, det måtte jeg ha (Én om illustrasjon og design, "The Baader-Meinhof Complex", boka filmen er basert på, en Karine Haaland-bok på tilbud, Skambankts siste og to Tarkovskij-filmer). Og skulle du ha sett- det er Mammutsalg snart!

Jaja.

Men altså, det mest bloggbare skjedde mandag ettermiddag nederst i Karl Johan. En ung gutt med clipboard spurte om jeg ville være med på en smakstest, det var vel sjokolade eller noe sånt. Det kunne jeg jo godt.

"Hur gammal är du?" spurte han (han var svensk).

Niogtredve, sa jeg.

"Oj,är du så gammal?!"

"Gammal", sa jeg litt kledelig forurettet, "det er da ikke så gammalt?"

"Nej, men du förstår", sa den unge svensken med clipboardet, "vi brukar bare folk upp til trettio år!"

Han tok meg altså for å være ni år yngre, og jeg var helt enig da han sa at jeg fikk ta det som et kompliment. Absolutt. Jeg var ganske rett i ryggen da jeg spankulerte videre oppover gata.

Pessimister ville kanskje mistenke den unge mannen for å være svaksynt og døv, men jeg tror ikke det. Jeg tror pessimistene bare er misunnelige på oss trettiåringer.

Ramme alvor på søndag

2009-02-08T12:47:00.002+01:00

I dag dro jeg ens ærend opp til Atelier Skåra, (som egentlig er en litt forseggjort gavebutikk med keramikkfigurer og "kunstglass"), for å bli kvitt det forskriftsmessig innrammede bildet. Men der var det tomt og stengt, enda skiltet utenfor fortalte at det var åpent fra 12. Etter å ha ringt nummeret dit til ingen nytte, dro jeg hjem, for noen andre skulle ha bilen. Hvor fornøyd var jeg da, på en skala fra 1 til minus 50? Tja.

Jeg ringte på nytt da jeg kom hjem. Da tok noen telefonen og fortalte at de hadde ikke kommet seg dit fordi brøytebilen ikke hadde vært hjemme hos dem, så de kom ikke ut. Du store vide gilde allverden! Jeg hadde også tatt spaden og isskrapen fatt for å komme meg ut i tide. Mind you.
Så nå får vi se. Kanskje jeg kjører opp dit for tredje gang, kanskje ikke. Men da får ikke verden glede av min fabelaktige ramme laget av feielister i eik fra Byggkjøp Knatterudfjellet (sic) innkjøpt for halv pris.

Ramme alvor

2009-02-08T00:50:00.003+01:00

I dag dro jeg til Atelier Skåra, som har en amatørmalerutstiling som blir juryert, altså en slags konkurranse, da lissom. Og med tre ånkli' kunstnere som dommere. Du store allverden. Jeg dro i alle fall til Gressvik (AKA Stedet Gud Glemte) med bildene mine i dag, og fikk en preken fra kjerr^H^H dama der om at jeg måtte ha ramme på bildene. Jeg maler ellers på ferdige lerreter (fra PAnduro eller Clas Ohlson) som er lette å henge opp. Hun mente altså at jeg ikke fikk ha med bildene mine (av papegøye i dress og fisk med pelskrave) hvis de ikke hadde reglementert RAMME...! Og dette var vissnok "kunstnerne", altså de som skal bedømme bildene, veldig opptatt av. Igjen, du STORE VIDE allverden. Den eneste ekte maleren jeg vet om som er så opptatt av rammen på bildene er Leonard Rickard, og han om det, han er en høyt anerkjent kunstner, men så bruker han også rammen som en del av bildet. Det gjør ikke jeg. Jeg ble litt mer enn litt provosert over å bli belært om rammer og finish og presentasjon avdette mennesket. Enden på visa ble i alle fall at jeg tok det ene med meg hjem, dro ens ærend på byggevarebutikk og kjøpte lister og spiker, dro hjem og smelte på noe som ser ut som en ramme etter hennes anvisninger. Å ja, NÅ er det KUNST, skjønneru - for nå har det RAMME!

Jaja. Det er nok mange flinke søndagsmalere rundt omkring, så om Kunstnerne liker mine eller ikke spiller ikke så stor rolle. Jeg så at det sto mye der som var mer Flinkt og teknisk strøkent enn det jeg greier, men pyttsan. Moro er det likevel.

Fra heimestudiet: "Follow Me"

2009-02-06T23:31:00.004+01:00

Som tidligere nevnt har jeg fått satt inn mikrofon i min akustiske gitar, og jeg har hele tiden hatt klart for meg hva som skulle være den første låta jeg skulle prøve å spille inn: Pat Methenys "Follow Me", som finnes på plata "Imaginary Day" (1997). For det første er det en vidunderlig soft-jazz-låt, der hovedtemaet spilles bare med overtoner (flageoletter) på gitaren, og for det andre hørte jeg mye på denne i en periode for mange år siden da livet ikke var spesielt greit, faktisk var det på sitt foreløpige bunn-nivå. Men "Follow me" forbinder jeg med bare gode ting. Min versjon er selvsagt amatørmessig og slurvete, med dårlig miksing, dårlig lyd, ujevn spilling og cheesy synth-lyder, men jeg synes likevel det var veldig moro å jobbe en del med å øve den inn og spille den inn. Trommeloopen jeg har brukt er langt fra ideell, men den er ikke så veldig i veien.

Siden jeg er så selvutslettende, tilbyr jeg å høre originalen her, og så kommer min versjon her.

Fra kjøkkenbenk og atelier

2009-02-06T20:21:00.003+01:00

Siden denne bloggens lesere ikke kimser ad (ja, det heter faktisk det) små nyheter fra min hverdag, kan jeg fortelle at jeg nå har greid å lage cappuccino med vår enestående Jura C9. Siden hele konseptet med denne maskinen er at alle drikker skal lages med "One Touch", altså at det er én knapp for espresso, én for vanlig kaffe, én for cappucino og én for caffé latte, var ikke det noen teknisk bragd for min del, men likevel er det veldig stas å lage noe på sin egen kjøkkenbenk som jeg alltid har betalt penger for. Det er som å ha sin egen kyllinggrill eller ølkran hjemme. Siden maskinen kostet skjorta, skal jeg drikke ganske mange latter og espressoer (eller espressi, som det står på den når jeg trykker to ganger på espresso-knapen) før det er noe penger å spare på å drikke hjemme mot å kjøpe kaffe ute. Men det var heller ikke hensikten. Vi gleder oss til å stå og trykke ut den ene etter den andre (altså av kaffekopper) til venner og bekjente. Det ble en litt rar setning, men Jura er så moro at det må flere få prøve. Det ble også en rar setning. Jeg tror jeg stopper der.

Ellers er det en amatørmalerutstilling her i bygda som jeg skal prøve meg på. I tillegg til den tidligere viste papegøyemannen, har jeg hurtigprodusert et tilsvarende bilde, siden jeg ser at gjentakelse av idéer ofte gir mer respons blant plebsen enn kunstnerisk nytenking. Hørtes jeg arrogant ut nå? Håper det.

asdfghjklø

2009-02-06T00:15:00.002+01:00

Blogge eller la være? Å blogge er som å rope i skogen og ikke se trærne. Se det, selv metaforene råtner på rot. Makan.
Egentlig slettet jeg hele driten, men ble litt sentimental da jeg så at jeg har holdt på med dette siden 2002. Har jo rent litt vann i Glomma siden da.

Og vi presenterer....en ganske ukjent maler

2009-02-03T16:24:00.000+01:00

Siden jeg er litt svak for bildene til avdøde Jean-Michel Basquiat, New Yorks 80-talls wunderkind, har jeg også sansen for bildene til Matt Sesow, som jeg tilfeldigvis kom over fordi han også leser reddit.com. Når man ser mange av bildene hans sammen, gir det nok inntrykk av at Sesow har funnet en stil han produserer litt fortløpende i, men akkurat denne agressive typen naiv ekspresjonisme synes jeg er litt deilig.

Jeg leser meg til at Sesow er født 1966 i USA, og er fulltidskunstner. Jaja, det var bare det jeg ville dele med verden i dag. Jeg kunne jo ha skrevet noe dill om været og formen og jobben og sånt, men jeg prøver liksom å bruke Facebook for det er åpenbart slike vesentligheter man har den til. Men det er altså ganske kaldt i Fredrikstad og formen er grei, men ikke mer. Ellers er det russisk-kurs i dag! Tredje tirsdagen sammen med noen få andre ivrige i regi av AOF. Jeg er litt flink, for jeg kan avtale en date på russisk.

Nytt bilde snart ferdig

2009-02-02T22:05:00.002+01:00

Siden dette bildet er tatt med et miserabelt mobil"kamera" er ikke fargene riktige i det hele tatt. Men sånn omtrent. For eksempel ser det ut som fuglen/mannen har blå øyne, men de er mer rødbrune.

Bæ bæ bussjåfør

2009-01-30T19:34:00.000+01:00

Gjenta etter meg, alle i VGs nettredaksjon:

Å BREKKE
Å BREKKE
BREKKER
BREKKER
BRAKK
BRAKK
HAR BRUKKET
HAR BRUKKET

Fint.
Så et annet verb som betyr noe helt annet:

Å BREKE
Å BREKE
BREKER
BREKER
BREKTE
BREKTE
HAR BREKT
HAR BREKT

Lekse til i morgen er å øve på preteritum i voksennorsk, i motsetning til baby-norsk. Takk for i dag.

En torsdag som gikk greit

2009-01-29T21:34:00.000+01:00

På torsdager, altså i dag, tilbyr kaféen på vårt aldeles fremragende ungdomskulturhus, St. Croix-huset, vegetarisk buffet til en bagatell av 135 spenn. Hvis man trenger å overbevise seg selv eller andre om at veggismat kan være like mettende eller lekkert som kjøttmat, er dette stedet å gjøre det på. I dag ble jeg endatil tildelt gratisbillett til en derpå følgende bossanovakonsert. Et behagelig sted og hyggelige mennesker. Disse torsdagene er imidlertid så populære at etter en time er det meste oppspist. Jeg hadde nok tilbrakt mer tid der, hvis jeg ikke hadde savnet brygg fra vår elskede nye Jura C9 (s. d.) og at jeg kjente at en Type 4 var i anmarsj (s. d.). Hrm.

Ellers har jeg hentet gitaren min fra min yndligs-gitar-trollmann og pusher, Georgi D, som har installert en knakende god mikrofon i min yndlingsgitar (s. d.). Så nå skal mine små mesterverk videreforedles i Logic og er snart klare for å bli gjenoppdaget av ettertiden, evt. presenteres her.

Nytt bilde 2

2009-01-28T15:50:00.002+01:00

Staselig kar.

Nytt bilde 2

2009-01-28T15:50:00.001+01:00

Staselig kar.

Nytt bilde 2

2009-01-28T15:50:00.000+01:00

Staselig kar.

NPR om GWB og 9/11. OK?

2009-01-26T15:45:00.002+01:00

Den er ikke helt ny, men dette er et glimrende radioinnslag fra NPR.org, nærmere bestemt programposten "All Things Considered", 11. januar. En gjennomgang av hvordan 9/11 endret GWBs uttalelser og hele den amerikanske regjeringens syn på verden rundt seg, komplett med lydklipp av GWBs snøvlende fremføringer av uttalelsene Cheney og resten av haukene hadde diktert. Jeg blir fremdeles provosert bare av å høre ham, uansett hva han sier. Men lytt og les, NPR viser igjen at de produserer førsteklasses radio og journalistikk de fleste norske medier kan misunne dem.

NPR om GWB og 9/11. OK?

2009-01-26T15:45:00.001+01:00

NPR om GWB og 9/11. OK?

2009-01-26T15:45:00.000+01:00

Ny kaffemaskin

2009-01-25T21:23:00.002+01:00

Etter et par år med presskanner har vi nå fått den lekre Jura Impressa C9 på kjøkkenbenken. Du verden så stas å bare trykke på en knapp og få perfekt espresso (som er den eneste typen jeg foreløpig har lært meg knappen til) rett i koppen, så å si. Tror jeg har drukket sju sånne i dag. Neste ukes skal jeg sette meg inn i melkesteamerens mysterier. Renser seg selv gjør'n også. Du snakker! Det er rent så jeg gleder meg til å stå opp i morgen bare for å få kaffe. Den grumsete traktekaffen på jobben blir ikke nødvendigvis noe lyspunkt lenger.

Ny kaffemaskin

2009-01-25T21:23:00.001+01:00

Ny kaffemaskin

2009-01-25T21:23:00.000+01:00

Nytt bilde

2009-01-24T23:48:00.002+01:00

OK, nytt fjollete bilde av et dyr. Her tror jeg at jeg skal unngå den håpløse gule malingen.

Nytt bilde

2009-01-24T23:48:00.001+01:00

OK, nytt fjollete bilde av et dyr. Her tror jeg at jeg skal unngå den håpløse gule malingen.

Nytt bilde

2009-01-24T23:48:00.000+01:00

OK, nytt fjollete bilde av et dyr. Her tror jeg at jeg skal unngå den håpløse gule malingen.

Dagens lærdom

2009-01-23T22:10:00.002+01:00

Og dessutenhar jeg i dag erfart at en begravelse også kan være en glad anledning, hvor man kan le mye og klemme på hverandre og skåle for den man tar farvel med. Det er også fint. En ting vil jeg fortelle om han som har gått bort; alt jeg kan av samisk lærte jeg av ham - nemlig det sjette bud: Du skal ikke drive hor. PÅ bibelen.no står det "Don it galgga rihkkut náittosdili", men det er nok den stuerene varianten med bryting av ekteskapet. Uansett, jeg synes det er fint å ha det fra ham, jeg.

Dagens lærdom

2009-01-23T22:10:00.001+01:00

Dagens lærdom

2009-01-23T22:10:00.000+01:00

Men hva i himmelens navn er det med denne malingen?

2009-01-23T22:07:00.002+01:00

Renner og renner! Kanskje det er et nytt kunsterisk virkemiddel, et maleri som fortsetter å forandre seg etter at du henger det opp.

Men hva i himmelens navn er det med denne malingen?

2009-01-23T22:07:00.001+01:00

Renner og renner! Kanskje det er et nytt kunsterisk virkemiddel, et maleri som fortsetter å forandre seg etter at du henger det opp.

Men hva i himmelens navn er det med denne malingen?

2009-01-23T22:07:00.000+01:00

Renner og renner! Kanskje det er et nytt kunsterisk virkemiddel, et maleri som fortsetter å forandre seg etter at du henger det opp.

Nytt maleri

2009-01-19T18:52:00.002+01:00

Njo, tja, jeg er fornøyd med enkelte detaljer, men det ble litt banalt lissom. Men litt rart og morsomt med den gule fargen som renner ned, for det er en type vannfarge til linotrykk, står det på tuben. Det merkelig er at den aldri tørker, den bare renner og renner. Bokstavelig talt, for jeg smurte den på i forrige uke, og hver dag ser jeg at det har rent mer. Hvor skal det ende?

Nytt maleri

2009-01-19T18:52:00.001+01:00

Nytt maleri

2009-01-19T18:52:00.000+01:00

Litt drittprat

2009-01-12T17:55:00.002+01:00

Jula er endelig over. Og hvordan vet jeg det? Fordi jeg har nettopp brukt siste tørk med nissedopapiret. I den sakens anledning anbefaler jeg en lettfattelig oversikt, nemlig The Bristol Stool Chart:

Helsevitere sier jo at man skal følge med på hva man får i seg. Likeledes er det lurt å følge med hva som kommer ut.

I
do
not
know
where
family
doctors
acquired
illegibly
perplexing
handwriting;
nevertheless,
extraordinary
pharmaceutical
intellectuality,
counterbalancing
indecipherability,
transcendentalizes
intercommunications'
incomprehensibleness.

Takkfordidag hadetbra.

Litt drittprat

2009-01-12T17:55:00.001+01:00

I
do
not
know
where
family
doctors
acquired
illegibly
perplexing
handwriting;
nevertheless,
extraordinary
pharmaceutical
intellectuality,
counterbalancing
indecipherability,
transcendentalizes
intercommunications'
incomprehensibleness.

Takkfordidag hadetbra.

Litt drittprat

2009-01-12T17:55:00.000+01:00

I
do
not
know
where
family
doctors
acquired
illegibly
perplexing
handwriting;
nevertheless,
extraordinary
pharmaceutical
intellectuality,
counterbalancing
indecipherability,
transcendentalizes
intercommunications'
incomprehensibleness.

Takkfordidag hadetbra.

Du må pusse tennene dine, Heinz

2009-01-03T22:12:00.002+01:00

Litt forsinket, bilde av en tannkrem vår venninne M tok med fra Østerrike. Merket "Blend-a-med" er kjent fra tidligere, vi har allerede prøvd varianten med "Propolis" som smaker honning. Denne er med "Exotic Energy", og jeg har tatt med tannbørsten for å vise at denne i ennå større grad ser ut som honning (eller Sunda), og den smakte marginalt bedre enn Propolis, om enn riktig søtt og eksotisk. Spennende med østerrikske eksotiske frukter, og den avløser muligens "Lacalut" fra Polen som min daglige krem.

Du må pusse tennene dine, Heinz

2009-01-03T22:12:00.001+01:00

Du må pusse tennene dine, Heinz

2009-01-03T22:12:00.000+01:00

Fyrverkeri første nyttårsdag

2009-01-03T21:32:00.002+01:00

Klokken 18 første nyttårsdag spanderte presidenten et voldsomt fyrverkerishow på Prahas innbyggere. Vi drosjet i hui og hast fra hotellet men ble sinket av at vi merkelig nok ikke var de eneste som var ute i gatene for å se på moroa. Det beste utkikkspunktet var på Karlsbroen, men der var det merkelig nok også fullt. Et stykke ned i gata fikk vi bra utsikt til de siste minuttene, og jeg filmet det aller siste minuttet. Inklusive min sønn som spør "Var det alt?" når det er over.
Ryktene fortalte at regjeringen hadde spyttet 2 millioner tsjekkiske kroner i fyrverkeriet, omtrent 800 000 norske. Det blir det fort en del raketter av.
Men moro med masse folk ute som ooh-er og aaah-er seg over fint værfykeri.

Fyrverkeri første nyttårsdag

2009-01-03T21:32:00.001+01:00

Fyrverkeri første nyttårsdag

2009-01-03T21:32:00.000+01:00

Nyttårsfest i Praha!

2009-01-02T23:30:00.002+01:00

Filmet med undertegnedes mobil midt i den største folkemengde jeg tror jeg har vært i, på Prahas paradeboulevard Wenceslas Square sekunder etter at klokken har slått 00.00 1. januar 2009! Selv om tsjekkerne har litt andre regler for fyrverkeri enn oss, var det tilsynelatende mindre fyll og rølp enn det ville vært i Norge. Og moro moro, selv om man er en saktmodig turist.

Nyttårsfest i Praha!

2009-01-02T23:30:00.001+01:00

Nyttårsfest i Praha!

2009-01-02T23:30:00.000+01:00

Rapport fra Praha, nyttårshelgen

2009-01-02T18:39:00.002+01:00

Nyttårsaften i Praha: Festhatten er på og hundretusenvis av mennesker i gatene.

St. Vituskatedralen på slottet: Gotisk, gigantisk, fantastisk flott og stengt.

Deilig og billig kinesisk mat, spesielt fjerde rett nedenfra, som kommer med ris. Og ris.

"Cash will follow", sa automaten. Og vi ventet. Ingenting skjedde, før den plutselig sa at jeg ikke hadde tatt kortet mitt i tide, og det ble slukt. Disaster will follow, for dagen etter ble Hennes kort og alle kontantene stjålet av en av de rikelig mange tsjekkiske lommetyvene på t-banen.

Og dermed var vi begge...

En ugunstig situasjon. Forsikringsselskapet kunne overføre litt penger via Western Union, men den beste kontantstøtten kom fra min bror, som sporenstreks ble Western Union-bruker og vi kunne ta ut tsjekkiske kroner på et postkontor der damen huffet seg fært over at vi skrev feil på skjemaene, men ga oss pengene. Hurra for TrygVesta, mer hurra for Western Union og mest hurra for min bror. Og husker du denne godlynte lille tsjekkeren?

Mer fra Praha kommer!

Rapport fra Praha, nyttårshelgen

2009-01-02T18:39:00.001+01:00

Rapport fra Praha, nyttårshelgen

2009-01-02T18:39:00.000+01:00

Retro-lyd i retro-boks fra retro-plater

2008-12-28T11:37:00.002+01:00

Julegave fra meg til meg i år er blant annet denne, en USB platespiller i uimotståelig retro-design, fra NPR Shop.

Dette var en god anledning til å prøve ut JetCarrier, tenkte jeg i mitt stille sinn da jeg fant den på NPRs websider. Der hadde de mye gøyalt, men de sender, som mange andre webbutikker, ikke "international", det vil si utenfor amerikenland.

Det fungerte egentlig bra, men siden jeg var så utålmodig bestilte jeg dyreste sort flyfrakt, så da ble frakten like dyr som platespilleren. Men skitt au, da vet at det fungerer til neste gang jeg finner en fjollete gadget eller t-skjorte på en amerikansk webbutikk. Og så er det litt moro å ha adresse i Linden, New Jersey, lissom.

Transformatoren til spilleren hadde selvsagt amerikanske støpselplugger, sånne flate rare. Men man har jo alltid en haug transformatorer liggende, og en av dem passet. Det betyr bare at jeg ikke kan rippe LPer og lade min batteridrevne skrutrekker samtidig.

Det var Audacity som skulle brukes til rippingen, og det fungerte ganske bra, men det var en del trinn man skulle gjennom. Men bruksanvisningen var OK.

Foreløpig har jeg fått en og en halv LP over i mp3-format. Selv om jeg ikke har hørt på dem på ca 7-8 år husket jeg alt. Men så mye jobb som det egentlig var kommer jeg ikke til å satse på å digitalisere annet enn det mest savnede fra LP-kassene.

Forøvrig skal vi til Praha i dag og jule litt mer og feire nyttår. Joda.

Retro-lyd i retro-boks fra retro-plater

2008-12-28T11:37:00.001+01:00

Retro-lyd i retro-boks fra retro-plater

2008-12-28T11:37:00.000+01:00

Forknytt mann, nesten ferdig

2008-12-21T20:45:00.002+01:00

Man får gjort litt når det er ferie og helsa er bra. Med Radioresepsjonen på gamle podcaster i bakgrunnen. Utrolig hvor like sendingene fra 2006 er de som går nå. Men like moro!

Forknytt mann, nesten ferdig

2008-12-21T20:45:00.001+01:00

Man får gjort litt når det er ferie og helsa er bra. Med Radioresepsjonen på gamle podcaster i bakgrunnen. Utrolig hvor like sendingene fra 2006 er de som går nå. Men like moro!

Forknytt mann, nesten ferdig

2008-12-21T20:45:00.000+01:00

Man får gjort litt når det er ferie og helsa er bra. Med Radioresepsjonen på gamle podcaster i bakgrunnen. Utrolig hvor like sendingene fra 2006 er de som går nå. Men like moro!

Hjelp... jeg mener hurra!

2008-12-19T23:01:00.002+01:00

Han har strøm! Han har komfyr! Han skal ikke spise Fjordland igjen nesten noensinne!

Men pinnekjøtt-middagen deres var faktisk ikke verst.

Hjelp... jeg mener hurra!

2008-12-19T23:01:00.001+01:00

Han har strøm! Han har komfyr! Han skal ikke spise Fjordland igjen nesten noensinne!

Men pinnekjøtt-middagen deres var faktisk ikke verst.

Hjelp... jeg mener hurra!

2008-12-19T23:01:00.000+01:00

Han har strøm! Han har komfyr! Han skal ikke spise Fjordland igjen nesten noensinne!

Men pinnekjøtt-middagen deres var faktisk ikke verst.

Kattebilde, fase 3

2008-12-18T23:04:00.002+01:00

Kattebilde, fase 3

2008-12-18T23:04:00.001+01:00

Kattebilde, fase 3

2008-12-18T23:04:00.000+01:00

Fossen igjen

2008-12-18T10:50:00.002+01:00

Dagbladet har kontaktet noen norske historikere for å få en reaksjon på Erling Fossens siste påfunn. Ganske forutsigelig mener de alle at hans utspill er kunnskapsløst, unødvendig og klønete. Det var sikkert derfor de ble spurt, men litt interessant er det at Hans Fredrik Dahl og Guro Hjeltnes ikke ville uttale seg, og sistnevnte kommer til å skrive en kronikk om dette.

Arnfinn Moland fra Hjemmefrontmuseet sier

"Fossen minner meg om et barn som roper ut mange stygge ord for å få de voksne til å reagere. All erfaring tilsier at man da bare bør la dem rope, så gir de seg til slutt"

Og det er egentlig mitt inntrykk også. For som i alle andre diskusjoner skal man ikke være redd for provokatører (det er egentlig øredøvende dissens man skal passe seg for), men

"livet er for kort til å debattere med en som Fossen. Det finnes andre og mye mer spennende provokatører".

Noe annet hadde vært litt usannsynlig. Norsk historisk debatt kan vanskelig være så politisk korrekt at et ikke er noen andre som har sagt det EF sier?

Ellers understreker de fleste intervjuede historikerne at det er ingen som er uenige i at det ikke var motstandsbevegelsen som endte krigen, men den allierte innsatsen. Hvis man gjør Fossen den ufortjente tjeneste å ta ham alvorlig, later det til at han har rett på mange punkter. Men en av grunnene til at han sjelden blir tatt alvorlig, og sjelden fortjener det, er den fjollete måten han fremlegger sin sak på. Når han bruker de sløveste knivene først, hjelper det lite å komme med skalpellen etterpå.

Selv om jeg skrev over at vi ikke skal være redde for provokasjoner, mener jeg også at provokasjon for provokasjonens egen skyld ikke har noen verdi. Det er mange som ser opp til provokatører og stiller seg bak deres sjokkuttalelser og politisk ukorrekte atferd bare for å føle at de ikke er en av saueflokken, at de også står utenfor og dermed må være den som har rett. Jo enklere provokasjonen er (som for eksempel FrP-retorikk) jo lettere er det å hive seg på.
Det å tenke selv er en litt mer komplisert øvelse enn å bare si seg enig med den ene eller andre siden i en diskusjon. Det blir litt for enkelt.

EF snakker dessuten om to ting på én gang: For det første hva som faktisk skjedde i Norge under krigen og for det andre om hvordan det norske folket forholder seg til den delen av historien i ettertid. Det ene er en historisk analyse og det andre en ideologisk analyse eller en diskursundersøkelse. Hvis EF hadde holdt seg til én av dem, hadde han muligens kommet lenger. Han argumenterer like dårlig fra begge perspektiver, slik jeg har lest og sett ham til nå.

Fossen igjen

2008-12-18T10:50:00.001+01:00

"Fossen minner meg om et barn som roper ut mange stygge ord for å få de voksne til å reagere. All erfaring tilsier at man da bare bør la dem rope, så gir de seg til slutt"

Og det er egentlig mitt inntrykk også. For som i alle andre diskusjoner skal man ikke være redd for provokatører (det er egentlig øredøvende dissens man skal passe seg for), men

"livet er for kort til å debattere med en som Fossen. Det finnes andre og mye mer spennende provokatører".

Fossen igjen

2008-12-18T10:50:00.000+01:00

"Fossen minner meg om et barn som roper ut mange stygge ord for å få de voksne til å reagere. All erfaring tilsier at man da bare bør la dem rope, så gir de seg til slutt"

Og det er egentlig mitt inntrykk også. For som i alle andre diskusjoner skal man ikke være redd for provokatører (det er egentlig øredøvende dissens man skal passe seg for), men

"livet er for kort til å debattere med en som Fossen. Det finnes andre og mye mer spennende provokatører".

Hvorfor Erling fremdeles er en idiot, mange år etter

2008-12-17T21:36:00.002+01:00

For en del år siden skrev jeg en frustrasjon på en norsk nyhetsgruppe der jeg utpekte Erling Fossen til ukens idiot. Noen timer etter fikk jeg en mail fra selvsamme Fossen der han utba en forklaring på hvorfor han ble tildelt denne ære, siden jeg ikke hadde sagt noe om det i min posting. I dag husker jeg ikke helt hva det var, men antakelig en av hans mange uttalelser i egenskap av selvutnevnt "urbanist" (et unødvendig ord som ikke finnes), der han enkelt sagt slenger dritt om alle andre steder i Norge enn Oslo, alle andre mennesker i Norge enn de som bor i Oslo, og at ingen andre steder i Norge enn Oslo har noe av verdi. Dette svarte jeg ham, også med sitater fra hans egen webisde, der flere av hans episk navlebeskuende og ignorante epistler var publisert. Til dette hadde han det knusende motbevis at hans kone var fra Brummunddal. Du store verden. Det mente han skulle en gang for alle stadfeste at arrogant og Oslo-provinsiell, det var han vaffal ikke! Nei, det skulle tatt seg ut.

Siden da har han holdt det gående med stort og smått, men alltid sørget for å oppfylle sin hovedhensikt med tilværelsen, nemlig å dele sine totalt uvesentlige og ensidige synspunkter på det meste med oss andre. En gang b-kjendis, alltid b-kjendis, så derfor har han vært så heldig at media har latt ham slippe til. Og siden media lever ikke av å levere god journalistikk eller interessante og etterrettelige artikler, men snarere av at folk kjøper aviser de blir provosert av, er slike som Fossen nyttige lekekamerater for debattredaktørene.

Fossen på sin side kan nok misforstå denne interessen som et signal på at han har noe viktig å fremføre, og det har han nok gjort.

Dette kom jeg til å tenke på siden Fossen nok en gang har oppnådd å være ukens idiot. Han fortjener egentlig ikke å bli neste ukes, for så injurierende kraft har han ikke. Men irriterende, det har han greie på, noe han beviste ettertrykkelig blant annet i "Tabloid", der han ble plassert sammen med Olav Versto, og værsågod, kjør debatt.

Det handler selvsagt om at Fossen har funnet det betimelig å score noen billige poeng på å klage over Norges opptatthet av motstandsbevegelsen under krigen, nå som "Max Manus"-filmen får première.

Han mener at den norske forsvarsinnsatsen under den tyske invasjonen var "stakkarslig" og at motstandsbevegelsen bare oppnådde at sivile ble rammet og straffet som represalier.

Det verste er at det er ikke direkte feil, det han sier. Det norske forsvaret var nesten ikke-eksisterende og motstandsbevegelsen var mer som en irriterende klegg for den tyske militærmakten i Norge. Men det Fossen enten ikke skjønner eller vil skjønne, er hvilken moralsk og psykologisk faktor det var for den norske befolkningen at det var en motstand i det hele tatt. Det var mange nok nordmenn som valgte feil under krigen fordi de trodde at det var det minste ondet, også tatt i betraktning at de trodde Stalin var alternativet. Men jeg tror at langt færre hadde blitt hjulpet over til Sverige, langt færre jøder hadde blitt skjult og lagt flere hadde lydig innfunnet seg til Quislings hird hvis ikke de aller fleste nordmenn visste at det fantes i alle fall noen som ikke ville gi opp.

Det er riktig at krigen ikke ble en dag kortere på grunn av motstandsbevegelsen, men det er ikke det viktigste. Oslogjengen, kompani Linge og andre sendte et signal både til nordmenn og de allierte som var mye mer avgjørende enn hvor mye sabotasje de gjennomførte. "Look to Norway", sa Roosevelt i 1942, og da mente han ikke "Se på Norge, hvor naive de er der som tror noen få mann i dekkleiligheter kan gjøre noe".
I tillegg til at Fossen innkasserer en del PR-poeng på nok en gang drite i eget reir, skal han på en relativt infantil måte rakke ned på dem som denne delen av historien betyr mye for. Gunnar Sønsteby mener at Fossens retorikk ikke er ulik den NS i sin tid brukte.

Det er ganske lett å støte folk, og spesielt når det gjelder 2. verdenskrig. En ting er å ha en sunn skepsis til vedtatte forestillinger om historien, noe annet er å bruke lanseringen av denne filmen til å sette seg selv i sentrum med useriøse og oppblåste påstander om dyrking av motstandsbevegelsen. HVis Fossen hadde greid å formulere seg med den respekten historien fortjener, hadde han kanskje blitt tatt alvorlig nok til å få noen ordentlige og redelige motargumenter. Men å bli tatt alvorlig er nok ikke Erling Fossens mål. Da ville hans virke som "skribent" falle fort sammen og TV-kanalene slutter å ringe. Og det gåkke an?

Hvorfor Erling fremdeles er en idiot, mange år etter

2008-12-17T21:36:00.001+01:00

Hvorfor Erling fremdeles er en idiot, mange år etter

2008-12-17T21:36:00.000+01:00

Hjelp, han har knotter!

2008-12-17T21:34:00.002+01:00

... men han mangler strøm. Kom fort, herr elektrikermann!

Hjelp, han har knotter!

2008-12-17T21:34:00.001+01:00

... men han mangler strøm. Kom fort, herr elektrikermann!

Hjelp, han har knotter!

2008-12-17T21:34:00.000+01:00

... men han mangler strøm. Kom fort, herr elektrikermann!

Nytt bilde, fase 2

2008-12-15T21:58:00.002+01:00

Nytt bilde, fase 2

2008-12-15T21:58:00.001+01:00

Nytt bilde, fase 2

2008-12-15T21:58:00.000+01:00

Nytt bilde, fase 1

2008-12-15T15:22:00.002+01:00

Bildet "Forknytt mann" er lagt litt på hyllen. Her er et annet nytt prosjekt, med arbeidstittelen "Forvirret katt".

Ellers er jeg hjemme med skralt hode og skrantende helbred. Dessuten litt deprimert over at jeg følger så dårlig med på motefronten at jeg trodde Oslo City-vanker/Stovner-boblejakka til Jan Thomas kosta i underkant av en tusenlapp på Kapp Ahl, når den faktisk var verdt seksten ganger mer. Jeg er så ignorant, altså.

Nytt bilde, fase 1

2008-12-15T15:22:00.001+01:00

Nytt bilde, fase 1

2008-12-15T15:22:00.000+01:00

Land i sikte! Hvor er ballkjolen?

2008-12-15T12:28:00.002+01:00

Fra Dagsavisens websider. Her er jeg en anelse usikker på sammenhengen mellom innhold og illustrasjonsfoto. Hvem av de staute sjøfarere er Linn-Kristin Riegelhuth, og er dette treningstøyet?

Land i sikte! Hvor er ballkjolen?

2008-12-15T12:28:00.001+01:00

Fra Dagsavisens websider. Her er jeg en anelse usikker på sammenhengen mellom innhold og illustrasjonsfoto. Hvem av de staute sjøfarere er Linn-Kristin Riegelhuth, og er dette treningstøyet?

Land i sikte! Hvor er ballkjolen?

2008-12-15T12:28:00.000+01:00

Fra Dagsavisens websider. Her er jeg en anelse usikker på sammenhengen mellom innhold og illustrasjonsfoto. Hvem av de staute sjøfarere er Linn-Kristin Riegelhuth, og er dette treningstøyet?

Et interessant tankeeksperiment

2008-12-15T00:32:00.002+01:00

Et interessant tankeeksperiment

2008-12-15T00:32:00.001+01:00

Et interessant tankeeksperiment

2008-12-15T00:32:00.000+01:00

Den farlige masturbasjonen - før og nå

2008-12-14T14:44:00.002+01:00

Jeg har jobbet i noen år med et bokprosjekt, og i dag legger jeg ut en smakeprøve. Boken heter "Hendene over dynen", og er historien om onanibekjempelsen i Europa fra middelalderen til i dag. Det er først og fremst den frodige litteraturen om onani vi ser nærmere på: Fra de antikke greske legene som anbefalte at man onanerte slik at ikke sæden ble liggende og mugne i kroppen til de innbitte anti-onanilegene på 1800-tallet som påstod at ryggmargen rant ut og øynene falt inn dersom du onanerte. Og hvordan man forholder seg til onani i dag, spesielt hvis barn gjør det.

Hvis du vil lese første kapittel, om boken som i 1712 skremte fart i korstoget mot onani, kan du finne det her (PDF). Boken er ennå ikke trykket, men det er ikke utenkelig at jeg selger den online. Les og bli skremt!

Den farlige masturbasjonen - før og nå

2008-12-14T14:44:00.001+01:00

Den farlige masturbasjonen - før og nå

2008-12-14T14:44:00.000+01:00

Hjelp, han har vann i krana!

2008-12-08T16:01:00.002+01:00

Hjelp, han har vann i krana!

2008-12-08T16:01:00.001+01:00

Hjelp, han har vann i krana!

2008-12-08T16:01:00.000+01:00

Your structure is very interesting to me, too.

2008-12-08T15:25:00.002+01:00

Fra: bebe_leesah@yahoo.com.sg
Emne: Your structure is very interesting to me, I shall be glad to our acquaintance!
Dato: 5. desember 2008 17.47.51 GMT+01:00

"Greetings, my new friend, I hope. It Oksana writes to you.
For me caused interest your structure and now I would like to enter with you in correspondence. That we could learn better each of us and to see how much we approach for each of us. Very much I hope, that you will soon answer me. Because I shall wait very much your answer.
That I can shortly tell about myself, in fact it is interesting to you, certainly. I from Russia, me of 27 years. But I till now am lonely also my heart free. Therefore I search only for serious attitudes and the present feeling. If game or flirtation I ask you to not write to me is interesting to you only.

Nevertheless very much I hope to see your answer to me for my personal electronic address of mail: goncharoks@yahoo.com

Sincerely I hope to receive your answer and I wait. I wish you excellent mood, Oksana."

Your structure is very interesting to me, too.

2008-12-08T15:25:00.001+01:00

Fra: bebe_leesah@yahoo.com.sg
Emne: Your structure is very interesting to me, I shall be glad to our acquaintance!
Dato: 5. desember 2008 17.47.51 GMT+01:00

"Greetings, my new friend, I hope. It Oksana writes to you.
For me caused interest your structure and now I would like to enter with you in correspondence. That we could learn better each of us and to see how much we approach for each of us. Very much I hope, that you will soon answer me. Because I shall wait very much your answer.
That I can shortly tell about myself, in fact it is interesting to you, certainly. I from Russia, me of 27 years. But I till now am lonely also my heart free. Therefore I search only for serious attitudes and the present feeling. If game or flirtation I ask you to not write to me is interesting to you only.

Nevertheless very much I hope to see your answer to me for my personal electronic address of mail: goncharoks@yahoo.com

Sincerely I hope to receive your answer and I wait. I wish you excellent mood, Oksana."

Your structure is very interesting to me, too.

2008-12-08T15:25:00.000+01:00

Fra: bebe_leesah@yahoo.com.sg
Emne: Your structure is very interesting to me, I shall be glad to our acquaintance!
Dato: 5. desember 2008 17.47.51 GMT+01:00

"Greetings, my new friend, I hope. It Oksana writes to you.
For me caused interest your structure and now I would like to enter with you in correspondence. That we could learn better each of us and to see how much we approach for each of us. Very much I hope, that you will soon answer me. Because I shall wait very much your answer.
That I can shortly tell about myself, in fact it is interesting to you, certainly. I from Russia, me of 27 years. But I till now am lonely also my heart free. Therefore I search only for serious attitudes and the present feeling. If game or flirtation I ask you to not write to me is interesting to you only.

Nevertheless very much I hope to see your answer to me for my personal electronic address of mail: goncharoks@yahoo.com

Sincerely I hope to receive your answer and I wait. I wish you excellent mood, Oksana."

Du må pusse tennene dine, Pavel

2008-12-06T22:32:00.002+01:00

Takk til lillebror som hadde med seg ekte polsk zubná pasta fra Krakow!
Skal prøve Lacalut straks dette er postet.

Du må pusse tennene dine, Pavel

2008-12-06T22:32:00.001+01:00

Takk til lillebror som hadde med seg ekte polsk zubná pasta fra Krakow!
Skal prøve Lacalut straks dette er postet.

Du må pusse tennene dine, Pavel

2008-12-06T22:32:00.000+01:00

Takk til lillebror som hadde med seg ekte polsk zubná pasta fra Krakow!
Skal prøve Lacalut straks dette er postet.

Stygge barn og våpen

2008-12-06T12:31:00.002+01:00

Har du alt for stygge barn? Fortvil ikke, redningen er nær!

Og vi skal fortsatt oppholde oss i USA.

Jeg har tidligere skrevet om at salget av meningsløst kraftige våpen, halvautomatiske gevær og lignende økte da det ble klart at USA får en demokratisk president, fordi red-neck våpenskrullingene trodde Obama kom til å stramme inn våpenlovene, "slik som under Clinton".

Det jeg leser i Michael Hodges glimrende bok "AK 47: The story of the People's Gun", er at en ensom gærning ved navn Mir Auimal Kasi i 1993 tok med seg en Kalasjnikov til parkeringsplassen utenfor CIAs hovedkvarter i Langley, Virginia og åpnet ild mot folk og biler rundt seg. Han traff fem biler, såret tre mennesker og drepte to. Før dette hadde AK47, som et billig våpen og en ypperlig ekportartikkel for de tidligere sovjetstatene i øst-Europa, oversvømmet USA og blitt et yndet gangsta-symbol. Både antallet våpen og antallet drap med ulovlige våpen var allerede skyhøyt, men når noen skyter på CIA, da altså...

Så dermed undertegnet Bill Clinton i september 1994 en lov som forbød å selge eller kjøpe "semi-automatic assault weapons" i ti år fremover, "Federal Assault Weapons Ban". Problemet var at loven var like full av hull som kroppen til noen som er angrepet med en AK47.
Loven gjaldt bare våpen kjøpt etter 1994, og den dekket heller ikke våpendeler som kunne monteres til et våpen. Videre omtalte loven geværer med pistolhåndtak, dermed kunne produsentene bare lage halvautomatiske rifler med hull i skjeftet i stedet for et pistolhåndtak, og da var de ikke dekket av loven. Dermed var til og med en helt ny AK47 et lovlig våpen, og de amerikanske våpenklubbene kalte det "sporting weapons". Hvorfor en sportsmann skulle ha behov for å skyte 75 skudd i meget rask rekkefølge var det ingen som forklarte.